Topping og selektering i barneidretten

[123Frustrert]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Datteren min spiller håndball på jenter 12 år og vi har en ENORM forskjell i utvikling på spillerne. Jeg tenker det må være de absolutte ytterkanter på hele trinnet. 
 

Tenk selv da hvor utrolig liten man føler seg når en vanvittig god og erfaren spiller nesten ikke tør å kaste ballen til deg fordi du stort sett mister den? Eller at du som veldig god sjelden lærer noe nytt fordi folk ikke følger med eller er redde for ballen? Eller ikke orker å løpe… 

Her har vi to lag der vi tilpasser etter hvem vi skal spille mot. Hvis vi vet det er et godt lag, setter vi p

Anonymkode: 37560...d42

Dette blir ikke det samme som topping eller selektering i den forstand jeg mener. I håndball så har de nivå inndeling på lag fra 11 årsalderen. Det er gitt fra særforbundet sin side. Det jeg snakker om er når noen barn da får spille mer og former utforminger. En ting er om du så spiller kampene på nivå 1 så spille du kampene der, du spiller ikke alle kampene på nivå 1 og halvparten på nivå 2. men også her skal man være var. Man skal ha tungen rett i munnen for at de to lagene skal føle seg som ett og samme lag, det er viktig foren trener å ha i bakhodet. 
 

 

[123Frustrert]

I sum så er det altså ingen gode argumenter for å toppe og selektere barn, ut fra argumentene her. 
differensiering, ja, men ikke topping og selektering. Bortsett fra at de to-tre beste på laget blir bedre i tidlig alder, men ingen argumenter for at frafall blir mindre eller at laget generelt blir bedre. Heller ingen gode argumenter for at laget i sin helhet blir bedre. 

[AnonymBruker]

Synes at de ivrigste bør få fortrinn, mer enn det er i dag. Min 12-åring spiller fotball. Det er et prinsipp om at alle skal få like lang spilletid på kamper. Det er en fire-fem på laget som knapt kommer på treninger, de spiller aldri fotball på fritiden, og man vet aldri helt om de kommer på kamper heller, for de sier ikke fra. Disse henger nå etter spilleteknisk, på grunn av manglende mengdetrening. Og det gjør at spillerne som ønsker å satse ser at laget taper kamp etter kamp, for treneren er veldig nøye på at alle skal ha like lang spilletid.

Jeg ser at et par av de beste og ivrigste guttene på laget allerede snuser rundt etter andre klubber, og det er så synd, kanskje laget rakner pga dette.

Anonymkode: ad7f8...482

[AnonymBruker]

I mitt hode er vel hovedargumentet for å toppe lag, å opprettholde motivasjonen hos de flinke. 

På den annen side er hovedargumentet mot, å opprettholde motivasjonen hos de dårlige. 

Mitt barn spiller håndball og har gjort det i tre år (barneskole). Hvert skoleår begynner det nye som aldri har spilt håndball før. Det er klart det er demotiverende å måtte ha med disse på laget og slikt sett at blir dårligere enn de var i fjor. 

Hvordan gjøre idretten morsom for alle?

Et eksempel fra oss der en veldig overvektig jente begynte på laget. Hun (og foreldrene) har aldri vært i fysisk aktivitet og de sendte datteren på håndball fordi helsesøster mente hun trengte trim. De stiller selvsagt ikke på dugnader og bare sliper av barnet utenfor hallen og henter igjen, "fordi de hater idrettshaller". Skal det være idrettens oppgave å trimme barn som aldri har vært i fysisk aktivitet, når barnet er temmelig umotivert og det går hardt ut over rettferdighetssansen til de andre barna, som har trent i flere år, som står på og løper og jobber på banen? Burde kanskje slike barn heller gå på individuell idrett?

Jeg har ikke noen løsning på dette, og er glad håndballen gir mulighet til å differensiere tidlig (selv om det er noen år igjen for vår del). 

Anonymkode: 54278...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Synes at de ivrigste bør få fortrinn, mer enn det er i dag. Min 12-åring spiller fotball. Det er et prinsipp om at alle skal få like lang spilletid på kamper. Det er en fire-fem på laget som knapt kommer på treninger, de spiller aldri fotball på fritiden, og man vet aldri helt om de kommer på kamper heller, for de sier ikke fra. Disse henger nå etter spilleteknisk, på grunn av manglende mengdetrening. Og det gjør at spillerne som ønsker å satse ser at laget taper kamp etter kamp, for treneren er veldig nøye på at alle skal ha like lang spilletid.

Jeg ser at et par av de beste og ivrigste guttene på laget allerede snuser rundt etter andre klubber, og det er så synd, kanskje laget rakner pga dette.

Anonymkode: ad7f8...482

Store nivåforskjeller blir vanskeligere å håndtere uten deling dess eldre barna blir.  

Det er forståelig at man stiller seg spørsmålet hvorfor man er med på idretten om man ikke gidder å trene.  Mine barn har flere i den kategorien på lagene sine, når våren kommer og det er kamp så skal de være med og trenerne er ganske makteløse før ungdomsfotballen, da kan trenerne - om nok spillere sette større krav om treningsnærvær for å spille kamp (samt holdninger og ferdigheter) Har man få spillere så får de som ikke trener spille likevel. 

Hos mine barns lag i fotball var det aldri lik spilletid, det var fordi de svakeste rett og slett ikke orket å spille så lenge så de byttet mer seg selv ut enn trenerne så derfor spilte noen alltid mye mer.  Dette kom jo av at noen trente mye og andre lite. 

I ungdomsfotballen har man litt regler for å unngå topping på 2. lag for å vinne mer kamper. Kun 5 stk som spilte 1. lagskamp som kan spille 2. lagskamp, men fortsatt kan mange på 2. laget få minimalt med spilletid. 

Anonymkode: 2fe79...e32

[123Frustrert]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I mitt hode er vel hovedargumentet for å toppe lag, å opprettholde motivasjonen hos de flinke. 

På den annen side er hovedargumentet mot, å opprettholde motivasjonen hos de dårlige. 

Mitt barn spiller håndball og har gjort det i tre år (barneskole). Hvert skoleår begynner det nye som aldri har spilt håndball før. Det er klart det er demotiverende å måtte ha med disse på laget og slikt sett at blir dårligere enn de var i fjor. 

Hvordan gjøre idretten morsom for alle?

Et eksempel fra oss der en veldig overvektig jente begynte på laget. Hun (og foreldrene) har aldri vært i fysisk aktivitet og de sendte datteren på håndball fordi helsesøster mente hun trengte trim. De stiller selvsagt ikke på dugnader og bare sliper av barnet utenfor hallen og henter igjen, "fordi de hater idrettshaller". Skal det være idrettens oppgave å trimme barn som aldri har vært i fysisk aktivitet, når barnet er temmelig umotivert og det går hardt ut over rettferdighetssansen til de andre barna, som har trent i flere år, som står på og løper og jobber på banen? Burde kanskje slike barn heller gå på individuell idrett?

Jeg har ikke noen løsning på dette, og er glad håndballen gir mulighet til å differensiere tidlig (selv om det er noen år igjen for vår del). 

Anonymkode: 54278...90c

Jeg skjønner godt at det er demotiverende å spille med helt ferske spillere, men det gjelder også de som ikke er aller flinkest. De som er gode, men kanskje ikke har så god selvtillit at de tør å vise seg så mye på banen, eller roper høyes, kan også miste motivasjonen av det. Så hvorfor skal de aller beste allikevel får et fortrinn ? Det er jo denne gruppen det er flest av på et lag, stort sett. 

 

[AnonymBruker]

Jeg syntes dette er helt riktig, alle får da spille på sitt nivå, samt ha noe å heve seg etter.
Jeg drev selv med idrett fra jeg var 6-19 og lå alltid på et slags mellomnivå. Den beste i de dårlige klassene, men den dårligste om jeg hadde konkurrert en klasse over. Jeg både prøvde hardere, følte meg bedre og BLE bedre av å trene med de som var bedre enn meg.. Hadde alle bare skulle trent sammen i en herlig suppe, hadde det ikke blitt noe av noen.

Anonymkode: 5c7f6...c7f

[AnonymBruker]

123Frustrert skrev (På 31.3.2024 den 1.14):

Kom igjen, kom gjerne med motargumenter. Jeg er lutter øre!

Dette er kjempevanskelig, og det er like godt å innse at alle blir aldri fornøyde. Et problem er at mange tror fotballtreninger er en del av SFO. Slik er det dessverre blitt. Alle skal liksom spille fotball, og da blir nivået på de svakeste så lavt sammenlignet med de flinkeste, at det er veldig vanskelig å gjennomføre meningsfulle treninger uten selektering. Jeg mener fokus bør være på at det er dynamikk i gruppene, at alle får prøve seg på ulike nivå, og på den måten bli mer bevisst sitt eget nivå. Da skjønner de at vil de til et sted så må de trene for å komme dit.

Så lenge alle får oppmerksomhet, og blir tatt vare på, bør det gå fint når det gjøres utvalg etter ferdigheter. Men det er veldig viktig at alle får prøve seg, slik at ingen føler at de er totalt utestengt fra noe. Unger har god oversikt over hvem som er flinke og ikke. Ingen unger ønsker å være den som ødelegger alt for andre heller.
Jeg skulle gjerne sett mer konkurranse i barneidretten. I dag er det fordommer mot konkurranse som styrer barneidretten. Unger elsker å konkurrere. Og de må lære å tape og å vinne. I dag lærer de lite om det. De får store pokaler uansett hvor lite de bidrar. Det er typisk norsk, akkurat som i voksenlivet for mange. Innsats og oppmøte betyr lite, du får samme lønn uansett. Denne kulturen starter i barneidretten. For meg er det en ukultur.

 

 

Anonymkode: 2e771...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette er kjempevanskelig, og det er like godt å innse at alle blir aldri fornøyde. Et problem er at mange tror fotballtreninger er en del av SFO. Slik er det dessverre blitt. Alle skal liksom spille fotball, og da blir nivået på de svakeste så lavt sammenlignet med de flinkeste, at det er veldig vanskelig å gjennomføre meningsfulle treninger uten selektering. Jeg mener fokus bør være på at det er dynamikk i gruppene, at alle får prøve seg på ulike nivå, og på den måten bli mer bevisst sitt eget nivå. Da skjønner de at vil de til et sted så må de trene for å komme dit.

Så lenge alle får oppmerksomhet, og blir tatt vare på, bør det gå fint når det gjøres utvalg etter ferdigheter. Men det er veldig viktig at alle får prøve seg, slik at ingen føler at de er totalt utestengt fra noe. Unger har god oversikt over hvem som er flinke og ikke. Ingen unger ønsker å være den som ødelegger alt for andre heller.
Jeg skulle gjerne sett mer konkurranse i barneidretten. I dag er det fordommer mot konkurranse som styrer barneidretten. Unger elsker å konkurrere. Og de må lære å tape og å vinne. I dag lærer de lite om det. De får store pokaler uansett hvor lite de bidrar. Det er typisk norsk, akkurat som i voksenlivet for mange. Innsats og oppmøte betyr lite, du får samme lønn uansett. Denne kulturen starter i barneidretten. For meg er det en ukultur.

 

 

Anonymkode: 2e771...c7a

Hos oss (håndball) fikk trenernes barn konsekvent spille i midten og flere av de kastet alltid på mål uten p spille ballen og uansett hvor dårlig posisjon de hadde. Fra barna var 7-8 år altså. De andre ble satt på ving og fikk aldri skyte eller delta i spillet, deres oppgave var bare å være der så trenerens barn fikk øvd på å gå på mål. Hvem tror du blir gode da? Det har ingenting med talent å gjøre. Nå som barna er 12 henger naturligvis de som aldri har fått øve på skyte ikke blitt så gode på det som ham som skjøt sikkert 40 ganger per kamp. Det betyr ikke at barna ikke har talent eller kan bli gode, det er rett og slett fullstendig feilslått opplæring.

Anonymkode: 7e91a...9fe

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er kjempevanskelig, og det er like godt å innse at alle blir aldri fornøyde. Et problem er at mange tror fotballtreninger er en del av SFO. Slik er det dessverre blitt. Alle skal liksom spille fotball, og da blir nivået på de svakeste så lavt sammenlignet med de flinkeste, at det er veldig vanskelig å gjennomføre meningsfulle treninger uten selektering. Jeg mener fokus bør være på at det er dynamikk i gruppene, at alle får prøve seg på ulike nivå, og på den måten bli mer bevisst sitt eget nivå. Da skjønner de at vil de til et sted så må de trene for å komme dit.

Så lenge alle får oppmerksomhet, og blir tatt vare på, bør det gå fint når det gjøres utvalg etter ferdigheter. Men det er veldig viktig at alle får prøve seg, slik at ingen føler at de er totalt utestengt fra noe. Unger har god oversikt over hvem som er flinke og ikke. Ingen unger ønsker å være den som ødelegger alt for andre heller.
Jeg skulle gjerne sett mer konkurranse i barneidretten. I dag er det fordommer mot konkurranse som styrer barneidretten. Unger elsker å konkurrere. Og de må lære å tape og å vinne. I dag lærer de lite om det. De får store pokaler uansett hvor lite de bidrar. Det er typisk norsk, akkurat som i voksenlivet for mange. Innsats og oppmøte betyr lite, du får samme lønn uansett. Denne kulturen starter i barneidretten. For meg er det en ukultur.

 

 

Anonymkode: 2e771...c7a

Jeg er helt enig med deg. Som lagleder har man også et ansvar for å ikke sette barn i situasjoner de ikke har forutsetninger for å mestre. Både posisjoner, hospitering og timing spiller inn her. Det er jo også tilsynelatende ikke lov å stille noe som helst krav lenger til innsats. For eksempel at begynner man på et lag mange år etter de andre, bør man faktisk øve utenom fellestrening for å ikke henge altfor langt etter. Man kan heller ikke kreve lik spilletid når man løper minimalt og knapt blir andpusten tiden man er på banen. Eller vil være hjemme og game hvis det regner. 

Anonymkode: 1e19f...319