Familien din må lære seg å leve med din PTSD sa legen til pasienten..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

"Helt jævlig rundt dem" flere av disse som har ptsd har opplevd ting som er langt utenfor din fatteevne. Gi dem rom ikke skam.

Anonymkode: d2097...5e2

Og så "gir de det videre".

Anonymkode: 887e2...09d

[AnonymBruker]

Jeg har C-ptsd og har aldri vært i nærheten av å oppføre meg på den måten du beskriver. 
Dette høres heller ut som psykopat oppførsel og det ville jeg aldri akseptert hverken av meg selv eller de rundt meg. 
En diagnose er ikke fripass til å behandle andre dårlig. Det er en forklaringsmodell til ulike reaksjoner man får ved triggere. 
Men når reaksjonen påvirker de rundt negativt er det viktig å ha selvinnsikt nok til å faktisk jobbe med seg selv og ikke skylde på omverden!
Og for meg høres det ut dom hun bruker diagnosen for alt det er verdt så hun kan misbruke familien sin. 
bare trist… 

skjerm barna dine så de ikke blir like store egoister og monstere som sin mor!!

Anonymkode: 55985...809

[Menchit]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

som jeg har skrevet mange ganger opplever vi i familien det ulikt din oppfatning og vi velger stå i det fordi vi har tro på en bedring, vi må bare sortere tankene på hvordan vi kan komme dit. Vi trenger ikke at noen kommer inn fra sidelinjen og sier vi bidrar til mishandling akkurat og legger eksrra last på oss i en alt vanskelig situasjon. Det fine er at mange tar seg tid til å komme med gode svar - det setter jeg / vi pris på. 

Anonymkode: e989d...707

Dere synes sikkert dere ikke trenger det, men det er sant.

Vokste selv opp med en mor som var sterkt traumatisert fra egen barndom og fast bestemt på ikke å gjøre samme feil som sine egne foreldre, gjett hva? Det gjorde hun likevel, fordi hun nektet å innse hvordan hennes oppførsel påvirket oss. 

Mitt søsken er narkoman og selv har jeg alvorlige relasjonstraumer som lå latent til jeg var over 40, alle trodde jeg klarte meg godt, og at jeg hadde hatt en normal barndom. Skjønte ikke før etter mange år i terapi hvor skadelig oppvekstmiljøet har vært.

[Menchit]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

helt konkret sier jeg fra, jeg går inn og korrigerer og avverger selvsagt - det var eksempler, det skjer IKKE hele tiden - skjønner nå at det var dumt av meg å komme med utfyllende eksempler siden mange henger seg opp i de og ikke i hele bildet som er "hvordan når man inn til noen medptsd som ikke ønsker å nås inn til" 

Anonymkode: e989d...707

Forstår du ikke at hun påfører barna de samme traumene hun selv har?

Er du virkelig villig til å traumatisere barna dine?

[AnonymBruker]

Menchit skrev (17 minutter siden):

Forstår du ikke at hun påfører barna de samme traumene hun selv har?

Er du virkelig villig til å traumatisere barna dine?

Dette er psykologmat for både deg og ts sin bekjente, det ikke snakk om far her utfra sånn jeg leser det.  Relasjonstraumer kan hjelpes med å oppsøke hjelp både for pårørende og pasienten. Denne hvem skal ha skylda hjelper INGEN. 

Anonymkode: d2097...5e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi rundt henne opplever at diagnosen ble et slags frikort for å ikke jobbe med seg selv og at det i etterkant har blitt en form for krigføring på at vi ikke tilrettelegger nok, stiller opp nok, hjelper nok, gjør som hun sier (hopper når hun sier hopp) 
Hun fikk tlbud om traumeterapi men valgte takke nei, hun fikk tilbud om medisiner men ønsket ikke dette (noe vi skjønner for såvidt å dope seg er neppe en varig løsning) 

Familien på hennes side (der noen av dem er "grunnen for" diagnosen) har fått klar beskjed om at det er deres skyld at hun er "syk" som hun selv sier og at de må ta ekstra hensyn osv for å være en del av hverdagen. Det oppleves som ultimatum rett og slett, vil dere se barna får dere finne dere i dette.. Mens den andre siden av familien slipper "lettere unna" om dere skjønner? 
 

Anonymkode: e989d...707

Dette er ikke et diagnose-problem, det er et hun-problem. 

Du kan ikke skylde på diagnose i det hele tatt for hennes oppførsel. 

Dersom familien har utsatt henne for psykisk vold, og fortsetter med det. Så er det en selvfølge å sette ultimatum at om de ikke stopper så kan hun ikke være med dem... altså skal de få lov å gjøre henne verre da mener du? 

Anonymkode: cbc66...1e9

[AnonymBruker]

Dere må jo kontakte barnevernet. Hun kommer jo til å gi barna PTSD. Og dere blir medskyldige, fordi dere skal beskytte mor.

Jeg har selv PTSD, grunnet en svært traumatisk barndom. Og jeg har 2 barn, og er en fantastisk mor, men jeg har gått i traumebehandling, og jobber konstant med meg selv. For jeg vil jo virkelig være den beste personen jeg kan for barna mine. 

Anonymkode: d9684...80c

[Romilo]

Samarbeide.

[AnonymBruker]

Ikke voldelig med vilje…. Really???

 

disse barna må skjermes. De vokser opp med vold. Litt vold er vold. 
 

Din jobb er å beskytte barna. Gjør jobben din bedre. 

Anonymkode: fb810...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Misforstå meg riktig, hun er ikke voldelig eller misshandler barna - hun elsker dem over alt men i de settingene der ptsd`en tar over går det noen ganger litt over styr.. Jeg vet at noen ganger må man bare kle på barna eller gi de mat, dusje de osv - det er noe med hele stemningen som blir så innmari vanskelig å takle for både ungene og de andre rundt slik jeg opplever det - ansvaret legges på oss og ikke på den som utfører handlingene om du skjønner? Men som jeg skrev, jeg opplever ikke henne som voldelig med vilje om det gir mening? 

Anonymkode: e989d...707

Det du beskriver høres ut som vold, jo.

Anonymkode: 004c8...135

[AnonymBruker]

Jeg har en nær relasjon til noen med CPTSD, og det er klart at det er en veldig utfordrende diagnose å leve med. Man opplever stadig triggere, er ofte i konstant alarmberedskap, føler seg ofte sliten og utmattet, osv. Vedkommende slet veldig mye før med sinneutbrudd på grunn av triggere, men dette er noe som det jobbes med hele tiden og vedkommende har lært seg flere teknikker for å unngå at det eskalerer: trekke seg vekk litt en stund, distrahere seg med noe helt annet, o.l. For å sitere noe vedkommende sa: "det er ikke min feil at jeg har CPTSD, men det er mitt ansvar å ikke la min lidelse gå ut over andre". Det er en hard jobb og svært tidkrevende, men har man denne lidelsen er det ikke omgivelsene som skal gå på eggeskall for at man ikke skal bli trigget, det vil aldri bli et godt liv for verken den som har lidelsen eller de pårørende.

Vedkommende kuttet ut sine foreldre i voksen alder, noe som ikke er uvanlig når det gjelder personer som vokser opp med traumer. Man har gjerne en (far eller mor) som utøver vold, og en som "tillater" at det skjer (en "enabler"). Så, TS, at hun ønsker å kutte ut de som er årsaken til hennes lidelse er overhodet ikke vanskelig å forstå, men oppførselen hennes er fullstendig uakseptabel. Det er stor forskjell på at pårørende må akseptere at noen har lidelsen, og det å akseptere at lidelsen blir brukt som frikort for å oppføre seg ufyselig og voldelig. Jeg tror ikke det ble beskrevet hvilken relasjon du har til henne, men bor hun sammen med deg eller bor hun alene med barna?

Anonymkode: a5d5b...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

hun blir skikkelig ufin når hun trigges, kjefter og smeller og kaller folk det ene og det andre, reagerer med sinne og uhygge. Hun blir brå i bevegelsene som skremmer ungene, trekker i dem for å få de til å gjøre som hun vil - ikke vold akkurat men ganske voldsomt av og til - tvinger gjennom det hun skal ha utført som for eksempel frokost, når hun blir stresset stapper hun maten i ungene selv om de omtrent kaster opp av det, eller dusjing, om ungene ikke vil så skal de - da taes det ikke hensyn og hun dusjer dem likevel fordi nå skal de dusje, kle på for å dra i barnehagen, heller enn å ta det rolig og snakke med de holdes de fast og kles på med tvang osv.
Vi skjønner at det kommer fra hennes oppvekst og opplevelser med tvang, men det at hun faller inn i dette mønsteret og klarer ikke se det selv når det skjer er vanskelig å forholde seg til - om de rundt sier fra blir det mye verre, derfor har ungene og familien ellers lært seg at når det setter i gang er det beste å trekke hodet ned og være stille og la det skje, men det oppleves ikke greit. Etter mye utredning, bla a adhd og psykisk syke kom diagnosen ptst.
Og nå har altså denne ene legen i en time sagt dette og det brukes for alt det er verdt; legen sa dere mp ta hensyn til min diagnose og lære dere leve med den, jeg kan ikke noe for at jeg er syk... 

Anonymkode: e989d...707

Dette er jo overhodet ikke greit!!! Har selv ptsd og hadde aldri i verden kunne gjort noe slikt mot mine barn. De er det som holder meg gående. De er livet mitt. De får all kjærligheten jeg ikke fikk. Dette er jo en bv sak om hun ikke får hjelp og det fort! Dette er traumatiserende og vil ødelegge for barna!!!Vær så snill og skaff hun hjelp eller redd barna dine!!!

Denne legen er ikke rikrig god!

At folk må tåle litt og hjelpe litt når folk sliter ja, men de kan ikke være stygg med barna eller parteren av den grunn!

Anonymkode: 3a431...a37

[AnonymBruker]

Jeg tror diagnosen er feil eller at det er mer. Har ingen tro på at ptsd fører til tilfeldig vold mot barna sine. Og at hun unnskylder det med diagnosen sin. 

Anonymkode: bf42a...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette er psykologmat for både deg og ts sin bekjente, det ikke snakk om far her utfra sånn jeg leser det.  Relasjonstraumer kan hjelpes med å oppsøke hjelp både for pårørende og pasienten. Denne hvem skal ha skylda hjelper INGEN. 

Anonymkode: d2097...5e2

Takk ❤️ 

Anonymkode: e989d...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror diagnosen er feil eller at det er mer. Har ingen tro på at ptsd fører til tilfeldig vold mot barna sine. Og at hun unnskylder det med diagnosen sin. 

Anonymkode: bf42a...0d2

EUPF

Anonymkode: 23214...cd4

[Lærke]

Ta kontakt med nærmeste veiledningssenter for samtale- og gruppetilbud for deg og barna. Høres ut som dere trenger det

Veiledningssenter for pårørende | Norske Kvinners Sanitetsforening (sanitetskvinnene.no)

[Menchit]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette er psykologmat for både deg og ts sin bekjente, det ikke snakk om far her utfra sånn jeg leser det.  Relasjonstraumer kan hjelpes med å oppsøke hjelp både for pårørende og pasienten. Denne hvem skal ha skylda hjelper INGEN. 

Anonymkode: d2097...5e2

Det handler ikke om hvem som skal ha skylden, men hvem som har ansvar og myndighet til å  skjerme barna.

Du kan gjerne si at relasjonstraumer kan man få hjelp til, det er sant, på papiret, i virkeligheten er det ikke så lett. 

Har selv brukt årevis på å få hjelp, og jeg er langt ifra alene.

[AnonymBruker]

Noen skriver at PTSD ikke er et frikort for mishandling. Ingen psykiske lidelser er et frikort for mishandling. 

Du skriver at det går litt over styr etter å ha beskrevet hvordan hun holder på og hvor ille det er. Du må slutte å unnskylde henne. 

Det er en ting å være streng og konsekvent. Det er helt greit.

Men hun stresser, kaver rundt, presser mat i munnen på dem, er svært uforutsigbar... Selv om hun ikke "mener" det, så kan det allikevel gjøre stor skade på barna. Og de kan selv utvikle PTSD eller andre lidelser. 

Du bør gi henne et ultimatum. Om hun ikke takker ja til terapi kan hun ikke ha samvær med barna. 

Å bruke psykiske lidelser som en unnskyldning er kun ansvarsfraskrivelse. Kun folk som lever med schizofreni kan tillate seg det. Hun kan helt fint skjerpe seg selv om hun har PTSD. Ja, ting er vanskeligere for henne, men det betyr ikke at hun ikke er ansvarlig for sine handlinger. 

Anonymkode: 3566d...8da

[AnonymBruker]

TS, jeg håper du kontakter barnevernet og ber om hjelp. Når mor ikke evner å innse at dette er skadelig så må du være den ansvarlige som hjelper barna. Barnevernet er ikke skumle, de er der for å hjelpe. Kanskje mor tvinges til å ta tak i sine problemer på en riktig måte da. Du er nødt til å tenke på ungene her selv om de er glad i sin mor. Et overgrepsoffer kan også være glad i sin overgriper. 

Anonymkode: a868b...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2024 den 9.58):

TS, jeg håper du kontakter barnevernet og ber om hjelp. Når mor ikke evner å innse at dette er skadelig så må du være den ansvarlige som hjelper barna. Barnevernet er ikke skumle, de er der for å hjelpe. Kanskje mor tvinges til å ta tak i sine problemer på en riktig måte da. Du er nødt til å tenke på ungene her selv om de er glad i sin mor. Et overgrepsoffer kan også være glad i sin overgriper. 

Anonymkode: a868b...099

er vel ganske typisk at man velger å sitte her på Kvinneguiden da. 

i stedet for å faktisk gjøre noe aktivt...     

Anonymkode: a5630...eb4