AnonymBruker Skrevet 7. april #1 Del Skrevet 7. april Jeg er en mann som har vært gift med en kvinne i 12 år. Vi har vært sammen i 16 år og har 2 voksne barn samt et barn på 12 år. De siste par årene har det blitt mer og mer avstand mellom oss, vi har ingenting felles lenger og snakker nesten ikke sammen. Vi har nesten ikke sex (kanskje 2-3 ganger i året) og det er nesten helt slutt på kyssing og annen kos. Det er alltid jeg som tar initiativ til nærhet og jeg blir for det meste avvist. Vi har forsøkt å avtale faste tidspunkt for sex og date nights men det funker ikke for oss i en travel hverdag. Når vi først har sex er det kjedelig og forutsigbart, og det er om å få hverandre til å komme raskest mulig slik at vi blir ferdige. Jeg har prøvd forskjellige måter å spice opp ting (leketøy, oralsex, massasje, erotikk) men hun viser ingen interesse for det. Jeg har i de siste månedene hatt en overveldende følelse av å være på feil sted med feil person. Jeg er ikke tiltrukket av henne lenger og føler vi har helt forskjellige interesser. Samtidig så er jeg veldig konfliktsky, og gir meg ved tegn på motstand for å ikke eskalere en konflikt, noe som går utover min integritet da jeg alltid er den som kompromiterer mine synspunkter slik at hennes argumenter vinner frem. Jeg har såvidt prøvd å snakke med henne om hvordan jeg føler det, men hun går direkte i forsvarsmodus og anerkjenner ikke mine følelser og synspunkter. Der jeg står nå, så ønsker jeg å gå videre i livet. Jeg føler at livet er for kort til å ikke ha sex, få bekreftelse og oppmerksomhet. Samtidig er jeg livredd for alt styr det fører med seg, i form av deling av verdier, flytting, barna og så videre. Og så har jeg skikkelig angst for å skulle risikere å ende opp alene resten av livet. Er det noen som har opplevd lignende og kan dele erfaringer og råd? På forhånd tusen takk. Mvh rådvill mann Anonymkode: 57077...8a0 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Snublefot62 Skrevet 7. april #2 Del Skrevet 7. april Først og fremst er det kanskje en ide å ta det opp med henne at du vil skilles. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Eneri Skrevet 7. april #3 Del Skrevet 7. april Bestill time på Familievernkontoret. Få snakket der sammen med en profesjonell. Kan ha både timer alene og at dere to går sammen. Må uansett ha mekling når dere har barn som ikke er voksent. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #4 Del Skrevet 7. april Hvordan har dere to voksne barn sammen, når dere har vært sammen i 16 år? Anonymkode: 94abb...8f3 4 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #5 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvordan har dere to voksne barn sammen, når dere har vært sammen i 16 år? Anonymkode: 94abb...8f3 Både hun og jeg hadde et barn fra tidligere forhold når vi ble sammen. Anonymkode: 57077...8a0 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #6 Del Skrevet 7. april Det er dessverre en fare for å ende opp alene. Datingappene er håpløse og det er vanskelig å finne noen ellers også. Jeg har i hvert fall gitt opp etter noen år. Vet hun at du er så langt ut av døren som du er? Skjønner hun alvoret? Anonymkode: 83088...0c6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hmmmmmm Skrevet 7. april #7 Del Skrevet 7. april Hva er denne frykten med å være singel? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #8 Del Skrevet 7. april Hmmmmmm skrev (13 minutter siden): Hva er denne frykten med å være singel? 1. Barna 2. Ensomhet 3. Tilhørighet (felles venner) 4. Økonomi 5. Etc. Anonymkode: b6c88...12d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hmmmmmm Skrevet 7. april #9 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (Akkurat nå): 1. Barna 2. Ensomhet 3. Tilhørighet (felles venner) 4. Økonomi 5. Etc. Anonymkode: b6c88...12d Om du får ny partner eller ikke spiller nok ikke noe rolle for barna dine. De har fortsatt mor og far. Venner kan man jo ha uten partner?! Med mindre du tjener grusomt dårlig, så lever man helt greit på en inntekt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #10 Del Skrevet 7. april Si til henne at du ønsker parterapi, hvis hun samtykker ta kontakt med Familievernkontoret. Jeg tipper dere har ulik sexlyst, og at du har presset (implisitt eller eksplisitt) henne til å si ja til sex uten at hun ønsket. Dette blir deretter forsterket av dårlig kommunikasjon, der hun og du ikke klarer å formulere hva som er viktige for dere. Det som kan skje da er at hun får avsmak på intimitet og sex, og kommunikasjonen bryter videre sammen. Jeg har vært i ganske lik situasjon. Det kan hende at det å kjøpe sexleketøy uten hennes samtykke eller ønske bare forsterker hennes inntrykk av at du er med henne bare for sex eller lignende. Begynn med å ta opp at du ønsker parterapi, det er første steget uavhengig av hvor dere ender. Lykke til, hilsen M40. Anonymkode: b6c88...12d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #11 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Det er dessverre en fare for å ende opp alene. Datingappene er håpløse og det er vanskelig å finne noen ellers også. Jeg har i hvert fall gitt opp etter noen år. Vet hun at du er så langt ut av døren som du er? Skjønner hun alvoret? Anonymkode: 83088...0c6 Bedre å være alene enn å leve det livet TS lever. Det er en tragisk sjebne. Anonymkode: 7dfd3...571 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #12 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Bedre å være alene enn å leve det livet TS lever. Det er en tragisk sjebne. Anonymkode: 7dfd3...571 Ja, om hun ikke ønsker å jobbe for forholdet. Det var derfor jeg spurte om han har kommunisert alvoret til henne. Anonymkode: 83088...0c6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #13 Del Skrevet 7. april Hmmmmmm skrev (1 time siden): Hva er denne frykten med å være singel? Jeg synes det er skikkelig ensomt og trist å være singel. Anonymkode: 83088...0c6 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #14 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (3 timer siden): Det er dessverre en fare for å ende opp alene. Datingappene er håpløse og det er vanskelig å finne noen ellers også. Jeg har i hvert fall gitt opp etter noen år. Vet hun at du er så langt ut av døren som du er? Skjønner hun alvoret? Anonymkode: 83088...0c6 Ser den, og om jeg velger å gå så kommer jeg ikke til å bruke dating-apper. Ut og treffe folk istedet😊 Hun har nok en anelse, siden jeg har lukket meg endel inne pga mye å tenke på, i tillegg til at jeg nevnte det i forbindelse med en diskusjon rett etter jul. Men er som sagt konfliktsky så har ikke turt å ta den store praten enda. Anonymkode: 57077...8a0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #15 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Ser den, og om jeg velger å gå så kommer jeg ikke til å bruke dating-apper. Ut og treffe folk istedet😊 Hun har nok en anelse, siden jeg har lukket meg endel inne pga mye å tenke på, i tillegg til at jeg nevnte det i forbindelse med en diskusjon rett etter jul. Men er som sagt konfliktsky så har ikke turt å ta den store praten enda. Anonymkode: 57077...8a0 Jeg har etter tre år ikke møtt én mann å date ute altså, og jeg liker fotball og golf 😄 Men du må jo si det ordentlig, hun er ikke tankeleser. Anonymkode: 83088...0c6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #16 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (3 timer siden): Si til henne at du ønsker parterapi, hvis hun samtykker ta kontakt med Familievernkontoret. Jeg tipper dere har ulik sexlyst, og at du har presset (implisitt eller eksplisitt) henne til å si ja til sex uten at hun ønsket. Dette blir deretter forsterket av dårlig kommunikasjon, der hun og du ikke klarer å formulere hva som er viktige for dere. Det som kan skje da er at hun får avsmak på intimitet og sex, og kommunikasjonen bryter videre sammen. Jeg har vært i ganske lik situasjon. Det kan hende at det å kjøpe sexleketøy uten hennes samtykke eller ønske bare forsterker hennes inntrykk av at du er med henne bare for sex eller lignende. Begynn med å ta opp at du ønsker parterapi, det er første steget uavhengig av hvor dere ender. Lykke til, hilsen M40. Anonymkode: b6c88...12d Vi har ikke tidligere hatt så ulik sexlyst og har hatt et fint sexliv i mange år. Dette er noe som har forandret seg de siste åra, og rett etter fulgte null bekreftelse samt veldig lite affeksjon. Jeg har gått lut lei av å alltid ta initiativ når jeg blir avvist 99% av gangene, og hun har ikke tatt initiativ til sex på rundt 3 års tid. Anonymkode: 57077...8a0 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #17 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (3 timer siden): 1. Barna 2. Ensomhet 3. Tilhørighet (felles venner) 4. Økonomi 5. Etc. Anonymkode: b6c88...12d 1. Barna Tenker man bør ta en avveining om hva som er best for barna i lengden. Da ikke glemme seg selv. Blir man selv nedtrykt er ikke det et pluss for barna. 2. Ensomhet Du verden så deilig det var å komme seg ut. Ensomt til tider ja, men fy søren så godt å kunne prioritere seg selv. 3. Tilhørighet (felles venner) En fin måte å sile ut hvem som er ens ekte venner og ikke. 4. Økonomi Gjennvinne full kontroll på egen økonomi uten innblanding. Anonymkode: 8bbb9...df4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #18 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har etter tre år ikke møtt én mann å date ute altså, og jeg liker fotball og golf 😄 Men du må jo si det ordentlig, hun er ikke tankeleser. Anonymkode: 83088...0c6 Skal det, må bare manne meg opp og finne riktig tidspunkt, vanskelig😅 Anonymkode: 57077...8a0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #19 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (2 timer siden): Ja, om hun ikke ønsker å jobbe for forholdet. Det var derfor jeg spurte om han har kommunisert alvoret til henne. Anonymkode: 83088...0c6 Problemet er at jeg tror at jeg selv ikke ønsker å jobbe for forholdet… Anonymkode: 57077...8a0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. april #20 Del Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg er en mann som har vært gift med en kvinne i 12 år. Vi har vært sammen i 16 år og har 2 voksne barn samt et barn på 12 år. De siste par årene har det blitt mer og mer avstand mellom oss, vi har ingenting felles lenger og snakker nesten ikke sammen. Vi har nesten ikke sex (kanskje 2-3 ganger i året) og det er nesten helt slutt på kyssing og annen kos. Det er alltid jeg som tar initiativ til nærhet og jeg blir for det meste avvist. Vi har forsøkt å avtale faste tidspunkt for sex og date nights men det funker ikke for oss i en travel hverdag. Når vi først har sex er det kjedelig og forutsigbart, og det er om å få hverandre til å komme raskest mulig slik at vi blir ferdige. Jeg har prøvd forskjellige måter å spice opp ting (leketøy, oralsex, massasje, erotikk) men hun viser ingen interesse for det. Jeg har i de siste månedene hatt en overveldende følelse av å være på feil sted med feil person. Jeg er ikke tiltrukket av henne lenger og føler vi har helt forskjellige interesser. Samtidig så er jeg veldig konfliktsky, og gir meg ved tegn på motstand for å ikke eskalere en konflikt, noe som går utover min integritet da jeg alltid er den som kompromiterer mine synspunkter slik at hennes argumenter vinner frem. Jeg har såvidt prøvd å snakke med henne om hvordan jeg føler det, men hun går direkte i forsvarsmodus og anerkjenner ikke mine følelser og synspunkter. Der jeg står nå, så ønsker jeg å gå videre i livet. Jeg føler at livet er for kort til å ikke ha sex, få bekreftelse og oppmerksomhet. Samtidig er jeg livredd for alt styr det fører med seg, i form av deling av verdier, flytting, barna og så videre. Og så har jeg skikkelig angst for å skulle risikere å ende opp alene resten av livet. Er det noen som har opplevd lignende og kan dele erfaringer og råd? På forhånd tusen takk. Mvh rådvill mann Anonymkode: 57077...8a0 Jeg har vært igjennom dette. Mulig det var lettere for meg da det i min situasjon ikke var noen tvil om at dette måtte skje. Heller ingen tvil om hvem barna burde bo fast hos. Jeg har allikevel noen råd: 1. Planlegg og lag en plan om hvor du skal gjøre av deg. 2. Søk hjelp og sett deg grundig inn i dette med barna, formue fordeling o.s.v. Ha en plan klar for det du kan ha som et utgangspunkt. 2. Bestem deg for om det er dette du vil. Ta samtalen med henne. Si du har bestemt deg for at dette er det eneste riktige dersom hun ikke er villig til å jobbe for å gjøre forholdet bedre. Eller si det rett ut at du ikke ønsker å være i forholdet lenger. Alt etter hva du bestemmer deg for. 3. Gjennomfør. Når det gjelder barna vil det kreve en innsats med mekling så sant dere ikke blir enige der og da. Er barna gamle nok til å bestemme selv? Ønsker deg all hell og lykke. Det kan bli en humpete tur, men om du ikke trives i forholdet så er det verdt det. Anonymkode: 8bbb9...df4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå