En 14 år gammel datter som oppfører seg som er forferdelig

[AnonymBruker]

Takk for flere forskjellige svar. Har prøvd å prate rolig og pent med henne nå. Spurte henne om hun  og jeg skulle dra på butikken å kjøpe oss en is og sette oss i sola med den. HOLD KJEFT - GÅ!! Uansett hva jeg sa så fikk jeg det samme svaret. + at jeg måtte lære å oppføre meg.

Jeg blir ganske knekt. Og kjenner at denne fredagskvelden er ødelagt. 

Anonymkode: 25c98...ff0

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Datteren vår på 14 er ofte, nesten hver dag så sur og sint. Hun ber meg og faren om å holde kjeft. Banner og skriker. Smeller med dørene. Gjør aldri som hun får beskjed om. Kaster ting. Det er kommet til et punkt hvor jeg ikke orker mer. 

For andre virker hun nok som en blid og forsiktig jente. Er aldri noe tull på skolen eller med venner. Hun er jo blid og koselig jente når hun er sammen med oss også. Men så er det noe hun farer opp for omtrent hver eneste dag. 

Nå har hun nettopp dyttet en spisestuestol gulvet, bannet, smelt med dørene osv - fordi søsteren hennes kom hjem før henne fra skolen... Jeg satte meg til slutt oppå henne for å ta mobilen hun holdt i hånda. Vi ønsker jo ikke at det skal være slik.

Hva gjør vi? 

Anonymkode: 25c98...ff0

Har dere noen gang sagt at dere ser at hun sliter med noe, og veldig gjerne vil høre, uten å irettesette eller kritisere noe? Her er det mye som koker under overflaten som er vanskelig å håndtere, og hun må først og fremst få et *genuint smil når dere ser henne, som at hun lyser opp dagen deres. Og som sagt, få lettet på trykket samtidig som hun er forsikret om at dere bare vil høre. 

Lytt, og gi henne anerkjennelse og kjærlighet ikke pekefinger eller straff. Kan hende dere allerede har prøvd, men 1 - dette står ikke nevnt og 2 - i så fall har dere ikke nådd fram, kanskje vært for strenge. 

Tenk tilbake selv på hvordan det var å være tenåring. Jeg er 46 og har aldri glemt den unge, usikre meg. 

[AnonymBruker]

Min liste på å håndtere tenåringer 

1. Er reaksjonen irrasjonell.  Feks sinna fordi søster kommer hjem før seg selv. Da er det ett av to problemer med noe annet hun ikke tør å si. Hormoner. 

Begge deler ikke aksepter oppførsel send på rommet gi beskjed om at dette snakker vi om når du har roet deg. Følg opp.

2. Ikke komander og bland deg. Still spm som om du snakker med en voksen. De vil ikke at du skal fortelle hvordan de skal løse ting. De vil komme på det selv. De klarer ikke altid det. Og da hjelper det å stille spm. Jeg ser du er sint. Skal vi snakke om det? Ida ditcha meg og ble med noen andre. - det var jo ikke fint gjort. Hva har du lyst til å gjøre med det.  Du kan tilby å gjøre noe. Om detcer låst. Men stort sett ønsker de bare å fortelle om det. Ikke at noen skal gjøre noe. Men du kan komme med forslag til hvordan man kan håndtere det bedre neste gang. Etter tenåringen har fortalt ferdig. 

Husarbeid.  Når har du tenkt å rydde skoene dine i gangen. Du kan si at du må rydde tingene dine før tirsdag, for da skal jeg vaske gulv. Er det ikke gjort legg det i sengen. Eller ikke vask på rommet. Da må hun gjøre det selv. Da får det en naturlig konsekvens. Ikke en trussel. Du ryddet ikke gulvet ditt da må du vaske selv. 

Du ryddet ikke klærne dine til vaskemaskinen, da får du ikke rene klær. Jeg hører du sier du ikke har tid, hver gang. Når tenker du det er greit å ta det? Jeg er mamma ikke hushjelpen din.

Og jobb med dette klarer du. Jeg  vet du er god nok. Men usikker på om du vet det. Ja det er vanskelig,  men jeg vet du får det til pm du gir det en sjanse 

Et lite tillegg om du tenker det ikke er hormoner eller hendelser. Så kan feks adhd eller annet føre til maskering på skolen. Og de blir mentalt utslitt av det og tar det ut hjemme der det er trygt. Uansett er mye av det jeg har skrevet en god hjelp på veien der også. 

Mi har det. Men ikke så sinna. Men fy så sinna når det var hormoner. Da tok jeg en prat når det ikke var hormoner, om at det  er greit å være sur og dårlig humør. Men da har man to valg for å ikke la det gå utover andre. Det er å trekke seg unna. Trekke seg unna og snakke om det når man er klar for det. Eller bare snakke om det. Å hyle kaste ting og kalle opp og såre andre fordi man selv er i dårlig humør, er ikke et alternativ.  

Hvis dette er oppførsel som plutselig er oppstått  er det veldig sannsynlig at det er skjedd noe som har satt seg om det varer over tid. Mille og mina endret oppførsel over natten nermest etter ha blitt utsatt for overgrep.  Som de ikke turte å fortelle om. Ditt barn behøver ikke være utsatt for det, men det kan være andre ting som føles veldig kjipt og vanskelig. 

Slik oppførsel kan også være pga rus. Så stor endring i oppførsel på kort tid er noe du virkelig bør grave litt i. Men forsiktig så hun ikke låser seg helt. 

Anonymkode: e4eea...826

[katties]

Var ei jeg kjenner som hadde ADHD og bipolar som var slik. Stille og rolig på skolen, grinete og sint hjemme.

[Fountaine]

Høres ut som det er noe som plager henne. Spør henne om det.

[AnonymBruker]

Du satt deg oppå henne for å få tak i mobilen? 

Anonymkode: 72aca...04f

[AnonymBruker]

Her høres det ut som om dere begge har kommet inn i en ond spiral. Kanskje dere begge skulle søkt hjelp hos familievernkontoret?

Anonymkode: 72aca...04f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, bare for å ha det sagt. 

Men på meg høres det ut som om når hun hisser seg opp, så hisser dere også dere opp, dermed eskalerer dere situasjonen, og ender med at du setter deg på henne for å ta telefonen. 
Det føles sannsynligvis veldig skremmende ut for jenta. 

Jeg har hatt hissige tenåringer i hus, bonusgutten hadde erfaring med at når han ble sint, så ble mor sint og han enda sintere og han slapp å gjøre det konflikten dreide seg om. Her i huset blir jeg ikke sint tilbake. Jeg sier tydelig fra om at jeg ikke godtar oppførselen, også fjerner jeg meg fra situasjonen, så tar vi praten etterpå. 
Nå er det nok at jeg ser på han (og de andre), så roer de seg ned. For de vet at jeg blir ikke med på spiralen med å få stemningen dårligere og dårligere. 

Snakk med lav stemme, fjern deg fra situasjonen, eller be ungdommen gå på rommet til hun er ferdig med å være sint. 

Anonymkode: 63ddf...6c9

[AnonymBruker]

Dere må ta henne med til psykolog, jo før jo bedre. 

Hun har helt sikkert

- ADHD

- ADD

- PTSD

- KPTSD

- ANGST

- DEPRESJON

Jeg vet om flere som har disse diagnosene og for meg virker det som om hun kanskje har flere av disse jeg har nevnt. 

Anonymkode: 3702c...cdc

[katties]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du satt deg oppå henne for å få tak i mobilen? 

Anonymkode: 72aca...04f

Ja, høres ut som foreldrene har problemer her også...

[AnonymBruker]

Nå tenker jeg at vi roer ned diagnosene!!!

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere må ta henne med til psykolog, jo før jo bedre. 

Hun har helt sikkert

- ADHD

- ADD

- PTSD

- KPTSD

- ANGST

- DEPRESJON

Jeg vet om flere som har disse diagnosene og for meg virker det som om hun kanskje har flere av disse jeg har nevnt. 

Anonymkode: 3702c...cdc

Er det noe ironi her som ikke kommer frem?? Håper det ...😂

Anonymkode: 15889...d71

[got2go]

imagineme skrev (1 time siden):

Hun er 14 år gammel...... Velkommen til puberteten.

Dette. Jenta er i puperteten, helt normalt.

Endret 12. april av got2go

[Forvirret23]

Om hun ber deg la henne være så gjør du det da, respekter henne. Det du gjør ved å pushe på da er jo å eskalere sinne. Jeg kan være slik enda jeg om jeg bare bli kjørt over og kjørt over grensene mine blir presset. Nå er jeg 40 år og klarer sånn nogenlunde å håndtere sinne. 
Vi alle er forskjellige og har forskjellig temperament, man trenger ikke utredning for det. Lytt til det hun faktisk sier, la henne være. Så kommer hun tilbake til slutt å er sitt vanlige jeg. Dette er ganske så typisk tenåringer.
Vil også legge til at om lærer sier alt er bra, så betyr ikke det at det er sant! Lærere ved svært lite hva som foregår på ungdomskolen. 
Sitte opp på henne for å ta telefonen er ikke innafor,  hvorfor ta den? Hva hjelper det for bortsett fra hun får mer sinne, mer følelser at dere forstår null. La henne frese, la henne være, snakk om det når situasjonen er rolig, prøv å nøste i livet til tenåringen deres. 
Klart man skal ha grenser og oppdragelse, men man trenger ikke å oppdra akkurat midt under sinne hennes, ikke hører hun dere da heller   

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (15 minutter siden):

Om hun ber deg la henne være så gjør du det da, respekter henne. Det du gjør ved å pushe på da er jo å eskalere sinne. Jeg kan være slik enda jeg om jeg bare bli kjørt over og kjørt over grensene mine blir presset. Nå er jeg 40 år og klarer sånn nogenlunde å håndtere sinne. 
Vi alle er forskjellige og har forskjellig temperament, man trenger ikke utredning for det. Lytt til det hun faktisk sier, la henne være. Så kommer hun tilbake til slutt å er sitt vanlige jeg. Dette er ganske så typisk tenåringer.
Vil også legge til at om lærer sier alt er bra, så betyr ikke det at det er sant! Lærere ved svært lite hva som foregår på ungdomskolen. 
Sitte opp på henne for å ta telefonen er ikke innafor,  hvorfor ta den? Hva hjelper det for bortsett fra hun får mer sinne, mer følelser at dere forstår null. La henne frese, la henne være, snakk om det når situasjonen er rolig, prøv å nøste i livet til tenåringen deres. 
Klart man skal ha grenser og oppdragelse, men man trenger ikke å oppdra akkurat midt under sinne hennes, ikke hører hun dere da heller   

Eller satte meg ikke oppå oppå henne. Men hun lå / satt i sengen, så jeg lente meg oppå / over henne for å ta mobilen. Jeg tenker at slik oppførsel skal få konsekvenser jeg da. Å bli fratatt mobil er jo en konsekvens. Føler jo egentlig at slik oppførsel som å banne, kalle oss dumme osv skal vises / fortelles at vi ikke aksepterer. Men kanskje vi tenker feil. Kanskje vi heller bør prøve å la henne frese i fred, og heller ta det etterpå. Jeg er takknemlig for tips og råd. Storesøsteren hennes på 16 har aldri vært slik, så dette ble noe nytt for oss. 

 

Anonymkode: 25c98...ff0

[Gjest Cecy_1985]

Si meg en eneste 14-åring nåtildags som ikke banner? Datra mi banner værre enn meg...

[Lurven]

Høres ut som en typisk tenåring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var slik. Et lys og livredd/sjernert ute/på skolen og sint og forbanna hjemme fra ca 12-15 års alder.

Hvorfor. Jeg var utsatt for overgrep og mobbing hele grunnskolen,og hadde foreldre som gav faen i meg emosjonellt og bare sa jeg var SPRØ. Resultat: Borderline +++.

Det at dere søker om hjelp tyder derimot på at dere ser henne emosjonelt. Jeg anbefaler deg henvisning til BUP. Så får hun psykolog. Anbefaler også deretter samarbeidmøter mellom dere foreldre,bup og evt skole. Noe mine foreldre aldri ville,de hadde nemlig ikke tid eller så vitsen så jeg ble overlatt til meg selv. Gitt. Tragisk.

Lykke til🙂

Anonymkode: 49bf3...0e2

Så og så kliss lik min historie ❤️ Var ungdom på 80-tallet og ble ikke sett. 

Anonymkode: 9454b...9f3

[AnonymBruker]

Dårlig oppdragelse og ingen konsekvenser resulterer i det du opplever nå.

Anonymkode: 5bb90...f4c

[Gjest Cecy_1985]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dårlig oppdragelse og ingen konsekvenser resulterer i det du opplever nå.

Anonymkode: 5bb90...f4c

Tull

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Eller satte meg ikke oppå oppå henne. Men hun lå / satt i sengen, så jeg lente meg oppå / over henne for å ta mobilen. Jeg tenker at slik oppførsel skal få konsekvenser jeg da. Å bli fratatt mobil er jo en konsekvens. Føler jo egentlig at slik oppførsel som å banne, kalle oss dumme osv skal vises / fortelles at vi ikke aksepterer. Men kanskje vi tenker feil. Kanskje vi heller bør prøve å la henne frese i fred, og heller ta det etterpå. Jeg er takknemlig for tips og råd. Storesøsteren hennes på 16 har aldri vært slik, så dette ble noe nytt for oss. 

 

Anonymkode: 25c98...ff0

Hadde nok ikke bannet, sagt hold kjeft osv om dere ikke presset på. Konsekvenser er greit men ikke i situasjonen. Da hører hun ikke deg, og dere bare eskalerer situasjonen

Min søster var ikke sånn, jeg var.