Hvordan takle det sosiale stigmaet når man er enslig kvinne?

[AnonymBruker]

35 år gammel kvinne, vært singel siden tidlig 20-åra. 

Jeg vil ikke ha mann. Jeg vil ikke ha barn. Jeg er heterofil, men ikke tiltrukket av menn. Jeg liker ikke barn. 

Bygger ikke karriere. Har en helt vanlig jobb. Eier bolig og eier bil. Lite sosial, men har dessverre en sosial jobb. Er ikke rent sjeldent jeg får spørsmål om jeg har barn. 

Jeg har det jeg ønsker i livet. Jeg har en hobby jeg er veldig glad i og som gir mening til livet mitt. Jeg har en jobb jeg trives kjempe godt i, jeg gleder meg til hver arbeidsdag. Jeg har ikke et behov for å ha mange venner eller kjæreste. Jeg har et par venner som jeg kan snakke med og finne på ting sammen med, men det er ganske sjeldent. De kjenner meg godt og inviterer meg med på ting sammen med andre, men jeg sier nei 9 av 10 ganger. De dumper meg ikke av den grunn, de er glad i meg og jeg er glad i de også.  

Kjenner på et stigma som jeg ikke helt synes er greit. Men hvordan slutter jeg å bry meg? Vet ikke hvorfor dette "klør" litt, for egentlig bryr jeg meg veldig lite om andre... 

Anonymkode: 0abb5...f84

[Com4t]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er heterofil, men ikke tiltrukket av menn.

hæ

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Kjenner på et stigma som jeg ikke helt synes er greit. Men hvordan slutter jeg å bry meg? Vet ikke hvorfor dette "klør" litt, for egentlig bryr jeg meg veldig lite om andre... 

Anonymkode: 0abb5...f84

Kanskje denne kløen er den underbevisste trangen om å formere seg alle biologiske organismer føler fra tid til annen..? Jbs 

Anonymkode: cc4f3...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje denne kløen er den underbevisste trangen om å formere seg alle biologiske organismer føler fra tid til annen..? Jbs 

Anonymkode: cc4f3...f07

Den trangen hadde jeg i 20-årene. Har ikke kjent det på... Leeeenge. Er sterilisert også. 

Anonymkode: 0abb5...f84

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Den trangen hadde jeg i 20-årene. Har ikke kjent det på... Leeeenge. Er sterilisert også. 

Anonymkode: 0abb5...f84

Du er ikke tiltrukket av menn, men du har sterilisert deg?

Anonymkode: 32ed9...69b

[AnonymBruker]

Jeg har levd med dette "stigmaet", som du kaller det, i mange år. Du må rett og slett slutte å bry deg om hva andre sier og tenker om deg og gå med hevet hode. 

Anonymkode: dcb6a...017

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du er ikke tiltrukket av menn, men du har sterilisert deg?

Anonymkode: 32ed9...69b

Ja? 

Anonymkode: 0abb5...f84

[svartkatt]

Hvor opplever du dette? Utifra det du sier virker det som du er mye alene, så hvordan kommer dette opp? Jeg merker cirka ingenting av det selv. Tenker at man må bare heve seg over det som det allerede er nevnt. Være sikrere på deg selv og sine valg og meninger. 

[Daria]

Jeg var i samme situasjon da jeg var 35, men kan ikke si jeg kjente på det store stigmaet  Det vil alltid være noen som synes man burde følge a4-malen, men min erfaring er at så lenge du selv framstiller livssituasjonen din med samme selvfølge som alle andre, vil de se det på samme måte. Nå er jeg 43, ufør og fortsatt singel og barnløs og har fortsatt samme erfaring - når du eier ditt eget liv og din egen situasjon, og ikke ser noen grunn til å skulle (bort)forklare ellet forsvare noen del av det, så forventer heller ingen at du skal gjøre det. 

[Eneri]

Jeg syns det høres ut som du har det bra? En jobb som passer deg så bra at du gleder deg til å gå på jobb hver dag, økonomisk trygg med bolig og bil. Kan ikke forstå at det er så mange som kommenterer på livet ditt? Kos deg med valgene dine som tydeligvis er helt rett for DEG og livet DU ønsker å leve. (Så kan du glede deg til å bli førti for da skjer det at man "run out of fucks to give" så da stopper stigmatankene også 😉)

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

35 år gammel kvinne, vært singel siden tidlig 20-åra. 

Jeg vil ikke ha mann. Jeg vil ikke ha barn. Jeg er heterofil, men ikke tiltrukket av menn. Jeg liker ikke barn. 

Bygger ikke karriere. Har en helt vanlig jobb. Eier bolig og eier bil. Lite sosial, men har dessverre en sosial jobb. Er ikke rent sjeldent jeg får spørsmål om jeg har barn. 

Jeg har det jeg ønsker i livet. Jeg har en hobby jeg er veldig glad i og som gir mening til livet mitt. Jeg har en jobb jeg trives kjempe godt i, jeg gleder meg til hver arbeidsdag. Jeg har ikke et behov for å ha mange venner eller kjæreste. Jeg har et par venner som jeg kan snakke med og finne på ting sammen med, men det er ganske sjeldent. De kjenner meg godt og inviterer meg med på ting sammen med andre, men jeg sier nei 9 av 10 ganger. De dumper meg ikke av den grunn, de er glad i meg og jeg er glad i de også.  

Kjenner på et stigma som jeg ikke helt synes er greit. Men hvordan slutter jeg å bry meg? Vet ikke hvorfor dette "klør" litt, for egentlig bryr jeg meg veldig lite om andre... 

Anonymkode: 0abb5...f84

Altså du er heterofil..? Men ikke tiltrukket av menn.? Du vil ikke ha en mann og lever livet alene, og likevel har du sterilisert deg?

Så bryr du deg veldig lite om andre .. og som en naturlig følge av det lite om hva andre tenker om deg? ...Men du liker ikke at din livssituasjon blir stigmatisert av en del mennesker??

Du har ikke et reellt problem da? 

 

[Trolltunge]

Hvilket stigma?

Det man ikke selv skammer seg over det minste kan ingen klare å påføre deg skam for. Med andre ord, kvitt deg med skammen du føler på angående dette, og "stigmaet" forsvinner som dugg for sola. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 timer siden):

Hvilket stigma?

Det man ikke selv skammer seg over det minste kan ingen klare å påføre deg skam for. Med andre ord, kvitt deg med skammen du føler på angående dette, og "stigmaet" forsvinner som dugg for sola. 

Snakker du av egen erfaring, har du selv vært i en sosialt stigmatiserende situasjon og «tenkt» deg ut av skammen ?

Anonymkode: d76ec...3d9

[AnonymBruker]

Hvilket stigma?

Flere av mine venninner i den alderen er lykkelig single og barnefri. Ingen av oss har kjent på noe stigma rundt det. Eneste er vel at vi ofte må bekrefte at vi ikke ønsker barn, og at det faktisk betyr at vi ikke ønsker barn...

Anonymkode: e3fed...5ff

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Snakker du av egen erfaring, har du selv vært i en sosialt stigmatiserende situasjon og «tenkt» deg ut av skammen ?

Anonymkode: d76ec...3d9

Ja. Jeg levde som fattig alenemor i område hvor det ellers bodde leger, advokater og velstående generelt. Jeg skammet meg overhodet ikke, men var stolt over hva jeg klarte, så ingen kunne rokke ved det, og jeg fikk da istedenfor å bli stigmatisert stor respekt. 

Folk skit- tester deg liksom når du skiller deg ut på noen måter, men når det ikke biter på deg gir folk seg (motsatte om du viser at du skammer deg), og gir deg da respekt for å være sterk og stolt. 

Ikke engang de verste mobber- personligheter tar sjansen på å tråkke på folk som slikt ikke biter på, for da ender de bare med å dumme seg ut selv. 

Endret 7. april av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

35 år gammel kvinne, vært singel siden tidlig 20-åra. 

Jeg vil ikke ha mann. Jeg vil ikke ha barn. Jeg er heterofil, men ikke tiltrukket av menn. Jeg liker ikke barn. 

Bygger ikke karriere. Har en helt vanlig jobb. Eier bolig og eier bil. Lite sosial, men har dessverre en sosial jobb. Er ikke rent sjeldent jeg får spørsmål om jeg har barn. 

Jeg har det jeg ønsker i livet. Jeg har en hobby jeg er veldig glad i og som gir mening til livet mitt. Jeg har en jobb jeg trives kjempe godt i, jeg gleder meg til hver arbeidsdag. Jeg har ikke et behov for å ha mange venner eller kjæreste. Jeg har et par venner som jeg kan snakke med og finne på ting sammen med, men det er ganske sjeldent. De kjenner meg godt og inviterer meg med på ting sammen med andre, men jeg sier nei 9 av 10 ganger. De dumper meg ikke av den grunn, de er glad i meg og jeg er glad i de også.  

Kjenner på et stigma som jeg ikke helt synes er greit. Men hvordan slutter jeg å bry meg? Vet ikke hvorfor dette "klør" litt, for egentlig bryr jeg meg veldig lite om andre... 

Anonymkode: 0abb5...f84

Hvilket stigma?

Anonymkode: d7920...b6f

[KariTam]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Kjenner på et stigma som jeg ikke helt synes er greit. Men hvordan slutter jeg å bry meg? Vet ikke hvorfor dette "klør" litt, for egentlig bryr jeg meg veldig lite om andre... 

Anonymkode: 0abb5...f84

Du trives i en situasjon der mange  (bare les trådene i KG) ikke trives. Det er ike nødvendigvis stigma, men heller bekymring om du har det bra, om du ikke er ensom, osv.

Jeg kjenner flere single kvinner (kollegaer) uten barn som trives med livene sine akkurat som deg, de er alltid blide, hyggelige og alle som kjenner dem ser at de har det bra. 

Stigma blir det typisk i våre egne hoder.
Det at man spør om noe hverdagslig betyr jo ikke at det er stigma. Kan det være at du tolker det fram slik?

[AnonymBruker]

Hvilket sosialt stigma, ts?

Fra hvem? Hvilken sosioøkonomisk gruppering tilhører desse «noen»?

Poenget mitt er dette: vi dømmer alle (du og jeg inkluder) enkelte for sine livsvalg. Kanskje dømmer vi folk som får flere barn enn de evner ta seg av. Kanskje dømmer vi folk som velger seg fordommer, rasisme og diskriminering? Kanskje dømmer vi folk som har eller ikke har utdannelse? Som får eller ikke får barn? Som jobber for mye eller for lite?

Felles for alle de «noen» hvis livsvalg du dømmer er at deres liv er din versjon av helvete på jord. For noen er å være singel og barnløs helvete på jord. Slik helvete for andre er å ha 5 barn og en voldelig partner.

Dette - det at du synes andres valg av liv er ditt verste mareritt - er helt ok. Så dermed er det selvsagt helt ok at de synes det samme om ditt liv.

Folk som velger å dømme deg, ts, er folk du har ting egeninteresse av å unngå. At de aktivt unngår deg er det beste som kunne ha skjedd. Poenget mitt er: å bli dømt av enkelte grupperinger i samfunnet er ikke negativt. Det er positivt. Gled deg over det. Ikke søk å unngå det. Søk enkelte grupperingers misnøye - bare slik vet du at du har lykkes, men dine livsmål. 

Om ikke en som hater kvinner synes jeg er en jæv*la tulling? Den dagen har jeg tapt. En slik vedkommende skal alltid synes jeg er en tulling. Det er mitt tegn på at alt er godt.

Anonymkode: 45085...52f

[AnonymBruker]

Folk er ikke så opptatt av deg som du tror. De har mer enn nok med seg selv.

Anonymkode: 133e0...f4d

[AnonymBruker]

Jeg er selv singel og barnløs, har ikke kjent på stigmaet du skriver om. Er du sikker på st stigmaet er reelt eller er det bare noe du kjenner på selv?

Anonymkode: e54dd...7f5