Daten viser seg å ha vært mye deprimert og til utredning!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har møtt en mann et par måneder og stusset litt på adferden. Var til å begynne med helt oppslukt i meg og jeg virka for å ha redda hele hans verden. (Viser seg at han kanskje trodde det bokstavelig også) Men etter en tid begynte han å veksle mellom varm og kald, omtaler familie og arbeid negativt, og på en måte jeg syns er litt umoden. Spøker ofte med at han "ødelegger alt han rører" men samtidig så har han kun hatt svært få, korte relasjoner. Nå er han 35. Han brøt sammen for noen dager siden og fortalte at han har vært mye deprimert. Jeg ble litt satt ut, men ville snakke mer om det utover uka. Nå føler jeg at han avviser meg når jeg prøver å forstå mer, og han sier han får hjelp om dagen. Omtaler lege/psykolog som "fitta" i det ene øyeblikket, i det neste vil han virkelig prøve, om ikke annet å bli bedre. 

Blir man egentlig bedre av å ha hatt så mange dårlige perioder i livet? Det med at "ingen klare å late som i mer enn 3 mnd" eller noe i den duren traff meg litt 🫠 Men er fryktelig usikker nå,mest lyst til å bare drite i hele fyren selv om han har supergode kvaliteter på mange måter. Så er det jo mye som skurrer for et evnt samliv her,eller er jeg bare streng nå??

Anonymkode: abcc4...d28

Har han bipolar? Høres ut som han hopper fra å elske psykologen til å hate henne. Hadde trått litt forsiktig om jeg var deg. 

Anonymkode: c29e7...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har han bipolar? Høres ut som han hopper fra å elske psykologen til å hate henne. Hadde trått litt forsiktig om jeg var deg. 

Anonymkode: c29e7...1bd

Det trenger ikke å antyde bipolar, bare så det er sagt. Bipolar betyr ikke humørsyk. Ville tenkt mer sannsynlig at det er en personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 053d4...752

[AnonymBruker]

Jeg har selv erfaring med partnere med psykisk sykdom/ depresjon, og det kan være blytungt for den andre. Så selv hvor fælt det kan høres ut, ville jeg aldri med viten og vilje gått inn i et forhold med noen med psykisk sykdom. Dessverre

Anonymkode: 699eb...ed9

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (5 timer siden):

Okai .. 😕 Hva om skoen er på den andre foten og du var han? Hadde det vært ok å blitt «kænsla» på den måten kun pga depresjon? Jeg ville selvsagt hatt som kriterium at daten må få hjelp, men mental helse er virkelig ikke en lysbryter hvor man plutselig er frisk.

Jeg hadde ikke forsøkt å starte ett forhold som deprimert. Blir jo å ikke være seg selv, så den du dater vet ikke hvem du er og du legger for mye på en ukjent. 

Jeg hadde heller ikke gått inn i et forhold der jeg egentlig ikke vet hvordan personen er. 

Full sympati med situasjonen, men det er langt derfra til å involvere meg slik. Det er noe helt annet om en partner ble deprimert. 

Anonymkode: 5131f...920

[AnonymBruker]

Tror man må se an graden av depresjon. Jeg sliter med en heftig, tung depresjon selv. Kunne aldri tenkt meg å være sammen med noen, jeg har mer enn nok med å takle meg selv. Jeg tror du traff spikeren på hodet med at du blir hans hele verden, den som skal redde han. Jeg synes dette høres ut som begynnelsen på en thriller, ville holdt meg unna. Det høres ikke ut som en "liten" depresjon, jeg vil anta det vil ta mange år for han å bli frisk, om enn noengang. 

Anonymkode: cce6a...9df

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold med en bibolar, Han viste seg som en som sleit med kun depresjon og angst i begynnelsen da vi ble kjent. Og jeg var den beste og godeste damen han hadde opplevd i livet sitt. han hadde aldri opplevd større kjærlighet med andre enn meg i livet sitt. Han tatoverte til og med navnet mitt på seg etter 2 måneder.  Så viste det seg at han var bibolar og da kom enda mer frem. Både kontrollerende og trusler og meget spesielle meninger hadde han. Jeg følte meg redd han og jeg var ikke meg selv sammen med han, jeg var ikke glad heller. Var veldig vondt å være sammen med han, men den overdosen av loove i starten hadde jo påvirket meg litt. Men så ble han innlagt påga seksuelt overgrep han gjorde mot meg, og han traff ei annen dame der. Så ble det slutt med oss to. Og nå er hun den viktigste han har. Så regner med han har noe forhold med henne. Har vært med bipolare før og dem hopper fra folk til folk. Er bruk og kast av relasjoner og dem er så egoistiske. Jeg angrer bittert på at jeg hadde forhold med han. Han hadde og 3 damer samtidig i en manisk fase og det sier jo litt, og flere korte forhold. Nei jeg skulle holdt meg langt unna han. Men han var så overbevisende i starten. Men nå har jeg heldigvis en kjæreste  som er stabil og god mot ,meg. Så er glad jeg er kvitt han. Jeg vet vet var ikke kjærlghet med han, bare begjær og en liksom forelskelse. Dem bruker folk til sin egen lyst. Han jeg var med sa jeg hadde reddet livet hans og var lyset i verden hans og. Uten han så var det ikke mening i livet hans. Men dem bruker tydeligvis folk. og er ustabile og vanskelige å forholde seg til. Han klarte ikke å være åpen mit meg heller om når han ble deprimert og litt manisk. Følte meg som bruk og kast av han. Men er glad jeg ble kvitt han til slutt selv om det var vondt. 

Anonymkode: eb566...3c0

[AnonymBruker]

Ts her! Tusen takk for fine svar. Er jo litt som vedkommende i siste innlegg skriver, den første perioden "fester" seg litt. 

Jeg kommer nok ikke til å klare dette, men jeg har jo fryktelig mange spørsmål, hodet kverner hele tiden. Vil tro han er et sted på autismespekteret utifra det jeg kjenner til, om det skulle være noe. Basert på erfaring fra blant annet vennekrets så har jeg litt vanskelig for å tro/innstille meg på at folk kan forandre seg fullstendig, og permanent når slikt er godt etablert i såpass voksen alder? 😕 Skjønner jo at det må være desto verre iom at man prøver hardt, men allikevel. 

Det viser seg forresten å ha vært en del episoder tidligere også, i alle slags relasjoner. Så han lærte jo tydeligvis ikke den gang nok til å få gjort noe med det...

Anonymkode: abcc4...d28