Jeg føler meg lite satt pris på av familien min, et lite hjertesukk herifra på morgenkvisten

[AnonymBruker]

Morgenen starter med at jeg vekker to tenåringer som drar seg, den ene drar ut døren akkurat så han rekker bussen på nære håret og den andre bruker så lang tid på og ordne seg at hun må sykle til skolen. Det tar ca 20 min å gå til skolen og hun sto enda i gangen 10 min før skolen begynte. Jeg maser og snakker om konsekvenser som at mobilen blir borte litt hvis hun er for sen, hun vet at det ikke er tomme trusler, men bryr seg ikke. Jeg for overalt hun til å sykle og hun synes jeg er verdens teiteste når hun går ut døren. 

Samboer skal levere minste i barnehagen, og jeg spør på en hyggelig måte og han har husket alle tingene eller om jeg skal pakke det. Han uffer seg tydelig over meg som spør for han synes jeg maser, men grunnen til at jeg spør er fordi jeg tenkte jeg skulle hjelpe til. Vi deler oppgavene med fellesbarn på morgenen, men jeg hjelper jo med resten når jeg har gjort mitt. Han lager en liten krangel med meg på morgenen fordi jeg sa at det ikke var noe hyggelig at han uffet seg sånn over at jeg bare ønsket å hjelpe, da var jo såklart jeg hele problemet. Han sier at alt er med og det er ikke god stemning når han drar. Det ender med at han glemmer noe veldig vesentlig og jeg må dra å levere det i barnehagen. 

Jeg har fri i dag siden jeg jobber turnus. I går jobbet jeg kveld og brukte dagen på å rydde det fint for alle de andre, selv kom jeg hjem til rot overalt på kvelden. Det er forventet at jeg tar det i dag siden jeg har fri. Jeg synes det er kjedelig og alltid måtte bruke fridagene mine på kun rydding og vasking. 

Sånn er dagene mine og jeg føler vel at ingen setter pris på meg. Hvordan endre en sånn hverdag når kommunikasjon ikke fungerer og ingen vil se min side av saken? Jeg er jo bare masete i alle andre sine øyne... Andre som kjenner seg igjen i denne hverdagen? 

Anonymkode: f2fd5...5a4

[Sofakona]

Hva med at dere alle setter dere ned sammen og snakker sammen? Iallefall du og mannen din.

Dessverre tror jeg ting som blir sakt til ungdom går inn og ut like raskt. De er i en fase.

Men prøv å snakk sammen, hvordan kan morgen bli bedre? Hva kan mannen din bli flinkere til? 

[AnonymBruker]

Mitt beste tips er å slutte og tro at det er du som har rett. Gjør det du vil, det du har lyst til. Er det kulturelt betinget at du tror at det er forventet at du fikser alt, eller er det en faktisk forventning at du gjør alt. Eller er det en forventning du legger på deg selv i den tro at om ikke du gjør det, gjør ingen andre det heller? 

Har du fri, har du fri. Har du lyst til å rydde, rydder du. Har du lyst til å sitte å drikke kaffe, så gjør det da. Om du tenker at du trenger å ha det ryddig rundt deg for å gjøre det du har lyst til, så er det ditt behov, ikke alle andres. 

Om barnet må sykle til skolen, så la barnet sykle til skolen og komme forsent. Det er egne, mer naturlige konsekvenser til slikt. Du velger om du gidder å ta krangelen, eller om heller vil velge å bruke tiden på å ha det hyggelig den tiden dere har og la barna lære konsekvensene sine selv. Det spiller ingen rolle hvor mye du kjefter. Du får bare dårlig samvittighet av det uansett. 

Generelt er jeg veldig enig med Per Fuggelig - at vi alle bør lære oss å gi litt mer faen. 

Det er ingen som kommer til å komme og redde følelsene dine. Det er det bare du som kan! 

Anonymkode: 4647a...023

[AnonymBruker]

Kva med å gjere eit forsøk kvar morgon den neste veka: ikkje bland deg/hjelp til/"mas"/minne på nokon om noko som helst.

Sjå kva som skjer? Om det i det heile tatt skjer noko.  

 

Anonymkode: d620a...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mitt beste tips er å slutte og tro at det er du som har rett. Gjør det du vil, det du har lyst til. Er det kulturelt betinget at du tror at det er forventet at du fikser alt, eller er det en faktisk forventning at du gjør alt. Eller er det en forventning du legger på deg selv i den tro at om ikke du gjør det, gjør ingen andre det heller? 

Har du fri, har du fri. Har du lyst til å rydde, rydder du. Har du lyst til å sitte å drikke kaffe, så gjør det da. Om du tenker at du trenger å ha det ryddig rundt deg for å gjøre det du har lyst til, så er det ditt behov, ikke alle andres. 

Om barnet må sykle til skolen, så la barnet sykle til skolen og komme forsent. Det er egne, mer naturlige konsekvenser til slikt. Du velger om du gidder å ta krangelen, eller om heller vil velge å bruke tiden på å ha det hyggelig den tiden dere har og la barna lære konsekvensene sine selv. Det spiller ingen rolle hvor mye du kjefter. Du får bare dårlig samvittighet av det uansett. 

Generelt er jeg veldig enig med Per Fuggelig - at vi alle bør lære oss å gi litt mer faen. 

Det er ingen som kommer til å komme og redde følelsene dine. Det er det bare du som kan! 

Anonymkode: 4647a...023

Mange gode ord jeg skal ta med meg her. Når det gjelder ryddingen er det er forventing lagt på meg av samboer, han blir i utrolig dårlig humør hvis han ikke kommer hjem til strøkent- selv så gjør han ingeting annet enn å vaske klær. Og ja, det er helt supert å vaske klær, men alt annet flyter og blir lagt på meg. Til og med middagen de spiste i går står igjen til meg for å rydde. 

Anonymkode: f2fd5...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kva med å gjere eit forsøk kvar morgon den neste veka: ikkje bland deg/hjelp til/"mas"/minne på nokon om noko som helst.

Sjå kva som skjer? Om det i det heile tatt skjer noko.  

 

Anonymkode: d620a...52f

Jeg prøver å ikke mase, men ting blir ofte bare tull hvis ikke. For de største lærer ikke av å komme for sent, og samboeren min glemmer viktige ting og da mener jeg faktisk viktige ting som sko så barnet kan være ute eller matpakker. Derfor klarer jeg ikke bare stå å se på. Men kanskje jeg bare skal slutte likevel, for jeg blir så sliten i hjertet av det. 

Anonymkode: f2fd5...5a4

[Ulf-Bjarne]

Hva med å spille syk en uke. Da har ikke mannen din noe valg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mange gode ord jeg skal ta med meg her. Når det gjelder ryddingen er det er forventing lagt på meg av samboer, han blir i utrolig dårlig humør hvis han ikke kommer hjem til strøkent- selv så gjør han ingeting annet enn å vaske klær. Og ja, det er helt supert å vaske klær, men alt annet flyter og blir lagt på meg. Til og med middagen de spiste i går står igjen til meg for å rydde. 

Anonymkode: f2fd5...5a4

Om han trenger å ha det strøkent når han kommer hjem er det hans behov, og ikke alle andres  Han kan få lov til å være i så dårlig humør han bare vil han! 

Du må faktisk ikke gjøre noenting du ikke vil gjøre selv. Du kan gjøre det, om du vil og for å gjøre andre glad, men du må faktisk ingen verdens ting. 

Anonymkode: 4647a...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kva med å gjere eit forsøk kvar morgon den neste veka: ikkje bland deg/hjelp til/"mas"/minne på nokon om noko som helst.

Sjå kva som skjer? Om det i det heile tatt skjer noko.  

 

Anonymkode: d620a...52f

Helt enig!

Du blander deg og det ender opp med at du får dritten. Det er ingen som takker deg- Det ser ikke ut til at det hjelper, og da tenker jeg at du må fordele oppgavene. Enten  er det mannen sin tur å ta barnet og pakke, eller så er det din tur. Han setter ikke pris på hjelp, og da er det greiest. Så blir det ingen sure miner. Bare meddel nyheten slik at det ikke blir mas fra din side. 

Når det gjelder tenåringen, så tar du dette om kvelden/ettermiddagen. "Jeg ser at du kommer for sent, og du må tenke på hvordan du skal greie å komme i tide. Dette er ditt ansvar, og jeg er sikker på at du kan greie det". 

Slapp av og kos deg! Du har fri! Du har ryddet ferdig snart. 

Så tar du en prat om fordeling av vask og rydding med mannen og spør han hvordan dette kun ble ditt ansvar? Så kan han uffe seg så mye han vil. Han er en voksen mann, og må ta sin del av det hele. DU kan uffe deg...

Anonymkode: bf383...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg prøver å ikke mase, men ting blir ofte bare tull hvis ikke. For de største lærer ikke av å komme for sent, og samboeren min glemmer viktige ting og da mener jeg faktisk viktige ting som sko så barnet kan være ute eller matpakker. Derfor klarer jeg ikke bare stå å se på. Men kanskje jeg bare skal slutte likevel, for jeg blir så sliten i hjertet av det. 

Anonymkode: f2fd5...5a4

Den største kom for sent selv om du maset, og mannen din glemte noe selv om du minnet han på ting. Så hvordan hjalp det at du maste? Det resulterte jo ikke i noe! Bare stress for deg. 

Anonymkode: bf383...139

[AnonymBruker]

Sånn har vi også hatt det i mange år, men da hvor jeg har hatt alt ansvar for barn på morgenen også. Han er en super far og kjæreste på alt annet, men huslige ting og praktiske oppgaver ifht barn er han helt udugelig på - fordi han gjør seg udugelig! Barna er ikke tenåringer enda, så hvem vet hva som skjer når de kommer dithen, men akkurat nå, så tåler de at jeg sier at de har kjøkkentjeneste (bare en gang i uka hver, det er det vi har tid til), hvor de da må dekke på, de må dekke av gryter og vaske over bord, samt ta oppvasken. De får også beskjed om å støvsuge eller vaske gulv av og til. Gjør de ikke det de får beskjed om, så gjør de seg heller ikke fortjent til f.eks internett. Så internett blir da en belønning - jeg fratar ingenting om de ikke gjør noe. Kanskje er det noe du også kan tenke på?

Nå har jeg begynt å stille forventninger til mannen ifht huslige ting, som om jeg var mora hans 🙄 det burde være unødvendig, men jeg ser ingen annen mulighet. Jeg gir beskjed om at gulvet skal være støvsugd innen jeg kommer hjem, badet skal være vaska etc. Han gjør det ikke alltid, og sier han har "glemt det", men det finnes også tilfeller hvor han har gjort det. Noen ganger er det slurvete og tydelig at han ikke har lagt innsats i det i det hele tatt, så da har jeg sagt at han må støvsuge igjen neste dag, fordi behovet allerede er til stede. Han blir litt furten av å få "ordre", men jeg sier at skal han ha forventninger til meg, så må jeg også få lov å ha forventninger til ham. Så er det hans valg om han vil bli eller gå, for jeg gidder ikke dette mer i lengden og det har han fått beskjed om.

Anonymkode: cccba...638

[PusheenPusheen]

Hva så om de kommer for sent? De må lære seg å ta konsekvenser av ting de selv gjør. Forsentkomminger kommer på anmerkningene på skolen, og da får det være sånn. Du har jo prøvd å si ifra, hjelper ikke det, har du gjort ditt. Min står opp grytidlig for å rekke alt, fordi jeg også så meg lei av å mase uten at det hjalp. Hun fant ut selv at hvis hun skal gjennom rutinen sin og likevel rekke skolen, må hun stå opp grisetidlig. Funker bra. 

Ellers får bare mannen din glemme ting da. Har han glemt noe viktig som skal i bhg, får du si at han må levere det selv. Hans ansvar de gangene han leverer, ditt de gangene du leverer.

Å være familiekoordinator er dritslitsomt. Så slutt med det. Mannen din er et voksent menneske, ikke "mas" på ham som om han ikke får til ting. Viser det seg at han ikke husket alt, er det ikke krise for din del. Da må HAN fikse det. Og ungdommene skal jo lære seg å ta ansvar. Å komme tidsnok er en viktig del av å ta ansvar. 

Lykke til.

[AnonymBruker]

Gi faen. Gi fullstendig faen i om ungdommene kommer for seint eller forsover seg. Gi beng i om det ikke er strøkent hjemme, og for all del ikke gidd å kjøre etter med ting som samboer glemmer. At de går fra huset som ser ut som en svinesti er ikke ditt problem. Får du kjeft av samboer så sier du at det må andre rutiner til om dere skal ha det greit sammen som familie.

Har selv dritt en lang en i å støvsuge og rydde hjemme, og jammen har ikke samboer funnet frem vaskefilla og støvsugeren selv. Når det gjelder tenåringen så kjøpte vi vekkerklokke og han fikk grei beskjed om å ta ansvar selv for å komme seg opp om morgenen. Det har fungert veldig greit og han slipper en sur mamma som må mase. 

Anonymkode: 680f8...e42

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager blir det så rotete at det må ryddes hver dag? Og husvask holder hver 14. dag, om dere tørker over toalett, vasker og spisebord. Kjøp en kost eller tørrmopp til å ta bort rusk.

Evt  robotstøvsuger/vasker. Men best av alt, er om samboeren din betaler for vaskehjelp, siden han vil ha det så strøkent uten å gjøre en innsats selv.

Og slutt å passe på mann og tenåringsbarn. Ellers lærer de aldri. La dem ordne opp selv.

Anonymkode: 62259...f0e

[AnonymBruker]

Som andre sier: la tenåringen komme for sent på skolen, la mannen glemme ting ved barnehagelevering. Det er deres problem. Kos deg heller med en morgenkaffe på fridagen din.

Anonymkode: 4f7b3...05d

[AnonymBruker]

Jeg synes du har lite forståelse for mannen din. Du sutrer over at du ikke kan bruke fridagene dine som du vil. Han har faktisk ikke fridager i det hele tatt, da han er alene med barna mens du er på jobb. Det å få lov til å vaske og rydde alene, uten å følge opp barnehagebarn samtidig kan faktisk kjennes ut som luksus og egentid - noe mannen din ikke har i det hele tatt.

Anonymkode: 3aeae...6a1

[AnonymBruker]

Og hvorfor trenger samboeren din stresse med barnehagelevering hvis du har fri, hvorfor tar ikke du og barnet heller en hyggelig og rolig morgen sammen?

Anonymkode: 3aeae...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og hvorfor trenger samboeren din stresse med barnehagelevering hvis du har fri, hvorfor tar ikke du og barnet heller en hyggelig og rolig morgen sammen?

Anonymkode: 3aeae...6a1

Blir mye kjøring hvis man skal kjøre ens ærend for å levere selv om den andre uansett kjører forbi barnehagen. Slik er det for oss i alle fall. 

Anonymkode: 805da...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Mange gode ord jeg skal ta med meg her. Når det gjelder ryddingen er det er forventing lagt på meg av samboer, han blir i utrolig dårlig humør hvis han ikke kommer hjem til strøkent- selv så gjør han ingeting annet enn å vaske klær. Og ja, det er helt supert å vaske klær, men alt annet flyter og blir lagt på meg. Til og med middagen de spiste i går står igjen til meg for å rydde. 

Anonymkode: f2fd5...5a4

Da lar du det stå. Og vent til han klager. Ditt rot du rydder. Ha får spørre deg om du kan gjøre det. Ikke forvente at du tar det. Du får kjøre en liten  streik. 

Om ungene kommer forsent på skolen får de refs av lærer. 

Ene min var sånn, sto opp 3 minutter før bussen gikk. Og jeg måtte kjøre. Så heg sa da tar du neste buss om du ikke rekker det. Jeg kjører ikke, jeg skal noe annet.  Da sto han iallefall opp 5 minutter før. 

Jeg har også påpekt at jeg er mamma ikke hushjelpen deres. Det har fungert iallefall litt

Anonymkode: 31298...e27

[AnonymBruker]

Forresten, er tenåringene bare dine, eller er de begges? Er de bare dine synes jeg du bør finne deg en dagjobb til de har flyttet hjemmefra. Mest for barna og relasjonen deres, men også for at samboeren din skal slippe å stå i det alene hvis det ikke er hans barn.

Anonymkode: 3aeae...6a1