Du velter et glass vann. Hvordan reagerte dine foreldre? Hvordan reagerer du som forelder nå?

[lajlaj]

Jeg fikk kjeft hver gang jeg ødela noe, så når jeg knuste ting eller ødela noe, så sa jeg ingenting fordi vi var 3 søsken og mamma kunne ikke vite hvem av oss det var. Eller så gjemte jeg det og latet som ingenting.

Når barna mine ødelegger noe eller velter noe, så sier jeg "Oida, her må vi tørke opp", eller "oi, det går bra, vi må rydde opp det knuste glasset her nå". Og etterpå sier jeg; neste gang må du være mer forsiktig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg lurer på hvordan dine foreldre reagerte når du sølte noe på gulvet (ikke med vilje). 

Hos meg var det noe slik;

"F*EN I H*LV*TE!! SKYND DEG FINN ET HÅNDKLE!! FORT!"

Og så en lengre tirade om at jeg må følge med osv. Mye høylytt kjefting.

Som voksen skjønner jeg fremdeles ikke denne type reaksjon på noe så simpelt. Og jeg føler jeg må oppdra mine egne foreldre som besteforeldre samtidig som egne barn. Jeg kjefter ikke på barna når de velter noe, konsekvenser er at de er med å tørker opp. De har ikke veltet flere glass av den grunn.

Jeg lurer på om andre her har opplevd det samme? Hvordan reagerer DU når barnet ditt med et uhell velter et glass vann?

Anonymkode: fe1d7...e98

Jeg fikk masse kjeft, av mora mi. Hun kjeftet på ungene mine også - da skjønte jeg hvor gæli det var.
Ene ungen min vrengte ut en lomme med sand, da barnet var 3-4 år og mora mi skreik for fulle lunger.

Jeg dro hjem med barnet tvert og tok en prat med henne om hvordan hun snakker til barn.
Hun har endret seg veldig.

Jeg er dog livredd for kritikk og kjeft. Jobber med det stadig i voksen alder. 

Anonymkode: f8d3b...64f

[AnonymBruker]

Min mor var veldig utålmodig og hisset seg fort opp over ting. Mye kjeftbruk. Jeg er roligere, og tar de kampene jeg synes er verdt. Min mor synes selvsagt at keg er for "ettergivende", men jeg må gjøre det som føles riktig for meg.

Jeg hadde en eks som var likedan. Ble fort stresset og irritert over små ting. Møtte en ny mann senere, som var stikk motsatt, og da gikk det opp for meg hvor traumatisert jeg hadde blitt av slik oppførsel i oppveksten.

Som voksen har jeg opplevd å bli veldig stresset når man er i en situasjon som er litt utfordrende. Jeg begynner å overkompensere for at de ikke skal bli stresset/irritert og skape dårlig stemning.

Anonymkode: c8696...3be

[AnonymBruker]

Mine foreldre sa «oisann, jaja, det går bra!» - jeg sier det samme 😊

Anonymkode: 463c8...cc2

[Million]

Sinte og ergelige foreldre hadde jeg selv når en av oss ungene veltet et glass ved matbordet. Var de stressa eller slitne og lei ungemas fra før, vanket det kjefting. Selv de gangene de ikke ropte, var det hissig mumlig og surt tryne når de tørket opp.

Kan ikke huske jeg noen gang har kjeftet på sønnen min for å velte et glass. Jeg har heller vært litt i forkant og holdt øye med han ved matbordet, og flyttet glasset lengre unna hans rekkevidde. Så fikk han heller strekke seg litt for å få tak i det og drikke, og så sette det tilbake, litt unna rekkevidden hans. Jeg kan ikke huske noen konkrete episoder der han veltet drikkeglass ved matbordet, men det må jo ha skjedd. Det skjer i alle barnefamilier vel? Men jeg husker en gang da han skulle drikke av tutekopp som liten. Av en eller annen grunn satt lokket på tutekoppen ikke fast, så da han slengte hodet bakover og holdt tutekoppen i været over seg for å drikke, fosset alt innholdet ut og ned i fjeset hans, utover klærne, stolen og gulvet. Det ansiktsuttrykket hans da... Ble litt tørking, klesskift og slikt da, men null kjefting. Måtte bare holde meg for å le litt 😛 

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med raserianfall fra min far hvis jeg veltet et glass eller knuste det. Fremdeles blir jeg helt stiv av skrekk hvis det skjer, og nå er jeg 53.

Jeg har alltid trøstet mitt eget barn når sånt har skjedd og forsikret ham om at det går helt fint. Jeg ville ikke at han skulle oppleve det samme som meg.

Anonymkode: 4364a...109

[AnonymBruker]

Blir litt irritert når barna leker rundt bordet i stuen der det står glass med saft eller melk. Jeg ber de gang på gang om å roe ned og passe på, for om de søler dette på teppet så er det tidkrevende å rense. 

Med flere gutter i hus så flyr det ball, de får brått et innfall om å slå hverandre med puter eller andre ting. De får beskjed gang på gang om å roe ned, gå å lek slik på rommet, men ofte nok så skker det likevel. De blir så overrasket over at glasset gikk i gulvet. 

Det er kun en oppgitt stemme som igjen gjentar "aaah, nå skjedde dette igjen, jeg ba deg om å roe ned. Det er jo derfor du har rommet ditt, for å leke vilt der også har vi det rolig i stua." Det er helt til neste helg at det skjer igjen. Vi har måtte kaste to gulvtepper og renser sofaen hver 6 mnd. 

Bryr meg fint lite om de mister i gulvet andre steder i huset, det er jobben med teppet og sofaen som er fæl. 

Selv ble jeg slått med flat hånd i kikket de gangene jeg mistet noe. 

Anonymkode: a989e...8d2

[AnonymBruker]

Dette er kun et eksempel men jeg har fremdeles vondt i skulderleddet etter at min mor plutselig rykket meg, før jeg rakk å verge meg, så hardt i armen at det føltes som om skulderen gikk ut av ledd. Det skjedde i skogen på vei hjem fra tannlegen der ingen kunne se oss. Jeg var lettet og glad for at tannlegetimen var overstått etter å ha gruet meg veldig til den. Hun gjorde det fordi jeg hadde sagt at noen andre kunne gå føre meg inn til timen. Etterpå gikk vi i taushet hjem men jeg hikstet og hun kløp meg og sa jeg skulle tie still.Samme dag måtte jeg gå på skolen jeg følte meg så skadet og mislykket i sjelen og kunne ikke snakke med noen om det.

Prøvde å besinne meg mot mine egne barn men med mor tett på som ville styre og kommandere gikk alle inkludert  meg på nåler . Befalte meg å snakke hardt til dem. Jeg kom meg etterhvert i terapi og skjønte hvor skoen trykket. . Nå er barna voksne og de og jeg har ikke noe oppgjort og treffes når hun ikke vet om det for hun vil ha full kontroll og prøver å så splid mellom oss .Barna mine bare jatter med henne de få gangene de treffes .Hun er en person det ikke er lett å komme utenom og direkte farlig å legge seg ut med da hun er troendes til mye.

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: b2a5b...726

[Kullsyrevann]

Hadde nok lært ungene mine uttrykket "shit happens" også hentet papir 😂 Foreldrene mine sukket bare å sa "tørk opp". Ble kanskje litt sure miner hvis drikken havnet i maten. Unger er ikke ferdig utviklet i hodet, kan ikke fatte at de skal få kjeft for en så triviell sak. Det gjelder å ta det med fatning å lære de at om man søler, så tørker man det opp med en gang. 

Men så ser jeg også foreldre som skal ha ungene til å drikke utav glass som er for store til at de kan holde rundt det skikkelig. Er det rart uhell skjer da...?

[AnonymBruker]

Begge foreldrene mine klikka i vinkel ved søl, og det var ikke ofte, jeg gikk allerede rundt på eggeskall. Om så vann på en voksduk så var det verdens ende. Husker jeg sølte vann på meg selv da jeg allerede gråt fordi mamma kjeftet på meg for ett eller annet og hadde slått meg. Måtte gå å skifte, og hun kjeftet enda mer, veivet med armene og slo glasset i fanget på meg så jeg fikk søl på meg igjen. Hun fikk total nedsmelting, naboene ringte politiet. Ååå, så blid hun var da de kom. Hun løy og da det var bare jeg som skrek så fælt fordi jeg ikke se tegnefilm etter å ha sett masse... Jeg så aldri tegnefilm, ikke en gang barnetv.

Anonymkode: ea485...2a1

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 20.56):

Jeg lurer på hvordan dine foreldre reagerte når du sølte noe på gulvet (ikke med vilje). 

Hos meg var det noe slik;

"F*EN I H*LV*TE!! SKYND DEG FINN ET HÅNDKLE!! FORT!"

Og så en lengre tirade om at jeg må følge med osv. Mye høylytt kjefting.

Som voksen skjønner jeg fremdeles ikke denne type reaksjon på noe så simpelt. Og jeg føler jeg må oppdra mine egne foreldre som besteforeldre samtidig som egne barn. Jeg kjefter ikke på barna når de velter noe, konsekvenser er at de er med å tørker opp. De har ikke veltet flere glass av den grunn.

Jeg lurer på om andre her har opplevd det samme? Hvordan reagerer DU når barnet ditt med et uhell velter et glass vann?

Anonymkode: fe1d7...e98

Opplevde det samme som deg.

Og gjør selvsagt ikke det samme mot egne barn. Herlighet, det er jo noe bagatellmessig. Men, det hender også at jeg blir oppgitt hvis det er tulling ved bordet, dabbing og veiving med armer, og at det er det som fører til at glasset med vann velter.

[AnonymBruker]

Mine foreldre klikket i vinkel dersom noe sånt skjedde. «Faen i helvete, er det ikke mulig å gjøre noe uten at du ødelegger» osv. Var alltid livredd for å gjøre feil. Når mine barn søler så er gjør det ingenting, ingen skade skjedd - vi tørker opp. 

Anonymkode: e7f52...eec

[AnonymBruker]

Når jeg forsøkte å ta et glass melk, så ble faren min fullstendig rasende fordi jeg hadde tatt "hans melk" og han slo hele melkekartongen ut av hånden på meg. Da ble det selvfølgelig søl på både bordet og gulvet, og jeg stakk rett ut avv kjøkkenet fordi jeg ikke ønsket at han skulle brøle mer. Melkekartongen og alt sølet lå jo fremdeles der når moren min endelig kom hjem den kvelden, og pappa påstod at jeg visstnok hadde sølt melk "med vilje" og ikke hadde giddet å rydde opp etter meg. Selvfølgelig nevnte han aldri et kløyva ord om hvordan han sørget for at jeg mistet kartongen med melk heller. 

Tror jeg var seks år gammel eller sju år gammel på  det tidspunktet. Det endte vel med at mamma ryddet opp alt sammen. Pappa var jo alltid sånn at han lot alt mulig bare bli liggende, frem til noen andre kom for å rydde opp. Jeg tror faktisk at han ikke rørte støvsugeren en eneste gang så lenge jeg vokste opp i alle fall. Han skiftet aldri laken eller dyne på sengene heller, det var alltid mamma som gjorde. Ikke tok han med seg noen av oss til for eksempel tannlegen eller med foreldre-møter på skolen heller.           

Anonymkode: d4d58...dca

[AnonymBruker]

Ulf-Bjarne skrev (På 16.4.2024 den 21.10):

Jeg fikk bank, men det gjorde at jeg lærte å være mer forsiktig. 

Burde kanskje fått mer, skikkelig trolle-bank😎

Anonymkode: 67bc4...58c

[AnonymBruker]

Mine foreldre ble aldri sint eller noe, mulig de kunne bli litt oppgitt om jeg klønte, men det var aldri noen krise.

Jeg har en datter og far og jeg gikk fra hverandre når hun var ca 1,5 år. Når hun veltet et glass eller noe, så gjorde jeg ikke noe nummer av det, det var sånt som kunne skje, men jeg la merke til at hun ble helt ifra seg når noe sånt skjedde. Hun ble lei seg, unnskyldte seg veldig og begynte å prøve å tørke og rydde opp. Jeg prøvde å roe henne, men jeg syns det var en skikkelig overreaksjon.

Det viste seg etterhvert at når noe slikt skjedde hos far og stemor, ble de, spesielt stemor, sint og fortalte henne at sånne ting ikke skulle skje, og at hun måtte rydde opp alt skikkelig. Og at de var "etter" henne hele tiden når hun feks hadde et glass med vann, eller hva som helst. Ungen utviklet angst for slike ting. Det var mye annet også, og hun har i dag sosial angst og generalisert angst. Hun begynte etterhvert på bup, og der kom det frem masse. Far og stemor har alltid behandlet henne som annenrangs, deres felles barn har en helt annen oppvekst i det huset. Og bup er ikke i tvil om at datteren har tatt skade av å være der. Hun opplevde mye urettferdighet, hun hadde mange oppgaver der (ikke at det i seg selv er galt), hun måtte hele tiden føye seg etter småsøsken, om en av dem ville at hun skulle være med å leke hadde hun ikke noe valg, om hun hadde noe, feks en skive, så måtte hun gi den til en av de andre om de ville ha, eller hun måtte lage til dem også. Hun måtte dele alle sine ting med dem, og selv om hun brukte tingen selv akkurat da, så måtte de få den. Søskene hadde fri tilgang til rommet hennes, også når hun ikke var der, og de kunne ta det de ville. Prøvde hun å sette grenser, så var stemor der med en gang, og kunne si ting til søskene som at xxx var egoistisk, lat og ikke snill.

Jeg er fremdeles sint på meg selv som ikke klarte å finne ut dette før etter flere år, for datter selv fortalte ikke, hun hadde fått grei beskjed om å ikke fortelle meg om ting derfra, for jeg hadde ikke noe med hvordan de hadde det der osv.

Nå havnet jeg langt utenfor tema, det bare ballet på seg når jeg først begynte å skrive..

Anonymkode: 9f7dd...1e7

[AnonymBruker]

Første reaksjonen var "ikke rør, det er farlig". Så ryddet de bare opp, og spurte om jeg ville ha et nytt glass. 

Om vi hadde herjet og uhellet var unødvendig så fulgte det også en prat om at det, men i rolige former. 

Jeg har slitt med å finne oppdragerstilen sammen med mannen. I min oppdragelse stod det sterkt at utfallet av handlinger ikke hadde noe å si. Mens han fikk kjeft for konsekvensen. For å ta et enkelt eksempel; glemt å låse døra. For meg resulterte det i en alvorsprat om hvor viktig det var. Men han fikk høre "det gikk jo bra!". Eller med vannglasset; jeg fikk tilsnakk i det jeg herjet med glasset i handa, han fikk først tilsnakk når det knuste, uansett hva årsaken til at det knuste var. 

Anonymkode: 82883...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 20.56):

Jeg lurer på hvordan dine foreldre reagerte når du sølte noe på gulvet (ikke med vilje). 

Hos meg var det noe slik;

"F*EN I H*LV*TE!! SKYND DEG FINN ET HÅNDKLE!! FORT!"

Og så en lengre tirade om at jeg må følge med osv. Mye høylytt kjefting.

Som voksen skjønner jeg fremdeles ikke denne type reaksjon på noe så simpelt. Og jeg føler jeg må oppdra mine egne foreldre som besteforeldre samtidig som egne barn. Jeg kjefter ikke på barna når de velter noe, konsekvenser er at de er med å tørker opp. De har ikke veltet flere glass av den grunn.

Jeg lurer på om andre her har opplevd det samme? Hvordan reagerer DU når barnet ditt med et uhell velter et glass vann?

Anonymkode: fe1d7...e98

de har aldri reagert med noe annet og si hent papir med en helt vanlig stemme, ikke hevet stemmen

Anonymkode: 7d94e...f7e

[AnonymBruker]

Næ. Er jo bare å tørke og rydde opp!

Far sa til meg da jeg rygget på kornsiloen og 10 tonn med korn og halve låven var spredd ut over 100Kvm.

"Oi,nå må vi brættopp ærma,dette får vi tæll"

Anonymkode: 83943...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 20.56):

Jeg lurer på hvordan dine foreldre reagerte når du sølte noe på gulvet (ikke med vilje). 

Hos meg var det noe slik;

"F*EN I H*LV*TE!! SKYND DEG FINN ET HÅNDKLE!! FORT!"

Og så en lengre tirade om at jeg må følge med osv. Mye høylytt kjefting.

Som voksen skjønner jeg fremdeles ikke denne type reaksjon på noe så simpelt. Og jeg føler jeg må oppdra mine egne foreldre som besteforeldre samtidig som egne barn. Jeg kjefter ikke på barna når de velter noe, konsekvenser er at de er med å tørker opp. De har ikke veltet flere glass av den grunn.

Jeg lurer på om andre her har opplevd det samme? Hvordan reagerer DU når barnet ditt med et uhell velter et glass vann?

Anonymkode: fe1d7...e98

Ja jeg er slik, er ikke sint på ungen men at situasjonen skjer.

Vann ingen problem ,brus saft på teppe er noe dritt.

Ungen sølte blåbær smoothie i sofan, utrolig nok var jeg rolig og fikk trekket vasket i maskin.

Hun unnskylte seg og jeg forklarte at slikt skjer.

Men det er jo en reaksjon vi får for vi vil jo få tørket det fort opp.

 

 

 

Anonymkode: 606a7...1f2

[MamaShark]

Opplevde ikke direkte å bli kjeftet på, men merket tydelig oppgittheten og at de ble litt irriterte. 

Til mitt eget barn sier vi gjerne" Oops slikt kan skje. Kom så henter vi noe å tørke opp med."