Babysyk tanker

[AnonymBruker]

Hei:)

Veit ikke helt hvorfor jeg poster dette men er bare en tanke jeg sitter mye med. Har egentlig alltid hatt denne tanken lenge men nå kommer den snikende tilbake igjen:( 

Jeg er sånn ekstremt babysyk.. og samboer vil ha barn men ikke akkurat nå. Skal forklare hans tanke først (som han sier) vi bor i en liten leilighet og han vil helst at vi skal kjøpe noe først noe som ja gir mening så støtter den. Så vi bor da i en liten leilighet vi leier av min far billig pga han vil vi skal kunne spare så mye som mulig får og kjøpe hus/leilighet etterhvert noe som er supersnillt! Jeg er jo da som jeg skrev veldig babysyk.. vært det lenge egentlig. Og jeg får aldri den tanken ut av hodet men nå er den i stor grad i hodet. Jeg forstår hva samboer mener og respekterer det. Uansett på man jo være to om det og ha barn. Ville dele mine tanker i det siste måtte få det ut. Har noen vært i litt samme situasjon? Noe tips til og klare og få denne tanken unna eller noe motivasjon til og vente? Hva gjorde dere når dere hadde skikkelig lyst på barn men kunne ikke? Tenkte bare og dele tanken og få det ut. Håper på snille kommentarer, takk:)

Anonymkode: 049e8...71b

[AnonymBruker]

Hvor gammel er dere? Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg hadde en samboer som ville vente, men jeg var skikkelig babysyk. Vi var begge 25 og hadde vært sammen siden vi var 16. Han bestemte seg ganske plutselig for at NÅ var det på tide. Ble gravide raskt, fødselen og tiden etterpå ble traumatisk og han takla det dårlig. Både jeg og barnet klarte oss og ble friske og raske. Han gikk fra oss da babyen vår var 8 mnd.

Vent til du er trygg på at det er dere to uansett hva. Snakk om livet og de traumer som kan oppstå, det å ha tenkt tanken at alt ikke trenger å gå (helt) bra er så viktig. Det er ikke å «overtenke» eller å krisemaksimere, det handler om å forberede seg på at livet kan gi utfordringer og man kan være mer forberedt om man har snakket igjennom ting. Praktiske ting ordner man, men inntekt og nettverk er viktigst. Det er kjempevanskelig å være alene om et barn, så dere to må også gå inn i dette SAMMEN. Ønsker dere all mulig lykke! 

Anonymkode: f14dc...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vent til du er trygg på at det er dere to uansett hva. Snakk om livet og de traumer som kan oppstå, det å ha tenkt tanken at alt ikke trenger å gå (helt) bra er så viktig. Det er ikke å «overtenke» eller å krisemaksimere, det handler om å forberede seg på at livet kan gi utfordringer og man kan være mer forberedt om man har snakket igjennom ting.

Vel talt! 👍🏻

Anonymkode: 9d050...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor gammel er dere? Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg hadde en samboer som ville vente, men jeg var skikkelig babysyk. Vi var begge 25 og hadde vært sammen siden vi var 16. Han bestemte seg ganske plutselig for at NÅ var det på tide. Ble gravide raskt, fødselen og tiden etterpå ble traumatisk og han takla det dårlig. Både jeg og barnet klarte oss og ble friske og raske. Han gikk fra oss da babyen vår var 8 mnd.

Vent til du er trygg på at det er dere to uansett hva. Snakk om livet og de traumer som kan oppstå, det å ha tenkt tanken at alt ikke trenger å gå (helt) bra er så viktig. Det er ikke å «overtenke» eller å krisemaksimere, det handler om å forberede seg på at livet kan gi utfordringer og man kan være mer forberedt om man har snakket igjennom ting. Praktiske ting ordner man, men inntekt og nettverk er viktigst. Det er kjempevanskelig å være alene om et barn, så dere to må også gå inn i dette SAMMEN. Ønsker dere all mulig lykke! 

Anonymkode: f14dc...b1a

Man kan aldri vite om «det blir de to» livet ut uansett. 

Er dere unge i 20-åra, hadde jeg venta til huskjøp var i boks. Det er som du sier, to som skal få barn. Så du får bare smøre deg med tålmodighet.

Anonymkode: 23524...76e

[AnonymBruker]

Teller det hva jeg skulle ønske at jeg hadde gjort?😬 Jeg skulle ønske at jeg hadde vært bedre trent i forkant. Det var tungt å gå gravid og være tung og utrent.

Anonymkode: 826b3...037

[AnonymBruker]

Gode kommenterer og innspill! Setter pris på det

Jeg er 23 år og han 28år og vi er forlova
 

Anonymkode: 049e8...71b

[AnonymBruker]

Barn drar ned veldig på lånemulighetene. Ville kjøpt bolig først, og brukt det første året (eller 2) på å betale ned mest mulig på lånet. Er ikke akkurat gratis med barn 🫢 

Anonymkode: 5fb62...84a

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så babysyk tror du? Studerer du? Jobber du? Man må ikke ha alt på plass for å få barn, men å leie, ha liten plass og ha en mann som vil vente, tilsier at man burde få litt mer på plass.  

Anonymkode: 9f6ac...d84

[AnonymBruker]

Jeg er ung uføre. Har vært veldig på dette lenge men er jo veldig forståelig med bolig osv

Anonymkode: 049e8...71b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ung uføre. Har vært veldig på dette lenge men er jo veldig forståelig med bolig osv

Anonymkode: 049e8...71b

Hva fyller du dagene med? Kanskje problemet ligger der?

Anonymkode: 9f6ac...d84

[AnonymBruker]

Hva med å gifte seg først for å være litt sikrere på at han ønsker å forplikte seg til deg?

Anonymkode: 13e1e...bf2

[AnonymBruker]

Jeg bruker dagene med avtaler med helsepersonell og litt aktiviteter. Vi vil gifte oss egentlig dette året men nav trekker utrolig mye fra utbetaling når man er gift så vi er litt usikker på gifte seg men vi er forlova og vil dele livet sammen

Anonymkode: 049e8...71b

[Forumkonto]

Klart man kan være fornuftig og gjøre alt «rett». Men biologisk er du jo i din absolutt beste alder nå. Jeg var sånn babysjuk som du er nå da jeg var i starten av 20-åra. Ble fort gravid fordi vi var uforsiktige. Vi hadde ingenting på stell ift leilighet, langvarig forhold eller utdanning. Likevel gikk det fint med oss. Første kom da vi var 22. I dag er vi ti år eldre, er gift og har alt på stell, og tre barn (til nå). Den babylengselen går ikke bort. Den blir bare sterkere. Du vil ikke fungere før du blir gravid. Forstår partneren din hva du føler på? 

[Anononyma]

Du har goooood tid!  Jeg var også ekstremt babysyk i starten av 20 årene. Jeg og eksen prøvde tilogmed aktivt i ett år, men uten resultat. Forholdet tok slutt og når jeg ser meg tilbake tenker jeg det er greit at det ble som det ble.

Men, jeg skal innrømme jeg gikk med et tomrom i mange år. Savnet etter barn var der hele tiden. Fikk katt og hund og det hjalp en del. 

Måtte bli hele 34 før det etterlengtede barnet mitt endelig kom. Nå tenker jeg på mange måter det var greit at det ble som det ble. Alt har en mening.

Fyll tiden med ting som gleder deg og få gjerne et dyr du kan passe på, dulle med og lære opp i mellomtiden  

[AnonymBruker]

Å hjelpes.

Anonymkode: 11e25...88a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg bruker dagene med avtaler med helsepersonell og litt aktiviteter. Vi vil gifte oss egentlig dette året men nav trekker utrolig mye fra utbetaling når man er gift så vi er litt usikker på gifte seg men vi er forlova og vil dele livet sammen

Anonymkode: 049e8...71b

Jeg mener å huske at hvis dere er samboere, må dere melde det inn og NAV vil uansett trekke dere noe enn hvis du var enslig. Undersøk det så du slipper betale tilbake trygd.

Har du tenkt på om du føler deg i god nok form nå til å ha en baby? Har du tenkt på hvordan du vil bruke dagene med avtaler med helsepersonell med baby? Hva med hvis det blir skutt mellom samboeren din og deg? Hvordan har du tenkt å klare deg? Bare noen små ting dere burde reflektere over. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

[AnonymBruker]

1 hour ago, Forumkonto said:

Klart man kan være fornuftig og gjøre alt «rett». Men biologisk er du jo i din absolutt beste alder nå. Jeg var sånn babysjuk som du er nå da jeg var i starten av 20-åra. Ble fort gravid fordi vi var uforsiktige. Vi hadde ingenting på stell ift leilighet, langvarig forhold eller utdanning. Likevel gikk det fint med oss. Første kom da vi var 22. I dag er vi ti år eldre, er gift og har alt på stell, og tre barn (til nå). Den babylengselen går ikke bort. Den blir bare sterkere. Du vil ikke fungere før du blir gravid. Forstår partneren din hva du føler på? 

Dette er bare flåsete og tullete. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

[AnonymBruker]

Føler meg i form for en baby ja. Er mye bedere nå en jeg var før og sikkert derfor den kommer tilbake altså tankene. Nå klarer jeg og mestre og gjøre daglige mål. Jeg veit også at en baby ville endret mye men også gitt meg mye positivt i livet. 

Anonymkode: 049e8...71b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler meg i form for en baby ja. Er mye bedere nå en jeg var før og sikkert derfor den kommer tilbake altså tankene. Nå klarer jeg og mestre og gjøre daglige mål. Jeg veit også at en baby ville endret mye men også gitt meg mye positivt i livet. 

Anonymkode: 049e8...71b

I og med at mannen din ikke ønsker barn nå, bruk heller tiden på deg selv og bli bedre rustet til å få barn. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

[Forumkonto]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er bare flåsete og tullete. 

Anonymkode: 9f6ac...d84

Hvorfor det? Jeg gikk til lege for dette da jeg var 20. Spurte legen hva jeg kunne gjøre for å få dempet babyønsket til det passet bedre. Fikk til svar at de som typisk kommer med det samme 35 år pluss. Eneste som ville hjelpe meg var å bli gravid. Det var rett og slett instinkt og biologi, og slikt tar ikke hensyn til hva som er fornuftig eller «korrekt». Tipper du mener jeg er dum og teit. Vi klarer oss godt. Angrer ikke et sekund på hvordan vi gjorde ting. Når vi er 40 har vi barn som et myndig. Vi har begge gode jobber, god økonomi og lever i et stabilt og godt ekteskap. Hvorfor mener du det jeg skriver er flåsete og tullete?

Endret 29. mars av Forumkonto