Hvordan takle det sosiale stigmaet når man er enslig kvinne?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

35 år gammel kvinne, vært singel siden tidlig 20-åra. 

Jeg vil ikke ha mann. Jeg vil ikke ha barn. Jeg er heterofil, men ikke tiltrukket av menn. Jeg liker ikke barn. 

Bygger ikke karriere. Har en helt vanlig jobb. Eier bolig og eier bil. Lite sosial, men har dessverre en sosial jobb. Er ikke rent sjeldent jeg får spørsmål om jeg har barn. 

Jeg har det jeg ønsker i livet. Jeg har en hobby jeg er veldig glad i og som gir mening til livet mitt. Jeg har en jobb jeg trives kjempe godt i, jeg gleder meg til hver arbeidsdag. Jeg har ikke et behov for å ha mange venner eller kjæreste. Jeg har et par venner som jeg kan snakke med og finne på ting sammen med, men det er ganske sjeldent. De kjenner meg godt og inviterer meg med på ting sammen med andre, men jeg sier nei 9 av 10 ganger. De dumper meg ikke av den grunn, de er glad i meg og jeg er glad i de også.  

Kjenner på et stigma som jeg ikke helt synes er greit. Men hvordan slutter jeg å bry meg? Vet ikke hvorfor dette "klør" litt, for egentlig bryr jeg meg veldig lite om andre... 

Anonymkode: 0abb5...f84

Det er vel sikkert litt kjedelig da, at folk liksom problematiserer noe som ikke er et problem for deg. Det er veldig party pooper-takter. Selv om party pooperne hadde foretrukket å ha det på samme vis selv, hvis de fikk velge. Det er liksom ikke normalt å være så fornøyd, virker det som. Hvis de hadde visst at du var fornøyd er det garantert en party pooper eller to som hadde gått inn for å lære deg en lekse eller to. Hvordan våger du å være fornøyd når de er så miserable selv. 🤪 Så det kan være din lille hemmelighet. 

Anonymkode: 15847...0f0

[Mandagsunge]

Eg er som deg - uinteressert i både menn og kvinner, lukkeleg som einsleg, utan stort sakn etter barn og veldig nøgd med livet som det er.

Eg følte aldri på noko stort stigma for det, men opplevde at ein del rundt meg berre venta på når eg skulle "etablere" meg. For nei: I Noreg er det ikkje nok at du er godt over 30, i fast jobb og i besittelse av boliglån. "Ordentlig vaksen" er du ikkje før det er er ein partnar og viss du er kvinne, i alle fall eit barn, inne i bildet. Personleg tok eg meg aldri nær av det - at andre syntest livet mitt var stusseleg betydde ikkje anna enn at dei tok feil. 

For min del er det no eit barn på veg, og eg har merka at nokre folk har endra lyden litt etter at eg har fortalt det. Ikkje mykje, men nok til å minne meg på at vi bur i eitt land der kjernefamilien framleis er det einaste svaret på eit lukkeleg liv i auga til folk flest. 

[AnonymBruker]

Jeg er i helt samme situasjon (men eldre) og har aldri opplevd noe stigma. Jeg er kanskje heldig med omgivelsene, eller så  har de som opplever stigma det i sitt eget hode.

Anonymkode: fda30...f1b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva ts mener. Har selv blitt utsatt for masse drøye kommentarer (og de kommer stort sett fra menn) om at jeg er en taper som ikke har barn. Og ekstremt upassende spørsmål. Skulle tro jeg var en alien eller noe  Jeg har jobbet i finans i Oslo, vet ikke om vi er mer utsatt her. Men er kanskje ille på bygda og? 

Er utrolig ufint å si ting som "stakkars deg som ikke har barn. Du må være ekstremt ensom." Og ja, det er en av mange drøye kommentarer jeg har fått opp gjennom. Venner, foreldre og annen familie teller ikke det tydeligvis. Virker som menn bare hater single og barnløse kvinner, da kan de hetse og mobbe for harde livet. Tviler på at barnløse menn får høre dette i like stor grad. 

Anonymkode: 3f196...0aa

[AnonymBruker]

De lurer nok på hva du fyller dagene med om du hverken har kjæreste, barn, dyr, hobbier eller er mye med venner. 

Anonymkode: 79fa1...add

[KallePils]

Gi faen i hva andre synes.

Det er forbløffende enkelt.

[AnonymBruker]

Joda, det er et stigma der. 

Anonymkode: e8d10...478

[AnonymBruker]

Man føler gjerne bare på stigma når man selv er lite selvsikker på problemstillingen. Dette gjelder alt fra små pupper til lav høyde.
Jeg er singel på din alder og har vært singel i 5 år, har ikke èn eneste gang følt på stigma rundt dette, og tror det handler om at alle går utifra at jeg er frivillig singel og jeg er derfor helt selvsikker på dette. Det har overhode ingenting å si på min verdi, tvert imot har jeg vært stolt av at jeg har klart å bygge livet mitt uten en mann men alene. Føler meg tøff og selvstendig, og har også fått høre nettopp det at det er kult at jeg har oppnådd så mye uten en partner, for eksempel leilighetskjøp og reising. Nå ønsker jeg jo å treffe en livspartner da, men er inneforstått med at det kanskje ikke skjer siden jeg har blitt såpass oppi årene.
Opp med hode og selvtilliten ts, da vil du ikke lenger legge merke til det  

Anonymkode: 0693f...456

[AnonymBruker]

Jeg er i en ganske lik situasjon, noen år eldre bare. Og jeg kjenner ikke på noe stigma i grunn. Klart, det blir av og til spørsmål om jeg har barn, men det anser jeg kun som normal smalltalk. Og har ikke fått noen negative kommentarer på at jeg er barnløs. 

Anonymkode: 43a48...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja? 

Anonymkode: 0abb5...f84

Er man ikke tiltrukket av menn er man vel heller ikke sammen med menn og behøver ikke sterilisering? Hvis man lever i sølibat mener jeg

Anonymkode: 40553...818

[Huldra-78]

Det eneste stigmaet jeg kjenner til som singel og barnløs, først og fremst som singel, er det at jeg ikke blir bedt med på middager eller sosiale lag hvor de andre er par.
For som venninna mi sier; Det er så vanskelig å be meg på slikt, siden jeg ikke har mann...
(Eller det er ikke "bra" nok at jeg har en god venn/kjæreste som heller ikke har behov for å være samboer sammen med meg)

Jeg vet ikke om de tror at jeg skal legge meg etter mannfolka mens vi spiser middagen, eller om jeg klarer å holde meg til etter vi har spist dessert?😁

Men det er greit nok, jeg slipper å sitte og høre på halvfulle kjærringer som egentlig er sure på gubben😂
Jeg drar heller ut alene på et spisested eller en kafè.

Endret 8. april av Huldra-78
Skrivefeil

[AnonymBruker]

De fleste husholdninger i Oslo er singel-husholdninger, så jeg tviler litt på dette «stigmaet».

Anonymkode: 133e0...f4d

[AnonymBruker]

Stigma... sier man nei takk til nye bekjentskaper så får man nesten automatisk spørsmål om legning, kan man ikke bare være ikke interessert lenger?  

Anonymkode: 55ffa...024