Drømte at jeg hadde sex og jeg begynte å gråte når jeg våknet

[AnonymBruker]

Det går lenge mellom hver gang jeg drømmer slikt, men i natt drømte jeg at jeg hadde sex. Det var med en mann jeg kjente for lenge siden, var aldri tiltrukket av han men han er en kjekk mann. Av en eller annen grunn var det han jeg hadde sex med i natt. Det var lidenskapelig og fint, han likte meg godt, jeg likte han godt, det var ordentlig deilig og skikkelig fint. Det varte lenge, drømmen varte lenge, og når vi var ferdig så han på meg og smilte så fint og sa at jeg var fin. Så kysset vi en stund før jeg plutselig våknet. 

Når jeg våknet begynte jeg å gråte. Fikk vondt i magen. Jeg har ikke hatt sex på 10 år. Årsaken er veldig enkel, jeg har et kjempe dårlig selvbilde. Dårlig forhold til egen kropp og egen person. Klarer ikke ha sex med menn jeg ikke har følelser for, og jeg sliter også å få følelser for de da jeg lar min dårlige selvtillit komme i veien. Det er utenkelig for meg at en mann kan tenne på meg og ønske å ha sex med meg flere ganger, altså, det er utenkelig at han kan få følelser av meg. Jeg vet det er mange menn der ute som ligger med "hvem som helst". Jeg vil jo selvsagt ikke være hvem som helst, jeg vil gjerne være den han vil ha og som han velger å være med. Lenge. 

Sex er kjærlighet for meg. Så enkelt er det. Det er noe jeg deler med noen jeg er veldig glad i og elsker. For noen år siden lærte jeg at dette stemmer ikke for alle, noe som er greit, men jeg lærte at å ha et slikt forhold til sex er ganske uvanlig, og mest vanlig innad religiøse kretser og blant svært tradisjonelle mennesker. Nå er jeg verken religiøs eller spesielt tradisjonell, jeg tror om man hadde sett meg og hvem jeg er så hadde man kanskje blitt overrasket over at jeg her er litt "konservativ". Men jeg er langt ifra konservativ i sengen. Jeg bare liker å være med èn, og at det bare er oss to. 

Begynner å gråte bare jeg tenker på det. Når jeg ser meg i speilet og unngår å sammenligne med meg andre kvinner, så tenker jeg ikke at puppene mine er for slappe eller henger for mye, jeg tenker at jeg er glad for at jeg har de, for det finnes kvinner der ute som ikke har sine, som blir syke, som må fjerne de. De er ikke så ille, de er myke og gode å ta på. Men jeg vet at ikke alle menn vil synes det, det finnes menn som vil tenke fysj og æsj når de ser de. Når jeg ser rumpa mi tenker jeg at den er ikke veltrent og har ikke den formen som er ideell, men den er jo der, den er min, gjør ikke noe at den ikke er så fin. Sånn sett har jeg egentlig respekt for kroppen min, men det er kun i øyeblikket hvor jeg ignorerer  idealer og forventninger jeg vet stilles til meg. Så snart jeg tenker på å kle meg naken foran noen kommer all usikkerheten og jeg innser at så mye med meg er galt og feil. 

Er bare 32 år gammel. I mine beste år hadde jeg ikke sex, bare de to første årene, hadde kjæreste da. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny mann, usikkerheten har spist meg opp. Nå er jeg så voksen at jeg burde ikke være så usikker, og de fleste vil ikke bruke tid på å hjelpe meg gjennom denne usikkerheten. Det er turn-off og jeg vet det. 

Bare litt lufting av tanker. Jeg er ensom..  

 

Anonymkode: 89964...a2a

[AnonymBruker]

Kjære deg, du har noen store sperrer for seg selv. Det hadde vært fint om du kunne prate med noen om dette og sortere tankene, og få mer egenkjærlighet ❤️

Anonymkode: 2315e...787

[AnonymBruker]

Jeg tenker at uansett hvor hardt du planlegger hvordan livet helt skal være, så vil den alltid bli styrt av deg i nuet.. Og så må du kombinere andres frie vilje i røra.
Kanskje det er på tide å gi slipp på gamle vaner og gjøre ting du elsker i stedet?

Anonymkode: 50225...24f

[feliek54]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det går lenge mellom hver gang jeg drømmer slikt, men i natt drømte jeg at jeg hadde sex. Det var med en mann jeg kjente for lenge siden, var aldri tiltrukket av han men han er en kjekk mann. Av en eller annen grunn var det han jeg hadde sex med i natt. Det var lidenskapelig og fint, han likte meg godt, jeg likte han godt, det var ordentlig deilig og skikkelig fint. Det varte lenge, drømmen varte lenge, og når vi var ferdig så han på meg og smilte så fint og sa at jeg var fin. Så kysset vi en stund før jeg plutselig våknet. 

Når jeg våknet begynte jeg å gråte. Fikk vondt i magen. Jeg har ikke hatt sex på 10 år. Årsaken er veldig enkel, jeg har et kjempe dårlig selvbilde. Dårlig forhold til egen kropp og egen person. Klarer ikke ha sex med menn jeg ikke har følelser for, og jeg sliter også å få følelser for de da jeg lar min dårlige selvtillit komme i veien. Det er utenkelig for meg at en mann kan tenne på meg og ønske å ha sex med meg flere ganger, altså, det er utenkelig at han kan få følelser av meg. Jeg vet det er mange menn der ute som ligger med "hvem som helst". Jeg vil jo selvsagt ikke være hvem som helst, jeg vil gjerne være den han vil ha og som han velger å være med. Lenge. 

Sex er kjærlighet for meg. Så enkelt er det. Det er noe jeg deler med noen jeg er veldig glad i og elsker. For noen år siden lærte jeg at dette stemmer ikke for alle, noe som er greit, men jeg lærte at å ha et slikt forhold til sex er ganske uvanlig, og mest vanlig innad religiøse kretser og blant svært tradisjonelle mennesker. Nå er jeg verken religiøs eller spesielt tradisjonell, jeg tror om man hadde sett meg og hvem jeg er så hadde man kanskje blitt overrasket over at jeg her er litt "konservativ". Men jeg er langt ifra konservativ i sengen. Jeg bare liker å være med èn, og at det bare er oss to. 

Begynner å gråte bare jeg tenker på det. Når jeg ser meg i speilet og unngår å sammenligne med meg andre kvinner, så tenker jeg ikke at puppene mine er for slappe eller henger for mye, jeg tenker at jeg er glad for at jeg har de, for det finnes kvinner der ute som ikke har sine, som blir syke, som må fjerne de. De er ikke så ille, de er myke og gode å ta på. Men jeg vet at ikke alle menn vil synes det, det finnes menn som vil tenke fysj og æsj når de ser de. Når jeg ser rumpa mi tenker jeg at den er ikke veltrent og har ikke den formen som er ideell, men den er jo der, den er min, gjør ikke noe at den ikke er så fin. Sånn sett har jeg egentlig respekt for kroppen min, men det er kun i øyeblikket hvor jeg ignorerer  idealer og forventninger jeg vet stilles til meg. Så snart jeg tenker på å kle meg naken foran noen kommer all usikkerheten og jeg innser at så mye med meg er galt og feil. 

Er bare 32 år gammel. I mine beste år hadde jeg ikke sex, bare de to første årene, hadde kjæreste da. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny mann, usikkerheten har spist meg opp. Nå er jeg så voksen at jeg burde ikke være så usikker, og de fleste vil ikke bruke tid på å hjelpe meg gjennom denne usikkerheten. Det er turn-off og jeg vet det. 

Bare litt lufting av tanker. Jeg er ensom..  

 

Anonymkode: 89964...a2a

Jeg føler med deg. Det er viktig å kunne snakke med noen om dine problemer.  Jeg skulle gjerne ha snakket med deg om du ønsker.

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er bare 32 år gammel. I mine beste år hadde jeg ikke sex, bare de to første årene, hadde kjæreste da. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny mann, usikkerheten har spist meg opp. Nå er jeg så voksen at jeg burde ikke være så usikker, og de fleste vil ikke bruke tid på å hjelpe meg gjennom denne usikkerheten. Det er turn-off og jeg vet det. 

Bare litt lufting av tanker. Jeg er ensom..

Anonymkode: 89964...a2a

Jeg har også kjent på det du beskriver i ung alder, så jeg våger å svare deg🤭Jeg brukte to metoder for å dempe tankene av ensomheten, kjærlighet og nærhetskos..

Den første var at jeg begynte "å drikke meg til mot".. da forsvant mye av ensomhets tankene, men det forsterket følelsene på kjærlighet og kos. Så jeg hadde mye sex, med mange forskjellige kvinner i helgene. Og jeg fikk enorm selvtillit og samvittighet.. for kvaliteten på sexen var bra, og fordi jeg alltid behandlet kvinner som prinsesser. For de kom tilbake, som en bekreftelse på det. Men resten av uken var helt forferdelig ensomt. Så det å drikke, er noe jeg ikke anbefaler.. for jeg gikk rett i ei boble der kvinner ville ha sex, men ikke forhold. Jeg burde ha skiftet miljø, med kvinner som var ute etter kjæreste.. Men da har jeg nok endt inn i kjærlighetssaksa🤭Så både ensomheten og redsel for å binde meg, ble mitt store dilemma.

Den andre metoden var rett og slett gi mere "F", i alle tanker av samfunnspress fra familie og venner. De "forlangte" at jeg måtte gifte meg som 25 åring.. Woow, tenkte jeg.. det kommer ikke på tale bare for å tilfredstille dem. Så da begynte jeg å bruke humor, og latterlig gjorde mine venner når de gikk i brudd. Jeg visste det var dårlig gjordt, men det ble min hevn av stadig mas om å gifte meg. Det å bruke hevn, er heller ikke noe jeg anbefaler.. men det var til stor støtte for meg selv. Humor ble min aller beste venn, og jeg fjernet alle mine "negative venner". Det ga meg selvtillit, positivitet og respekt blandt mine nye venner.. og da tenkte jeg ikke så mye på ensomheten lengre, og oppdaget at sex er helt fantastisk.. når den er gitt av omsorg i vennskap.

Litt spent på om du kjenner igjen noe av dette TS? Du er jo kvinne og jeg er jo mann, vi har sikkert forskjellige meninger, men følelsene er ofte like?🤔

Jeg tror du også må bruke litt humor og gi "F", i tankene rundt kroppen til en ideal kvinne? Trenger du å ha en perfekt kropp, når vi sitter ved bålet og kysser i solnedgangen? Har du da grunn til bekymring, at jeg ikke elsker deg uten klær? Har du grunn til å bekymre deg i bikini på badestranden? Nei.. jeg er stolt av deg som valgte meg til kjæreste.. Treffer du en slik omsorgfull, elskverdig og forståelig mann, kommer du garantert til å bli solbrent i år.. eller bruk solfaktor 40, for jeg tror det blir befriende å ligge lenge uten et snev av bekymring😅Btw.. det finnes ikke noe som  er mere sexy, enn å se en kvinne gir "F" i hva andre synes🥰

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjære deg, du har noen store sperrer for seg selv. Det hadde vært fint om du kunne prate med noen om dette og sortere tankene, og få mer egenkjærlighet ❤️

Anonymkode: 2315e...787

Jeg har pratet med noen om det, både psykologer og noen jeg kjenner godt. Det hjelper ikke.  

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tenker at uansett hvor hardt du planlegger hvordan livet helt skal være, så vil den alltid bli styrt av deg i nuet.. Og så må du kombinere andres frie vilje i røra.
Kanskje det er på tide å gi slipp på gamle vaner og gjøre ting du elsker i stedet?

Anonymkode: 50225...24f

Gjør ting jeg liker nå. Har hobbyer som jeg blir oppslukt av. Har egentlig ikke planlagt noe når det gjelder livet, det er så mye som har gått galt at jeg bare tar det som det kommer. 

Bamseklemmer skrev (52 minutter siden):

Jeg har også kjent på det du beskriver i ung alder, så jeg våger å svare deg🤭Jeg brukte to metoder for å dempe tankene av ensomheten, kjærlighet og nærhetskos..

Den første var at jeg begynte "å drikke meg til mot".. da forsvant mye av ensomhets tankene, men det forsterket følelsene på kjærlighet og kos. Så jeg hadde mye sex, med mange forskjellige kvinner i helgene. Og jeg fikk enorm selvtillit og samvittighet.. for kvaliteten på sexen var bra, og fordi jeg alltid behandlet kvinner som prinsesser. For de kom tilbake, som en bekreftelse på det. Men resten av uken var helt forferdelig ensomt. Så det å drikke, er noe jeg ikke anbefaler.. for jeg gikk rett i ei boble der kvinner ville ha sex, men ikke forhold. Jeg burde ha skiftet miljø, med kvinner som var ute etter kjæreste.. Men da har jeg nok endt inn i kjærlighetssaksa🤭Så både ensomheten og redsel for å binde meg, ble mitt store dilemma.

Den andre metoden var rett og slett gi mere "F", i alle tanker av samfunnspress fra familie og venner. De "forlangte" at jeg måtte gifte meg som 25 åring.. Woow, tenkte jeg.. det kommer ikke på tale bare for å tilfredstille dem. Så da begynte jeg å bruke humor, og latterlig gjorde mine venner når de gikk i brudd. Jeg visste det var dårlig gjordt, men det ble min hevn av stadig mas om å gifte meg. Det å bruke hevn, er heller ikke noe jeg anbefaler.. men det var til stor støtte for meg selv. Humor ble min aller beste venn, og jeg fjernet alle mine "negative venner". Det ga meg selvtillit, positivitet og respekt blandt mine nye venner.. og da tenkte jeg ikke så mye på ensomheten lengre, og oppdaget at sex er helt fantastisk.. når den er gitt av omsorg i vennskap.

Litt spent på om du kjenner igjen noe av dette TS? Du er jo kvinne og jeg er jo mann, vi har sikkert forskjellige meninger, men følelsene er ofte like?🤔

Jeg tror du også må bruke litt humor og gi "F", i tankene rundt kroppen til en ideal kvinne? Trenger du å ha en perfekt kropp, når vi sitter ved bålet og kysser i solnedgangen? Har du da grunn til bekymring, at jeg ikke elsker deg uten klær? Har du grunn til å bekymre deg i bikini på badestranden? Nei.. jeg er stolt av deg som valgte meg til kjæreste.. Treffer du en slik omsorgfull, elskverdig og forståelig mann, kommer du garantert til å bli solbrent i år.. eller bruk solfaktor 40, for jeg tror det blir befriende å ligge lenge uten et snev av bekymring😅Btw.. det finnes ikke noe som  er mere sexy, enn å se en kvinne gir "F" i hva andre synes🥰

 

Takk for at du deler din erfaring. Jeg har ikke inntrykk av at det er så sexy med kvinner som gir faen, det er uansett ikke noe jeg klarer. Jeg prøver og prøver, men det går ikke. Jeg har inntrykk av at om man gjør som mannen sier, kler seg som han vil, er som han vil osv. så er man bra nok. Er man noe annet enn det så er man ikke det. 

Jeg vet ikke... Hele greia er bare dritt og trist. Håper det er lenge til jeg drømmer noe sånt igjen, for det trigger mye vondt. Holder det vanligvis på avstand og klarer det fint, men det ble en tung dag og er en tung natt nå. 

Anonymkode: 89964...a2a

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har pratet med noen om det, både psykologer og noen jeg kjenner godt. Det hjelper ikke.  

Gjør ting jeg liker nå. Har hobbyer som jeg blir oppslukt av. Har egentlig ikke planlagt noe når det gjelder livet, det er så mye som har gått galt at jeg bare tar det som det kommer. 

Takk for at du deler din erfaring. Jeg har ikke inntrykk av at det er så sexy med kvinner som gir faen, det er uansett ikke noe jeg klarer. Jeg prøver og prøver, men det går ikke. Jeg har inntrykk av at om man gjør som mannen sier, kler seg som han vil, er som han vil osv. så er man bra nok. Er man noe annet enn det så er man ikke det. 

Jeg vet ikke... Hele greia er bare dritt og trist. Håper det er lenge til jeg drømmer noe sånt igjen, for det trigger mye vondt. Holder det vanligvis på avstand og klarer det fint, men det ble en tung dag og er en tung natt nå. 

Anonymkode: 89964...a2a

Psykologer er bare ute etter dine penger.. det har hørt mange venner si..

Fremtidsplaner er greit å ha, men det er jo noen man også gjør sammen med en kjæreste. Og som kjærester skal vi jo ut i verden å reise, oppleve matkulturer, romantikk og leve litt luksus. Bare en sånn tur er verdt mere enn 1000 psykologtimer. Positiv trening: Mitt tips er at du skriver post-it lapper og henger på speilet på baderommet.. skriv: Jeg er vakker🥰 Jeg er flink og klok😇 jeg elsker meg selv🤍 jeg er omsorgfull og full av kjærlighet💝 jeg blir en god mor❤️ Jeg elsker med begge hendene🤭 Dette tipset har jeg anbefalt til mange, med godt resultat.. For gjentagene masse lesing av positive ord, legger seg i minne ditt.. Så det styrker selvtilitten også..

Hva med å få positive bekreftelser av kroppen din på en anonym instakonto? tanker om det? Du vil bli overrasket hvor mange som liker deg, jeg har iallefall tilgode å se en eneste stygg kommetar. Tror du ikke det vil booste selvtiliten din? Kanskje det hjelper deg?

Njjaa, nå er det jo ikke mannen som skal bestemme hva du skal ha på deg.. Jeg synes menn må akseptere dine valg, og klær du føler deg komfotabel i.. Husk at menn generelt ikke er som Jan Thomas, det kan bli fullstendig krasj, med tanke på fargevalg og kombinasjoner.. Best hvis du overtar ansvaret for deg selv tror jeg.. For liker du kjoler, er kjoler pent på deg fordi jeg liker kjoler selv.. Men hvis du ser på kleskoden til en evt. kjæreste, så ligner den også kanskje litt på din.. Det er litt pussig hvor godt dette stemmer😅

"Hele greia er bare dritt og trist" ..ikke skriv dette og heller ikke si det for deg selv.. husk de post-it lappene.. gjentagende ord setter seg fast i hjernen din, så du vil tro på dem. Blir veldig dumt da å bruke negative ord om deg selv..

"men det ble en tung dag og er en tung natt nå" Nå fikk jeg ondt i omsorgshjerte mitt❤️‍🩹Håper du fortsetter å skrive, for nå fikk jeg virkelig lyst til å få deg i bedre humør💙

[Sitronterte]

Har du opplevd noe traumatisk siden du gråter etter en sex-drøm? 

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg vil jo selvsagt ikke være hvem som helst, jeg vil gjerne være den han vil ha og som han velger å være med. Lenge. 

Kan du ikke date menn da, uten at du har sex med dem, og se hva som skjer? Så klart det finnes menn for deg, men du må ut på sjekkemarkedet. 

Endret 6. april av Topper og daler

[AnonymBruker]

På tide å date 😂

Anonymkode: 2962c...59c

[Topper og daler]

Sitronterte skrev (3 timer siden):

Har du opplevd noe traumatisk siden du gråter etter en sex-drøm? 

Sjarmerende å drite ut sårbarhet. 

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (1 time siden):

Kan du ikke date menn da, uten at du har sex med dem, og se hva som skjer? Så klart det finnes menn for deg, men du må ut på sjekkemarkedet. 

Jeg tør ikke. Til og med unge kvinner som er så og si helt perfekte sliter med å finne partner i dag. Det sier seg selv at jeg vil slite noe enormt, og jeg har ikke styrke til å stå i det. Om èn avviser meg eller sårer meg så lukker jeg døra og åpner den ikke på 10 år. 

Kan selvsagt date uten å ha sex, men før eller siden går de lei, og jeg vet det vil ta tid før jeg klarer å ligge. Og hva om jeg er så dum at jeg feilbedømmer mannen og han stikker etter sex eller på grunn av kroppen min? Det vil knuse meg. Det er en så stor risiko å ta at jeg er usikker på om det er verdt det. 

Anonymkode: 89964...a2a

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan selvsagt date uten å ha sex, men før eller siden går de lei,

Menn er like varierte som kvinner, og det er statistisk sett ofte vanskeligere for menn å finne en partner enn det er for kvinner. Dette er ikke bare basert på mine personlige antakelser, men på faktiske statistikker. For eksempel er rundt 20 prosent av mennene som når 50 år, barnløse. På plattformer som Tinder opplever kun en liten andel av mennene suksess. Videre ser det ut til at kvinner ofte foretrekker menn som allerede har vært gift, og dermed ser vi en gjentakende tendens der de samme 'populære' mennene blir valgt på nytt. Selv om det selvfølgelig finnes variasjoner innenfor denne dynamikken, synes jeg likevel det er viktig å reflektere over de ulike utfordringene menn møter på datingmarkedet. Dette inkluderer situasjoner der menn føler seg avvist, er usikre på sin egen kropp og størrelsen på deres penis, samt tvil om egen verdi og tilstrekkelighet. Jeg sier dette fordi jeg ønsker å gi deg et litt annet bilde av menn, slik at du kan senke guarden litt. 

[Cancellara]

Et lite råd for dårlig selvbilde rundt egen kropp og selvtillit overfor menn ; begynn å trene !

Har du ikke trent særlig tidligere, begynn forsiktig og uten stor belastning.  Lange gåturer, sykling, rolige joggeturer, yoga, spille squash (som er utrolig bra for sete musklatur) eller noe annet.  Styrketrening er også fint.  Se etter mestring og progresjon på det du gjør - vær dedikert.  Noen får resultater ganske kjapt.  Fysiske utfordringer hjelper veldig på og understøtte mentale utfordringer. Man skifter fokus og lærer seg å konsentrere seg om pust, rytme og bevegelse.  Det er utrolig mange fordeler ved litt fysisk fostring, og du vil garantert få et løft på det mentale plan og utfordringer du har.

Usikkerhet rundt eget selvbilde kan såklart være komplekst, og noe som med jobbes med over tid - ingen quick fix...

av egen erfaring har jeg hatt stor nytte av trening når livet har vært vanskelig, både psykisk, opptrening av plageområder eller skader f eks.....

 

 

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det går lenge mellom hver gang jeg drømmer slikt, men i natt drømte jeg at jeg hadde sex. Det var med en mann jeg kjente for lenge siden, var aldri tiltrukket av han men han er en kjekk mann. Av en eller annen grunn var det han jeg hadde sex med i natt. Det var lidenskapelig og fint, han likte meg godt, jeg likte han godt, det var ordentlig deilig og skikkelig fint. Det varte lenge, drømmen varte lenge, og når vi var ferdig så han på meg og smilte så fint og sa at jeg var fin. Så kysset vi en stund før jeg plutselig våknet. 

Når jeg våknet begynte jeg å gråte. Fikk vondt i magen. Jeg har ikke hatt sex på 10 år. Årsaken er veldig enkel, jeg har et kjempe dårlig selvbilde. Dårlig forhold til egen kropp og egen person. Klarer ikke ha sex med menn jeg ikke har følelser for, og jeg sliter også å få følelser for de da jeg lar min dårlige selvtillit komme i veien. Det er utenkelig for meg at en mann kan tenne på meg og ønske å ha sex med meg flere ganger, altså, det er utenkelig at han kan få følelser av meg. Jeg vet det er mange menn der ute som ligger med "hvem som helst". Jeg vil jo selvsagt ikke være hvem som helst, jeg vil gjerne være den han vil ha og som han velger å være med. Lenge. 

Sex er kjærlighet for meg. Så enkelt er det. Det er noe jeg deler med noen jeg er veldig glad i og elsker. For noen år siden lærte jeg at dette stemmer ikke for alle, noe som er greit, men jeg lærte at å ha et slikt forhold til sex er ganske uvanlig, og mest vanlig innad religiøse kretser og blant svært tradisjonelle mennesker. Nå er jeg verken religiøs eller spesielt tradisjonell, jeg tror om man hadde sett meg og hvem jeg er så hadde man kanskje blitt overrasket over at jeg her er litt "konservativ". Men jeg er langt ifra konservativ i sengen. Jeg bare liker å være med èn, og at det bare er oss to. 

Begynner å gråte bare jeg tenker på det. Når jeg ser meg i speilet og unngår å sammenligne med meg andre kvinner, så tenker jeg ikke at puppene mine er for slappe eller henger for mye, jeg tenker at jeg er glad for at jeg har de, for det finnes kvinner der ute som ikke har sine, som blir syke, som må fjerne de. De er ikke så ille, de er myke og gode å ta på. Men jeg vet at ikke alle menn vil synes det, det finnes menn som vil tenke fysj og æsj når de ser de. Når jeg ser rumpa mi tenker jeg at den er ikke veltrent og har ikke den formen som er ideell, men den er jo der, den er min, gjør ikke noe at den ikke er så fin. Sånn sett har jeg egentlig respekt for kroppen min, men det er kun i øyeblikket hvor jeg ignorerer  idealer og forventninger jeg vet stilles til meg. Så snart jeg tenker på å kle meg naken foran noen kommer all usikkerheten og jeg innser at så mye med meg er galt og feil. 

Er bare 32 år gammel. I mine beste år hadde jeg ikke sex, bare de to første årene, hadde kjæreste da. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny mann, usikkerheten har spist meg opp. Nå er jeg så voksen at jeg burde ikke være så usikker, og de fleste vil ikke bruke tid på å hjelpe meg gjennom denne usikkerheten. Det er turn-off og jeg vet det. 

Bare litt lufting av tanker. Jeg er ensom..  

 

Anonymkode: 89964...a2a

Jeg ønsker å si at jeg kan relatere til dine følelser om at sex er kjærlighet. Sånn har jeg også det. Det må være følelser involvert, og gjerne et dypere bånd, før jeg vurderer det. Overfladisk sex med "fremmede" gir meg absolutt ingenting, og det holder jeg meg unna. Omså det betyr sexløshet over mange år.

Og med tanke på hvordan du formulerer deg, hvor reflektert du er og hvilke verdier du har, så høres du ut som en fantastisk kvinne. Jeg er helt sikker på at usikkerheten som holder på å spise deg opp ikke er realistisk basert. Du er garantert bedre enn det usikkerheten din sier deg. 

Jeg får vondt i magen av å se at så gode kvinner som deg er ensom og "forlatt" på sidelinjen. Du fortjener bedre! Men du må nesten prøve å gjøre ditt aller beste for å legge opp til det selv. En god start er å legge ifra seg egne tanker om seg selv og prøve å la menn ta seg av vurderingen av deg, istedenfor at du gjør det for dem. Mange mennesker, og gjerne gode mennesker, er altfor selvkritisk ovenfor seg selv i møte med andre. Selvkritikken er ofte overdreven og har ikke rot i virkeligheten. 

Ønsker deg det beste. 😊

Endret 6. april av Bombasi

[AnonymBruker]

Er mann, og også som deg ts, og @Bombasi i det at jeg ekstremt sterkt kobler kjærlighet og sex. Så kjenner meg helt igjen i dette, og tenker det er bedre å være klar og bevisst på at man føler sånn rundt sex og kjærlighetsforhold enn å tenke at det gjør deg annerledes på en måte en partner ville ha grunn til å tenke negativt om. Det er heller ikke så uvanlig eller gammeldags som du kanskje tror.

 Men det er klart, noen sider ved å ha et sånt forhold til sex - hvis dere er som meg (tror det) kan bli tunge hvis man går lenge uten partner. For min del har det betydd et sølibat jeg slett ikke kan trives med. Jeg er umåtelig glad i sex, eller elskov som jeg heller tenker på det som, men det får bare blitt med en kjæreste. Da blir savnet etter sex og savnet etter å få de følelsene som er forutsetningen for sex en enda større og vanskeligere oppnåelig ting, har jeg i hvert fall alltid følt selv. Det er hele pakka eller ingenting, men det er liksom bare sånn det må være.

 Og sitter man der lenge nok og sliter med tanker om at man ikke er bra nok, at man ikke vil finne noen, kan det fort gå på selvfølelsen løs. Enten man knytter det til kropp/utseende eller andre egenskaper man har eller syns man mangler, som man tror vil komme i veien for å kunne føle seg elsket og begjært. 

 Men som før sagt her, kan sånne tanker gjerne være større i ens eget hode enn hva realitetene kan vise seg å være i møte med en annen person, en mulig partner. Man føler ikke at man fortjener å kunne bli funnet tiltrekkende, å oppleve at noen forelsker seg i deg, og man plager seg selv med negative tanker om seg selv.

 Sånn var i grunnen hele min ungdomstid, så jeg kan lett relatere. Men da det til slutt snudde, i yngre voksen alder, forsto jeg etter hvert at det var min egen dårlige selvtillit og kanskje hvordan den ga meg en negativ utstråling, som sikkert hadde vært det som egentlig mest gjorde alt så vanskelig for meg. Utover at jeg var sjenert og redd for å bli avvist. 

 Bortsett fra å kunne dele noen tanker om dette så du ikke føler deg mer alene og annerledes enn du kanskje har grunn til, vet jeg ikke hva jeg kan si som kan være til støtte og inspirasjon. Men det du har skrevet treffer meg veldig fordi jeg lett kan relatere til noe av det du tenker og føler. Og savner. 

 Og ikke tenk at "toget har gått", jeg for min del endte ikke i et virkelig godt forhold før jeg var 35. Det handlet om å finne "den rette". Eller for min del, jeg ble mer funnet av den rette. På nettdating. Og, nei, det handlet ikke så mye om kropp eller utseende, men om kjemi og matchende personligheter, verdier og ønsker for fremtiden. Å være samstemte, å ville og tenke likt om de viktige tingene i et liv sammen. 

 Først fra da av kunne jeg også se tilbake på de tidligere forholdene og tenke at de hadde jeg bare ikke vært så heldig med. Men det var ikke på grunn av meg og at jeg ikke er bra nok eller perfekt for en ("hvilken som helst") partner, det var fordi det måtte prøving og feiling til før jeg opplevde et forhold med ei jeg virkelig passet sammen med som person. 

 Og skal det være håp for å finne denne ene, må man jo være "der ute" og ja, møte noen. Kanskje mange, før det virkelig klaffer. Sånn er det nok for de fleste uansett. 

 Ikke gi opp! Jeg er sikker på at du og den rette mannen kan gjøre hverandre lykkelige. Men du må tro på det selv!

Anonymkode: 8e0f7...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det går lenge mellom hver gang jeg drømmer slikt, men i natt drømte jeg at jeg hadde sex. Det var med en mann jeg kjente for lenge siden, var aldri tiltrukket av han men han er en kjekk mann. Av en eller annen grunn var det han jeg hadde sex med i natt. Det var lidenskapelig og fint, han likte meg godt, jeg likte han godt, det var ordentlig deilig og skikkelig fint. Det varte lenge, drømmen varte lenge, og når vi var ferdig så han på meg og smilte så fint og sa at jeg var fin. Så kysset vi en stund før jeg plutselig våknet. 

Når jeg våknet begynte jeg å gråte. Fikk vondt i magen. Jeg har ikke hatt sex på 10 år. Årsaken er veldig enkel, jeg har et kjempe dårlig selvbilde. Dårlig forhold til egen kropp og egen person. Klarer ikke ha sex med menn jeg ikke har følelser for, og jeg sliter også å få følelser for de da jeg lar min dårlige selvtillit komme i veien. Det er utenkelig for meg at en mann kan tenne på meg og ønske å ha sex med meg flere ganger, altså, det er utenkelig at han kan få følelser av meg. Jeg vet det er mange menn der ute som ligger med "hvem som helst". Jeg vil jo selvsagt ikke være hvem som helst, jeg vil gjerne være den han vil ha og som han velger å være med. Lenge. 

Sex er kjærlighet for meg. Så enkelt er det. Det er noe jeg deler med noen jeg er veldig glad i og elsker. For noen år siden lærte jeg at dette stemmer ikke for alle, noe som er greit, men jeg lærte at å ha et slikt forhold til sex er ganske uvanlig, og mest vanlig innad religiøse kretser og blant svært tradisjonelle mennesker. Nå er jeg verken religiøs eller spesielt tradisjonell, jeg tror om man hadde sett meg og hvem jeg er så hadde man kanskje blitt overrasket over at jeg her er litt "konservativ". Men jeg er langt ifra konservativ i sengen. Jeg bare liker å være med èn, og at det bare er oss to. 

Begynner å gråte bare jeg tenker på det. Når jeg ser meg i speilet og unngår å sammenligne med meg andre kvinner, så tenker jeg ikke at puppene mine er for slappe eller henger for mye, jeg tenker at jeg er glad for at jeg har de, for det finnes kvinner der ute som ikke har sine, som blir syke, som må fjerne de. De er ikke så ille, de er myke og gode å ta på. Men jeg vet at ikke alle menn vil synes det, det finnes menn som vil tenke fysj og æsj når de ser de. Når jeg ser rumpa mi tenker jeg at den er ikke veltrent og har ikke den formen som er ideell, men den er jo der, den er min, gjør ikke noe at den ikke er så fin. Sånn sett har jeg egentlig respekt for kroppen min, men det er kun i øyeblikket hvor jeg ignorerer  idealer og forventninger jeg vet stilles til meg. Så snart jeg tenker på å kle meg naken foran noen kommer all usikkerheten og jeg innser at så mye med meg er galt og feil. 

Er bare 32 år gammel. I mine beste år hadde jeg ikke sex, bare de to første årene, hadde kjæreste da. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny mann, usikkerheten har spist meg opp. Nå er jeg så voksen at jeg burde ikke være så usikker, og de fleste vil ikke bruke tid på å hjelpe meg gjennom denne usikkerheten. Det er turn-off og jeg vet det. 

Bare litt lufting av tanker. Jeg er ensom..  

 

Anonymkode: 89964...a2a

Ja menn er visuelle og tenner i utgangspunktet på utseende. Men smaken er som baken, og når det er kommet så langt som at klærne er av er det ingen menn som tenker kritisk om damen de skal ligge med. Det er noe damer tror. Om du ser deg rundt, ser du at de menneskene som er i forhold på ingen måte er supermodeller, det finnes noen for alle, du må bare tillate deg selv å finne den som er riktig for deg ❤️ Jeg er enig i forslaget om å begynne å trene, det hjelper veldig mentalt å være i aktivitet og kjenne at kroppen fungerer.

Anonymkode: f71db...8df

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er enig i forslaget om å begynne å trene, det hjelper veldig mentalt å være i aktivitet og kjenne at kroppen fungerer.

Jeg er ikke enig i det. TS må endre mentalitet. Det er ingenting galt med hennes kropp eller utseende. Hvis hun skal trene, så bør ikke dette være motivasjonen. Det synes jeg er kroppsfiendlig. 

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det går lenge mellom hver gang jeg drømmer slikt, men i natt drømte jeg at jeg hadde sex. Det var med en mann jeg kjente for lenge siden, var aldri tiltrukket av han men han er en kjekk mann. Av en eller annen grunn var det han jeg hadde sex med i natt. Det var lidenskapelig og fint, han likte meg godt, jeg likte han godt, det var ordentlig deilig og skikkelig fint. Det varte lenge, drømmen varte lenge, og når vi var ferdig så han på meg og smilte så fint og sa at jeg var fin. Så kysset vi en stund før jeg plutselig våknet. 

Når jeg våknet begynte jeg å gråte. Fikk vondt i magen. Jeg har ikke hatt sex på 10 år. Årsaken er veldig enkel, jeg har et kjempe dårlig selvbilde. Dårlig forhold til egen kropp og egen person. Klarer ikke ha sex med menn jeg ikke har følelser for, og jeg sliter også å få følelser for de da jeg lar min dårlige selvtillit komme i veien. Det er utenkelig for meg at en mann kan tenne på meg og ønske å ha sex med meg flere ganger, altså, det er utenkelig at han kan få følelser av meg. Jeg vet det er mange menn der ute som ligger med "hvem som helst". Jeg vil jo selvsagt ikke være hvem som helst, jeg vil gjerne være den han vil ha og som han velger å være med. Lenge. 

Sex er kjærlighet for meg. Så enkelt er det. Det er noe jeg deler med noen jeg er veldig glad i og elsker. For noen år siden lærte jeg at dette stemmer ikke for alle, noe som er greit, men jeg lærte at å ha et slikt forhold til sex er ganske uvanlig, og mest vanlig innad religiøse kretser og blant svært tradisjonelle mennesker. Nå er jeg verken religiøs eller spesielt tradisjonell, jeg tror om man hadde sett meg og hvem jeg er så hadde man kanskje blitt overrasket over at jeg her er litt "konservativ". Men jeg er langt ifra konservativ i sengen. Jeg bare liker å være med èn, og at det bare er oss to. 

Begynner å gråte bare jeg tenker på det. Når jeg ser meg i speilet og unngår å sammenligne med meg andre kvinner, så tenker jeg ikke at puppene mine er for slappe eller henger for mye, jeg tenker at jeg er glad for at jeg har de, for det finnes kvinner der ute som ikke har sine, som blir syke, som må fjerne de. De er ikke så ille, de er myke og gode å ta på. Men jeg vet at ikke alle menn vil synes det, det finnes menn som vil tenke fysj og æsj når de ser de. Når jeg ser rumpa mi tenker jeg at den er ikke veltrent og har ikke den formen som er ideell, men den er jo der, den er min, gjør ikke noe at den ikke er så fin. Sånn sett har jeg egentlig respekt for kroppen min, men det er kun i øyeblikket hvor jeg ignorerer  idealer og forventninger jeg vet stilles til meg. Så snart jeg tenker på å kle meg naken foran noen kommer all usikkerheten og jeg innser at så mye med meg er galt og feil. 

Er bare 32 år gammel. I mine beste år hadde jeg ikke sex, bare de to første årene, hadde kjæreste da. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny mann, usikkerheten har spist meg opp. Nå er jeg så voksen at jeg burde ikke være så usikker, og de fleste vil ikke bruke tid på å hjelpe meg gjennom denne usikkerheten. Det er turn-off og jeg vet det. 

Bare litt lufting av tanker. Jeg er ensom..  

 

Anonymkode: 89964...a2a

Du er bare 32 vennen, alle de beste årene dine er framfor deg...hvis du vil..?

En klok person sa en gang at hvis du er deprimert lever du i fortiden, er du nervøs lever du i framtiden...Har du fred i deg selv lever du nå.

Og det er det eneste du trenger å gjøre egentlig. Bli venn med deg selv og finn deg en mann, og gjør det i dag..i morgen finnes ikke.

[Lidhun]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det går lenge mellom hver gang jeg drømmer slikt, men i natt drømte jeg at jeg hadde sex. Det var med en mann jeg kjente for lenge siden, var aldri tiltrukket av han men han er en kjekk mann. Av en eller annen grunn var det han jeg hadde sex med i natt. Det var lidenskapelig og fint, han likte meg godt, jeg likte han godt, det var ordentlig deilig og skikkelig fint. Det varte lenge, drømmen varte lenge, og når vi var ferdig så han på meg og smilte så fint og sa at jeg var fin. Så kysset vi en stund før jeg plutselig våknet. 

Når jeg våknet begynte jeg å gråte. Fikk vondt i magen. Jeg har ikke hatt sex på 10 år. Årsaken er veldig enkel, jeg har et kjempe dårlig selvbilde. Dårlig forhold til egen kropp og egen person. Klarer ikke ha sex med menn jeg ikke har følelser for, og jeg sliter også å få følelser for de da jeg lar min dårlige selvtillit komme i veien. Det er utenkelig for meg at en mann kan tenne på meg og ønske å ha sex med meg flere ganger, altså, det er utenkelig at han kan få følelser av meg. Jeg vet det er mange menn der ute som ligger med "hvem som helst". Jeg vil jo selvsagt ikke være hvem som helst, jeg vil gjerne være den han vil ha og som han velger å være med. Lenge. 

Sex er kjærlighet for meg. Så enkelt er det. Det er noe jeg deler med noen jeg er veldig glad i og elsker. For noen år siden lærte jeg at dette stemmer ikke for alle, noe som er greit, men jeg lærte at å ha et slikt forhold til sex er ganske uvanlig, og mest vanlig innad religiøse kretser og blant svært tradisjonelle mennesker. Nå er jeg verken religiøs eller spesielt tradisjonell, jeg tror om man hadde sett meg og hvem jeg er så hadde man kanskje blitt overrasket over at jeg her er litt "konservativ". Men jeg er langt ifra konservativ i sengen. Jeg bare liker å være med èn, og at det bare er oss to. 

Begynner å gråte bare jeg tenker på det. Når jeg ser meg i speilet og unngår å sammenligne med meg andre kvinner, så tenker jeg ikke at puppene mine er for slappe eller henger for mye, jeg tenker at jeg er glad for at jeg har de, for det finnes kvinner der ute som ikke har sine, som blir syke, som må fjerne de. De er ikke så ille, de er myke og gode å ta på. Men jeg vet at ikke alle menn vil synes det, det finnes menn som vil tenke fysj og æsj når de ser de. Når jeg ser rumpa mi tenker jeg at den er ikke veltrent og har ikke den formen som er ideell, men den er jo der, den er min, gjør ikke noe at den ikke er så fin. Sånn sett har jeg egentlig respekt for kroppen min, men det er kun i øyeblikket hvor jeg ignorerer  idealer og forventninger jeg vet stilles til meg. Så snart jeg tenker på å kle meg naken foran noen kommer all usikkerheten og jeg innser at så mye med meg er galt og feil. 

Er bare 32 år gammel. I mine beste år hadde jeg ikke sex, bare de to første årene, hadde kjæreste da. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny mann, usikkerheten har spist meg opp. Nå er jeg så voksen at jeg burde ikke være så usikker, og de fleste vil ikke bruke tid på å hjelpe meg gjennom denne usikkerheten. Det er turn-off og jeg vet det. 

Bare litt lufting av tanker. Jeg er ensom..  

 

Anonymkode: 89964...a2a

Dette var som om jeg skulle skrevet det selv. 

Men jeg var ikke slik før, det har kommet etter et tungt brudd. Lengter tilbake til den jeg var når jeg hadde selvtillit..