Helvete altså, er så redd for å føde

[AnonymBruker]

Dette blir andre gang, og forrige fødsel var fæl og skrekkelig uten at jeg skal gå mer inn på det. Er i uke 35 og var forberedt på å føde vaginalt, men nå er jeg livredd. Har mye vondt i bekkenet både foran og bak og kjenner jeg takler det skikkelig dårlig nå, er rett og slett utmattet av det, og vet at det blir så jævla mye verre å skulle føde. Husker panikken jeg hadde under fødsel og er så ekstremt redd for å havne der igjen. Hva i all verden skal jeg gjøre? Er så redd.

Anonymkode: bf935...406

[AnonymBruker]

Gang nr 2 er mye bedre, du vet hva du skal igjennom. Så du er mer klar i hodet, og ikke overveldet. 

Min første fødsel var et langt panikkanfall, nr2 var kjempe fin. Jeg klarte å kjenne kroppen, hodet og kommunisere hva jeg ønsket og trengte.

Det går så fint! Lykke til i innspurten. 

Anonymkode: a0655...df0

[AnonymBruker]

Det er jævlig å føde. Det skal være det verste og mest farligste en kvinne gjør. Sånn er det bare.

Anonymkode: 0b239...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gang nr 2 er mye bedre, du vet hva du skal igjennom. Så du er mer klar i hodet, og ikke overveldet. 

Min første fødsel var et langt panikkanfall, nr2 var kjempe fin. Jeg klarte å kjenne kroppen, hodet og kommunisere hva jeg ønsket og trengte.

Det går så fint! Lykke til i innspurten. 

Anonymkode: a0655...df0

Takk, men forstår ikke hvordan det skal gå fint når jeg er så redd nå  Alle sier det går mye lettere, men det betyr jo ikke at det ikke blir jævlig uansett. Etter forrige fødsel fikk jeg for meg at kroppen min ikke er skapt for å føde, for INGENTING funket som det skulle, bortsett fra at babyen heldigvis hadde det fint hele veien.

Anonymkode: bf935...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jævlig å føde. Det skal være det verste og mest farligste en kvinne gjør. Sånn er det bare.

Anonymkode: 0b239...cee

Oooi takk for støttende ord 😃

Anonymkode: bf935...406

[AnonymBruker]

Uff, føler med deg! Hadde en veldig traumatisk første og er livredd for andre. Men som terapeuten min sier "enten går det bra, eller så går det over". 

Anonymkode: adc62...b3a

[AnonymBruker]

Har du satt deg inn i pusteøvelser? Det hjelper om du klarer å tilføre muskler nok oksygen.

Har du satt deg inn i visualisering? Bølgen er det mange som har nytte av. Det gir hodet ditt noe å fokusere på også, du blir mer proaktiv og føler mer kontroll, enn at du bare blir slengt rundt av et monster. 

Har du satt deg inn i ulike typer smertestillende? Det er ikke noe mål å føde naturlig. Man gjør det som skal til for å komme seg igjennom. Jeg likte veldig godt badekar med varmt vann. På samme måte som en varmepose på magen hjelper på mine menssmerter. Det var tilstrekkelig for meg. Hadde det ikke vært det, så hadde jeg trappet opp med epidural. Som ja, kan roe riene for mye, men må man så må man.

Anonymkode: f5fc8...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du satt deg inn i pusteøvelser? Det hjelper om du klarer å tilføre muskler nok oksygen.

Har du satt deg inn i visualisering? Bølgen er det mange som har nytte av. Det gir hodet ditt noe å fokusere på også, du blir mer proaktiv og føler mer kontroll, enn at du bare blir slengt rundt av et monster. 

Har du satt deg inn i ulike typer smertestillende? Det er ikke noe mål å føde naturlig. Man gjør det som skal til for å komme seg igjennom. Jeg likte veldig godt badekar med varmt vann. På samme måte som en varmepose på magen hjelper på mine menssmerter. Det var tilstrekkelig for meg. Hadde det ikke vært det, så hadde jeg trappet opp med epidural. Som ja, kan roe riene for mye, men må man så må man.

Anonymkode: f5fc8...d77

Ja, men alt er helt umulig når man har panikk... i 30 timer. Fikk epidural, men den sluttet raskt å virke.

Anonymkode: bf935...406

[AnonymBruker]

Første fødsel til meg var traumatisk. Jeg snakket med fastlegen når jeg var gravid med barn nummer to, og ble henvis til sykehuset der vi lagde en fødeplan. Gikk gjennom første fødsel, og laget en plan på hva jeg trengte for å være trygg. Hva som var viktig for meg. Hva de kunne gjøre, hva jeg kunne jobbe med selv.

Anonymkode: 3d6fa...3f0

[Lars1009]

Nr 2 sklir ofte ut som et såpestykke.

[Mt3]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Dette blir andre gang, og forrige fødsel var fæl og skrekkelig uten at jeg skal gå mer inn på det. Er i uke 35 og var forberedt på å føde vaginalt, men nå er jeg livredd. Har mye vondt i bekkenet både foran og bak og kjenner jeg takler det skikkelig dårlig nå, er rett og slett utmattet av det, og vet at det blir så jævla mye verre å skulle føde. Husker panikken jeg hadde under fødsel og er så ekstremt redd for å havne der igjen. Hva i all verden skal jeg gjøre? Er så redd.

Anonymkode: bf935...406

Du må be om samtale med føden for å gjennomgå det som hendte under første fødsel og for å avklare hva som kan gjøres for å trygge deg gjennom denne fødselen du nå må gjennom.  Hør med lege/jordmor/fødeavdeling hvor du kan få hjelp.

Som regel er ingen fødsler helt lik og som oftest så går fødsel nr 2 bedre fordi du vet mer. Men om en går inn i fødsel med mye ubearbeidet frykt så kan en ende opp med å motarbeide kroppen så mye at det gjør unødig vondt og at stress/frykt i kroppen gjør at smertelindringens virkning blir kraftig redusert.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk, men forstår ikke hvordan det skal gå fint når jeg er så redd nå  Alle sier det går mye lettere, men det betyr jo ikke at det ikke blir jævlig uansett. Etter forrige fødsel fikk jeg for meg at kroppen min ikke er skapt for å føde, for INGENTING funket som det skulle, bortsett fra at babyen heldigvis hadde det fint hele veien.

Anonymkode: bf935...406

Jeg hadde en veldig traumatisk første fødsel, hvor ingenting gikk fremover av seg selv, babyen måtte tas med vakum, og jeg holdt på å blø ihjel flere timer etter fødsel. Andre gangen var jeg mer kjent med situasjonen, jeg visste forløpet og hvor vi skulle, kroppen var mer forberedt og jeg fødte helt uten hjelp. Det du skulle fått var mer støtte i nåværende graviditet til å bli trygget at det kommer til å gå bra, det kan være det ikke er for sent å be om en fødselssamtale med sykehuset? Det skjer ofte etter uke 36. Ta kontakt med jordmor idag! 

Hva er viktig for deg under fødselen? Hva er du redd for? Hva hadde gjort deg mer trygg på situasjonen? Hva trenger du? Informasjon? Støtte? Hva trenger du av jordmor? Hva trenger du av en evt partene hvis du har med noen på fødsel? Hva kan du gjøre selv? Si mer tydelig ifra? Stille mer spørsmål? Prøv å tenk litt gjennom hva du vil og trenger, og skriv det ned.

Du kan si det til dem som et levende fødselsbrev når du ankommer sykehuset, når fødselen er i gang også. 

Anonymkode: 76bea...9e5

[AnonymBruker]

Og for å legge til: DU har ikke gjort noe feil eller kunne gjort noe annerledes sist. Du skriver du har fått for deg at kroppen var ikke skapt for å føde. Du har bakt to barn! Du har brakt ett barn i verden og snart ett til. Kroppen din og du har gjort jobben selv om man trenger hjelp til å komme over «målstreken», det er det mange som trenger  

Anonymkode: 76bea...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette blir andre gang, og forrige fødsel var fæl og skrekkelig uten at jeg skal gå mer inn på det. Er i uke 35 og var forberedt på å føde vaginalt, men nå er jeg livredd. Har mye vondt i bekkenet både foran og bak og kjenner jeg takler det skikkelig dårlig nå, er rett og slett utmattet av det, og vet at det blir så jævla mye verre å skulle føde. Husker panikken jeg hadde under fødsel og er så ekstremt redd for å havne der igjen. Hva i all verden skal jeg gjøre? Er så redd.

Anonymkode: bf935...406

Jeg hadde veldig sterke bekkensmerter før fødsel, men fikk en enkel og grei fødsel allikevel. Epiduralen tok vekk mesteparten av smertene. Det må ikke bli verre, kanskje du får en bedre fødsel denne gangen ❤️

Anonymkode: 03a26...a01

[AnonymBruker]

Du har vel to valg her. Enten gå inn i fødsel med frisk mot, eller Grue deg.. den ungen må jo ut før eller siden enten du vil det Eller ikke..

 

Den som har trent seg opp mentalt mot fødsel har mye bedre forutsetninger enn dem som gruer seg.

Kanskje begynne å ta positiv fødsel kurset?

Anonymkode: a1a90...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du har vel to valg her. Enten gå inn i fødsel med frisk mot, eller Grue deg.. den ungen må jo ut før eller siden enten du vil det Eller ikke..

 

Den som har trent seg opp mentalt mot fødsel har mye bedre forutsetninger enn dem som gruer seg.

Kanskje begynne å ta positiv fødsel kurset?

Anonymkode: a1a90...051

...

Jeg tok kurs og var kjempepositiv i forkant av forrige fødsel. Likevel ble det 30 timer med tortur.

Anonymkode: bf935...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

...

Jeg tok kurs og var kjempepositiv i forkant av forrige fødsel. Likevel ble det 30 timer med tortur.

Anonymkode: bf935...406

Kurset bestemmer selvfølgelig ikke hvordan fødselsen kommer til å bli. Men kan hjelpe deg å jobbe med det mentale..

Anonymkode: a1a90...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kurset bestemmer selvfølgelig ikke hvordan fødselsen kommer til å bli. Men kan hjelpe deg å jobbe med det mentale..

Anonymkode: a1a90...051

Problemet er jo at det mentale kun hjelper en litt på veien, og når man har erfart det og blitt traumatisert føles det veldig meningsløst å prate om akkurat den biten.

Anonymkode: bf935...406

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Problemet er jo at det mentale kun hjelper en litt på veien, og når man har erfart det og blitt traumatisert føles det veldig meningsløst å prate om akkurat den biten.

Anonymkode: bf935...406

Det er jeg uenig i. Man kan helt fint forberede seg til en ny fødsel mentalt, selv om man er traumatisert fra før. Det er kanskje om noe, det viktigste man gjør. 

Anonymkode: 76bea...9e5

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Dette blir andre gang, og forrige fødsel var fæl og skrekkelig uten at jeg skal gå mer inn på det. Er i uke 35 og var forberedt på å føde vaginalt, men nå er jeg livredd. Har mye vondt i bekkenet både foran og bak og kjenner jeg takler det skikkelig dårlig nå, er rett og slett utmattet av det, og vet at det blir så jævla mye verre å skulle føde. Husker panikken jeg hadde under fødsel og er så ekstremt redd for å havne der igjen. Hva i all verden skal jeg gjøre? Er så redd.

Anonymkode: bf935...406

Be om keisersnitt hvis du heller vi ha det. Helt uproblematisk. Ligger en sak ute på dagens medisin nå der det står at fravær av medbestemmelse om forløsningsmetode er et overtramp mot gravide. Og de som skriver artikkelen mener tydeligvis høye keisersnittstall tyder på at kvinner ikke får bestemme selv - ikke at lave keisersnittstakk kan tyde på at man ikke får bestemme selv. Så presumpsjonen er sannsynligvis at de tror alle ønsker vaginal fødsel, men at de ikke stiller seg imellom hvis man heller vil ha ks. 

https://www.dagensmedisin.no/ikke-misbruk-begrepet-obstetrisk-vold/627930

Anonymkode: 1547f...3c1