Babysyk tanker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvor gammel er dere? Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg hadde en samboer som ville vente, men jeg var skikkelig babysyk. Vi var begge 25 og hadde vært sammen siden vi var 16. Han bestemte seg ganske plutselig for at NÅ var det på tide. Ble gravide raskt, fødselen og tiden etterpå ble traumatisk og han takla det dårlig. Både jeg og barnet klarte oss og ble friske og raske. Han gikk fra oss da babyen vår var 8 mnd.

Vent til du er trygg på at det er dere to uansett hva. Snakk om livet og de traumer som kan oppstå, det å ha tenkt tanken at alt ikke trenger å gå (helt) bra er så viktig. Det er ikke å «overtenke» eller å krisemaksimere, det handler om å forberede seg på at livet kan gi utfordringer og man kan være mer forberedt om man har snakket igjennom ting. Praktiske ting ordner man, men inntekt og nettverk er viktigst. Det er kjempevanskelig å være alene om et barn, så dere to må også gå inn i dette SAMMEN. Ønsker dere all mulig lykke! 

Anonymkode: f14dc...b1a

No er jo ikke ting så enkelt å forutse da. Her ble vi gravid med en gang vi møttes. Veldig dramatisk svangerskap og fødsel. Barnet ble født ekstremt prematur. Jeg ble veldig dårlig og tok lang tid før jeg kom meg. Ungen tok langt tid på å bli sterk. Hele første året var et mareritt. Vi var veldig unge begge to. Men vi er fortsatt sammen 22 år etter. Hadde vel flaks at vi begge hadde de samme verdiene. Og det viste vi jo ikke etter så kort bekjentskap. No har begge ungene flyttet ut. Og vi stortrives som bare oss to. For den tiden har vi ikke hatt. Vi har bestandig vært foreldre. 

Anonymkode: b9271...b18

[AnonymBruker]

Først og fremst du er ung, så det hjelper å tenke du har et hav av tid til få alle barna du drømmer om. Samboeren din har helt rett. Det er best å ha bolig på plass før man får barn. Barn trekker ned hvor mye dere får låne. Det er også enklere å slippe å drive med flytting mitt i småbarnsfasen. Og det beste er at begge to vil ha barn. Og er du ufør må du også være sikker på at du er helsemessig i stand til å ta vare på barn 24/7 for det er mer enn en fulltidsjobb. Kanskje samboeren din har noe bekymringer rundt dette også?

Anonymkode: cd39a...ae6

[AnonymBruker]

1 hour ago, Forumkonto said:

Hvorfor det? Jeg gikk til lege for dette da jeg var 20. Spurte legen hva jeg kunne gjøre for å få dempet babyønsket til det passet bedre. Fikk til svar at de som typisk kommer med det samme 35 år pluss. Eneste som ville hjelpe meg var å bli gravid. Det var rett og slett instinkt og biologi, og slikt tar ikke hensyn til hva som er fornuftig eller «korrekt». Tipper du mener jeg er dum og teit. Vi klarer oss godt. Angrer ikke et sekund på hvordan vi gjorde ting. Når vi er 40 har vi barn som et myndig. Vi har begge gode jobber, god økonomi og lever i et stabilt og godt ekteskap. Hvorfor mener du det jeg skriver er flåsete og tullete?

Jeg mener det er tullete å si at det eneste man kan gjøre er å bli gravid. Og det er rådet du har. Hvis man må tilfredsstille behovet sitt så umiddelbart, med en så stor beslutning, er man neppe klar for barn i mine øyne. Men vi er alle ulike. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

[AnonymBruker]

Jeg fikk første når jeg var 23 og ser i ettertid at jeg var egentlig for ung. Hadde ikke utdanning eller hus på plass. Ble slutt med bf når barnet var 2 år og det har vært mye flyttinger, dårlig økonomi, bytte av bhg osv. Rett og slett en litt rotløs oppveks selv om alle rundt barnet har vært gode og snille. Så lurt å tenke seg om litt til. Du har jo veldig god tid. Kanskje et dyr kunne lettet litt eller en litt tidkrevende hobby. Vet ikke hvorfor du er ufør, men du må jo også være helt sikkert på at du tåler fysisk og psykisk å få barn. Det snur virkelig verden på hodet på alle måter.

Anonymkode: 51b3f...744

[Forumkonto]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg mener det er tullete å si at det eneste man kan gjøre er å bli gravid. Og det er rådet du har. Hvis man må tilfredsstille behovet sitt så umiddelbart, med en så stor beslutning, er man neppe klar for barn i mine øyne. Men vi er alle ulike. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

Jeg mener at dersom babyønsket er så sterkt er det eneste som vil hjelpe på det å bli gravid. Det var i alle fall det legen sa til meg, da jeg spurte om råd og hjelp. 
 

Man kan selvsagt leve slik uten å bli gravid, men slik jeg hadde det i alle fall var det en ganske altoppslukende tanke som presset seg på hele tiden. Som jeg ikke bare kunne legge bort. Lengtet etter et barn. Gråt og var fortvilt siden det på ingen måte passet med planene våre ellers. Det er jo ikke rasjonelt. 
 

TS virker å være i en mye mer gunstig situasjon mtp å få barn enn det vi var. Vi ble uplanlagt gravid og det var skummelt. Men det gikk heldigvis veldig bra. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 22.56):

Gode kommenterer og innspill! Setter pris på det

Jeg er 23 år og han 28år og vi er forlova
 

Anonymkode: 049e8...71b

Da har dere jo minst ti år på dere. Vent til begge har ett stort ønske om barn

Anonymkode: b6494...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg bruker dagene med avtaler med helsepersonell og litt aktiviteter. Vi vil gifte oss egentlig dette året men nav trekker utrolig mye fra utbetaling når man er gift så vi er litt usikker på gifte seg men vi er forlova og vil dele livet sammen

Anonymkode: 049e8...71b

Så dere lever ikke registrert som samboere? For det er akkurat samme trekk samboende som gift. Ville registrert det inn raskere enn svint for finner de ut at dere bor sammen uten å ha det registrert i Navs systemer så krever de tilbakebetalt for mange år bakover i tid. 

Anonymkode: 9c92d...c82

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Føler meg i form for en baby ja. Er mye bedere nå en jeg var før og sikkert derfor den kommer tilbake altså tankene. Nå klarer jeg og mestre og gjøre daglige mål. Jeg veit også at en baby ville endret mye men også gitt meg mye positivt i livet. 

Anonymkode: 049e8...71b

Så bra at du er i bedre form!:) Kanskje lurt å fokusere på å få deg litt jobb (en så stor prosent du orker, begynn med et par dager i uka). Da har du andre ting å fokusere på mens du venter på at samboer skal bli klar, og du ruster deg bedre til å kunne ta vare på et barn. Mye bedre å ha jobbet før barn mtp svangerskapspermisjon osv.

Anonymkode: 2879f...a33

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Forumkonto said:

Jeg mener at dersom babyønsket er så sterkt er det eneste som vil hjelpe på det å bli gravid. Det var i alle fall det legen sa til meg, da jeg spurte om råd og hjelp. 
 

Man kan selvsagt leve slik uten å bli gravid, men slik jeg hadde det i alle fall var det en ganske altoppslukende tanke som presset seg på hele tiden. Som jeg ikke bare kunne legge bort. Lengtet etter et barn. Gråt og var fortvilt siden det på ingen måte passet med planene våre ellers. Det er jo ikke rasjonelt. 
 

TS virker å være i en mye mer gunstig situasjon mtp å få barn enn det vi var. Vi ble uplanlagt gravid og det var skummelt. Men det gikk heldigvis veldig bra. 
 

 

Vel, legen min sa at også kronisk syke som ligger sengeliggende på et mørkt rom kan få barn. Man hører ikke på andre blindt, selv om de er helsepersonell. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg bruker dagene med avtaler med helsepersonell og litt aktiviteter. Vi vil gifte oss egentlig dette året men nav trekker utrolig mye fra utbetaling når man er gift så vi er litt usikker på gifte seg men vi er forlova og vil dele livet sammen

Anonymkode: 049e8...71b

Nav trekker om du er samboer, ikke bare gift, så om dere bor sammen bør du passe deg for en evt heftig tilbakebetaling neste år. 

Anonymkode: d1baf...a1f

[Forumkonto]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel, legen min sa at også kronisk syke som ligger sengeliggende på et mørkt rom kan få barn. Man hører ikke på andre blindt, selv om de er helsepersonell. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

Ok. Du virker litt sur. Jeg svarte bare på TS første post med mine egne erfaringer. Må være lov å ha ulike meninger og erfaringer.

[AnonymBruker]

4 hours ago, Forumkonto said:

Ok. Du virker litt sur. Jeg svarte bare på TS første post med mine egne erfaringer. Må være lov å ha ulike meninger og erfaringer.

Jeg syns det er svært spesielt å komme med «Du må bli gravid» til noen i ts sin situasjon rett og slett. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

[Forumkonto]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det er svært spesielt å komme med «Du må bli gravid» til noen i ts sin situasjon rett og slett. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

Jeg sa ikke at «du må bli gravid». Jeg sa at jeg selv har opplevd et slikt intenst babyønsket som TS beskriver, og sleit med det. Også min kjæreste ville vente noen år, og jeg gikk til legen for å spørre om råd, på samme måte som TS spør om råd her på KG. Jeg skrev hva jeg fikk til svar, og jeg fortalte om min erfaring med å faktisk bli gravid (uplanlagt ja, men vi var åpenbart uforsiktig). Å bli gravid er det eneste som hjelper på babysjuka. Eller så må vel årene gå inntil det er for seint, og at det da går over. 

[AnonymBruker]

Vi begge er ung uføre vis det har noe og si. Men man skal være to om det og er 100% enig i den så skal ikke være en person som tvinger andre. Jeg er enig i det med bolig. Veldig viktig med noe stabilt hjem først. Kan fortelle også at min familie har alltid vært på at vis jeg blir gravid så skal dem hjelpe så godt dem kan så både jeg og min familie får det fint. Jeg sier IKKE at jeg legger meg på dem og at dem skal gjøre alt osv. Men det er en god trygghet og vis jeg skulle få behov for hjelp, barnepass eller noe utstyr osv så er dem der ❤️

 

Anonymkode: 049e8...71b

[Majer]

I dagens samfunn er det bare eliten som kan få barn. Vanlige mennesker rekker ikke det siden man får lavere boliglån når man allerede har barn, og folk uansett ikke rekker å få familiebolig før de er godt voksne 

Men så er spørsmålet om du vil la samfunnet hindre deg fra å få det barnet du egentlig skulle hatt? Det å ikke få eksistere kan i følge en del filosofer sidestilles med å bli drept

[AnonymBruker]

2 hours ago, Majer said:

I dagens samfunn er det bare eliten som kan få barn. Vanlige mennesker rekker ikke det siden man får lavere boliglån når man allerede har barn, og folk uansett ikke rekker å få familiebolig før de er godt voksne 

Men så er spørsmålet om du vil la samfunnet hindre deg fra å få det barnet du egentlig skulle hatt? Det å ikke få eksistere kan i følge en del filosofer sidestilles med å bli drept

Samfunnet betaler for henne og hennes livsopphold. Så det er jo interessant. 

Anonymkode: 9f6ac...d84