Drømte at jeg hadde sex og jeg begynte å gråte når jeg våknet

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (1 time siden):

Jeg er ikke enig i det. TS må endre mentalitet. Det er ingenting galt med hennes kropp eller utseende. Hvis hun skal trene, så bør ikke dette være motivasjonen. Det synes jeg er kroppsfiendlig. 

Det handler ikke om kropp, men om mestring og fokus. Det er godt å få ut frustrasjon og gruff på trening, og yoga osv kan hjelpe å roe ned hodet og endre mentalitet. Jeg mente ikke at hun skulle trene for å endre på kroppen sin, selv om det kan bli et naturlig resultat av trening. Jeg hatet å trene før, men mestringsfølelsen jeg får nå når jeg klare å pushe meg gjennom en økt som jeg egentlig ikke var motivert for eller klarer flere reps eller tyngre vekter enn sist er helt fantastisk og gjør noe med hva jeg utstråler til andre. Kroppsendring er bare et biprodukt, og absolutt ikke det viktigste.

Anonymkode: f71db...8df

[myMa]

Topper og daler skrev (1 time siden):

Jeg er ikke enig i det. TS må endre mentalitet. Det er ingenting galt med hennes kropp eller utseende. Hvis hun skal trene, så bør ikke dette være motivasjonen. Det synes jeg er kroppsfiendlig. 

Trening gjør mye mer enn å stramme inn kroppen. Mer energi, bedre søvn, bedre humør, bedre sex, mer overskudd, bedre selvtillit, mestringsfølelse, kan virke smertelindrende/forebygge skader, for mange er det en hobby, det kan være sosialt +++

Jeg tror det ville hjulpet mange i TS sin situasjon å gi trening et seriøst forsøk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det går lenge mellom hver gang jeg drømmer slikt, men i natt drømte jeg at jeg hadde sex. Det var med en mann jeg kjente for lenge siden, var aldri tiltrukket av han men han er en kjekk mann. Av en eller annen grunn var det han jeg hadde sex med i natt. Det var lidenskapelig og fint, han likte meg godt, jeg likte han godt, det var ordentlig deilig og skikkelig fint. Det varte lenge, drømmen varte lenge, og når vi var ferdig så han på meg og smilte så fint og sa at jeg var fin. Så kysset vi en stund før jeg plutselig våknet. 

Når jeg våknet begynte jeg å gråte. Fikk vondt i magen. Jeg har ikke hatt sex på 10 år. Årsaken er veldig enkel, jeg har et kjempe dårlig selvbilde. Dårlig forhold til egen kropp og egen person. Klarer ikke ha sex med menn jeg ikke har følelser for, og jeg sliter også å få følelser for de da jeg lar min dårlige selvtillit komme i veien. Det er utenkelig for meg at en mann kan tenne på meg og ønske å ha sex med meg flere ganger, altså, det er utenkelig at han kan få følelser av meg. Jeg vet det er mange menn der ute som ligger med "hvem som helst". Jeg vil jo selvsagt ikke være hvem som helst, jeg vil gjerne være den han vil ha og som han velger å være med. Lenge. 

Sex er kjærlighet for meg. Så enkelt er det. Det er noe jeg deler med noen jeg er veldig glad i og elsker. For noen år siden lærte jeg at dette stemmer ikke for alle, noe som er greit, men jeg lærte at å ha et slikt forhold til sex er ganske uvanlig, og mest vanlig innad religiøse kretser og blant svært tradisjonelle mennesker. Nå er jeg verken religiøs eller spesielt tradisjonell, jeg tror om man hadde sett meg og hvem jeg er så hadde man kanskje blitt overrasket over at jeg her er litt "konservativ". Men jeg er langt ifra konservativ i sengen. Jeg bare liker å være med èn, og at det bare er oss to. 

Begynner å gråte bare jeg tenker på det. Når jeg ser meg i speilet og unngår å sammenligne med meg andre kvinner, så tenker jeg ikke at puppene mine er for slappe eller henger for mye, jeg tenker at jeg er glad for at jeg har de, for det finnes kvinner der ute som ikke har sine, som blir syke, som må fjerne de. De er ikke så ille, de er myke og gode å ta på. Men jeg vet at ikke alle menn vil synes det, det finnes menn som vil tenke fysj og æsj når de ser de. Når jeg ser rumpa mi tenker jeg at den er ikke veltrent og har ikke den formen som er ideell, men den er jo der, den er min, gjør ikke noe at den ikke er så fin. Sånn sett har jeg egentlig respekt for kroppen min, men det er kun i øyeblikket hvor jeg ignorerer  idealer og forventninger jeg vet stilles til meg. Så snart jeg tenker på å kle meg naken foran noen kommer all usikkerheten og jeg innser at så mye med meg er galt og feil. 

Er bare 32 år gammel. I mine beste år hadde jeg ikke sex, bare de to første årene, hadde kjæreste da. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny mann, usikkerheten har spist meg opp. Nå er jeg så voksen at jeg burde ikke være så usikker, og de fleste vil ikke bruke tid på å hjelpe meg gjennom denne usikkerheten. Det er turn-off og jeg vet det. 

Bare litt lufting av tanker. Jeg er ensom..  

 

Anonymkode: 89964...a2a

Det er overhodet ikke uvanlig å være demiseksuell, altså at man ikke tenner uten følelser involvert. 

Det er heller ikke uvanlig med et dårlig selvbilde, men der kan profesjonell hjelp gjøre underverker. 

Anonymkode: 08774...e52

[no shame]

myMa skrev (1 time siden):

Trening gjør mye mer enn å stramme inn kroppen. Mer energi, bedre søvn, bedre humør, bedre sex, mer overskudd, bedre selvtillit, mestringsfølelse, kan virke smertelindrende/forebygge skader, for mange er det en hobby, det kan være sosialt +++

Jeg tror det ville hjulpet mange i TS sin situasjon å gi trening et seriøst forsøk. 

Men du burde være forsiktig med å komme med sånne råd uten å ane noe om en persons historikk. 

På hvilket grunnlag være seg psykosomatisk, fysisk eller annet er du kvalifisert til å "mene at ts vil ha godt av det"?

Lurer da vi mangler mulighet for diagnostikk via anonymt forum i helsevesenet, men hadde sluppet unna mye kø om vi kunne slike hemmeligheter.

Trening kan være veldig skadelig om det er på feil grunnlag, gjøre feil, eller utløser/trigger feil følelser. 

[no shame]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har pratet med noen om det, både psykologer og noen jeg kjenner godt. Det hjelper ikke.  

Gjør ting jeg liker nå. Har hobbyer som jeg blir oppslukt av. Har egentlig ikke planlagt noe når det gjelder livet, det er så mye som har gått galt at jeg bare tar det som det kommer. 

Takk for at du deler din erfaring. Jeg har ikke inntrykk av at det er så sexy med kvinner som gir faen, det er uansett ikke noe jeg klarer. Jeg prøver og prøver, men det går ikke. Jeg har inntrykk av at om man gjør som mannen sier, kler seg som han vil, er som han vil osv. så er man bra nok. Er man noe annet enn det så er man ikke det. 

Jeg vet ikke... Hele greia er bare dritt og trist. Håper det er lenge til jeg drømmer noe sånt igjen, for det trigger mye vondt. Holder det vanligvis på avstand og klarer det fint, men det ble en tung dag og er en tung natt nå. 

Anonymkode: 89964...a2a

En kvinne som gir faen er ikke for guttas skyld, men din egen. Det sitter i hodet og ikke kroppen. "Menn" har like variert smak som kvinner, og du vil bare ende opp med å bli sprø om du skal kle/oppføre/se ut som det du tror forventingene til andre er.

Om du skal lytte til hva som blir sagt rundt om og ta det til deg, er det bare å gi opp. Verden blir jo ikke enig i noe. Og Andrew Tate er ikke mannen å høre på, akkurat. 

Dine beste år som dame er i vente, ikke forbi.. 

Å finne noen å prate med, kan være like vanskelig da det må være en match og en som forstår akkurat din problemstilling. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror du ville hatt stort utbytte av å snakke med en EQ-terapeut.

Anonymkode: 83df1...531

[myMa]

no shame skrev (30 minutter siden):

Men du burde være forsiktig med å komme med sånne råd uten å ane noe om en persons historikk. 

På hvilket grunnlag være seg psykosomatisk, fysisk eller annet er du kvalifisert til å "mene at ts vil ha godt av det"?

Lurer da vi mangler mulighet for diagnostikk via anonymt forum i helsevesenet, men hadde sluppet unna mye kø om vi kunne slike hemmeligheter.

Trening kan være veldig skadelig om det er på feil grunnlag, gjøre feil, eller utløser/trigger feil følelser. 

Jeg siterte noen som mente trening ble for kroppsfokusert. Når har jeg diagnostisert TS? 

[no shame]

myMa skrev (10 minutter siden):

Jeg siterte noen som mente trening ble for kroppsfokusert. Når har jeg diagnostisert TS? 

Ved å si at du mener (ikke lurer på, men har slått fast) at dette er et bra alternativ, bør du jo ha kjennskap til livet til ts utover denne ene tingen? 

[myMa]

no shame skrev (9 minutter siden):

Ved å si at du mener (ikke lurer på, men har slått fast) at dette er et bra alternativ, bør du jo ha kjennskap til livet til ts utover denne ene tingen? 

Jeg skrev "tror".. 

[AnonymBruker]

no shame skrev (4 timer siden):

Men du burde være forsiktig med å komme med sånne råd uten å ane noe om en persons historikk. 

På hvilket grunnlag være seg psykosomatisk, fysisk eller annet er du kvalifisert til å "mene at ts vil ha godt av det"?

Lurer da vi mangler mulighet for diagnostikk via anonymt forum i helsevesenet, men hadde sluppet unna mye kø om vi kunne slike hemmeligheter.

Trening kan være veldig skadelig om det er på feil grunnlag, gjøre feil, eller utløser/trigger feil følelser. 

Det er veldokumentert at trening er bra for alle som er i stand til å trene. På hvilken måte er det ikke bra med endorfiner og mestringsfølelse når man ikke har det bra med seg selv? Det er ikke å diagnostisere noen, dette er en almen og godt dokumentert sannhet.

Anonymkode: f71db...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er veldokumentert at trening er bra for alle som er i stand til å trene. På hvilken måte er det ikke bra med endorfiner og mestringsfølelse når man ikke har det bra med seg selv? Det er ikke å diagnostisere noen, dette er en almen og godt dokumentert sannhet.

Anonymkode: f71db...8df

Det forutsetter så mye annet som ikke blir opplyst om. Historikk med trenings, spiseforstyrrelser etc etc.. det hjelper lite hvor godt dukumentert det er for syv av ti, for de tre andre. 

 

Anonymkode: 08774...e52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det forutsetter så mye annet som ikke blir opplyst om. Historikk med trenings, spiseforstyrrelser etc etc.. det hjelper lite hvor godt dukumentert det er for syv av ti, for de tre andre. 

 

Anonymkode: 08774...e52

Trene kan være så mangt. Bevegelse generelt er sunt uavhengig av historikk. Er det noe som helst i hovedinnlegget som gir deg grunn til å tro at TS har en historikk med spiseforstyrrelse eller ortoreksi?

Anonymkode: f71db...8df

[AnonymBruker]

Har det veldig likt som deg TS! Er 33 år og har ikke hatt sex på 7 år, singel i 10 år...Så du er ikke alene!

Anonymkode: 25fd2...bd7

[AnonymBruker]

Det var mange fine svar her, tusen takk. 

Jeg trener dessverre ikke. Har prøvd treningssenter, men det går bare ikke. Jeg sammenligner meg med alle andre og blir redd for at jeg blir glodd på og ledd av. Sist jeg var der ble jeg faktisk ledd av, to menn. Burde jo ikke bry meg, men det svir jo når man allerede er langt nede. Jeg kan selvsagt ikke garantere at det var meg de lo av, men når noen ser på deg, ler, så ser på hverandre igjen, ler, ser på deg igjen, ler osv. så er det vel åpenbart. 

Kan gå turer i naturen og slikt men å bygge selvtillit på treningssenteret har jeg som sagt prøvd. Jeg blir bare minnet på hvor mye mer som er feil med meg. Nå er det ikke slik at jeg trenger en partner som er veltrent eller har bra kropp heller, jeg bryr meg lite om kropp, jeg tenner veldig på han om jeg har følelser for han uansett. 

Ellers så vet jeg ikke, det gjør meg bare trist det her, jeg har vansker for å se at det kan ordne seg. Jeg aner ikke hva selvtillit er, jeg aner ikke hvordan det er å se seg selv i speilet og tenke at jeg er fin. Jeg kan tenke ok om jeg løsriver meg fra andres forventninger, men det blir med det. Og jeg vet vel kanskje ikke hvordan det er å kjenne seg verdifull for noen heller, for jeg vet ikke om jeg har følt at jeg har betydd så mye for noen. 

Har utfordret meg selv på noen punkt de siste årene for å bedre selvtilliten. Ingen effekt enda. Det blir liksom aldri bra nok uansett hva jeg gjør. Jeg vet at dette ikke er andre sin feil, hjernen min er ødelagt, tankemønsteret mitt også, og jeg føler meg både dum og motløs som ikke klarer å fikse det, til og med når jeg har fått hjelp av dyktige psykologer, lest alle slags mulige selvhjelpsbøker og det som er. 

Det sitter dypt det her... Det verste er nettopp det å føle seg ensom, ikke kunne knytte seg til noen andre. Jeg har i løpet av de siste årene blitt betatt av et par menn som fortsatt er mine venner, følelsene har kommet og gått, men mens jeg har hatt følelser for de har jeg vært kjempe redd for at relasjonen skal avslutte, samtidig så har jeg vært livredd for å gjøre noe mer enn å bare være venner. Han ene virket interessert (snakket mye med meg, ville være med meg hele tiden), men jeg vet ikke, han syntes sikkert bare jeg var kul å henge med. Jeg trakk meg unna, nå snakker vi sammen bare en gang i blant. Jeg har ikke følelser for han heller nå. 

Det er ikke enkelt å forklare hvor ille det faktisk er, og hvor vanskelig det er. Jeg skjønner jo at begrensningene er det jeg som har laget, men jeg klarer jo ikke å løse de opp. Det er en evig krig i hodet. 

Anonymkode: 89964...a2a

[AnonymBruker]

8 hours ago, no shame said:

Men du burde være forsiktig med å komme med sånne råd uten å ane noe om en persons historikk. 

På hvilket grunnlag være seg psykosomatisk, fysisk eller annet er du kvalifisert til å "mene at ts vil ha godt av det"?

Lurer da vi mangler mulighet for diagnostikk via anonymt forum i helsevesenet, men hadde sluppet unna mye kø om vi kunne slike hemmeligheter.

Trening kan være veldig skadelig om det er på feil grunnlag, gjøre feil, eller utløser/trigger feil følelser. 

Det er uhyre sjeldent det du beskriver på slutten der.

Anonymkode: ca0bc...981

[Topper og daler]

myMa skrev (14 timer siden):

Jeg siterte noen som mente trening ble for kroppsfokusert. Når har jeg diagnostisert TS? 

Det var ikke hva jeg skrev. Trening er bra. Jeg trener mye selv. Problemer her er KONTEKSTEN rådet kommer i. TS bør først og fremst begynne å bli mer glad i seg selv og den kroppen hun har. Hun er god nok som hun er! 

Endret 7. april av Topper og daler

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (14 timer siden):

Det var ikke hva jeg skrev. Trening er bra. Jeg trener mye selv. Problemer her er KONTEKSTEN rådet kommer i. TS bør først og fremst begynne å bli mer glad i seg selv og den kroppen hun har. Hun er god nok som hun er! 

Men hvordan? Hvordan skal jeg bli glad i meg, når ingen andre kan bli det? 

Anonymkode: 89964...a2a