Topping og selektering i barneidretten

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, en av grunnene til at Norge har gjort det dårlig sammenlignet med våre naboland er nivået på fotballtrenerne våre. Det er ikke tilfeldig at både Haaland og Ødegaard ble trent av tidligere fotballproffer. Ikke bare er foreldrene tidligere fotballproffer, de har trenerutdanning. 

Anonymkode: 891ba...fda

Det ER heldigvis blitt en forbedring, men det kommer på selekteringsnivå. Dvs norske ungdomslandslag og ungdomsakademi har kraftig forbedret seg etter økt profesjonalisering som kommer av økt pengestrøm til toppklubbers akademi og deres fokus på kretslag. Dette kommer dessverre ikke alltid småklubbene til gode, selv om ihvertfall i vår krets så er toppklubbene uten og driver med opplæring i småklubber.  For å bli god trenger du godt treningsmiljø og gode trenere for å legge til rette. Ikke tilfeldig hadde Haaland og Ødegård dette.    Sverige i dag bruker mye mindre penger på ungdomsskademi og ungdomslandslag og det synes i resultat på ungdomsnivå. Hør på f.eks svenske podcasten Skillspodden og du vil høre det. I Danmark satses det best på ungdomsfotball og derfor drar mange norske og svenske tidlig dit. 

Så var det betingelser i nærmiljø for å bli god. Haaland hadde innendørshall han kunne henge i hele helgene. Hvor mange steder har man det ? Skulle gjerne likt å se statistikk på uttak talentleir og tilgang på innendørshall. 

Har du hatt foreldretrenere uten trenerutdanning så KAN du bli toppspiller, men ikke om du blir der lenger enn til du er 12 år. 

 

 

Anonymkode: 2fe79...e32

[123Frustrert]

Mn ser dere ikke bakdelen ved at man selektere og topper slik at man mister bredden? Vil de gode bli gode uten at de har et lag å spille på? 
og hva gjør man om disse ego-barna (for det er et resultat.. de barna jeg snakker om har en ekstrem tro på seg selv og egne ferdigheter slik at de kommenterer andre barna prestasjonene på banen i negativ retning) drar med seg oppførselen sin i skolesammenheng? 
kanskje er de de som blir stengt ute eller selektert ut i friminutt, fordi de ikke er så greie å ha med å gjøre? 
Er det da lov å si at man ikke vil ha de med fordi de oppfører seg atalt?

om målet er å vinner så topp i vei, men er målet å oppnå gode oppvekst vilkår og godt miljø, er det fortsatt greit å toppe? 
 

[AnonymBruker]

123Frustrert skrev (3 minutter siden):

Mn ser dere ikke bakdelen ved at man selektere og topper slik at man mister bredden?

Jeg mener at man må få til begge deler. Det ene utelukker ikke det andre (hvis man ikke er fra et så lite sted da at de kun har nok til 1 lag).

 

123Frustrert skrev (5 minutter siden):

hva gjør man om disse ego-barna

Som nevnt så er min på landslag, og har aldri vært ego (men nå er jo dette individuell idrett, ikke lagidrett). Jeg tror at de som blir veldig ego har med holdninger fra egne foreldre hjemmefra, vi har alltid prøvd å balansere. "Ja du er god", men det er også andre som er gode " osv...

 

123Frustrert skrev (8 minutter siden):

om målet er å vinner så topp i vei, men er målet å oppnå gode oppvekst vilkår og godt miljø, er det fortsatt greit å toppe? 

Også her så mener jeg at man bør få til begge deler. Ungene vet så veldig godt hvem som er best (selv når de innfører at man ikke skal telle mål osv). Ungene har stålkontroll på dette. Det er foreldrene som er problemet her. Både de foreldretrenere som bygger opp laget kun slik at sin egen skal skinne, samt de foreldre som føler seg snurt fordi de ikke opplever 100 % likebehandling. 

Anonymkode: ee302...3d4

[AnonymBruker]

123Frustrert skrev (Akkurat nå):

Mn ser dere ikke bakdelen ved at man selektere og topper slik at man mister bredden? Vil de gode bli gode uten at de har et lag å spille på? 
og hva gjør man om disse ego-barna (for det er et resultat.. de barna jeg snakker om har en ekstrem tro på seg selv og egne ferdigheter slik at de kommenterer andre barna prestasjonene på banen i negativ retning) drar med seg oppførselen sin i skolesammenheng? 
kanskje er de de som blir stengt ute eller selektert ut i friminutt, fordi de ikke er så greie å ha med å gjøre? 
Er det da lov å si at man ikke vil ha de med fordi de oppfører seg atalt?

om målet er å vinner så topp i vei, men er målet å oppnå gode oppvekst vilkår og godt miljø, er det fortsatt greit å toppe? 
 

Men du mister ikke bredden om de gis mestring og utvikling på SITT nivå.   

Det er trenernes og foreldrenes ansvar å forhindre nedsnakking av andre spillere. Sønnens lag har nulltoleranse for klaging og har sendt spillere til toppklubb og har fortsatt spillere med ekstremt begrensede holdninger på laget. Det er tydelig differensiering, selektering til ekstratiltak, men det er ikke derfor spillere forsvinner. Det er bare naturlig i ungdomsfotball. 

På den annen side er det altfor mange som spiller fotball som burde funnet på noe annet og som ikke klarer eller ikke gidder trene nok for å oppleve mestring, men er der mest for det sosiale.  Klarer du ikke enkelte ting i 5-6 klasse vil du nok aldri mestre det for nivåforskjellene øker dramatisk fremover i alder.

Egobarna ER ikke alltid problemet, de trenger veiledning og at det legges til rette for bedre holdninger, problemet er nivåforskjellen og manglende mulighet for differensiering også i spill.  De hadde ikke alltid vært ego om de hadde hatt bedre medspillere. På den annen side er det i barns natur å ha tunellsyn og ikke kunne se andre spillere. Det å kunne sende mye pasninger er bare tidlig utvikling av spillforståelse. Egospill kan også ses på som litt mindre utvikling av den egensksapen og større utvikling av tekniske egenskaper.  Jeg synes dribleren som tør gå selv skal hylles og ikke begrenses for det er ikke den enkleste egenskapen å utvikle, men det må jobbes med annet også. Så la den teknisk overlegne spille mer opp og så kan de andre også ta plass.  

Har hatt to barn i fotballen i 12 år. En ble selektert og den andre er typisk 2. lagsspiller så jeg kan se begge perspektiver samtidig, i tillegg til egen trenererfaring.  Ja, mange trenere er for resultatorientert og det kommer av dårlig trenerutdanning. Har du god trenerutdanning kommer fokuset mer på utvikling.  

 

Anonymkode: 2fe79...e32

[123Frustrert]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men du mister ikke bredden om de gis mestring og utvikling på SITT nivå.   

Det er trenernes og foreldrenes ansvar å forhindre nedsnakking av andre spillere. Sønnens lag har nulltoleranse for klaging og har sendt spillere til toppklubb og har fortsatt spillere med ekstremt begrensede holdninger på laget. Det er tydelig differensiering, selektering til ekstratiltak, men det er ikke derfor spillere forsvinner. Det er bare naturlig i ungdomsfotball. 

På den annen side er det altfor mange som spiller fotball som burde funnet på noe annet og som ikke klarer eller ikke gidder trene nok for å oppleve mestring, men er der mest for det sosiale.  Klarer du ikke enkelte ting i 5-6 klasse vil du nok aldri mestre det for nivåforskjellene øker dramatisk fremover i alder.

Egobarna ER ikke alltid problemet, de trenger veiledning og at det legges til rette for bedre holdninger, problemet er nivåforskjellen og manglende mulighet for differensiering også i spill.  De hadde ikke alltid vært ego om de hadde hatt bedre medspillere. På den annen side er det i barns natur å ha tunellsyn og ikke kunne se andre spillere. Det å kunne sende mye pasninger er bare tidlig utvikling av spillforståelse. Egospill kan også ses på som litt mindre utvikling av den egensksapen og større utvikling av tekniske egenskaper.  Jeg synes dribleren som tør gå selv skal hylles og ikke begrenses for det er ikke den enkleste egenskapen å utvikle, men det må jobbes med annet også. Så la den teknisk overlegne spille mer opp og så kan de andre også ta plass.  

Har hatt to barn i fotballen i 12 år. En ble selektert og den andre er typisk 2. lagsspiller så jeg kan se begge perspektiver samtidig, i tillegg til egen trenererfaring.  Ja, mange trenere er for resultatorientert og det kommer av dårlig trenerutdanning. Har du god trenerutdanning kommer fokuset mer på utvikling.  

 

Anonymkode: 2fe79...e32

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg mener at man må få til begge deler. Det ene utelukker ikke det andre (hvis man ikke er fra et så lite sted da at de kun har nok til 1 lag).

 

Som nevnt så er min på landslag, og har aldri vært ego (men nå er jo dette individuell idrett, ikke lagidrett). Jeg tror at de som blir veldig ego har med holdninger fra egne foreldre hjemmefra, vi har alltid prøvd å balansere. "Ja du er god", men det er også andre som er gode " osv...

 

Også her så mener jeg at man bør få til begge deler. Ungene vet så veldig godt hvem som er best (selv når de innfører at man ikke skal telle mål osv). Ungene har stålkontroll på dette. Det er foreldrene som er problemet her. Både de foreldretrenere som bygger opp laget kun slik at sin egen skal skinne, samt de foreldre som føler seg snurt fordi de ikke opplever 100 % likebehandling. 

Anonymkode: ee302...3d4

Må sitter dere begge to for, nei, det er ikke kapasitet hos trenerne nok til å holde fokus på begge deler. De toppe og har valgt dette fremfor å bevare alle i idretten. Det er stort sett trenernes barn som får ekstra utfordringer. Det er nok av flinke fotballspillere på laget, som så absolutt kunne spilt opp. Det er her problemet ligger, ikke i toppingen selv. Det er måte det gjøres på. Full fokus på de som er «best» og ingen konsekvenser for dårlig oppførsel på banen, og ja, det er så klart dårlige rollemodeller som er årsaken. Trener-foreldre kjefter og smeller de også, og spillere blir tatt ut med en gang. Hadde de fått til begge deler, både et hadde det vært kjempe fint!! 

Frafall i ungdomsidretten er noe annet enn det jeg snakker om her, selv om det godt kan være et resultat avhopping det også. Det er jo Damm bør begynne med det, og ikke i 2-3 klasse som de gjorde hos oss. Nå er det knapt spillere igjen.
 

Hadde alle fått mestring hadde det vært kjempe fint, men slik er det ikke hos oss. Det handler heller ikke om noen barn som ikke er så interessert i idretten og ikke trener så mye som andre. 
 

Det jeg underet meg over er at det a) stort sett er fedre som holder på slik og b) de forholdende ikke til barneidrettensbestemmelser. Hvorfor er det slik? 
 

[AnonymBruker]

123Frustrert skrev (18 minutter siden):

 

Må sitter dere begge to for, nei, det er ikke kapasitet hos trenerne nok til å holde fokus på begge deler. De toppe og har valgt dette fremfor å bevare alle i idretten. Det er stort sett trenernes barn som får ekstra utfordringer. Det er nok av flinke fotballspillere på laget, som så absolutt kunne spilt opp. Det er her problemet ligger, ikke i toppingen selv. Det er måte det gjøres på. Full fokus på de som er «best» og ingen konsekvenser for dårlig oppførsel på banen, og ja, det er så klart dårlige rollemodeller som er årsaken. Trener-foreldre kjefter og smeller de også, og spillere blir tatt ut med en gang. Hadde de fått til begge deler, både et hadde det vært kjempe fint!! 

Frafall i ungdomsidretten er noe annet enn det jeg snakker om her, selv om det godt kan være et resultat avhopping det også. Det er jo Damm bør begynne med det, og ikke i 2-3 klasse som de gjorde hos oss. Nå er det knapt spillere igjen.
 

Hadde alle fått mestring hadde det vært kjempe fint, men slik er det ikke hos oss. Det handler heller ikke om noen barn som ikke er så interessert i idretten og ikke trener så mye som andre. 
 

Det jeg underet meg over er at det a) stort sett er fedre som holder på slik og b) de forholdende ikke til barneidrettensbestemmelser. Hvorfor er det slik? 
 

Fordi de har dårlig fotballutdanning og fordi det ikke er kapasitet til bedre trenere på små steder. Hvert årskull i hver klubb er overlatt til tilfeldighetene gjerne om lagets utvikling. De gjør så godt de kan utfra sine forutsetninger. Noen har for mye ambisjoner, andre trenere har 0 ambisjoner og null utvikling, ikke bra det heller.  Så lenge barnefotball har ekstremt stort sprik og foreldretrenere uten god utdanning får vi gjort lite. 

Anonymkode: 2fe79...e32

[AnonymBruker]

Det er veldig synd at så mange barn og unge faller fra i idretten så tidlig - målet til samfunnet og 98 % av idrettsnorge bør vel være å avle frem mennesker som ikke får masse livsstilssykdommer fordi de bare sitter på rævva og som fortsetter å være aktive inn i voksenlivet?

Jeg har også opplevd topping av lag fra 6 års alder (trenernes barn), og det ble satt opp ekstra hemmelige treninger for denne gruppa der ikke alle fikk være med. I første klasse altså. I håndballen har vi en gjeng mødre som spilte amatørhåndball engang i tiden som trenere, nå går gutta i 7 klasse. Trenerne klarer ikke å bryte ned øvelser slik at barna forstår og å hjelpe barna der de er/se det enkelte barnet - pluss at de heier frem sine egne unger+nærmeste venner på bekostning av andre (de er ikke flinkere). Dette er tidligere amatører uten noe som helst av trenerutdanning og uten ordentlige meritter og nivå for egen del, og det synes. Det er gambling hvilke unger som blir gode når de ikke får ordentlig opplæring.

Jeg er selv profesjonell musiker og har jobbet mange år som instruktør og dirigent. Ja - det går fint å kombinere «de gode og de dårlige», og det går også fint å lære de dårlige en masse med grundig opplæring og å virkelig sette av tid til det grunnleggende. Sport er jo akkurat det samme. Man må møte barna der de er, man må lære de å være et lag og heie på alle i gjengen, man må klare å bryte ned og gjøre ting forståelig for den enkelte pg gi utfordringer etter evne. En amatørmusiker kunne ikke fått til dette - det er gjerne en grunn til at man ikke ble god i utgangspunktet (manglende opplæring).

De som er ekstra gode skinner jo gjerne litt ekstra på en solo her og der, og de får utfordringer etter eget nivå på endringene sine, tilbud om sommerkurser, kretskorps og etterhvert gode amatørkorps - og man kan gå på talentprogrammer og lignende. Man ofrer ikke de som er mindre gode for at de beste skal få all oppmerksomheten - da ville det jo ikke vært et korps igjen å spille i.

Synes idrettsnorge har alt for mye fokus på eliten - og det virker jo ikke. Har man sparket mye ball med pappa er det klart man er bedre enn de som aldri har gjort det når man er 5-6 år pg begynner på fotball. Barn blomstrer helt ulikt - og det er motivasjonen som er aller aller viktigst om man skal få frem gode talenter. Ikke tiger-pappaer som ikke selv ble Haaland.

Anonymkode: 7e91a...9fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er veldig synd at så mange barn og unge faller fra i idretten så tidlig - målet til samfunnet og 98 % av idrettsnorge bør vel være å avle frem mennesker som ikke får masse livsstilssykdommer fordi de bare sitter på rævva og som fortsetter å være aktive inn i voksenlivet?

Jeg har også opplevd topping av lag fra 6 års alder (trenernes barn), og det ble satt opp ekstra hemmelige treninger for denne gruppa der ikke alle fikk være med. I første klasse altså. I håndballen har vi en gjeng mødre som spilte amatørhåndball engang i tiden som trenere, nå går gutta i 7 klasse. Trenerne klarer ikke å bryte ned øvelser slik at barna forstår og å hjelpe barna der de er/se det enkelte barnet - pluss at de heier frem sine egne unger+nærmeste venner på bekostning av andre (de er ikke flinkere). Dette er tidligere amatører uten noe som helst av trenerutdanning og uten ordentlige meritter og nivå for egen del, og det synes. Det er gambling hvilke unger som blir gode når de ikke får ordentlig opplæring.

Jeg er selv profesjonell musiker og har jobbet mange år som instruktør og dirigent. Ja - det går fint å kombinere «de gode og de dårlige», og det går også fint å lære de dårlige en masse med grundig opplæring og å virkelig sette av tid til det grunnleggende. Sport er jo akkurat det samme. Man må møte barna der de er, man må lære de å være et lag og heie på alle i gjengen, man må klare å bryte ned og gjøre ting forståelig for den enkelte pg gi utfordringer etter evne. En amatørmusiker kunne ikke fått til dette - det er gjerne en grunn til at man ikke ble god i utgangspunktet (manglende opplæring).

De som er ekstra gode skinner jo gjerne litt ekstra på en solo her og der, og de får utfordringer etter eget nivå på endringene sine, tilbud om sommerkurser, kretskorps og etterhvert gode amatørkorps - og man kan gå på talentprogrammer og lignende. Man ofrer ikke de som er mindre gode for at de beste skal få all oppmerksomheten - da ville det jo ikke vært et korps igjen å spille i.

Synes idrettsnorge har alt for mye fokus på eliten - og det virker jo ikke. Har man sparket mye ball med pappa er det klart man er bedre enn de som aldri har gjort det når man er 5-6 år pg begynner på fotball. Barn blomstrer helt ulikt - og det er motivasjonen som er aller aller viktigst om man skal få frem gode talenter. Ikke tiger-pappaer som ikke selv ble Haaland.

Anonymkode: 7e91a...9fe

Jeg har spilt i korps også i mange år, man kan skjule seg der i mye større grad enn i håndball og fotball (jeg drev med håndball, fotball og korps samtidig)  Dess bedre du var dess mere utfordrende stemme fikk du, men det gikk an å øve sammen.  Du kunne være ganske god uten å øve så mye i korps også. Jeg var en av de. Jeg var ikke istand til å spille etter noter alene, jeg måtte spille mer på gehør og ha noen med meg for å øve så utover instrumentøvelser og fellesøvelser øvde jeg aldri, men fikk tidlig spille 1. stemme.   Vanligvis må man øve mye for å få soloer eller 1. stemme. 

Jeg synes mye idrett idag ikke har for stort fokus på eliten, men for lite fokus på 1-1 spillerutvikling.   Ja, man blir bedre om man øver mye med mamma eller pappa. Skal ikke det være lov ?? Nivået er generelt for lavt, lista legges egentlig oftest for lavt fordi trenernes utdanning er for lav. I korpset gikk mye av inntektene til å dekke lønnede instruktører og lønnet dirigent. I barnas fotballklubb teller jeg over 70 lag i seriespill nå på våren og da ikke inkludert de lagene under 8 år. (mange årskull har opptil 5 lag. )  Hvor skulle inntektene komme fra for å dekke betalte trenere til å dekke alle årskullene ??  

Anonymkode: 2fe79...e32

[123Frustrert]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har spilt i korps også i mange år, man kan skjule seg der i mye større grad enn i håndball og fotball (jeg drev med håndball, fotball og korps samtidig)  Dess bedre du var dess mere utfordrende stemme fikk du, men det gikk an å øve sammen.  Du kunne være ganske god uten å øve så mye i korps også. Jeg var en av de. Jeg var ikke istand til å spille etter noter alene, jeg måtte spille mer på gehør og ha noen med meg for å øve så utover instrumentøvelser og fellesøvelser øvde jeg aldri, men fikk tidlig spille 1. stemme.   Vanligvis må man øve mye for å få soloer eller 1. stemme. 

Jeg synes mye idrett idag ikke har for stort fokus på eliten, men for lite fokus på 1-1 spillerutvikling.   Ja, man blir bedre om man øver mye med mamma eller pappa. Skal ikke det være lov ?? Nivået er generelt for lavt, lista legges egentlig oftest for lavt fordi trenernes utdanning er for lav. I korpset gikk mye av inntektene til å dekke lønnede instruktører og lønnet dirigent. I barnas fotballklubb teller jeg over 70 lag i seriespill nå på våren og da ikke inkludert de lagene under 8 år. (mange årskull har opptil 5 lag. )  Hvor skulle inntektene komme fra for å dekke betalte trenere til å dekke alle årskullene ??  

Anonymkode: 2fe79...e32

Jeg snakker ikke om økonomi, men prinsippet om å gi de som modens tidlig mere mulighet på bekostning av de som kanskje er litt saktere i utviklingen. 
 

vil vi ønske det samme i skolen? At de som er flinke skulle fått ekstra undervisning på bekostning av de som trengte mer hjelp? Prinsippet er det samme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har spilt i korps også i mange år, man kan skjule seg der i mye større grad enn i håndball og fotball (jeg drev med håndball, fotball og korps samtidig)  Dess bedre du var dess mere utfordrende stemme fikk du, men det gikk an å øve sammen.  Du kunne være ganske god uten å øve så mye i korps også. Jeg var en av de. Jeg var ikke istand til å spille etter noter alene, jeg måtte spille mer på gehør og ha noen med meg for å øve så utover instrumentøvelser og fellesøvelser øvde jeg aldri, men fikk tidlig spille 1. stemme.   Vanligvis må man øve mye for å få soloer eller 1. stemme. 

Jeg synes mye idrett idag ikke har for stort fokus på eliten, men for lite fokus på 1-1 spillerutvikling.   Ja, man blir bedre om man øver mye med mamma eller pappa. Skal ikke det være lov ?? Nivået er generelt for lavt, lista legges egentlig oftest for lavt fordi trenernes utdanning er for lav. I korpset gikk mye av inntektene til å dekke lønnede instruktører og lønnet dirigent. I barnas fotballklubb teller jeg over 70 lag i seriespill nå på våren og da ikke inkludert de lagene under 8 år. (mange årskull har opptil 5 lag. )  Hvor skulle inntektene komme fra for å dekke betalte trenere til å dekke alle årskullene ??  

Anonymkode: 2fe79...e32

Nå er vel ikke korps dyrere enn lagidrett, så det handler vel mest om hvordan klubben bruker pengene og hvordan dugnadsopplegget er? Det er mindre dugnader i korps enn i håndballen.

Her kostet fotball for førsteklassingen 5000 kr i året. De trente ute selv om det var snø og is, og det var foreldretrenere for de 70 barn eller noe sånt på guttesiden. 350000 kr kunne fint ha dekket en dyktig trener den ene timen i uka de trente, men det gikk vel til elitelaget i 4 divisjon.

Ja 1-1 spillerutvikling mangler i aller største grad i norsk idrett. Eller bare litt ekstra forklaring og hjelp der treneren ser at man ikke får det til.

Yngste her har en fantastisk håndballtrener, han får til dette for 35 barn. Han er tidligere elitespiller og skjønner med en gang hvor skoen trykker når barna ikke får til det de prøver på. Armen er feil, hånda er feil, benene er feil - og han hjelper de og bryter ned i overdrevne overtydelige bevegelser - og da skjønner de det. Man må starte der, ikke bare si «gå på mål». 

Anonymkode: 7e91a...9fe

[AnonymBruker]

123Frustrert skrev (4 minutter siden):

Jeg snakker ikke om økonomi, men prinsippet om å gi de som modens tidlig mere mulighet på bekostning av de som kanskje er litt saktere i utviklingen. 
 

vil vi ønske det samme i skolen? At de som er flinke skulle fått ekstra undervisning på bekostning av de som trengte mer hjelp? Prinsippet er det samme. 

Kunne ikke vært mer enig. Mange av de som er gode er jo de som også har øvd mest. Si de har 100 pasninger og 10 skudd på mål i hver kamp. Mens en som ikke er god har 5 pasninger og blir så stresset når han får ballen fordi han får kjeft om det ikke blir bra. Når det blir slik både på kamp og trening over tid helt fra de er små er det jo ikke rart at de gode blir bedre og de dårlige ikke blir det. Og at de dårlige mister motivasjonen.

Når det gjelder skolen er vel situasjonen litt for motsatt - her får gjerne de som sliter veldig mye av oppmerksomheten, undervisningen går etter snittet, men ingen får lov å blomstre og være litt ekstra flink. Her hadde de et lite opplegg i 7. klasse for de som var ekstra gode i matte og engelsk som fikk gå et forsert forløp, men ellers har det ikke vært noen ting. De gode skal jo ikke kjede seg, det er ikke poenget - det må tilrettelegges for alle.

 

Anonymkode: 7e91a...9fe

[AnonymBruker]

Dette løser de veldig fint i svømming. Der trener man ikke i gruppe etter alder,men ferdigheter. Når du er god nok rykket du opp et nivå. 

Anonymkode: c5496...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Faktum er at når man er kommet i 10-11 års alderen så er det stor forskjell på ferdigheter og engasjement hos barna, og selv om alle skal få lov å være med, må man faktisk akseptere at de barna som har størst ferdigheter får flere utfordringer. Du er åpenbart forelder til et barn som ikke er i den kategorien. Syns AB over her beskriver det godt, de som ikke er like flinke vil heller ikke ha utbytte og oppleve mestring av å spille med de som er flinkest. Og de flinkeste vil etterhvert "bypasse" de mindre flinke på banen, fordi de faktisk ønsker å vinne. Jeg har en venninne som trener datterens håndballag, der det er stor nivåforskjell på spillerne. Noen stiller på alle treninger og øver hver eneste dag utenom, det er klart disse er bedre, får til mer, opplever mer mestring og har mer utbytte av å spille med eldre lag enn de som kun møter på trening to ganger i uken og legger lite i det ellers. Hennes datter er en av de som trenger mye, det er også derfor moren trenger laget, men den sammenhengen forstår ikke den som klager på at "spillerens barn får alltid  ditt og datt". Har et tantebarn som gjør det svært godt i fotball, og der er det jo sone og krets fra de er 11-12 år. Han trener hver eneste dag, trener med flere lag og er dermed flinkere og mer ettertraktet enn de som er svake i hans aldersgruppe. Hvorfor mener du disse barna som legger stor innsats i å bli flink i idretten sin skal holdes tilbake av barn som ikke gjør like mye? Av de som ikke gidder eller ikke har talent, men som ofte er med mest fordi foreldrene vil dte? Og er de med fordi de er sånn halvveis interessert, så må det være greit å spill epå 2.laget og faktisk oppleve litt mestring innimellom. Den "alle skal behandles likt alltid"-tankegangen er til å bli sprø av. Syns du barnet ditt får være for lite med så får du oppfordre til mer trening. Som sagt stor forskjell på halvannen time to ganger i uka og 2-3 timer for dagen i snitt.  

Anonymkode: 75446...bd7

Problemet med tidlig differensiering og 1 og 2.lag i barnefotballen er at klubbene gjør det forskjellig. Jeg har vært lagleder for sønnens lag i 7 år, og var alltid i mot å skape et 1 og 2.lag. Jeg ønsket å ha to jevne lag. Dessverre var de andre trenernes sønner blant de bedre, og de mente at for å i det hele tatt ha mulighet til å vinne kamper, så måtte alle de beste være på samme lag. Disse vant da storparten av sine kamper, mens alle de svakere spillerne, inkludert min sønn, ble plassert på 2.laget. Og tapte da alle kampene sine tosifret. Fordi andre klubber hadde lag som hadde spillere med ulikt ferdighetsnivå.

Gir dette gode mestringsopplevelser for de svake spillerne? Å tape tosifret i hver kamp? Jeg VET, fra da jeg spilte fotball selv i oppveksten, at jeg hadde mye mer glede av å spille på et lag med både gode og mindre gode spillere, og vinne flesteparten av kampene, enn å spille på et lag med bare svake spillere, og tape tosifret hver gang. Man opplever mer mestring av å vinne enn å tape, uansett hvor delaktig man er i selve spillet. Hadde alle lagene differensiert tidlig, så hadde det vært ok, men ikke når det gjøres så forskjellig fra klubb til klubb.

Og som TS nevner, det er kun ferdigheter som avgjør om man kommer på det beste laget. Vi hadde spillere som ikke kom på trening gjennom hele vintersesongen, men som likevel ble satt på førstelaget fordi de var gode ferdighetsmessig.

 

Anonymkode: 61f75...eed

[TomKrus]

123Frustrert skrev (15 timer siden):

Ingenting gjør meg mer irritert enn topping og selektering i barneidretten, men er mer en villig til å høre argumenter for.

Jeg er vitne til lagidrett som topper lag og selekterer ut spillere kunn eter ferdigheter, og vi snakker om 10-11 åringer i dag, men det har pågått i et par år allerede. Argumentene for går på også de som er flinke skal få utvikling, greit nok. Problemet er hvordan det gjøres på. De «flinke» får spille flere kamper og prioriterer kamper i årsklassen over om kampene kolliderer. Det vil altså si at det blir tatt ut av sin egen årsklasse for å spille kamper i årsklassen  over, samtidig som de får spille kamper i sin egen årsklasse :det vil altså si at de spiller omtrent dobbelt så mange kamper som de andre og ergo får mer spilletid og mer utvikling. 
foreldrene og laglederen (som også er foreldre til spilleren som blir tatt ut) ser ingen bakdeler, og er ikke interessert i diskusjonen rundt dette. Det gjevne svare er «men MITT barn..» 

hvem som får spille opp er så klart opp til treneren, vedkommende sier til barna at det er oppmøte på treninger som er avgjørende, men alle ser jo at det ikke stemmer. Det er kun ferdigheter som er avgjørende, ikke motivasjon eller barnas ønske. 
 

Kom igjen, kom gjerne med motargumenter. Jeg er lutter øre!

I barnefotballen er det mest lek og utvikling der alle får sin del i aktiviteten. Så har du de aller beste, de trenger å få prøvd seg og utvikle seg i et helt annet tempo, det løste vi med at de også spilte litt for to aldersklasser lenger opp eller mer alt etter fysisk utrustning. Det fungerte da veldig god. Barn skal ha dette som lek og utvikling. Og for de fleste lagidretter ? Om dette ikke skjer blir frafallet enormt, og da klarer mange lag heller ikke å stille lag. Så må man ikke være så naiv å tro at ikke de fleste barn også har et konkurranse instinkt og vil vinne! Så her må de som er trenere bruke fornuft og rullere slik at laget er sterkest mulig, og ikke tro at "det å delta er viktigst" for det kan dere bare glemme uansett hvor unge barna er. De ønsker å vinne !

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Problemet med tidlig differensiering og 1 og 2.lag i barnefotballen er at klubbene gjør det forskjellig. Jeg har vært lagleder for sønnens lag i 7 år, og var alltid i mot å skape et 1 og 2.lag. Jeg ønsket å ha to jevne lag. Dessverre var de andre trenernes sønner blant de bedre, og de mente at for å i det hele tatt ha mulighet til å vinne kamper, så måtte alle de beste være på samme lag. Disse vant da storparten av sine kamper, mens alle de svakere spillerne, inkludert min sønn, ble plassert på 2.laget. Og tapte da alle kampene sine tosifret. Fordi andre klubber hadde lag som hadde spillere med ulikt ferdighetsnivå.

Gir dette gode mestringsopplevelser for de svake spillerne? Å tape tosifret i hver kamp? Jeg VET, fra da jeg spilte fotball selv i oppveksten, at jeg hadde mye mer glede av å spille på et lag med både gode og mindre gode spillere, og vinne flesteparten av kampene, enn å spille på et lag med bare svake spillere, og tape tosifret hver gang. Man opplever mer mestring av å vinne enn å tape, uansett hvor delaktig man er i selve spillet. Hadde alle lagene differensiert tidlig, så hadde det vært ok, men ikke når det gjøres så forskjellig fra klubb til klubb.

Og som TS nevner, det er kun ferdigheter som avgjør om man kommer på det beste laget. Vi hadde spillere som ikke kom på trening gjennom hele vintersesongen, men som likevel ble satt på førstelaget fordi de var gode ferdighetsmessig.

 

Anonymkode: 61f75...eed

Da er ikke «2. laget» påmeldt i riktig nivå om de bare taper og 1. laget kun vinner. 

Hvilket årskull delingen i 1 lag og 2. lag og ikke lag Rød og Lag Blå  hadde vært vesentlig info i ditt innlegg. Jevnbyrdig ja 6-12, men fra 10 år oppmeldt ekstra lag i årskullet over, 13-19 årsklassen nivådeling på 1. og 2. lag.   

Det er like mye hensynet til motstanderen som eget lag hvilket lag de beste spiller mot. Har du ikke trent hele vinteren og likevel er best så kan du potensielt være så mye bedre enn motstanderen at det ikke blir rettferdig.  

Spesielt merkbart i håndball. Du skal ikke spille i en C-serie om du holder A-nivå. 

Anonymkode: 2fe79...e32

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Kunne ikke vært mer enig. Mange av de som er gode er jo de som også har øvd mest. Si de har 100 pasninger og 10 skudd på mål i hver kamp. Mens en som ikke er god har 5 pasninger og blir så stresset når han får ballen fordi han får kjeft om det ikke blir bra. Når det blir slik både på kamp og trening over tid helt fra de er små er det jo ikke rart at de gode blir bedre og de dårlige ikke blir det. Og at de dårlige mister motivasjonen.

Anonymkode: 7e91a...9fe

Det er veldig sant.  Da jeg var barn hadde vi leker av typen "vinneren går videre".  Endte selvsagt med at de beste fikk mest trening fordi de alltid gikk videre, mens de dårligste gikk ut i første runde og ikke trening.  

Slike leker hadde vi også i gymtimene. Helt absurd. For de dårligste var jo også de som ofte hadde størst behov for fysisk aktivitet i gymtimene. De beste trente var jo typisk svært fysiske aktive utenfor skolen. 

Anonymkode: 891ba...fda

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (21 minutter siden):

I barnefotballen er det mest lek og utvikling der alle får sin del i aktiviteten. Så har du de aller beste, de trenger å få prøvd seg og utvikle seg i et helt annet tempo, det løste vi med at de også spilte litt for to aldersklasser lenger opp eller mer alt etter fysisk utrustning. Det fungerte da veldig god. Barn skal ha dette som lek og utvikling. Og for de fleste lagidretter ? Om dette ikke skjer blir frafallet enormt, og da klarer mange lag heller ikke å stille lag. Så må man ikke være så naiv å tro at ikke de fleste barn også har et konkurranse instinkt og vil vinne! Så her må de som er trenere bruke fornuft og rullere slik at laget er sterkest mulig, og ikke tro at "det å delta er viktigst" for det kan dere bare glemme uansett hvor unge barna er. De ønsker å vinne !

At laget er sterkest mulig (i betydningen å vinne hele tiden) er fullstendig feil fokus når barna er under 12 år. Et sterkt lag er et lag med mange spillere som kan vare også inn i ungdomstiden, de fem beste som er de eneste som gidder fortsette er ikke er nok til et lag. 

Vinne er ikke det viktigste når barna er små. Er du litt smart som trener er det viktigste å kunne lage individuelle mål for den enkelte spiller. For en som ikke er så flink til å gå på mål i håndball er det kanskje et mål å prøve seg tre ganger på en omgang (ikke fokus på antall mål, men å gå på mål og prøve å skyte), mens for en egoist er det et bedre mål å si at «du får skyte tre ganger selv, men etter det er din oppgave å lage skikkelig gode pasninger til dine medspillere» eller «nå skal du øve på høyrevenstrefinte/underarmsskudd/you name it». Da bygger man lag, ikke egotripp, og man har fokus på å mestre viktige elementer som er viktig senere og sikrer en god utvikling av den enkelte spiller. Å bare vinne skaper ikke en dritt på lang sikt, det er noe som kommer ut av god spillerutvikling og det å ha et godt og bredt lag med godt samhold. 

Ditt fokus er jo nettopp det som er feil i barneidretten nå - vi skal vinne for enhver pris og så skal vi hurtigst mulig bli kvitt de dårlige. Husk på at uten et lag er det ingenting igjen, og den som aldri har tatt i en ball når han er 6 år kan bli skikkelig god om han får god og kompetent opplæring. 

Anonymkode: 7e91a...9fe

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At laget er sterkest mulig (i betydningen å vinne hele tiden) er fullstendig feil fokus når barna er under 12 år. Et sterkt lag er et lag med mange spillere som kan vare også inn i ungdomstiden, de fem beste som er de eneste som gidder fortsette er ikke er nok til et lag. 

Vinne er ikke det viktigste når barna er små. Er du litt smart som trener er det viktigste å kunne lage individuelle mål for den enkelte spiller. For en som ikke er så flink til å gå på mål i håndball er det kanskje et mål å prøve seg tre ganger på en omgang (ikke fokus på antall mål, men å gå på mål og prøve å skyte), mens for en egoist er det et bedre mål å si at «du får skyte tre ganger selv, men etter det er din oppgave å lage skikkelig gode pasninger til dine medspillere» eller «nå skal du øve på høyrevenstrefinte/underarmsskudd/you name it». Da bygger man lag, ikke egotripp, og man har fokus på å mestre viktige elementer som er viktig senere og sikrer en god utvikling av den enkelte spiller. Å bare vinne skaper ikke en dritt på lang sikt, det er noe som kommer ut av god spillerutvikling og det å ha et godt og bredt lag med godt samhold. 

Ditt fokus er jo nettopp det som er feil i barneidretten nå - vi skal vinne for enhver pris og så skal vi hurtigst mulig bli kvitt de dårlige. Husk på at uten et lag er det ingenting igjen, og den som aldri har tatt i en ball når han er 6 år kan bli skikkelig god om han får god og kompetent opplæring. 

Anonymkode: 7e91a...9fe

Vinne er viktig hele tiden også for barn, om du tror noe annet har du ikke peiling. Og om du som trener ikke vet dette vil barna fryse ut de som er dårlige og ikke når opp også på privaten når du ikke kan følge med !  For å si det litt enkelt de "dårligste" får skylden. Barn er nådeløse slik sett. Derfor må treneren ha dette klart for seg, og ha begge disse tingene for øyet. Stille et godt lag, og også finne plass for de som ikke henger helt med.  For det er jo som du sier, ellers slutter jo alle de som ikke får spille, og man sliter med å stille lag. Det er en kjent problemstilling i alle fall på bygda. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da er ikke «2. laget» påmeldt i riktig nivå om de bare taper og 1. laget kun vinner. 

Hvilket årskull delingen i 1 lag og 2. lag og ikke lag Rød og Lag Blå  hadde vært vesentlig info i ditt innlegg. Jevnbyrdig ja 6-12, men fra 10 år oppmeldt ekstra lag i årskullet over, 13-19 årsklassen nivådeling på 1. og 2. lag.   

Det er like mye hensynet til motstanderen som eget lag hvilket lag de beste spiller mot. Har du ikke trent hele vinteren og likevel er best så kan du potensielt være så mye bedre enn motstanderen at det ikke blir rettferdig.  

Spesielt merkbart i håndball. Du skal ikke spille i en C-serie om du holder A-nivå. 

Anonymkode: 2fe79...e32

Begge lag var påmeldt det laveste nivået i sin årsklasse. Dette var når de var i alderen 10-12 år. Førstelaget vant sine kamper knepent, og siden de første kampene de spilte var veldig jevne, så ble det ikke den rulleringen på hvem som skulle spille på første og annetlaget som var planen, fordi trenerne til førstelaget ønsket å vinne kampene. Da var det ikke så farlig om andrelaget tapte rått...

Og de maskerte det at vi hadde et første og et annetlag ved å kalle lagene blå og hvit. Men alle skjønte jo at lag blå var førstelaget, siden alle de beste spilte der.

Spillerene jeg snakket om som ikke haddd vært på trening hele vinteren, var en av de som ferdighetsmessig var i grensen mellom førstelaget og andrelaget. Likevel ble spilleren tat åt ut på førstelaget. Altså var det KUN ferdigheter som hadde noe å si. Spilleren var heller ikke spesielt ivrig på treningene, og kunne prioritere å henge med venner fremfor å komme på trening.

Anonymkode: 61f75...eed

[AnonymBruker]

Jeg syns det med topping er så rart. Jeg var tidlig ute i jentefotballen, men jeg og flere andre hadde spilt på guttelaget i mange år og vi hadde et godt lag, så vi møtte ofte dårligere motstand. Det er jo ikke noe moro å vinne tosifret i det hele tatt, det var mye morsommere å tape jevne kamper. 

Å toppe et lag så det alltid vinner, gjør jo også at de beste mister noen viktige lekser. Nemlig det å måtte kjempe og å tape, det tar jo et hav av tid før de møter virkelig motstand. Hva er egentlig bra med det? 

Anonymkode: 4a253...79f