Tror svigermor ble fornærmet fordi jeg sa barnet får velge selv om det vil klemme

[AnonymBruker]

Jeg har tre jenter, og ingen av mine tre blir tvunget til å gi kos og klem hvis de ikke ønsker det selv. Samboers familie synes nok det var uvant i starten, da de er klemmere hele gjengen, men nå respekterer de det. 
Min yngste er en klemmer, elsker å gi en klem til alle hun kjenner. Mellomste klemmer noen få utvalgte i blant, men ikke alltid. Eldste liker ikke å gi klemmer, og gjør det derfor ikke. 
Men de de derimot alltid må, er å si hei når de kommer, hadet og takke for seg når de går og de skal alltid si takk for mat/gaver/drikke. Det er ikke frivillig, men klemmer er alltid det. 

Anonymkode: e7379...76f

[Assh**e]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg mener heller ikke at voksne familiemedlemmer må bli fortalt at de må spise det som blir servert, for de er voksne og slikt bestemmer de selv, og noe de gjerne lærte da de var små på samme måte som jeg ble lært at man er høflig og gir besteforeldrene mine en klem før jeg drar etter å ha vært på besøk. Som de fleste vettuge sier til barna sine: Du er barn, og derfor bestemmer jeg. Når du er voksen så kan du gjøre som du vil.

Men at barn blir fortalt at de ikke kan bestemme selv hva de vil gjøre til enhver tid er vel også et overgrep mot deres ytringsfrihet og kreativitet om jeg skal gjette 🫠 

Anonymkode: 16636...d45

Så det du med andre ord sier er at jeg samme som denne jenta til ts er uhøflige fordi vi setter grenser ovenfor egen kropp, og ikke lar oss tvangsklemmes eller deler ut klemmer til nære fordi det eventuelt skulle forventes?

[AnonymBruker]

Assh**e skrev (Akkurat nå):

Så det du med andre ord sier er at jeg samme som denne jenta til ts er uhøflige fordi vi setter grenser ovenfor egen kropp, og ikke lar oss tvangsklemmes eller deler ut klemmer til nære fordi det eventuelt skulle forventes?

Av og til må man gjøre ting som forventes av en selv om en ikke har lyst. Jeg liker heller ikke klemmer, men jeg klemmer folk som ønsker det allikevel fordi jeg vet de blir glade.

Anonymkode: ed26c...8ae

[Assh**e]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Av og til må man gjøre ting som forventes av en selv om en ikke har lyst. Jeg liker heller ikke klemmer, men jeg klemmer folk som ønsker det allikevel fordi jeg vet de blir glade.

Anonymkode: ed26c...8ae

Så bra for deg. Men du kan allikevel ikke forvente det av andre. Jeg hadde blitt rasende hvis noen tråkket over mine grenser når det gjelder autonomi over kroppen min. Så jeg synes at barn fortjener den samme respekten. Det er mange mennesker som ikke liker å klemme, men som allikevel klarer seg helt fint. Hvorfor må du pådytte dine sosiale kodekser på andre. Man kan være både hyggelig og høflig selv om man ikke klemmer, og en som klemmer trenger ikke nødvendigvis å være noen av delene. Så hvorfor kan du ikke respektere at folk er forskjellige med hva de synes er komfortabelt, også når det gjelder barn.

[AnonymBruker]

Har 4 tantunger som er i alderen til å velge om de vil ha hadet klem eller ikke. Som oftest får eg der fra de men respektere når de ikke vil gi meg det. Blir selvfølgelig litt lei meg om eg ikke får det, spesielt når eg ikke skal se de på ei stund. Men eg vet at de e gla i meg og vet kem eg e, eg vet min plass i livet dems. 

Blir å lære mi datter det samme, at ho velger sjøl.

Eg huske godt de gangene eg ble tvangskost med av familie medlemmer over 25 år etterpå. Det e ikke gode minner for meg, selv om det sikkert var en god klem og uskyldig for de. 

 

Så TS syns du gjorde det rette. 

Anonymkode: 4472d...9f0

[Annasin]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Er det noe mer riktig å lære barnet at det er viktigere å tekkes de voksnes ego og behov da, tenker du?

 

Jeg er riktig nok ikke imot klemming i nære relasjoner, men jeg er heller ikke for bruk av tvang, krav eller hersketeknikker("det er jo bare en klem"/"nå ble bestemor lei seg fordi du ikke ville gi henne en klem") for å trumfe gjennom det heller.

Anonymkode: 1365e...352

 I et selskap som vi skulle gå fra, begynte alle med de vanlige klemmene. Et barn ville ikke ha klem av sin tante, hvorpå tanten ble glad og sa: "takk, for jeg vil heller ikke klemme". Da ble det et ramaskrik fra ungen som nå SKULLE ha klem 🤣

Et haraball, skrik og hyl senere,

ungen fikk ikke klem....

( Så da fikk vel alle respekt, i den historien)🤣🤣🤣

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (På 8.4.2024 den 13.59):

Selvfølgelig kan man lære barn å sette grenser selv om man ber dem gi en hadeklem. At noen drar en linje fra dette til at barnet kommer til å akseptere overgrep er sykt. Jeg ble oppfordret til å gi hadeklem fra jeg var liten - husker jeg ikke alltid hadde så lyst med de slektningene som bodde langt unna, men det går altså helt bra med meg i dag, og jeg er god på å sette grenser for meg selv. Med mindre barnet begynner å hylgrine fordi det ikke vil klemme, så ser jeg ingen grunn til ikke å oppfordre til å klemme når man drar.

Eg ble og tvunget til å gi klemmer å mine grenser bler ikke overholdt! Å eg gjennomgikk overgrep både som liten og som tenåring, fordi eg lærte at nei betyr ja om de maser...

Så bare fordi du var heldig, betyr ikke det at alle er det. Personlige grenser er utrolig viktig å skal alltid overholdes!

Anonymkode: 90744...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2024 den 13.05):

Jeg har ei jente på fem, og jeg er ganske opptatt av at ingen skal tvinge henne til å gjøre noe som helst hva gjelder kroppen hennes. Hvis noen vil ha en hadetkos, og hun ikke vil, så er det selvfølgelig helt greit. Man tvinger da ikke voksne til å klemme hverandre, heller.

Men, svigermor er av typen "Nei, men da taaaar jeg bare en kos!".... Jeg har også snakket med ungen om hvor viktig det er å ikke gjøre noe man ikke vil, og vi har også snakket litt om dette med bestemor. 

Sist vi var sammen og vi skulle dra, så ville ikke femåringen gi klem, og jeg sa det da til svigermor, hva vi hadde snakket om, og at det er helt greit å si nei, og da skal vi høre på det.

Responsen var noe sånn som, "jaja, men det er jo bare en kos. Men jeg skal ikke gi mer kos, jeg", og så lukka hun døra.

Og jeg blir litt sånn...ja...det er "bare" en kos. Og "bare" fra bestemor. Men det blir allikevel et slags overtramp når ungen ikke vil? Og hvor skal da den grensa egentlig gå? Skal hun lære at det er greit at noen gjør ting hun egentlig ikke vil, bare fordi de er insisterende, og bare gjør det?

Kan være jeg trekker det hele litt langt, og svigermor synes sikkert jeg er litt tøysete med akkurat det her. Men jeg tenker at ei trygg jente som skjønner at grenser er gyldige er viktigere enn at svigermor får hadetklemmen sin.

Har dere vært i lignende situasjon?

Anonymkode: d9d5d...021

Jeg er enig med deg. Barn må få bestemme selv og skal ikke tvinges til å gi klem. Jeg husker selv da jeg var liten, så hadde jeg en onkel jeg synes det var litt ubehagelig å gi klem til. Men jeg følte jeg måtte fordi alle sa jo det. Siden dette er noe som sitter i meg enda så har det for min del satt spor. 

Anonymkode: 75ecb...18f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så utrolig bra du lærer din datter dette. Har ikke barn selv ,men jeg respektere fult ut når et barn sier nei. Nå er nok svigermor fra en annen generasjon,og ser nok ikke poenget med dette.  Tingen er at dette er virkeligheten, ikke alle kommer til å respektere din datter når hun sier nei. Dessverre så opplever man selv i voksen alder at ting er ubehagelig og at man selv ikke vet hvordan man skal få et annet menneske til å forstå når man setter grenser for seg selv.  Jeg tenker at du får ikke endret andre mennesker  rundt deg ,men heller  lære dattera di at noen kommer til å insistere og ikke respektere ,men at hun må være den tøffe. Nå er hun liten ,men tenker at du gjør nok mye riktig. 

Anonymkode: d8783...202

[viva l'arte]

Anonymus Notarius skrev (På 8.4.2024 den 13.16):

Synes du er for ekstrem. Å gi folk man er glad i hadetkos er en del av vanlig høflighet og omgangsform. At hun får en klem av bestemor når hun skal gå, vil neppe føre til at hun lar overgripere ta for seg i framtida. Du risikerer heller å skape en sær og kjip unge.

Jeg ble utsatt for overgrep som barn, og forstod ikke dette selv før jeg ble nesten voksen, fordi voksne sa lignende ting til meg som du skriver her. Så jo, at du tvinger barnet til å gi klem til bestemor kan helt klart gjøre at barnet tenker "jeg MÅ gjøre som de voksne sier, også hvis jeg ikke vil" og da er veien dit til å finne seg i overgrep veldig kort, fordi man er vant med at egne grenser ikke respekteres. Dere som har barn bør være veldig forsiktig med å tvinge barnet til uønsket fysisk kontakt!

[måsemåsen]

Jeg var litt stiv i kroppen med å gi min bestemor klemmer, men jeg så henne bare max en gang i året mens hun levde. Nå er hun ikke mer. Jeg er glad for de klemmene jeg gav henne og at foreldrene mine presset meg litt til å være der. Det betydde nok mye for henne og det betyr mye for meg nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2024 den 13.05):

Jeg har ei jente på fem, og jeg er ganske opptatt av at ingen skal tvinge henne til å gjøre noe som helst hva gjelder kroppen hennes. Hvis noen vil ha en hadetkos, og hun ikke vil, så er det selvfølgelig helt greit. Man tvinger da ikke voksne til å klemme hverandre, heller.

Men, svigermor er av typen "Nei, men da taaaar jeg bare en kos!".... Jeg har også snakket med ungen om hvor viktig det er å ikke gjøre noe man ikke vil, og vi har også snakket litt om dette med bestemor. 

Sist vi var sammen og vi skulle dra, så ville ikke femåringen gi klem, og jeg sa det da til svigermor, hva vi hadde snakket om, og at det er helt greit å si nei, og da skal vi høre på det.

Responsen var noe sånn som, "jaja, men det er jo bare en kos. Men jeg skal ikke gi mer kos, jeg", og så lukka hun døra.

Og jeg blir litt sånn...ja...det er "bare" en kos. Og "bare" fra bestemor. Men det blir allikevel et slags overtramp når ungen ikke vil? Og hvor skal da den grensa egentlig gå? Skal hun lære at det er greit at noen gjør ting hun egentlig ikke vil, bare fordi de er insisterende, og bare gjør det?

Kan være jeg trekker det hele litt langt, og svigermor synes sikkert jeg er litt tøysete med akkurat det her. Men jeg tenker at ei trygg jente som skjønner at grenser er gyldige er viktigere enn at svigermor får hadetklemmen sin.

Har dere vært i lignende situasjon?

Anonymkode: d9d5d...021

Du gjør helt rett her.

Anbefaler boka ‘Emma sier NEI’! Tar opp bla tema du nevner her med påtvungne klemmer. Det er faktisk en kjent problematikk hos barn fordi vi voksne tror at en klem eller 10 alltid er utelukkende positivt. Men om vi tenker oss om: Liker vi selv å bli klemt i hytt og pine til enhver tid?!

Anonymkode: 8a800...b8c

[AnonymBruker]

måsemåsen skrev (1 time siden):

Jeg var litt stiv i kroppen med å gi min bestemor klemmer, men jeg så henne bare max en gang i året mens hun levde. Nå er hun ikke mer. Jeg er glad for de klemmene jeg gav henne og at foreldrene mine presset meg litt til å være der. Det betydde nok mye for henne og det betyr mye for meg nå. 

Alle skal vi dø en gang. De med høyest alder dør som oftest før de med lavere alder. Men å spille på at man er gammel og snart skal dø for å få viljen sin, blir så lavmål som det er mulig i mine øyne. Jeg vet at du ikke sa noe om at din bestemor gjorde det. Men som du selv sa foreldrene dine presset deg til det. Jeg tror ikke at du hadde hatt noe dårlig samvittighet for ikke å ha gitt din bestemor klem hvis du ikke ble fortalt både mens hun levde og etterpå at det var det rette å gjøre. Ergo så spilte de jo på samvittigheten din, og jeg synes det er helt feil å spille på samvittigheten til wt barn for å få det til å gi klemmer.

Anonymkode: c217e...79b

[AnonymBruker]

Alle dere som mener at vi ødelegger barna om vi lar de slippe klemmer dersom de ikke vil, leser dere ingen andre svar? Ser at alle unngår å svare på spørsmålet om dere hadde tvunget voksne til det samme, sikkert fordi svaret er nei.

Jeg er ingen klemmer. Jeg har ikke blitt utsatt for overgrep, men alle de påtvungne klemmene i oppveksten føltes seriøst som et overgrep. Jeg utviklet angst allerede i 6 års alderen, når jeg var 10 år sov jeg heller på gulvet enn i sengen min dersom mamma og pappa hadde lånt den bort en natt uten å spørre meg først, jeg fikk seriøst panikk og gråt. Selv som voksen takler jeg nærkontakt dårlig, og blir presset til å bryte mine egne grenser OFTE. Særlig hos svigerfamilien, de er en familie med klemmere og de klemmer både når de sier hei, hade, når de sier noe morsomt, spørr om hvordan helgen var osv. Første gang jeg møtte de satt jeg i bilen og gråt og hadde pusteproblemer, over 20 klemmer på en time og ingen respekterte når jeg prøvde å trekke meg unna. Og jeg er jo oppdratt såkalt "høflig" så jeg turte ikke si nei heller i frykt for å såre de. Jeg vet de bare mener godt, men det føles ikke noe mindre jævlig fordi. 

Så jeg oppdrar mine barn til at de slipper å klemme dersom de ikke vil. Med unntak, som for eksempel om de gir klem til 2 av 3 i gruppen som leker sammen, da må de tåle å klemme den siste også. De skal ikke holde noen utenfor så lenge relasjonene er like. Jeg følger også med på når de tuller med det og når de mener det. Når bestefar feks spørr om klem og de roper "neeei" mens de springer rundt han og ler, ja da er leken at han må fange de først. Men om svigermor som de bare ser 1-2 ganger årlig spørr og de gjemmer seg bak meg og blir stresset, da sier jeg fint i fra at kanskje senere, akkurat nå føler de ikke for det.

De blir også oppdratt til at selv om deres grenser skal respekteres, så må av og til legen/tannlegen/mamma/pappa se på kroppen deres eller gjøre ubehagelige ting dersom det er medisinsk nødvendig. De blir oppdratt til å hilse ordentlig, være høflige, vise hensyn og være snill og grei. For alt det går an selv om vi ikke tvinger de til å klemme andre.

Og jo, statistisk sett er det større sjanse for at de blir utsatt for overgrep dersom vi lærer de fra de er små at de må gi klemmer mot deres vilje. Det betyr ikke at bestemor eller bestefar forgriper seg på de med å gi de en klem, men det betyr at vi lærer de at deres grenser er ikke viktige så lenge andre blir lei seg. Og det er nettopp slik overgripere begynner, de begynner med klemmer. Og så lett berøring og så værre, og hele veien bygger de opp en tillitt og kommer med "da blir jeg lei meg, jeg er jo bare glad i deg og vil vise deg det". Dette sier samtlige som har blitt utsatt for overgrep som barn, så at dere sitter her å fnyser og latterliggjør det er for meg skummelt.

Anonymkode: b1eeb...979

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktigere å lære barn å skille mellom hva som er godt og ondt, og hva som er sexuelt grenseoverskridende oppførsel. Å få en uskyldig klem fra bestemor er ingen ondskap men kjærlighet. Man bør ikke bli så hysterisk opptatt av egne behov og grenser at en avviser hele familien og i stedet får en kald og kjærlighetsløs oppførsel. Alle trenger å få en klapp på skulderen i blant.

Anonymkode: aa646...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det er viktigere å lære barn å skille mellom hva som er godt og ondt, og hva som er sexuelt grenseoverskridende oppførsel. Å få en uskyldig klem fra bestemor er ingen ondskap men kjærlighet. Man bør ikke bli så hysterisk opptatt av egne behov og grenser at en avviser hele familien og i stedet får en kald og kjærlighetsløs oppførsel. Alle trenger å få en klapp på skulderen i blant.

Anonymkode: aa646...0c0

Mennesker er forskjellige, med ulike behov for nærhet. Dette gjelder både voksne og barn. Hvorfor kan ikke et nei respektere? Hvorfor må man absolutte klemme noen som ikke vil, og spesielt et barn som har sagt nei. Er det fordi man tror man har eierskap i barnet, og at det som barn må gjøre alt det som vi voksne vil? Eller har man bare ikke lært om grenser, og at hva man selv vil ikke skal gå på bekostning av andres ønsker. Jeg skjønner det bare ikke. Det virker som det er mest godt voksne, gjerne besteforeldre som mener dette. Jeg blir både sjokkert og målløs over en slik egoistisk holdning, pluss at jeg får helt frysninger. 

Anonymkode: c217e...79b

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Av og til må man gjøre ting som forventes av en selv om en ikke har lyst. Jeg liker heller ikke klemmer, men jeg klemmer folk som ønsker det allikevel fordi jeg vet de blir glade.

Anonymkode: ed26c...8ae

Jeg gjør veldig mange ting jeg ikke vil fordi det forventes av meg eller fordi andre blir glade av det. 

Jeg setter derimot grensen ved kroppskontakt jeg ikke ønsker. Hvor mener du grensen skal gå? 

Anonymkode: 288c5...e7b

[liil]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det er viktigere å lære barn å skille mellom hva som er godt og ondt, og hva som er sexuelt grenseoverskridende oppførsel. Å få en uskyldig klem fra bestemor er ingen ondskap men kjærlighet. Man bør ikke bli så hysterisk opptatt av egne behov og grenser at en avviser hele familien og i stedet får en kald og kjærlighetsløs oppførsel. Alle trenger å få en klapp på skulderen i blant.

Anonymkode: aa646...0c0

Det er ikke en uskyldig klem når barnet ikke vil ha eller gi det. Med mindre du mener den eneste definisjonen av "uskyldig" er ikke-seksuell, da. 

Og det er heller ikke sånn at kjærlighet, eller som andre har hevdet her at bestemor er jo glaaad i barnebarnet sitt, gjør at det er greit å overskride grensene dens. Det gjelder i alle relasjoner. Klemmer du folk som sier nei og begrunner det med at det er en uskyldig klem som uttrykker din kjærlighet?

Tenker du at små barn som ikke ønsker å klemme, er "hysterisk opptatt av egne behov og avviser hele familien"? 

Og hvem er det du oppfordrer til å klappe på skulderen her? Ungen? TS? Bestemor?? (og hva i all verden har det med saken å gjøre?!)

[BeeKind]

Noen synes kanskje det er altfor strengt, andre syns det du gjør er superviktig. Det har egentlig ikke så mye å si! DU bestemmer når det gjelder ditt barn, og dette handler aller mest om at svigermor ikke klarer å akseptere grenser. Det er ikke du som skaper dårlig stemning, det er hun som gjør det ved å reagere på den måten.
 

Men du trenger ikke å ta ansvar for hennes følelser og fornærmethet. Så lenge hun bare er passiv-aggressiv og ikke tar det opp på en ordentlig måte, så kan du egentlig bare overse det tenker jeg. Hun kan jo bare få være sur, du må gjøre det som føles rett med ditt barn.

 

Jeg vil også bare legge til en ting mtp klemmer. Tenk hvor utrolig mye barn må gjøre som de ikke velger selv. De har ganske lite kontroll over sitt eget liv, noe som blir superfrustrerende for dem, spesielt i den alderen datteren din er i. Mange ganger om dagen blir de faktisk fysisk tvunget til å vaske hendene, kle på seg osv. en våt klut i ansiktet etter måltidet, en voksen som pusser tennene deres. De blir tvunget til å si unnskyld og å dele. Og sånn må det være, for vi har jo ansvar for dem! Men det er veldig bra å kunne gi dem så mye autonomi og kontroll som mulig, og la dem føle at de blir hørt og respektert likevel. Det skaper ikke sære eller frekke barn (de lærer jo hele dagen lang at det er mye man må gjøre som man ikke vil), det skaper trygge og balanserte barn som utagerer mindre og er mindre frustrert.

Endret 10. april av BeeKind

[AnonymBruker]

Ok, vi skjønte det. For Guds skyld, ikke tving barna deres til å klemme noen hvis de ikke vil. Men ikke oppfordre dem til å bli lærere, sykepleiere osv - jeg som lærer får ofte klemmer av barn som trenger trøst og nærhet. Glad jeg vokste opp i en familie hvor alle klemte alle, og ingen fikk skade av det. Så jeg klemmer tilbake. 
Det som mange savnet under pandemien var å klemme.

just saying

Anonymkode: 55664...c37