Hvorfor inviterer dere ikke tilbake?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja du tenker på å gjøre det.. Det er ille nok i seg selv og viser jo at dette tydeligvis er et stort problem for deg. Og løsningen din er å skape utenforskap.. Nei vet du.. Det er dårlig gjort. 

Man teller ikke hvor mange ganger Per blir invitert til Pål    VS hvor ofte Per blir invitert til Kåre. Sånn driver man ikke med! 

 

Hos oss har vi åpen dør. Her kan barnas venner komme og gå akkurat som de ønsker. Aldri slått meg og tenke at Kari er her oftere enn Lise. Og mitt barn besøker Klara mest. 

Jeg har bare skrevet ett innlegg så da blander du meg med noen andre. Det spiller ingen rolle hvorfor noen velger å ikke invitere. Det har ikke du noe med. Og å tenke som du gjør er smålig, barnslig og patetisk som forelder. Du bør gå i deg selv. Du tenker på å be barnet ditt heller velge å inviterer barn som inviterer tilbake - altså å be barnet ditt velge av sine venner pga hva som passer DEG best i dine tanker om hva som er rettferdig og ikke.. Seriøst liksom, hvis ikke du ser at det er galt, så er det jo du som er problemet her. 

Anonymkode: 94eec...107

Ts

Du skriver jo igjen at det ikke spiller noen rolle hvorfor man ikke inviterer. Samtidig kaller du meg det ene og andre om jeg vurderer å ikke invitere. 

Jeg får se hva jeg gjør. 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts

Du skriver jo igjen at det ikke spiller noen rolle hvorfor man ikke inviterer. Samtidig kaller du meg det ene og andre om jeg vurderer å ikke invitere. 

Jeg får se hva jeg gjør. 

Anonymkode: 379b4...bf4

FORDI du tenker å la vær i invitere FORDI ditt barn ikke blir invitert. Du skal prioritere å invitere barn som inviterer tilbake. Det er med på å skape utenforskap og forskjellsbehandling for barn som allerede blir invitert til dere, som nå ikke skal bli prioritert pga dine holdninger. Du vil be barnet ditt prioritere andre barn FORDI du syns det er mer rettferdig. Det sier mye om deg som forelder. 

Da handler det om din egoisme og irritasjon. Det blir som å straffe de andre vennene til barnet ditt fordi barnet ditt ikke blir invitert hjem til dem. 

Anonymkode: 94eec...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

men er det de voksne som legger føringen på hvor barna går?

Huske fra da jeg var liten så var det ofte oss barn som avtalte overnatting og hvor, så gikk vi og spurte det samme, var enkelte plasser det ble en del mer enn andre, da fikk vi endten ja eller nei, ser den samme tedensen nå.

Om dette er et stort problem så må du ta kontakt med de andre foreldrene, kan bare vær så enkelt at de ikke tenke så mye over det.

Anonymkode: 1a1cc...b6d

Ts

Her er det veldig ofte foreldre som spør om det er greit barnet overnatter, kommer på besøk etc. 

De vil helst sikkert også være her men jeg hører jo de snakke sammen om at de vil være hos det andre barnet også. 

Det er også foreldre ved henting som sier " neste gang må de være hos oss etc.. ", uten at det skjer. 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

FORDI du tenker å la vær i invitere FORDI ditt barn ikke blir invitert. Du skal prioritere å invitere barn som inviterer tilbake. Det er med på å skape utenforskap og forskjellsbehandling for barn som allerede blir invitert til dere, som nå ikke skal bli prioritert pga dine holdninger. Du vil be barnet ditt prioritere andre barn FORDI du syns det er mer rettferdig. Det sier mye om deg som forelder. 

Da handler det om din egoisme og irritasjon. Det blir som å straffe de andre vennene til barnet ditt fordi barnet ditt ikke blir invitert hjem til dem. 

Anonymkode: 94eec...107

Ts 

Jeg er jo fortsatt åpen for at barna kan være hos andre foreldre selvfølgelig. Så det skapes ikke av meg. Uansett hadde jeg aldri kuttet de ut. Tror det også er sunt å være med mange ulike barn. 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

Fra et barn som aldri ba noen med hjem eller hadde foreldre som ba andre barn; det var helt jævlig hjemme. Jeg måtte klare meg selv fra jeg var veldig liten. Fikk bare kjeft hvis jeg hadde noen venner med hjem mens mamma og pappa var hjemme. Skikkelig psykologisk mishandling. Jeg var livredd for å be andre med hjem, hvis vi tok en brødskive fikk jeg beskjed om at de ikke var hotell eller restaurant (som barn reflekterte jeg ikke over at jeg jo spiste hos andre 99,9% av tiden). Hvis vi var i hagen når foreldrene mine var hjemme så måtte vi være stille for ellers fikk jeg kjeft når besøket var dratt. Alltid! Foreldrene mine virket SÅ hyggelige overfor andre, men de ba aldri noen hjem til oss.

Dette var på 90-00 tallet, så unger var mer ute og lekte på denne tiden, men det var altså årsaken til at jeg som barn ikke turte å ta med venner hjem. Jeg var livredd for å gjøre noe feil, noe vi alltid gjorde, og jeg fikk sånn ordentlig kjeft jeg ble livredd av etter at besøket var dratt.

Som barn prøver man bare å holde ut og man tror det man opplever er normalt. Jeg var kanskje dum, men jeg reflekterte ikke over det i særlig stor grad, jeg var bare livredd når noen spurte om de kunne være med meg hjem.

Dessuten var det ekstremt befriende å kunne være andre steder enn hjemme. Jeg har i voksen alder fått mange psykiske diagnoser og jeg er ufør pga oppveksten min. Ble også mobbet på skolen og første arbeidsplass fordi jeg var litt rar.

Jeg unnskylder ikke dårlig oppførsel, men hvis ungen er grei og du får en litt off-følelse av foreldrene så vær så snill å fortsett å be inn ungen. Jeg ber deg! Kanskje du kan prøve å snakke med ungen om hvordan den har det hjemme hvertfall? Barn er loyale overfor sine foreldre, men kanskje du kan starte en samtale med barna på en smart måte hvor du får en følelse av hvordan ungen har det hjemme?

Anonymkode: ff9fa...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fra et barn som aldri ba noen med hjem eller hadde foreldre som ba andre barn; det var helt jævlig hjemme. Jeg måtte klare meg selv fra jeg var veldig liten. Fikk bare kjeft hvis jeg hadde noen venner med hjem mens mamma og pappa var hjemme. Skikkelig psykologisk mishandling. Jeg var livredd for å be andre med hjem, hvis vi tok en brødskive fikk jeg beskjed om at de ikke var hotell eller restaurant (som barn reflekterte jeg ikke over at jeg jo spiste hos andre 99,9% av tiden). Hvis vi var i hagen når foreldrene mine var hjemme så måtte vi være stille for ellers fikk jeg kjeft når besøket var dratt. Alltid! Foreldrene mine virket SÅ hyggelige overfor andre, men de ba aldri noen hjem til oss.

Dette var på 90-00 tallet, så unger var mer ute og lekte på denne tiden, men det var altså årsaken til at jeg som barn ikke turte å ta med venner hjem. Jeg var livredd for å gjøre noe feil, noe vi alltid gjorde, og jeg fikk sånn ordentlig kjeft jeg ble livredd av etter at besøket var dratt.

Som barn prøver man bare å holde ut og man tror det man opplever er normalt. Jeg var kanskje dum, men jeg reflekterte ikke over det i særlig stor grad, jeg var bare livredd når noen spurte om de kunne være med meg hjem.

Dessuten var det ekstremt befriende å kunne være andre steder enn hjemme. Jeg har i voksen alder fått mange psykiske diagnoser og jeg er ufør pga oppveksten min. Ble også mobbet på skolen og første arbeidsplass fordi jeg var litt rar.

Jeg unnskylder ikke dårlig oppførsel, men hvis ungen er grei og du får en litt off-følelse av foreldrene så vær så snill å fortsett å be inn ungen. Jeg ber deg! Kanskje du kan prøve å snakke med ungen om hvordan den har det hjemme hvertfall? Barn er loyale overfor sine foreldre, men kanskje du kan starte en samtale med barna på en smart måte hvor du får en følelse av hvordan ungen har det hjemme?

Anonymkode: ff9fa...c94

Ts 

Det var vondt å lese ❤️ ingen skal måtte oppleve det du har gått gjennom 😕 full forståelse herfra! Og da forstår jeg selvsagt.

Vi kan selvsagt ikke vite hva som foregår hos alle. Det er bare at det er en så stor prosentandel dette gjelder at jeg begynner å stille spørsmålstegn. Kan ikke tenke at alle disse barna opplever det du gjorde 💔

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

Er det ikke barna selv som inviterer hverandre?  Mine barn og deres venner, kom å spurte om overnatting. Da hadde de bestemt selv. Foreldre svarte ja eller nei, alt ettersom det passet. Jeg inviterte ikke, barna planla. Nå er dette riktignok ca 10 år siden, men det høres litt voldsomt ut med invitasjoner og gjeninvitasjoner. Er det foreldrene som står for alt? Ungene besøkte hverandre etter skoletid, som det passet dem, vi kontrollerte ikke dette, med mindre man måtte ta grep hvis noen ble holdt utenfor.

Anonymkode: 908b0...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg tenker at det spiller ingen rolle. Barna kommer på besøk her, de har det gøy, koser seg og har det fint. 

Det kan være en million årsaker til at andre ikke inviterer venner hjem - og ingen av dem angår meg. Om det er latskap, eller ikke spiller heller ingen rolle. Deres hus, deres valg. 

Jeg hatet å invitere venner med meg hjem. Av den enkle grunn at vi var mange i husholdningen (5 søsken) og det ble så mye styr når man hadde noen med seg. Gikk ikke på at jeg ikke fikk lov eller ikke kunne. Jeg ville ikke selv - som barn. 

Det å pushe barnet til å invitere de som inviterer tilbake virker smålig og teit. Skal du dytte barnet ditt i retning av andre barn og vennskap pga din egen smålige og irritasjon over at barnet ikke inviteres på besøk? Snakk om å luke ut venner og vennskap. Vil påstå det er verre å gjøre mot barn enn at ditt barn ikke blir invitert hjem i retur. Stakkars barn. 

Anonymkode: 94eec...107

I vårt tilfelle så ønsket barnet vårt veldig sterkt å bli invitert tilbake. Han spurte oss om det mange ganger, men vi syns det er frekt å invitere sitt eget barn hjem til andre. Ikke noe gøy å bare leke her. Men det passet visst aldri. Passet veldig bra at deres barn kom hit da 🙃 Men nei,nman blir jo helt utslitt av at det kun skal gå en vei så i lengden gidder man ikke å bli så grovt utnyttet som barnevakt. Vi har 3 barn, 2 fulltidsjobber og ei heidundrende tidsklemme selv. Jeg har i tillegg angstlidelse, men likevel så har vi prioritert barn våre og vennene deres. Ingen tvil om at enkelte foreldre er mye mer late og egoistiske enn andre.

Anonymkode: 6cddf...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

FORDI du tenker å la vær i invitere FORDI ditt barn ikke blir invitert. Du skal prioritere å invitere barn som inviterer tilbake. Det er med på å skape utenforskap og forskjellsbehandling for barn som allerede blir invitert til dere, som nå ikke skal bli prioritert pga dine holdninger. Du vil be barnet ditt prioritere andre barn FORDI du syns det er mer rettferdig. Det sier mye om deg som forelder. 

Da handler det om din egoisme og irritasjon. Det blir som å straffe de andre vennene til barnet ditt fordi barnet ditt ikke blir invitert hjem til dem. 

Anonymkode: 94eec...107

Vet du hva, etter å ha blitt grovt utnyttet som barnevakt i årevis så går det faktisk en grense. Det handler om grensesetting og selvrespekt og at det ikke bare skal gå én vei. Vi er faktisk ikke en gratis oppbevaringsplass, og vi har MER enn nok med vår egen tidsklemme, sykdom og bekymringer. 

Anonymkode: 6cddf...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ts

Her er det veldig ofte foreldre som spør om det er greit barnet overnatter, kommer på besøk etc. 

De vil helst sikkert også være her men jeg hører jo de snakke sammen om at de vil være hos det andre barnet også. 

Det er også foreldre ved henting som sier " neste gang må de være hos oss etc.. ", uten at det skjer. 

Anonymkode: 379b4...bf4

Kanskje det er problemet? Det er ofte bedre å overlate dette til barna selv, de ordner opp og finner en løsning de syns er rettferdig selv.

Anonymkode: bed19...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men hvorfor er det et kriterium at barnet ditt får være på besøk til dem for at dere skal ha besøk av barnet? At barnet ditt koser seg med å ha besøk har da ingenting med om de får være i det andre hjemmet eller ikke...? 

Anonymkode: bf6d9...79a

Greia er jo at barnet forstår veldig godt at det ikke er velkomment hjemme hos Per. Barnet er tydeligvis ikke bra nok til å leke hjemme hos Per, selv om det har veldig lyst til å leke hos andre enn seg selv. Så vi går nå utelukkende for venner med foreldre som inviterer tilbake.

Anonymkode: 6cddf...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

I vårt tilfelle så ønsket barnet vårt veldig sterkt å bli invitert tilbake. Han spurte oss om det mange ganger, men vi syns det er frekt å invitere sitt eget barn hjem til andre. Ikke noe gøy å bare leke her. Men det passet visst aldri. Passet veldig bra at deres barn kom hit da 🙃 Men nei,nman blir jo helt utslitt av at det kun skal gå en vei så i lengden gidder man ikke å bli så grovt utnyttet som barnevakt. Vi har 3 barn, 2 fulltidsjobber og ei heidundrende tidsklemme selv. Jeg har i tillegg angstlidelse, men likevel så har vi prioritert barn våre og vennene deres. Ingen tvil om at enkelte foreldre er mye mer late og egoistiske enn andre.

Anonymkode: 6cddf...ab3

Ts 

Nettopp dette! Jeg spør heller ikke om barnet mitt kan dra til andre da jeg syns det er frekt. Livssituasjonen vår er forøvrig veldig lik. Det er tøft og ikke lett for oss heller.. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vet du hva, etter å ha blitt grovt utnyttet som barnevakt i årevis så går det faktisk en grense. Det handler om grensesetting og selvrespekt og at det ikke bare skal gå én vei. Vi er faktisk ikke en gratis oppbevaringsplass, og vi har MER enn nok med vår egen tidsklemme, sykdom og bekymringer. 

Anonymkode: 6cddf...ab3

Enig! 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Greia er jo at barnet forstår veldig godt at det ikke er velkomment hjemme hos Per. Barnet er tydeligvis ikke bra nok til å leke hjemme hos Per, selv om det har veldig lyst til å leke hos andre enn seg selv. Så vi går nå utelukkende for venner med foreldre som inviterer tilbake.

Anonymkode: 6cddf...ab3

Ts

Har det fungert bedre for dere? Det er det barnet også her sier med sine barneord og jeg har ikke noe bedre svar å gi da vi ikke fått noen grunn heller. De stiller jo spørsmål rundt dette, forståelig nok. 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Greia er jo at barnet forstår veldig godt at det ikke er velkomment hjemme hos Per. Barnet er tydeligvis ikke bra nok til å leke hjemme hos Per, selv om det har veldig lyst til å leke hos andre enn seg selv. Så vi går nå utelukkende for venner med foreldre som inviterer tilbake.

Anonymkode: 6cddf...ab3

Er du sikker på at barna faktisk oppfatter det slik, og at det ikke er dere voksnes tolkning?

Min erfaring er at de fleste barn trives veldig godt med å leke hjemme hos seg selv, med sine egne favorittleker og så videre, men også at de ikke har noen hemninger med å spørre om de får være med inn hos andre. De trenger ikke noen invitasjon, med mindre voksne har lært dem at det er veldig viktig. 

Anonymkode: bed19...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Greia er jo at barnet forstår veldig godt at det ikke er velkomment hjemme hos Per. Barnet er tydeligvis ikke bra nok til å leke hjemme hos Per, selv om det har veldig lyst til å leke hos andre enn seg selv. Så vi går nå utelukkende for venner med foreldre som inviterer tilbake.

Anonymkode: 6cddf...ab3

Dere går utelukkende for venner med foreldre som inviterer tilbake. Men det er jo barnets venner, ikke deres. Kan ikke barna få lov å være venner med dem de trives med, og velge selv? Vennskap betyr ikke at man må overnatte en gang i uken. Overnatting bør være en avogtil- greie. Med tanke på alt som foregår bak lukkede dører, er det vel tryggere å ha eget barn hjemme om nettene.

Anonymkode: 908b0...307

[AnonymBruker]

Er sånn her og! Alltid spør foreldre om barna deres kan komme på besøk til oss. Jeg spør aldri om jeg kan sende noen av mine noen plass for jeg synes det er litt frekt 😅 

Vi har 5 barn og et relativt lite hus i forhold til hvor mange vi er 😏

Anonymkode: 8503a...c50

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Ts 

Jeg bare lurer på om det er grunner eller latskap? 

Vi har jo våre ting vi også, men gjør det likevel. Sikkert noen som ikke hadde gjort det om de hadde hatt vår belast, men tenker det er noe man burde prioritere? 

Til vanlig irriterer det meg ikke, men dette er visst en dag jeg kjenner litt ekstra på det og lurer på hvordan de andre foreldrene rettferdiggjør det for seg selv. 

Tenker også om det er en god grunn, er det ikke fint å være ærlig mot oss om det? Ikke i detalj altså, men en liten pekepinn på hvorfor det skal være så skjevfordelt. Barna lurer jo også.. 

Hadde håpet noen av de som ikke inviterer (som jo er en veldig stor prosentandel) ikke inviterer. Jeg skjønner de ekstreme tingene med sykdom og slike ting, men nekter å tro det gjelder alle.. 

Anonymkode: 379b4...bf4

Grunnen til at de «passive « ikke svarer er nok variert . Noen er ikke klar over det, å andre føler nok på skam eller skyld , har travel hverdag el trang økonomi, sykdom , alkoholproblem  . Vi var også et hjem der det fløt over med venner og besøk , å ofte enveis . I senere tid har særlig de fra enveis relasjonene sagt at de har så gode minner fra vårt hjem . Kanskje fordi det var litt «friere « og åpent enn deres eget . Barn kan ikke noe for at foreldre er enveis/ego /. Tid er som en gave egentlig , du må ikke gi den for å forvente retur. Men for at det gleder deg selv . Det går jo også an å være mer direkte i kommunikasjon hvis de spør om poden kan komme til deg. Du trenger ikke alltid si ja. Men snu forespørsel litt tilbake . Som i : det hadde vært svært hyggelig for de å leke sammen idag , men vi er litt opptatt idag , kan samvær foregå hos dere ? 

[Tough cookie]

Jeg tenker at å sende ungen på bursdag kl 12 er jo et supert tidspunkt, for da kan jo dere foreldre handle mens barnet er i selskap?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den ene sønnen vår har hatt et slikt "vennskap". Gikk alltid kun den ene veien. Denne gutten kom alltid til oss, masse overnattinger, var med på mye sammen med oss, men det gikk kun den ene veien.  Moren er særdeles aktiv i sosiale medier så det var ikke som om det manglet på aktiviteter som mitt barn fint kunne ha vært med på, som skogsturer, basseng i hagen osv. Vi faset ut denne vennen etter hvert, vi har mer enn nok stress i hverdagene og orket ikke å være en veldedig organisasjon. Fortrekker at barna har venner hvor de også blir invitert tilbake, ikke noe gøy å bare være her hele tiden.

Anonymkode: 6cddf...ab3

«Vi faset ut denne vennen…» Du mener at dere som foreldre faset ut vennen til barnet deres altså? Selv om barnet selv ønsket vennskapet? 
 

Anonymkode: 08bab...09d

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er sånn her og! Alltid spør foreldre om barna deres kan komme på besøk til oss. Jeg spør aldri om jeg kan sende noen av mine noen plass for jeg synes det er litt frekt 😅 

Vi har 5 barn og et relativt lite hus i forhold til hvor mange vi er 😏

Anonymkode: 8503a...c50

Man må bare trene seg opp på å snu bordet litt . Spør tilbake , ikke vær så redd for å virke frekk . Man trenger ikke å la seg overkjøre , det er et valg man tar . Ta som et kompliment at dere er et populært hjem , men ikke vær så redd for å spør tilbake ❤️