Jeg har en litt komplisert situasjon. Ærlig, men komplisert - ønsker refleksjoner og gjerne råd, om mulig. (Langt innlegg)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

TS her.

Hvordan kan vi være sikre på at det er det som påvirker mest?

Spør da jeg genuint lurer. 

Kan det ikke like gjerne være at han bare ikke er nok forelsket i meg? 

Anonymkode: 544da...a18

Umulig å si for noen av oss. Men jeg skjønner det godt hvis «kjæresten» din vokter seg vel for å bli for forelsket i deg/få for mye følelser så lenge privatlivet ditt er bare kaos og usikkerhet. Han er snart 40, og har sikkert endel erfaring med forhold, det er ikke en impulsiv 20-åring.
 

 Jeg ville vært SVÆRT skeptisk til å bli sammen - seriøst sammen, ikke bare sex - med en mann med to småbarn, som fremdeles bor sammen med eksen (på et vis), og som ikke er økonomisk uavhengig fra eksen, og den situasjonen vil vedvare i x antall måneder framover. Kanskje år. I tillegg blir det enda verre hvis han ble bedratt av sin eks-partner, og har vansker med å stole på noen som et resultat av det. Ville ikke du? 

Anonymkode: 82b03...d0e

[Ishavsrøya]

Skjønner han godt. Han venter nok bare på at du får solgt huset. Så dere evt kan starte ett ordentlig liv sammen. 

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

 Jeg ville vært SVÆRT skeptisk til å bli sammen - seriøst sammen, ikke bare sex - med en mann med to småbarn, som fremdeles bor sammen med eksen (på et vis), og som ikke er økonomisk uavhengig fra eksen, og den situasjonen vil vedvare i x antall måneder framover. Kanskje år.

TS her.

Bare for å gjøre det klart:

Planen er klar, huset skal legges ut før sommeren. Det er ikke snakk om flere år.

Ingen vil ut av dette boforholdet så mye som meg!

Når det er sagt klarer jeg til tross for mitt ansvar med bosituasjon, ikke å skjønne hvorfor alt annet fungerer og er på plass, men å holde tilbake på tingene jeg nevner er ok.

Jeg har forståelse jeg, men da bør det jo også ganske så enkelt kunne kommuniseres?

Han kunne feks sagt:

«Jeg føler meg utrygg på situasjonen og føler ikke det på noen måte blir rett for meg å ta dette videre eller forplikte meg, før du er ute av den situasjonen.»

Jeg hadde da visst og forholdt meg til det - faktisk 0 problem. Men å da svare: «Nei ikke tenk på det, det er hva det er og dette ordner seg jo snart», er jo da dumt. Jeg har også sagt at jeg ønsker å vite det dersom det plager han hvorpå han svarer: «Plager meg nei? Det er hva det er også har vi jo mitt hus uansett og der kan du være så mye du vil😊».

Men utifra alt jeg leser her, både det ene og det andre, så skjønner jeg jo så absolutt at jeg bare må puste med magen, ordne med salg og fram til da gjøre så godt jeg kan med situasjonen slik det er, og håpe på at dette ordner seg med tiden.

Jeg forstår at det er lett å tenke at jeg er den fæle som bor med eksen, men jeg er virkelig en snill og god person (så langt man kan si det om seg selv), som aldri ønsket noe av dette til å begynne med. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan med livet mitt slik det er nå.

Som jeg også forklarte, skulle jeg aller helst sett at jeg var singel en stund først, men sånn ble det ikke. Kall meg singel, ikke singel, jeg møter i alle fall en ting er helt udefinerte

Selv om jeg står i den situasjonen jeg står i, er også dette ubehagelig og nytt for meg. Jeg har aldri stått i en sånn situasjon før, og noen ganger blir livet på situasjoner man ikke kunne forutse. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan

Han jeg møter nok også helt sikkert så godt han kan. Og jeg er veldig takknemlig for han. Virkelig.

Det er allikevel uvant for meg å skulle møte noen over såpass lang tid, uten å kunne la ting skje helt naturlig. Det må jeg selvsagt akseptere, og det akseptere jeg også. Det betyr dernest ikke at det ikke er vanskelig for det 🥹

Anonymkode: 544da...a18

[Virrevirrevapp]

Du står i spagat med eksen. Derfor vegrer han nye seg for å gå all in. Bli kvitt det felles huset, og ta ting derfra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

TS her.

Hvordan kan vi være sikre på at det er det som påvirker mest?

Spør da jeg genuint lurer. 

Kan det ikke like gjerne være at han bare ikke er nok forelsket i meg? 

Anonymkode: 544da...a18

Hvorfor sier du ikke bare til han at det er han kjæresten din?

 

Anonymkode: 70284...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor sier du ikke bare til han at det er han kjæresten din?

 

Anonymkode: 70284...642

Ts her. Skjønte ikke helt? Du mener jeg skal si til han at han er kjæresten min??

Anonymkode: 544da...a18