Jeg har en litt komplisert situasjon. Ærlig, men komplisert - ønsker refleksjoner og gjerne råd, om mulig. (Langt innlegg)

[fru Alving]

Nå er jeg litt direkte, men du høres litt needy ut. Det er ikke alle som føler det naturlig å øse ut kjærlighetserklæringer, hjerter osv. 

Du bor sammen med eksen din fortsatt, få dette avklart og en egen bolig så kan du begynne å stille krav.

Du sier denne nye daten din har vært bonuspappa tidligere, vel da har han førstehåndserfaringer fra at et forhold havarerer med små barn han garantert har betydd noe for og som han har blitt glad i. Det er ikke rart at han vil ta det rolig og ta tiden til hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

...

Jeg har også full forståelse for at dette er vanskelig for han. Jeg kan til og med være såpass ærlig å si at jeg ikke tror jeg hadde maktet det om det var omvendt. Så det står det stor respekt av! Virkelig!

Anonymkode: 544da...a18

Du sier du har full forståelse for at dette er vanskelig for ham. Likevel forventer du langt mer av ham enn du forventer av deg selv, og langt mer enn du selv hadde vært villig til å gi i samme situasjon.

Da ligger problemet hos deg, ikke ham. Du har behov for mer bekreftelse og lovnader enn du nå gir ham - hvorfor ser du ikke dette?

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

...

Det er uansett hva ikke aktuelt med samboerskap eller å være bonuspappa nå. Det vil jeg bruke god og lang tid på.

Som jeg nevnte, hadde jeg i utgangspunktet sett for meg å være singel i noen år nå. Sånn ble det ikke, dvs singel er jeg jo - men har møtt en.

...

Først barna, så meg og mitt og så han.

Og det har jeg så langt klart å prioritere i den rekken, og det vil jeg også fortsette med🥹

Anonymkode: 544da...a18

Du skriver her at du anser deg selv som singel. Singel - som fremdeles bor sammen med eks og planlegger å gjøre det minst et halvt år til...

Og likevel forventer du at han skal gi deg langt mer enn du kan eller er villig til å gi ham. Hvordan behandler du da egentlig ham?

Prioriteringene dine er det egentlig ikke noe galt i, at du først prioriterer barna. Likevel mener du han skal prioritere deg langt høyere enn du vil prioritere ham. Og, det gjør du til tross for at du også skriver at du skal bruke lang tid før du involverer ham i barnas liv, og lang tid før du vurderer samboerskap med ham.

Jeg fatter ikke at du kan ha så skylapper at du nå forventer at han skal oppfylle alle dine minste behov, han må si det riktige til deg til enhver tid... mens du selv faktisk anser deg selv som singel, selv om du liksom er sammen med ham, selv om du fremdeles bor med eksen din og skal gjøre det et minst halvt år til...

Han har vist deg på alle mulige måter han kan, langt mer enn de fleste menn eller kvinner i samme situasjon ville ha gjort, at han satser på en fremtid med deg. Hva gir egentlig du ham i dette?

Anonymkode: f2bf6...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

...

Jeg er nå bare redd for at situasjonen min gjør det såpass vanskelig, at vi naturlig ikke kommer videre. Og ønsker derfor å høre refleksjoner. Hilsen meg.

Anonymkode: 544da...a18

Her er fra hovedinnlegget ditt, Ts:

Du skriver at du er redd for at situasjonen din gjør det såpass vanskelig at dere ikke kommer videre.

Det er DU som hindrer dere fra å komme videre - ser du ikke det heller?

Han har gjort det han kan, og likevel er du ikke fornøyd...

Jeg er enig med den som skriver at du er "needy", for dette forholdet tror jeg du selv kommer til å sabottere, det er du på god vei til å gjøre.

Om du ikke har snakket med en psykolog bør du vurdere å gjøre det, for nå har du helt urimelige krav til ham, mens du ikke er i nærheten av å gi ham det han gir deg...

Anonymkode: f2bf6...33c

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg tåler å få høre det jeg, så det er helt i orden. 

Jeg gir han absolutt alt jeg kan slik ting er nå. Jeg bruker all ledig tid jeg har i mine friuker på han. Jeg behandler han akkurat like godt som han behandler meg, i den situasjonen vi står i.

Han har hele tiden visst hvordan situasjonen er. Til tross for at han visste, til tross for at jeg sa ifra, ønsket han å treffe meg på en romantisk måte. Jeg var veldig ærlig om at bosituasjonen min er som den er, og at det mest sannsynlig ikke endrer seg før sommeren 2024.

Jeg kaller meg selv singel nå, ikke fordi jeg føler meg singel, men fordi vi ikke har satt noen status på vår relasjon. Jeg skjønner derimot også at det er vanskelig å sette en kjærestestatus, slik ting er nå. Igjen: vanskelig situasjon.

Hadde han derimot spurt meg, om jeg ville være kjæresten hans, hadde jeg svart ja.

Man kan faktisk være kjærester, både uten å bo sammen, og uten å ha det offentliggjort i medier. Ikke at jeg hadde hatt noe problem med sistnevnte.

Her inne får man så det synger om man introdusere barna sine for tidlig.

Her inne får man så det synger om man introduserer de for sent. 

Jeg tenker at akkurat den biten må skje naturlig og når det føles riktig for oss begge to. Der har vi en veldig god dialog. Ingenting er skrevet i stein, men hele prosessen må foregå naturlig.

Slik jeg ser det er det eneste jeg ikke kan gi ham nå, et hjem han kan besøke. 

Om jeg bodde alene, hadde det allikevel ikke vært naturlig å introdusere barna med en gang. 

Det er klart at han skal få se barna etterhvert, men som jeg nevnte nettopp over her, må også dette skje naturlig. Jeg på min side ønsker ikke å introdusere barna mine for en som ikke kan si at han er glad i meg og er tydelig på at han ønsker å være med meg. 

Med dette mener jeg at han og jeg - først må etablere en solid relasjon, samtidig som barna på sikt er en del av dette også. 

Dette er vanskelig, jeg er ingen ekspert på denne delen av livet. Men jeg har venninner som har gjennomgått det samme, og selv blant dem får man forskjellige råd. Noen mener det er viktig å gjøre det tidlig, andre mener det er viktig å ta seg tiden.

Når jeg sier at jeg ikke tenker å bli hans samboer fort, har jeg overhodet ikke spesifisert hva det innebærer i tidsrom. Dette er også en ting jeg tenker må skje organisk naturlig.

Det er nå april, så antagelig er jeg ute av min bosituasjon innen august, senest september. Det er 5 måneder til. Har snakket med han om dette også, og han sier at han er helt ok med det. 

Hvorvidt han er 100 % ærlig der, er jeg ikke sikker på. Har forståelse for at det er tungt, det synes jeg også. Men som jeg sa, dette har han visst om helt siden han begynte å møte meg. Han har også visst at jeg ikke vil kunne flytte på meg før til sommeren.

Husk på at alt jeg vil - er det beste for alle her. Jeg er kjempeglad i han, og vil han bare godt.

 

 

Anonymkode: 544da...a18

[AnonymBruker]

Jeg syns han høres ut som en fin fyr, jeg. En som bruker tid før han forplikter seg helt. og det er bra, spesielt siden du har barn. Hvis Jeg var deg og var redd for å bli brukt, ville jeg kanskje prøvd å unngå sex en stund, og sett om interessen fortsatt var der. 

Anonymkode: 4c3f0...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her.

Jeg tåler å få høre det jeg, så det er helt i orden. 

Jeg gir han absolutt alt jeg kan slik ting er nå. Jeg bruker all ledig tid jeg har i mine friuker på han. Jeg behandler han akkurat like godt som han behandler meg, i den situasjonen vi står i.

Han har hele tiden visst hvordan situasjonen er. Til tross for at han visste, til tross for at jeg sa ifra, ønsket han å treffe meg på en romantisk måte. Jeg var veldig ærlig om at bosituasjonen min er som den er, og at det mest sannsynlig ikke endrer seg før sommeren 2024.

Jeg kaller meg selv singel nå, ikke fordi jeg føler meg singel, men fordi vi ikke har satt noen status på vår relasjon. Jeg skjønner derimot også at det er vanskelig å sette en kjærestestatus, slik ting er nå. Igjen: vanskelig situasjon.

Hadde han derimot spurt meg, om jeg ville være kjæresten hans, hadde jeg svart ja.

Man kan faktisk være kjærester, både uten å bo sammen, og uten å ha det offentliggjort i medier. Ikke at jeg hadde hatt noe problem med sistnevnte.

Her inne får man så det synger om man introdusere barna sine for tidlig.

Her inne får man så det synger om man introduserer de for sent. 

Jeg tenker at akkurat den biten må skje naturlig og når det føles riktig for oss begge to. Der har vi en veldig god dialog. Ingenting er skrevet i stein, men hele prosessen må foregå naturlig.

Slik jeg ser det er det eneste jeg ikke kan gi ham nå, et hjem han kan besøke. 

Om jeg bodde alene, hadde det allikevel ikke vært naturlig å introdusere barna med en gang. 

Det er klart at han skal få se barna etterhvert, men som jeg nevnte nettopp over her, må også dette skje naturlig. Jeg på min side ønsker ikke å introdusere barna mine for en som ikke kan si at han er glad i meg og er tydelig på at han ønsker å være med meg. 

Med dette mener jeg at han og jeg - først må etablere en solid relasjon, samtidig som barna på sikt er en del av dette også. 

Dette er vanskelig, jeg er ingen ekspert på denne delen av livet. Men jeg har venninner som har gjennomgått det samme, og selv blant dem får man forskjellige råd. Noen mener det er viktig å gjøre det tidlig, andre mener det er viktig å ta seg tiden.

Når jeg sier at jeg ikke tenker å bli hans samboer fort, har jeg overhodet ikke spesifisert hva det innebærer i tidsrom. Dette er også en ting jeg tenker må skje organisk naturlig.

Det er nå april, så antagelig er jeg ute av min bosituasjon innen august, senest september. Det er 5 måneder til. Har snakket med han om dette også, og han sier at han er helt ok med det. 

Hvorvidt han er 100 % ærlig der, er jeg ikke sikker på. Har forståelse for at det er tungt, det synes jeg også. Men som jeg sa, dette har han visst om helt siden han begynte å møte meg. Han har også visst at jeg ikke vil kunne flytte på meg før til sommeren.

Husk på at alt jeg vil - er det beste for alle her. Jeg er kjempeglad i han, og vil han bare godt.

 

 

Anonymkode: 544da...a18

Jeg påstod ikke at det var galt å vente med å introdusere barna - tvert om skrev jeg at du gjør riktig med å prioritere barna dine og deres beste.

Likevel gjenstår det faktum at du forventer mer fra ham enn du selv er villig til å gi.

Bare det at du faktisk ser på deg selv som singel oppi dette viser hvor du står. Hvis du ønsker å være hans kjæreste, så får du spørre. Om han ikke vil si det så lenge du bor med din eks, så bør du respektere og forstå det. Tross alt sier du klart og tydelig at det han står i for deg - det ville du ikke selv ha gjort...

Du trenger bekreftelse, du sier du trenger at forholdet går fremover, du snakker om at ting skal skje naturlig...

Vel, det naturlige er å først flytte fra sin eks før man blir kjæreste med en annen. Det er du selv som sitter på nøkkelen til at dette forholdet skal kunne gå naturlig fremover. Men det kan/vil du ikke før minst "5 måneder" - som er nært et halvt år...

Han sier han forstår og er villig til å vente på deg. For deg er det ikke nok fra hans side, du vil ha mer. Men selv er du ikke villig til å vente til du ikke lenger er samboer...

Ser du virkelig ikke at det er du selv som hindrer og sabotterer dette? Det er din situasjon som hindrer dette fra å gå mer fremover. Da er minste minimum at du aksepterer det og ikke krever mer av ham før du selv faktisk er fri og frank og ikke bor sammen med eksen. Ikke skyld på ham, at han ikke sier og gjør nok, når det er din egen livssituasjon som hindrer at ditt og hans forhold går videre!

Slik du forventer av ham og overtenker så er det stor sjanse for at du kommer til å ødelegge dette. Ikke han...

Anonymkode: f2bf6...33c

[ZarahSweet]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg antar at du ikke bor sammen med din eks fremdeles?

Anonymkode: f2bf6...33c

Jeg bor alene. Ser ikke hva det har med saken å gjøre? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg påstod ikke at det var galt å vente med å introdusere barna - tvert om skrev jeg at du gjør riktig med å prioritere barna dine og deres beste.

Likevel gjenstår det faktum at du forventer mer fra ham enn du selv er villig til å gi.

Bare det at du faktisk ser på deg selv som singel oppi dette viser hvor du står. Hvis du ønsker å være hans kjæreste, så får du spørre. Om han ikke vil si det så lenge du bor med din eks, så bør du respektere og forstå det. Tross alt sier du klart og tydelig at det han står i for deg - det ville du ikke selv ha gjort...

Du trenger bekreftelse, du sier du trenger at forholdet går fremover, du snakker om at ting skal skje naturlig...

Vel, det naturlige er å først flytte fra sin eks før man blir kjæreste med en annen. Det er du selv som sitter på nøkkelen til at dette forholdet skal kunne gå naturlig fremover. Men det kan/vil du ikke før minst "5 måneder" - som er nært et halvt år...

Han sier han forstår og er villig til å vente på deg. For deg er det ikke nok fra hans side, du vil ha mer. Men selv er du ikke villig til å vente til du ikke lenger er samboer...

Ser du virkelig ikke at det er du selv som hindrer og sabotterer dette? Det er din situasjon som hindrer dette fra å gå mer fremover. Da er minste minimum at du aksepterer det og ikke krever mer av ham før du selv faktisk er fri og frank og ikke bor sammen med eksen. Ikke skyld på ham, at han ikke sier og gjør nok, når det er din egen livssituasjon som hindrer at ditt og hans forhold går videre!

Slik du forventer av ham og overtenker så er det stor sjanse for at du kommer til å ødelegge dette. Ikke han...

Anonymkode: f2bf6...33c

Ts her.

Selv om du kanskje tror jeg synes svarene dine er vanskelige, så vil jeg at du skal vite at jeg
setter stor pris på dine svar. Jeg ser også absolutt poenget ditt. Derimot så er det noen ting jeg også ønsker å påpeke av det du sier.

Jeg har jo sagt flere ganger at jeg ikke ønsker å kalle meg selv singel. Det jeg ønsker meg innerst inne er å være kjæresten hans. Dersom han hadde spurt, hadde jeg sagt ja. Jeg føler ikke at jeg på grunn av min situasjon, en gang kan tillate meg å spørre han om han vil være min. Gir det mening?

I tillegg er det ganske vanskelig å spørre en som ikke uttrykker emosjonelt at han er glad i meg, savner meg og så videre, og må være end kjæreste. Jeg er selvsagt redd for at han vil bli borte om jeg så gjør.

Om man ser bort fra situasjonen, selv om det så og si er umulig: Så lenge han holder tilbake på det emosjonelle, hvilket er helt forståelig og fullt hans rett, er det uansett vanskelig for meg å skulle spørre han om akkurat dette. Det håper jeg også at du fra min side kan forstå litt.

Jeg er helt klar over at det er min situasjon som hindrer oss i å gå videre. Men ikke på alle plan. Han klarer å treffe meg, han klarer å oppføre seg som kjæresten min i offentligheten, han klarer å ha sex med meg, han klarer å tilbringe hele helger med meg og mer enn det.

Min situasjon forhindrer oss i å kunne bo sammen, og den forhindrer oss i å kunne tilbringe tid sammen i mitt hjem. Den forhindrer oss derimot ikke i noe annet. Jeg har nære venninner som har blitt singel, som også deler barna sine 5050. De har ikke kunnet se de mennene som de møter, noe mer enn meg. Faktisk så har mange av dem sett dem mindre.

Derimot så har de kunnet invitere hjem til seg selv når de har barnefri. Det kan ikke jeg, og det er helt og holdent på grunn av min situasjon.

I tillegg vil jeg påpeke at måten du skriver på, på mange måter fraskriver han også alt ansvar for sin deltagelse i situasjonen. Han har hele tiden visst hva han gikk til. Jeg har hele tiden vært 100 % ærlig. Selv da jeg sa til han at det ikke er en god idé, at han ikke vil kunne komme hjem til meg og lenge og så videre, ville han gjerne møte meg. Det var jeg som var utrolig forsiktig i starten. Jeg holdt godt igjen, før jeg valgte å møte han.

jeg foreslo også at vi venter til min situasjon er annerledes. Det ønsket han ikke, da han hadde forståelse for situasjonen og kunne leve med det.

Så jeg synes ikke det er riktig å mene at han skal kunne møte meg helt «uforpliktet» eller uten kommunikasjon hvor vi står og hva han ser for seg, om du vil, så lenge han vil. 

Da vi allerede oppfører oss som kjærester, beveger oss i offentligheten sammen og ikke holder tilbake på noe, kan jeg ikke forstå hvorfor han ikke skal kunne gi meg noen form for bekreftelse muntlig.  Det hadde jeg aldri akseptert om jeg ikke stod i situasjonen jeg står i heller. Det kommer til et punkt hvor man må tørre å vise hva man føler.

Man skal heller ikke utelukke at det er fullt mulig at han ikke er så interessert egentlig, og at han skjønner at dette kan han holde på med fram til han ikke kan det mer på en måte.

allikevel får jeg ikke det til å stemme helt.

Dette er jo en kjent sak, også i de relasjonene hvor folk ikke bor med eksen sin fremdeles. At menn gjerne treffer noen, fram til de må forplikte seg. Når de da må forplikte seg, velger mange å gå.

Selve bosituasjonen, tar jeg 100 % ansvar for. Det at jeg ikke kan flytte nå, handler om å sikre meg og barna et hjem. Det er veldig lett å si at jeg bare skal flytte ut, men jeg har faktisk ingen valg akkurat nå. Om fire til fem måneder er jeg ute. Da er det som må på plass, satt i stand, og huset vil legges ut for salg før sommeren. Nøyaktig når har jeg ingen dato på, men huset jobbes på nå slik at det kan legges ut for salg. 
 

 

Anonymkode: 544da...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg syns han høres ut som en fin fyr, jeg. En som bruker tid før han forplikter seg helt. og det er bra, spesielt siden du har barn. Hvis Jeg var deg og var redd for å bli brukt, ville jeg kanskje prøvd å unngå sex en stund, og sett om interessen fortsatt var der. 

Anonymkode: 4c3f0...eaf

Ts her.

Takk for svar. Det er sikkert fornuftig, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle ha forklart han årsak? Kom gjerne med innspill om du har.

Anonymkode: 544da...a18

[AnonymBruker]

Syns det er klokt av han å ikke ville kjappe seg med noen definisjon av dere. Du BOR med eksen, liksom. De fleste ville nope ut derfra kjapt som eff. Kan hende han tenkte at det var noe grei uforpliktende moro, så lenge du bor med eksen. 

Anonymkode: 0fa67...e50

[AnonymBruker]

Han elsker deg vel ikke, da? Det er jo den mest åpenbare forklaringen. 
Du er taperen her, TS. Og dessverre er det sånn at forelskede mennesker sjelden ser barna sine og deres behov midt oppe i de rosa skyene. Samme hva du sier.

Nei. Avslutt denne relasjonen. At du bor med samboer burde avskrekket ham fra å innlede noe med deg i utgangspunktet, men jeg ser ikke hvorfor det skulle hindre ham i å uttrykke følelser.

Avslutt samboerskapet ditt på en ryddig måte før du involverer deg med en ny mann.

Anonymkode: bf104...b53

[AnonymBruker]

Vær forsiktig med hvem du slipper innpå deg i den situasjonen du er i. Jeg var selv veldig sårbar i tiden etter bruddet (lignet på ditt), og det kostet meg. Jeg hadde et stort behov for å kjenne at noen ville ha meg, og glemte å fokusere på meg selv.

Mitt aller beste råd er å se på alle menn som gjester i et par år. Du har sår som skal heles, det tar tid. Rydd opp det du står i nå. Etabler en ny hverdag og lær å være alene med deg selv.

 

Anonymkode: 4fc11...4b7

[Sunnfjording]

Synes det høres ut som dere har det så bra det er mulig i en såpass komplisert situasjon. Jeg ville pustet med magen og slått meg til ro med det til huset er opp og avgjort 

[AnonymBruker]

ZarahSweet skrev (1 time siden):

Jeg bor alene. Ser ikke hva det har med saken å gjøre? 

Ts bor fremdeles sammen med sin eks - tror du ikke det spiller inn? Det er jo liksom det som påvirker ts sitt forhold mest. Om hun hadde vært fri så hadde dette ikke vært et problem.

Det er jo trolig det som påvirker deres forhold mest, at ts faktisk bor sammen med eksen i minst 5 måneder til...?

Anonymkode: f2bf6...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts bor fremdeles sammen med sin eks - tror du ikke det spiller inn? Det er jo liksom det som påvirker ts sitt forhold mest. Om hun hadde vært fri så hadde dette ikke vært et problem.

Det er jo trolig det som påvirker deres forhold mest, at ts faktisk bor sammen med eksen i minst 5 måneder til...?

Anonymkode: f2bf6...33c

TS her.

Hvordan kan vi være sikre på at det er det som påvirker mest?

Spør da jeg genuint lurer. 

Kan det ikke like gjerne være at han bare ikke er nok forelsket i meg? 

Anonymkode: 544da...a18

[fru Alving]

Tror det er lite lurt å gå rett fra en mann til en annen.

Helt umulig for oss her og si om denne mannen du har møtt er stormende forelsket, utnytter deg eller kanskje er et sted i mellomsjiktet (mest sannsynlig).

Det jeg kan si er at du har opplevd noe veldig traumatiserende som nødvendigvis må påvirke deg og barna dine. Det er ikke midt i dette at det er lettest å finne kjærligheten på nytt. Du kommer til å finne en ny partner med tiden, det er jeg ikke i tvil om. Men kanskje er det lurt å få erfaringene dine med eksen litt på avstand, skape en ny hverdag med rutiner og samarbeid før du seriøst begynner å lete etter ny mann.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

...

Jeg har jo sagt flere ganger at jeg ikke ønsker å kalle meg selv singel. Det jeg ønsker meg innerst inne er å være kjæresten hans. Dersom han hadde spurt, hadde jeg sagt ja. Jeg føler ikke at jeg på grunn av min situasjon, en gang kan tillate meg å spørre han om han vil være min. Gir det mening?

I tillegg er det ganske vanskelig å spørre en som ikke uttrykker emosjonelt at han er glad i meg, savner meg og så videre, og må være end kjæreste. Jeg er selvsagt redd for at han vil bli borte om jeg så gjør.

Om man ser bort fra situasjonen, selv om det så og si er umulig: Så lenge han holder tilbake på det emosjonelle, hvilket er helt forståelig og fullt hans rett, er det uansett vanskelig for meg å skulle spørre han om akkurat dette. Det håper jeg også at du fra min side kan forstå litt.

 Jeg har nære venninner som har blitt singel, som også deler barna sine 5050. De har ikke kunnet se de mennene som de møter, noe mer enn meg. Faktisk så har mange av dem sett dem mindre.

...

I tillegg vil jeg påpeke at måten du skriver på, på mange måter fraskriver han også alt ansvar for sin deltagelse i situasjonen.

...

Så jeg synes ikke det er riktig å mene at han skal kunne møte meg helt «uforpliktet» eller uten kommunikasjon hvor vi står og hva han ser for seg, om du vil, så lenge han vil. 

Da vi allerede oppfører oss som kjærester, beveger oss i offentligheten sammen og ikke holder tilbake på noe, kan jeg ikke forstå hvorfor han ikke skal kunne gi meg noen form for bekreftelse muntlig.  Det hadde jeg aldri akseptert om jeg ikke stod i situasjonen jeg står i heller. Det kommer til et punkt hvor man må tørre å vise hva man føler.

Man skal heller ikke utelukke at det er fullt mulig at han ikke er så interessert egentlig, og at han skjønner at dette kan han holde på med fram til han ikke kan det mer på en måte.

allikevel får jeg ikke det til å stemme helt.

Dette er jo en kjent sak, også i de relasjonene hvor folk ikke bor med eksen sin fremdeles. At menn gjerne treffer noen, fram til de må forplikte seg. Når de da må forplikte seg, velger mange å gå.

Selve bosituasjonen, tar jeg 100 % ansvar for. Det at jeg ikke kan flytte nå, handler om å sikre meg og barna et hjem. Det er veldig lett å si at jeg bare skal flytte ut, men jeg har faktisk ingen valg akkurat nå. Om fire til fem måneder er jeg ute. Da er det som må på plass, satt i stand, og huset vil legges ut for salg før sommeren. Nøyaktig når har jeg ingen dato på, men huset jobbes på nå slik at det kan legges ut for salg. 
 

 

Anonymkode: 544da...a18

Se på det første avsnittet ditt og det nest siste.

Du sier at det er en kjent sak at menn gjerne treffer en kvinne, men når de må forplikte seg, så velger de å gå...

I din situasjon er det du som er denne "mannen" som din kjæreste/date ikke vet om han kan stole på. Han kan ikke vite med sikkerhet at du faktisk vil forplikte deg når alt kommer til alt. Du vet hva du føler, men det er likevel også du som bor sammen med din eks i felles hjem fremdeles. Husk at du selv har skrevet at om situasjonen var motsatt hadde du ikke orket å stå i den situasjonen med å vente på ham...

Jeg tror at det er du som sitter på nøkkelen for hvordan forholdet kan komme videre før du bor for deg selv. Og nøkkelen er at du må tørre å gjøre deg sårbar overfor ham. Du forventer at han - som er den som strengt tatt ikke helt kan vite om du virkelig vil forplikte deg eller ikke - skal gjøre seg sårbar, innrømme følelser muntlig, for å lindre din usikkerhet. Bortsett fra det muntlige viser denne mannen på alle andre måter at han tenker fremtiden med deg, han planlegger, han involverer deg. Han har tidligere bevist at han er villig til å akseptere en annen kvinnes barn og være bonusfar, han vet også hvilken risiko han da tar følelsesmessig - og han er villig til å vente på deg til du er klar, han er villig til å på sikt være bonusfar for dine. Alt dette tilsier at han har dype følelser for deg. Tror du ikke han da er minst like redd for at når du omsider bor for deg selv, ikke sammen med eksen, så kan du finne på at du vil leve livet og at du da kan finne ut at du vil ut og date andre?

Jeg tror du må tørre å gjøre deg sårbar, fortelle at du synes situasjonen er vanskelig, at det er viktig for deg at dere kaller dere kjærester - selv om du også forstår at han kanskje har grunner til å ville vente med det inntil du faktisk er fri fra eksen.

Det er din situasjon som nå stopper dere fra å ta neste steg, det krever at du er den som trygger han mer, for her er det egentlig han som tar den største risikoen, og som kan risikere at du, når du blir fri fra eksen, ender med å ikke ville forplikte deg. Da er det han som sitter igjen slik mange kvinner gjør, når de møter menn som ikke vil forplikte seg. Husk at hver gang du ønsker at han skal gi deg en kjærlighetserklæring, så blir virkeligheten veldig tydelig for ham - at du ikke er fri fra din eks enda. Det kan gjøre hvem som helst skremt. Likevel planlegger han fremtid med deg.

Jeg fratar ikke han ansvar i situasjonen, slik du påstår at jeg gjør! Jeg peker bare på at du ikke kan forvente mer av ham enn hva du selv hadde vært villig til i samme situasjon. Og ikke minst, at det er din oppgave å være tydelig nok overfor ham nå om dine følelser, slik at han kan bli trygget nok til å stole på at du ikke går videre når du ikke lenger bor med eksen.

Man kunne kanskje stilt spørsmål ved om han har gode kommunikasjonsevner, og at det kanskje var årsaken til at han ikke sa noe om sine følelser. Men du har jo selv sagt at dere snakker mye og godt sammen. Da tenker jeg at det er situasjonen din som skremmer ham fra å si høyt at han vil være kjæresten din, ikke hans kommunikasjonsevner. Så tenker jeg at han har også sine sår fra fortiden, som kanskje også spiller inn. Men uansett, det er din situasjon som hindrer dere mest nå. Og det gjør det også til ditt ansvar å tørre å gjøre deg sårbar.

Dine venninner med nye partnere som ser sine nye menn mindre enn du ser din, ts, de kan du ikke sammenligne deg med. For dine venninner har avklarte forhold, de bor ikke sammen med sin eks. Der er de og de nye kjærestene deres åpne kjærester og er frie til å være det. Det kan på ingen måte sammenlignes med din situasjon.

Om han ikke tør erklære muntlig sine følelser før du faktisk er fri, så mener jeg ikke at du skal holde det mot ham. Viser du deg sårbar så kan det dessuten være at han føler seg tryggere på deg og kanskje lettere greier å åpne seg om akkurat det også. Og, det å oppføre seg som din kjæreste offentlig, inkludere deg med hans venner, planlegge turer dere skal på sammen, det er også en måte å vise deg de følelsene han har.

Nei, det er ikke noe du kan gjøre for å fremskynde hussalget. Men siden du krever at han skal gi deg den tiden, synes du ikke at du burde gi ham den samme tiden, om han trenger å vente med å erklære følelsene sine til du er fri?

Snakk sammen når dere er sammen, tør å vise deg sårbar, vis at du forstår hvor vanskelig dette er for ham, vær ærlig med ham om dine tanker for fremtiden og følelser for ham. Da vet du i hvert fall at du har gjort det du kan i denne situasjonen. Og om han trenger tid til du er fri, da må du se om du er villig til å gi ham den tiden eller ikke.

 

 

Ps! Ikke gå inn i spill hvor du plutselig slutter å ha sex med ham, det vil bare gi ham grunn til å bli mer usikker på deg og tenke at du nok har fått kalde føtter, eller at du forsøker å manipulere ham. Vær åpen, ærlig og tør å være sårbar.

Anonymkode: f2bf6...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

TS her.

Hvordan kan vi være sikre på at det er det som påvirker mest?

Spør da jeg genuint lurer. 

Kan det ikke like gjerne være at han bare ikke er nok forelsket i meg? 

Anonymkode: 544da...a18

Om han ikke hadde riktige følelser for deg ville han ikke ha vist seg sammen med deg mens du fremdeles bor med eksen, og hadde i hvert fall ikke inkludert deg blant sine venner og fortalt sin mor om at han har møtt ei han liker.

Om han ikke hadde riktige følelser for deg hadde han heller forsøkt å holde deg hemmelig.

Anonymkode: f2bf6...33c

[ZarahSweet]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts bor fremdeles sammen med sin eks - tror du ikke det spiller inn? Det er jo liksom det som påvirker ts sitt forhold mest. Om hun hadde vært fri så hadde dette ikke vært et problem.

Det er jo trolig det som påvirker deres forhold mest, at ts faktisk bor sammen med eksen i minst 5 måneder til...?

Anonymkode: f2bf6...33c

At de bor i huset annenhver uke er det samme som å være singel. Om han har dypere følelser for henne burde han klare å uttrykke det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du er redd for å bli brukt. Tror du ikke han er redd for det samme?

Tenk deg at situasjonen hadde vært motsatt, at en mann du datet allerede hadde bodd sammen med eksen i to år, og planla å fortsette å bo sammen et halvt år til... Hadde du følt deg trygg på å vente på ham? Hadde du følt deg trygg på å stole på ham?

Denne mannen har latt deg møte sine venner, har fortalt sin mor om deg, har gitt deg tilgang til sitt hjem når du vil og trenger det, han snakker med deg i timesvis - han viser deg på alle måter at han er fullt og helt i dette.

At han velger å ikke si for mye om følelser, det kan jeg forstå siden du faktisk bor sammen med eksen fremdeles og dere har gjort det allerede i to år. Dere kunne solgt huset, dere hadde ikke trengt å bruke 2,5 år på å pusse opp og bo sammen etter at dere gikk fra hverandre... Dere føler sikkert dere har gode grunner for det, men for en som kommer inn i ditt liv kan det være vanskelig å føle seg trygg på at dere ikke kommer til å fortsette som nå enda lenger.

I tillegg vet han at han kan få et rykte på seg for å ha ødelagt et forhold, eller han kan få rykte på seg å være elskeren din.

Du kan faktisk ikke kreve så mye mer av ham enn hva han nå gir deg - fordi du ikke har ryddet opp i ditt liv enda, og heller ikke får ryddet opp på minst et halvt år til.

Anonymkode: f2bf6...33c

Enig. Om han sender deg hjerter eller sier han savner deg er vel likegyldig - se på det han GJØR. Ord kan hvem som helst lire av seg (eller ikke). 
Jeg tror du overtenker dette,  TS. Jeg ser ingen tegn til at han utnytter deg i det du skriver - om noe er det vel nesten du som utnytter ham. Du må få avsluttet dette ufrivillige samboerskapet med eksen snarest, og så kan du begynne å se framover. Du kan ikke regne med at han er «seriøs», som at dere er «kjærester», så lenge du faktisk bor sammen med eksen, som også er far til barna dine. Han er i en langt vanskeligere situasjon her enn det du er. 

Anonymkode: 82b03...d0e