Er du redd for DØDEN?

[AnonymBruker]

Nei finnes ikke redd døde. Selve døden er ikke skummel. Det er verst for de rundt meg. De som vil forhåpentligvis føle på en sorg. Jeg er jo bare borte. 

Anonymkode: 27d66...e06

[AnonymBruker]

Er ikke redd for døden,men er redd for å forlate barna mine.

Anonymkode: 1939e...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei finnes ikke redd døde. Selve døden er ikke skummel. Det er verst for de rundt meg. De som vil forhåpentligvis føle på en sorg. Jeg er jo bare borte. 

Anonymkode: 27d66...e06

Har det på samme viser. Ønsker ikke at mine kjære skal ha det vindt. Men fra et egoperspektiv så gleder jeg meg. Har aldri skjønt meninga med å traske rundt her på denne jorde. 

Anonymkode: ae06a...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2024 den 20.20):

For å gi et ærlig svar så var jeg det før, men ikke nå lengre. 

Når jeg var yngre hadde jeg dødsangst og slet med tanken på å ikke eksistere mer og at alt bare skulle bli "svart" for resten av evigheten. Og slet med dette. 

Så hadde jeg opplevelser etterpå med familiemedlemmer og et kjæledyr som døde. Og jeg begynte å "føle" og "se" de i ettertid. Vet mange ikke tror på slikt, men jeg gjør det etter ting jeg selv har opplevd. Og da vet jeg jo på et vis at det er noe mer og at selv om noen dør så føler jeg allikevel at jeg fortsatt kan snakke med de og føle at de "er der". Og da ble døden plutselig ikke like skummel lengre. Det gjorde det faktisk lettere for meg å sørge når noen jeg var glad i døde også. 

Forstår at mange sikkert syns dette er tullete, og mange opplever ikke sånt. Men for meg er det sånn.

Anonymkode: 4d465...516

Har helt lik erfaring. Var mye redd for å dø da jeg var liten, eller ikke redd men mer trist. Nå er jeg veldig avslappet i forhold til det. Ganske greit utgangspunkt når vi vet døden er uunngåelig. Vår kultur har også et veldig anstrengt forhold til døden og det gjør ikke ting bedre. 

Anonymkode: 33e3f...acf

[AnonymBruker]

Var suicidal i mange år, så da utviklet jeg vel kanskje "antistoffer" mot dødsredsel. Er i hvert fall ikke redd for å dø, og lever helt greit med tanken på at alles liv skal ende en gang. The cirkle of life, enkelt og greit.

Anonymkode: 59c0d...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2024 den 21.41):

Jeg har vært langt inn i døden. Noen brukte flere minutter på å få liv i meg. Etter den opplevelsen gleder jeg meg til å dø. Det kan ikke forklares men den tiden jeg var borte var fantastisk. En helt magisk følelse. 

Anonymkode: 2b521...7e4

Hjernen utskiller dimetyltryptamin når vi dør,mulig det som skjedde her.

Anonymkode: 4d1fe...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2024 den 20.08):

Jeg er. Ikke for selve hendelsen,men det å ikke kunne eksistere mer, det å ikke være HER, ikke se barna mine mer, bare ikke eksistere...Jeg får totalt angst av det. Vil jo ikke dø. Vil gjerne få med meg alt.

Er det andre som kan føle på en skikkelig angst av tanken?

Ikke redd for smerten eller sove inn,men det å ikke være her mer..

Anonymkode: c4e00...be0

Noen ganger,men ikke alltid

Anonymkode: 1033d...e5f

[K.B.]

På ingen måte, det er uunngåelig, men jeg vil ikke ha en kjip langdryg affære.

[GP950mAh]

Nei, har troen på at det kommer noe etterpå som er bedre og hvor jeg vil få treffe igjen alle de som er gått bort før meg.