I hvilken alder er det verst å miste sin mor/far?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ønsker tilbakemelding fra dere som har mistet mor eller far.

Anonymkode: 0581a...4c7

Alle… 
Syns det er spesielt trist på store dager i barna mine sine liv som besteforelderen skulle vært en del av! 
Savner deg ❤️

Anonymkode: 03899...e6c

[AnonymBruker]

Jeg er 34 og føler at mtp. hvor jeg er i livet så hadde det vært verst akkurat nå.. Mest fordi jeg hadde følt på veldig dårlig samvittighet for alle idiotiske valg jeg har gjort i livet og som jeg ikke føler jeg har fått gjort opp for..

Anonymkode: 5a113...41e

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg mistet min mor da jeg var 6. Jeg er ganske sikker på at hvordan det ble håndtert den gangen da (og selvsagt andre faktorer), har ødelagt mitt forhold til hvordan jeg reagerer når folk dør. Da min far døde i ung-voksen alder synes jeg ikke det var trist i det hele tatt. Jeg blir rett og slett ikke spesielt trist eller berørt når folk dør. 

Så jeg tror at hvordan man håndterer spørsmål om døden er viktigere enn når det skjer.

Tiden uten den man er glad i blir lengre jo yngre man er. På godt og vondt. 

Anonymkode: cc542...821

Hvordan ble det håndtert feil?

Ts

Siden jeg var liten og bare har et barneperspektiv på det er det vanskelig å si, men det å ikke kunne prate om døden, eller mamma, eller gråte. At vi bare skulle forlate henne der alene i kista med jord oppå seg, også aldri snakke om henne igjen. Vi flyttet også, ikke lenge etter at hun hadde dødd. Som om ingenting og ingen betyr noe. Pappa kastet alle tingene etter henne, rubbel og bit. Det var bare som om hun sluttet å eksistere den dagen vi forlot henne på gravplassen. Og strengtatt gjorde hun jo det, men hun kunne jo levd videre i minnene våre. Eller vi kunne hatt minner om henne, smykker, eller et klesplagg, eller bilder. Det har gjort at når folk dør tenker jeg "dett var dett" og går videre, uten å dvele noe særlig mer over det. Det ble aldri skapt en fin ramme rundt døden og at det kan være fint å savne noen, eller minnes dem. 

Anonymkode: cc542...821

[fru Alving]

Det må jo være verst å miste foreldre før man er voksen selv. 

Det er vondt å miste foreldre uansett når det skjer, men tror det er lettere når en er voksen særlig om en har egen familie.

To på mitt barns trinn mistet en forelder i fjor, da var barna kun 10 år og det er hjerteskjærende.

[AnonymBruker]

Fra skolealder og ut ungdomstida. 

Jeg er "bare" 30 med relativt unge foreldre. Mine foreldre ca 60. Jeg kjenner mer og mer på at det vil være naturlig å ta et siste farvel. Kanskje vil sorgen føles like ille som hos en ung person, men jeg tenker at aksepten vil enten være til stede med det samme eller etter mye kortere tid for voksen enn barn/ungdom.

Å miste en forelder av f.eks kreft eller ulykke virker mye tøffere og urettferdig enn en naturlig død. 

Anonymkode: 65c01...e7d

[Grüner]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ønsker tilbakemelding fra dere som har mistet mor eller far.

Anonymkode: 0581a...4c7

Som barn 

[AnonymBruker]

Mistet pappa når jeg var 15 og mamma når jeg var 31.  Han var 43 og hun 58.
Tror ikke det finnes en «god» alder. Det er vondt og jævelig uansett. 
Med pappa var det rett før konfirmasjon og ungdomsalderen, som gjorde alt mye tøffere enn det allerede er. 
Med mamma var det helt jævelig. Plutselig uten foreldre. Skal jeg gifte meg eller få barn er det uten foreldre. 
Det skal også sies at ved pappa sitt dødsfall var jeg tatt mer vare på oppe i det hele, både med skole, venner osv. Ved mamma sitt dødsfall var det mindre hensyn og forventninger om å møte på jobb. 

Anonymkode: dcfae...77d

[AnonymBruker]

Jeg var nesten 40 og hele familien falt ned i et svart hull når den ene forelderen døde plutselig. Der var vi lenge og flere av oss ble kronisk syke av det som skjedde. Mange liv ble snudd helt på hodet. Selv om smerten er en annen 5 og 10 år senere, så blir vi blir aldri de samme igjen. Det vil alltid være et hull der, en tragedie og en sorg vi må bære med oss så lenge vi lever. 

Du bør være klar over at når noen vi er nær dør plutselig så går dødeligheten blant pårørende opp. Jeg tror jeg vet hvorfor du spør om dette og dersom du velger å forlate dem frivillig kan du skade dem for livet. Sloss heller for å bli friskere.

Anonymkode: ce666...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg var nesten 40 og hele familien falt ned i et svart hull når den ene forelderen døde plutselig. Der var vi lenge og flere av oss ble kronisk syke av det som skjedde. Mange liv ble snudd helt på hodet. Selv om smerten er en annen 5 og 10 år senere, så blir vi blir aldri de samme igjen. Det vil alltid være et hull der, en tragedie og en sorg vi må bære med oss så lenge vi lever. 

Du bør være klar over at når noen vi er nær dør plutselig så går dødeligheten blant pårørende opp. Jeg tror jeg vet hvorfor du spør om dette og dersom du velger å forlate dem frivillig kan du skade dem for livet. Sloss heller for å bli friskere.

Anonymkode: ce666...98b

Gjelder dette din egen forelder, tok du og din familie det så tungt når dere mistet en eldre forelder? 

Anonymkode: b107a...432

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gjelder dette din egen forelder, tok du og din familie det så tungt når dere mistet en eldre forelder? 

Anonymkode: b107a...432

Det var min forelder, ja. Personen var jo ikke gammel, ikke 60 år engang og døde plutselig, på en lite hyggelig måte. Plutselig død kan være svært traumatisk for de nærmeste, som sagt. Det var et sjokk og helt fryktelig. En av oss holdt på å dø like etterpå, en annen ble syk og er det fremdeles ennå.

Anonymkode: ce666...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det var min forelder, ja. Personen var jo ikke gammel, ikke 60 år engang og døde plutselig, på en lite hyggelig måte. Plutselig død kan være svært traumatisk for de nærmeste, som sagt. Det var et sjokk og helt fryktelig. En av oss holdt på å dø like etterpå, en annen ble syk og er det fremdeles ennå.

Anonymkode: ce666...98b

Jeg skjønner at det må ha vært vanskelig om det var et dramatisk dødsfall ja. Det er klart at noen dødsfall er sjokkerende uansett hvor gammel vedkommende ble eller hvor gamle "barna" er.

Men hvis du har hatt foreldrene dine til du er 40 så er du på mange måter heldig.

Anonymkode: b107a...432

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at det må ha vært vanskelig om det var et dramatisk dødsfall ja. Det er klart at noen dødsfall er sjokkerende uansett hvor gammel vedkommende ble eller hvor gamle "barna" er.

Men hvis du har hatt foreldrene dine til du er 40 så er du på mange måter heldig.

Anonymkode: b107a...432

Jeg forstår intellektuelt sett at det ville vært vanskeligere for meg om jeg var 30 eller 20 eller 10. Selvfølgelig. Kan garantere deg at ingen av oss følte oss heldige ang. det som skjedde.

Poenget mitt er uansett det at hvis TS tenker på det jeg tror, å finne ut når det er best å forlate verden med tanke på timing ovenfor barnas alder, så finnes det ikke noen bra tid eller måte å miste foreldre i selvmord på. Da må hun vente til hun er over 80. Man må leve med sorgen, og i mange tilfeller traumet, hele livet.

Anonymkode: ce666...98b

[AnonymBruker]

Mistet faren min når jeg var 16. En sorg jeg ikke kommer over, og som har blitt forsterket hver gang jeg har fått egne barn. Nå er jeg 36

Anonymkode: 26d3a...d9d

[Samfunnsengasjert]

Barnehage til ut ungdomsskolen, tror jeg. En tidligere venninne av meg fant moren sin død som 4 åring etter hun hadde tatt livet av seg selv. Venninnen har aldri blitt seg selv igjen etter det. Jo yngre, jo verre, tenker jeg, for små barn har ofte ikke språk / kognitiv utvikling nok til å klare å bearbeide slike tap, så det setter seg i kroppen som traume. 

[AnonymBruker]

Ikke far, men bestefar som bodde i samme hus som meg døde da jeg var 10 år. Har aldri kommet skikkelig over det. Jeg tenker at den verste alderen å miste en forelder i må være tenårene..

 

Anonymkode: 53de7...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ønsker tilbakemelding fra dere som har mistet mor eller far.

Anonymkode: 0581a...4c7

det er verre jo mer unaturlig det er, dvs. når en er passert 40 år så bør det gå rimelig greit,selv om sorgen selvsagt vil være der.

Anonymkode: d5b3f...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg forstår intellektuelt sett at det ville vært vanskeligere for meg om jeg var 30 eller 20 eller 10. Selvfølgelig. Kan garantere deg at ingen av oss følte oss heldige ang. det som skjedde.

Poenget mitt er uansett det at hvis TS tenker på det jeg tror, å finne ut når det er best å forlate verden med tanke på timing ovenfor barnas alder, så finnes det ikke noen bra tid eller måte å miste foreldre i selvmord på. Da må hun vente til hun er over 80. Man må leve med sorgen, og i mange tilfeller traumet, hele livet.

Anonymkode: ce666...98b

Ts her

Du har fullstendig misforstått hva jeg mente med dette innlegget.

Jeg tenker på foreldre som dør av sykdom som kreft, ALS og lignende, da jeg er nabo/venn til tenåringer som kommer til å miste sin far pga sykdom om ikke så lenge.

 

Anonymkode: 0581a...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Du har fullstendig misforstått hva jeg mente med dette innlegget.

Jeg tenker på foreldre som dør av sykdom som kreft, ALS og lignende, da jeg er nabo/venn til tenåringer som kommer til å miste sin far pga sykdom om ikke så lenge.

 

Anonymkode: 0581a...4c7

Jeg har jo lest litt her det siste døgnet og fått med meg trådene som har vært. Denne forklaringen henger også lite logisk sammen. Men ok.

Anonymkode: ce666...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har jo lest litt her det siste døgnet og fått med meg trådene som har vært. Denne forklaringen henger også lite logisk sammen. Men ok.

Anonymkode: ce666...98b

Lite logisk sammen?

Jeg er bekymret for ungene på 6,13 og 19 år og begynte å tenke på hvordan de kommer til å ta det som vil skje.

ts

Anonymkode: 0581a...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 8.36):

Barn eller tenåring. Alderen 7-18 tenker jeg. Ser hvor mye som skjer med barnet mitt på 12 år, på full fart inn i pubertet og vanskelige ungdomsår. Tenker at nå og årene fremover hadde gjort livet hennes veldig hardt hvis en av oss falt fra. Jeg kjenner meg ekstra redd for å bli alvorlig syk eller at noe skal skje oss nå…

Anonymkode: a19d0...48f

Hvor fikk du tallet 7 fra? Min sønn er 2 og jeg er hans verden. Om jeg dør i dag vil det bli en livslang sorg for han.

Jeg tenker alt før 18 er den verste tiden å miste en forelder. Selvfølgelig, er det snakk om en baby som mister en forelder vil det bli mer snakk om savnet etter en figur, men barnet vil likevel bære med seg et stort arr gjennom livet.

Jeg er selv 35 og mine foreldre var gamle da de fikk meg. Er forberedt på at jeg ikke får ha dem så mange fler år, men takknemlig for at de har sett meg etablere meg, blitt kjent med min mann og sitt barnebarn ❤️

Anonymkode: 46d64...09d