Hvorfor inviterer dere ikke tilbake?

[AnonymBruker]

Barnet mitt har flere venner, noen hun er veldig mye sammen med og andre sjeldnere. 

Av de fire som er mye sammen er det kun to som inviterer tilbake. De andre to spør om barnet deres kan komme hit på besøk. Hos det ene har barnet vært 2 ganger. Der andre aldri. Disse to venene har vært venner siden de var 2 år. Vi har hatt de maaaange ganger på besøk, overnatting og tatt de med på andre aktiviteter. Vi betaler. Det går veldig enveis. 

Har et barn til og der også er det vi som inviterer barn hit 90% av gangene. Flere har ikke barnet vært med hjem i det hele tatt. De sier alltid når de henter " neste gang må (barnets navn) være med oss hjem...". Men ikke noe skjer. 

Hva er det som gjør at dere som sender barna bort hver gang tenker det er greit? Jeg må jo bare tenke det er greit for barna har det jo fint her og det er det som må til for at de skal få være sammen på fritiden. Stusser likevel. Det er også veldig oppegående foreldre men god økonomi og gode jobber. 

Barna går i 2. Klasse. 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

Mine barn har noen venner de aldri blir invitert over til, aldri overnatting. Der er det nok fordi familien har lite plass. En sjelden gang besøk på dagtid hos dem. De føler nok på dwt selv også.

Anonymkode: ecf4a...f72

[AnonymBruker]

Har ofte tenkt på det samme da mine barn var yngre. Noen inviterer aldri tilbake. Kan hende de ikke har kapasitet i en travel hverdag? Eller kanskje de sliter med noe? Og noen orker sikkert ikke å ha barn på besøk heller. Sikkert mange ulike grunner. 
Jeg valgt å bare glede meg over at barna har venner, og prøve å ikke irritere meg over at noen aldri inviterte tilbake. 

Anonymkode: 08bab...09d

[AnonymBruker]

Den ene sønnen vår har hatt et slikt "vennskap". Gikk alltid kun den ene veien. Denne gutten kom alltid til oss, masse overnattinger, var med på mye sammen med oss, men det gikk kun den ene veien.  Moren er særdeles aktiv i sosiale medier så det var ikke som om det manglet på aktiviteter som mitt barn fint kunne ha vært med på, som skogsturer, basseng i hagen osv. Vi faset ut denne vennen etter hvert, vi har mer enn nok stress i hverdagene og orket ikke å være en veldedig organisasjon. Fortrekker at barna har venner hvor de også blir invitert tilbake, ikke noe gøy å bare være her hele tiden.

Anonymkode: 6cddf...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mine barn har noen venner de aldri blir invitert over til, aldri overnatting. Der er det nok fordi familien har lite plass. En sjelden gang besøk på dagtid hos dem. De føler nok på dwt selv også.

Anonymkode: ecf4a...f72

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ofte tenkt på det samme da mine barn var yngre. Noen inviterer aldri tilbake. Kan hende de ikke har kapasitet i en travel hverdag? Eller kanskje de sliter med noe? Og noen orker sikkert ikke å ha barn på besøk heller. Sikkert mange ulike grunner. 
Jeg valgt å bare glede meg over at barna har venner, og prøve å ikke irritere meg over at noen aldri inviterte tilbake. 

Anonymkode: 08bab...09d

Ts 

Jeg bare lurer på om det er grunner eller latskap? 

Vi har jo våre ting vi også, men gjør det likevel. Sikkert noen som ikke hadde gjort det om de hadde hatt vår belast, men tenker det er noe man burde prioritere? 

Til vanlig irriterer det meg ikke, men dette er visst en dag jeg kjenner litt ekstra på det og lurer på hvordan de andre foreldrene rettferdiggjør det for seg selv. 

Tenker også om det er en god grunn, er det ikke fint å være ærlig mot oss om det? Ikke i detalj altså, men en liten pekepinn på hvorfor det skal være så skjevfordelt. Barna lurer jo også.. 

Hadde håpet noen av de som ikke inviterer (som jo er en veldig stor prosentandel) ikke inviterer. Jeg skjønner de ekstreme tingene med sykdom og slike ting, men nekter å tro det gjelder alle.. 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den ene sønnen vår har hatt et slikt "vennskap". Gikk alltid kun den ene veien. Denne gutten kom alltid til oss, masse overnattinger, var med på mye sammen med oss, men det gikk kun den ene veien.  Moren er særdeles aktiv i sosiale medier så det var ikke som om det manglet på aktiviteter som mitt barn fint kunne ha vært med på, som skogsturer, basseng i hagen osv. Vi faset ut denne vennen etter hvert, vi har mer enn nok stress i hverdagene og orket ikke å være en veldedig organisasjon. Fortrekker at barna har venner hvor de også blir invitert tilbake, ikke noe gøy å bare være her hele tiden.

Anonymkode: 6cddf...ab3

Ts 

Ikke sant! Kjenner på dette. Samtidig så ser jeg jo gleden barna har av hverandre så tenker det får fortsette. Tenker mulig å prøve og pushe barnet litt til å invitere enda mer de som inviterer litt tilbake. 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

Ikke helt likt, men datteren min har nesten et slikt vennskap, bare motsatt. Grunnen til at vi ikke inviterer tilbake er at datteren vår aldri spør om hun kan komme, og at dette barnet er veldig slitsomt å ha besøk av. Datteren vår blir invitert på besøk relativt ofte, og vi etterstreber å si ja, selv om barnet vårt ikke alltid har lyst. Hun har det fint når hun er der. Innimellom kjenner jeg på at vi burde invitere til oss også. Må understreke at vi aldri spør om vår datter kan komme på besøk til dem, det ville jeg ikke gjort. Hvis vår datter hadde spurt om å leke med henne ville vi selvfølgelig invitert til oss. 

Anonymkode: b468a...ae1

[AnonymBruker]

Her er det helt annerledes. Alle barna har tydeligvis mest lyst til å leke hjemme hos seg selv og krangler nesten konstant dette. "Kan vi dra hjem til meg nå?" "Men vi var jo hos deg i går, jeg vil være hos oss!". Hele tida.

Anonymkode: bed19...680

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det spiller ingen rolle. Barna kommer på besøk her, de har det gøy, koser seg og har det fint. 

Det kan være en million årsaker til at andre ikke inviterer venner hjem - og ingen av dem angår meg. Om det er latskap, eller ikke spiller heller ingen rolle. Deres hus, deres valg. 

Jeg hatet å invitere venner med meg hjem. Av den enkle grunn at vi var mange i husholdningen (5 søsken) og det ble så mye styr når man hadde noen med seg. Gikk ikke på at jeg ikke fikk lov eller ikke kunne. Jeg ville ikke selv - som barn. 

Det å pushe barnet til å invitere de som inviterer tilbake virker smålig og teit. Skal du dytte barnet ditt i retning av andre barn og vennskap pga din egen smålige og irritasjon over at barnet ikke inviteres på besøk? Snakk om å luke ut venner og vennskap. Vil påstå det er verre å gjøre mot barn enn at ditt barn ikke blir invitert hjem i retur. Stakkars barn. 

Anonymkode: 94eec...107

[AnonymBruker]

Tenk å sitte å holde regnskap på hvor mange ganger barna dine er hos venner ,eller hjemme hos dere.

Anonymkode: 6612d...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at det spiller ingen rolle. Barna kommer på besøk her, de har det gøy, koser seg og har det fint. 

Det kan være en million årsaker til at andre ikke inviterer venner hjem - og ingen av dem angår meg. Om det er latskap, eller ikke spiller heller ingen rolle. Deres hus, deres valg. 

Jeg hatet å invitere venner med meg hjem. Av den enkle grunn at vi var mange i husholdningen (5 søsken) og det ble så mye styr når man hadde noen med seg. Gikk ikke på at jeg ikke fikk lov eller ikke kunne. Jeg ville ikke selv - som barn. 

Det å pushe barnet til å invitere de som inviterer tilbake virker smålig og teit. Skal du dytte barnet ditt i retning av andre barn og vennskap pga din egen smålige og irritasjon over at barnet ikke inviteres på besøk? Snakk om å luke ut venner og vennskap. Vil påstå det er verre å gjøre mot barn enn at ditt barn ikke blir invitert hjem i retur. Stakkars barn. 

Anonymkode: 94eec...107

Ts

Nå skrev jeg ikke at jeg gjorde dette, men tenker på det ja. 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenk å sitte å holde regnskap på hvor mange ganger barna dine er hos venner ,eller hjemme hos dere.

Anonymkode: 6612d...a56

Det er ikke akkurat noe regnskap. Husker jo ikke hvor mange ganger barna det gjelder har vært her. Kanskje 50 mot 0. 

Er du en av de som ikke inviterer og syns det er greit?

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

Her blir barnet av og til invitert til andre, vi inviterer aldri hit. Spør selvfølgelig heller aldri om å få komme til andre på besøk, men sier ja når andre spør.

Etter å ha vært på besøk hos andre med perfekte hus og hjem, så orker jeg ikke tanken på å vise frem huset vårt. Foreldrene kommer jo gjerne innom ved henting. Vi har et slitent hus som trenger oppussing, ikke flott interiør, ikke strøkent mtp. rot og støv. Andre har jo perfekte hjem og leker organisert i spesielle system?! 

Vi har ingen sykdom, ekstremt dårlig råd eller slikt å skylde på. Men har verken overskudd i hverdagen eller interesse av å skape et slikt «sterilt» hjem som «alle» andre har. Og da blir det flaut å være «den eneste» med et hjem som ikke er perfekt.

Hadde det vært veldig viktig for oss med besøk så hadde vi kanskje oversett det. Men vi er heller ikke de mest sosiale, så det er ikke et stort savn.

Barnet hadde nok likt å ha mer besøk, så kan gjerne kalle oss egoister om det får noen til å føle seg bedre.

Anonymkode: 51135...806

[AnonymBruker]

Hverdag som vi allerede synes er vanskelig å få til å gå opp. Lite tid på ettermiddagen, middag, mindre søsken som legger seg kl 18 og en liten porsjon skam over at vi ikke alltid har overskudd til å holde det ryddig hele tiden i ukedagene. 

 

Og forsåvidt det at jeg ikke er så glad i andres barn. Jeg vil ikke ha noe med andres barn dobesøk å gjøre feks.

Anonymkode: bf6d9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at det spiller ingen rolle. Barna kommer på besøk her, de har det gøy, koser seg og har det fint. 

Det kan være en million årsaker til at andre ikke inviterer venner hjem - og ingen av dem angår meg. Om det er latskap, eller ikke spiller heller ingen rolle. Deres hus, deres valg. 

Jeg hatet å invitere venner med meg hjem. Av den enkle grunn at vi var mange i husholdningen (5 søsken) og det ble så mye styr når man hadde noen med seg. Gikk ikke på at jeg ikke fikk lov eller ikke kunne. Jeg ville ikke selv - som barn. 

Det å pushe barnet til å invitere de som inviterer tilbake virker smålig og teit. Skal du dytte barnet ditt i retning av andre barn og vennskap pga din egen smålige og irritasjon over at barnet ikke inviteres på besøk? Snakk om å luke ut venner og vennskap. Vil påstå det er verre å gjøre mot barn enn at ditt barn ikke blir invitert hjem i retur. Stakkars barn. 

Anonymkode: 94eec...107

Ts 

Hvorfor er det smålig uansett? De andre inviterer jo aldri. Det blir jo bare at vi gjør det samme? Hadde forresten ikke gått til å aldri invitere. Bare fordi du nå vet grunnen er det ikke godt nok. Selv om du tidligere skrev det kunne være en million grunner og det ikke betydde noe. Gjør visst det likevel? 

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

men er det de voksne som legger føringen på hvor barna går?

Huske fra da jeg var liten så var det ofte oss barn som avtalte overnatting og hvor, så gikk vi og spurte det samme, var enkelte plasser det ble en del mer enn andre, da fikk vi endten ja eller nei, ser den samme tedensen nå.

Om dette er et stort problem så må du ta kontakt med de andre foreldrene, kan bare vær så enkelt at de ikke tenke så mye over det.

Anonymkode: 1a1cc...b6d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

men er det de voksne som legger føringen på hvor barna går?

Huske fra da jeg var liten så var det ofte oss barn som avtalte overnatting og hvor, så gikk vi og spurte det samme, var enkelte plasser det ble en del mer enn andre, da fikk vi endten ja eller nei, ser den samme tedensen nå.

Om dette er et stort problem så må du ta kontakt med de andre foreldrene, kan bare vær så enkelt at de ikke tenke så mye over det.

Anonymkode: 1a1cc...b6d

så gikk vi og spurte de voksne skulle det stå

Anonymkode: 1a1cc...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her blir barnet av og til invitert til andre, vi inviterer aldri hit. Spør selvfølgelig heller aldri om å få komme til andre på besøk, men sier ja når andre spør.

Etter å ha vært på besøk hos andre med perfekte hus og hjem, så orker jeg ikke tanken på å vise frem huset vårt. Foreldrene kommer jo gjerne innom ved henting. Vi har et slitent hus som trenger oppussing, ikke flott interiør, ikke strøkent mtp. rot og støv. Andre har jo perfekte hjem og leker organisert i spesielle system?! 

Vi har ingen sykdom, ekstremt dårlig råd eller slikt å skylde på. Men har verken overskudd i hverdagen eller interesse av å skape et slikt «sterilt» hjem som «alle» andre har. Og da blir det flaut å være «den eneste» med et hjem som ikke er perfekt.

Hadde det vært veldig viktig for oss med besøk så hadde vi kanskje oversett det. Men vi er heller ikke de mest sosiale, så det er ikke et stort savn.

Barnet hadde nok likt å ha mer besøk, så kan gjerne kalle oss egoister om det får noen til å føle seg bedre.

Anonymkode: 51135...806

Ts 

Dette har jeg følt på selv også. Vi har ikke hus og standard som de fleste av vennene til barna (også de vennene som ikke inviterer, vært der på bursdag). Vi bor lite og har det ikke plettfritt, det har vi ikke energi eller tid til. 

Vi har rett og slett tenkt at vi må droppe og bry oss om det og tenkt at det får være som det er. Barna bryr seg ikke.. Selv om jeg faktisk har fått kommentarer fra barn om hvor lite osv. det er. 

Skjønner tankene dine ❤️

Anonymkode: 379b4...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts 

Hvorfor er det smålig uansett? De andre inviterer jo aldri. Det blir jo bare at vi gjør det samme? Hadde forresten ikke gått til å aldri invitere. Bare fordi du nå vet grunnen er det ikke godt nok. Selv om du tidligere skrev det kunne være en million grunner og det ikke betydde noe. Gjør visst det likevel? 

Anonymkode: 379b4...bf4

Men hvorfor er det et kriterium at barnet ditt får være på besøk til dem for at dere skal ha besøk av barnet? At barnet ditt koser seg med å ha besøk har da ingenting med om de får være i det andre hjemmet eller ikke...? 

Anonymkode: bf6d9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts

Nå skrev jeg ikke at jeg gjorde dette, men tenker på det ja. 

 

Det er ikke akkurat noe regnskap. Husker jo ikke hvor mange ganger barna det gjelder har vært her. Kanskje 50 mot 0. 

Er du en av de som ikke inviterer og syns det er greit?

Anonymkode: 379b4...bf4

Ja du tenker på å gjøre det.. Det er ille nok i seg selv og viser jo at dette tydeligvis er et stort problem for deg. Og løsningen din er å skape utenforskap.. Nei vet du.. Det er dårlig gjort. 

Man teller ikke hvor mange ganger Per blir invitert til Pål    VS hvor ofte Per blir invitert til Kåre. Sånn driver man ikke med! 

 

Hos oss har vi åpen dør. Her kan barnas venner komme og gå akkurat som de ønsker. Aldri slått meg og tenke at Kari er her oftere enn Lise. Og mitt barn besøker Klara mest. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts 

Hvorfor er det smålig uansett? De andre inviterer jo aldri. Det blir jo bare at vi gjør det samme? Hadde forresten ikke gått til å aldri invitere. Bare fordi du nå vet grunnen er det ikke godt nok. Selv om du tidligere skrev det kunne være en million grunner og det ikke betydde noe. Gjør visst det likevel? 

Anonymkode: 379b4...bf4

Jeg har bare skrevet ett innlegg så da blander du meg med noen andre. Det spiller ingen rolle hvorfor noen velger å ikke invitere. Det har ikke du noe med. Og å tenke som du gjør er smålig, barnslig og patetisk som forelder. Du bør gå i deg selv. Du tenker på å be barnet ditt heller velge å inviterer barn som inviterer tilbake - altså å be barnet ditt velge av sine venner pga hva som passer DEG best i dine tanker om hva som er rettferdig og ikke.. Seriøst liksom, hvis ikke du ser at det er galt, så er det jo du som er problemet her. 

Anonymkode: 94eec...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvorfor er det et kriterium at barnet ditt får være på besøk til dem for at dere skal ha besøk av barnet? At barnet ditt koser seg med å ha besøk har da ingenting med om de får være i det andre hjemmet eller ikke...? 

Anonymkode: bf6d9...79a

Ts

Det er jo ikke et kriterium. Vi har hatt det sånn i mange år, men har vel lov til å stusse på hvorfor det er sånn? Tenker jeg må treffe på flere her inne som tør og være ærlige om hvorfor de gjør sånt. 

Anonymkode: 379b4...bf4