Daten viser seg å ha vært mye deprimert og til utredning!

[AnonymBruker]

Har møtt en mann et par måneder og stusset litt på adferden. Var til å begynne med helt oppslukt i meg og jeg virka for å ha redda hele hans verden. (Viser seg at han kanskje trodde det bokstavelig også) Men etter en tid begynte han å veksle mellom varm og kald, omtaler familie og arbeid negativt, og på en måte jeg syns er litt umoden. Spøker ofte med at han "ødelegger alt han rører" men samtidig så har han kun hatt svært få, korte relasjoner. Nå er han 35. Han brøt sammen for noen dager siden og fortalte at han har vært mye deprimert. Jeg ble litt satt ut, men ville snakke mer om det utover uka. Nå føler jeg at han avviser meg når jeg prøver å forstå mer, og han sier han får hjelp om dagen. Omtaler lege/psykolog som "fitta" i det ene øyeblikket, i det neste vil han virkelig prøve, om ikke annet å bli bedre. 

Blir man egentlig bedre av å ha hatt så mange dårlige perioder i livet? Det med at "ingen klare å late som i mer enn 3 mnd" eller noe i den duren traff meg litt 🫠 Men er fryktelig usikker nå,mest lyst til å bare drite i hele fyren selv om han har supergode kvaliteter på mange måter. Så er det jo mye som skurrer for et evnt samliv her,eller er jeg bare streng nå??

Anonymkode: abcc4...d28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

"ødelegger alt han rører"

Han passer på at det blir selvoppfyllende, og det gjelder også ev gode forhold han kunne ha fått. Du trekkes sikkert mot slike oppussingsobjekt, men bør helst bare løpe.

Anonymkode: 263cb...0cb

[AnonymBruker]

Nå er jeg mann, men hadde jeg vært i din situasjon og datet en slik dame, så hadde jeg bare sagt at vi må legge datingen på vent til hun har funnet ut av problemene sine. Jeg har ikke kapasitet til å forholde meg til slik sykdom, dessverre

Anonymkode: e9776...ce1

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er jeg mann, men hadde jeg vært i din situasjon og datet en slik dame, så hadde jeg bare sagt at vi må legge datingen på vent til hun har funnet ut av problemene sine. Jeg har ikke kapasitet til å forholde meg til slik sykdom, dessverre

Anonymkode: e9776...ce1

Okai .. 😕 Hva om skoen er på den andre foten og du var han? Hadde det vært ok å blitt «kænsla» på den måten kun pga depresjon? Jeg ville selvsagt hatt som kriterium at daten må få hjelp, men mental helse er virkelig ikke en lysbryter hvor man plutselig er frisk.

[Lille39]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå er jeg mann, men hadde jeg vært i din situasjon og datet en slik dame, så hadde jeg bare sagt at vi må legge datingen på vent til hun har funnet ut av problemene sine. Jeg har ikke kapasitet til å forholde meg til slik sykdom, dessverre

Anonymkode: e9776...ce1

Signerer dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han passer på at det blir selvoppfyllende, og det gjelder også ev gode forhold han kunne ha fått. Du trekkes sikkert mot slike oppussingsobjekt, men bør helst bare løpe.

Anonymkode: 263cb...0cb

Ja altså, jeg frykter at jeg faktisk gjør det. Selvfølgelig skal man igrunn ikke dumpes på grunn av sykdom, MEN jeg føler forutsetningene er litt "sådær" både med tanke på alder, og hvilken innstilling han har til det 🥲

Anonymkode: abcc4...d28

[Elle Melle]

Du skal ikke dumpe ham fordi han sliter. 

Men du kan absolutt velge å dumpe en person som:

Er uforutsigbar (varm/kald)

Snakker negativt om familie

Kaller legen for fitta  

Har fortalt deg at han "ødelegger alt han rører". Ingen grunn til å ikke tro på det han sier.

Det er oppførselen du må vurdere, ikke årsaken til den. For det er oppførselen du skal leve med på sikt. Helt uavhengig av om det er mulig å forstå den.

Vil du faktisk egentlig gå inn i dette med vilje? For det er helt tydelig at magefølelsen din forsøker å advare deg. Hvis jeg var deg ville jeg lyttet til den, og ikke til "man må jo være snill med folk"-refleksen. For det må man faktisk ikke. Ditt liv, ditt ansvar. Og ditt privilegium til å ta de beste valgene for deg selv.

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Sofie Maria said:

Okai .. 😕 Hva om skoen er på den andre foten og du var han? Hadde det vært ok å blitt «kænsla» på den måten kun pga depresjon? Jeg ville selvsagt hatt som kriterium at daten må få hjelp, men mental helse er virkelig ikke en lysbryter hvor man plutselig er frisk.

Nå har jeg blitt kænsla pga min psykiske sykdom og pga mine sosiale, emosjonelle og økonomiske ressurser av kvinner de siste 25 årene. Har fått det bedre nå og har egentlig ikke tålmodigheten ovenfor kvinner som selv sliter skikkelig. Jeg har på egenhånd kommet meg ut av det, og har dermed også litt høyere krav til kvinners mentale helse. Og gud bedre så mye rart jeg ser der ute i samfunnet. Det er mye ødelagte mennesker.

Anonymkode: e9776...ce1

[AnonymBruker]

Jeg er i ekteskap med mann som utviklet psykiske problemer, og vil aldri anbefale noen å gå inn I slikt med åpne øyne. Mennesker med store psykiske problemer blir ikke gode partnere. Slike bør derfor gå i god og langvarig nok behandling før de går inn i forhold, og du bør nok rygge unna her. 

Forstår det er hardt og trist for dem som sliter psykisk, men det er lov å verne om seg selv ovenfor slikt, og det er også det absolutt lureste. Det er forferdelig tungt å ha en partner som sliter veldig psykisk. Man kan bli nedbrutt og syk av det selv. 

Siden tidlig i relasjonen; Gå! 

Anonymkode: de4bc...637

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå har jeg blitt kænsla pga min psykiske sykdom og pga mine sosiale, emosjonelle og økonomiske ressurser av kvinner de siste 25 årene. Har fått det bedre nå og har egentlig ikke tålmodigheten ovenfor kvinner som selv sliter skikkelig. Jeg har på egenhånd kommet meg ut av det, og har dermed også litt høyere krav til kvinners mentale helse. Og gud bedre så mye rart jeg ser der ute i samfunnet. Det er mye ødelagte mennesker.

Anonymkode: e9776...ce1

Nå blander du mye greier her😏. Emosjonell kapasitet har selvsagt mye å si for muligheten å bygge bånd/vedlikeholde et forhold. Økonomiske resurser har stor betydning hvis målet er å skape en familie og/eller et stabilt liv. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Sofie Maria said:

Nå blander du mye greier her😏. Emosjonell kapasitet har selvsagt mye å si for muligheten å bygge bånd/vedlikeholde et forhold. Økonomiske resurser har stor betydning hvis målet er å skape en familie og/eller et stabilt liv. 

Poenget er at jeg selv har blitt kænsla som du kalte det. Jeg forstår jo kvinnfolk godt, og nå er jeg i en situasjon hvor jeg kænsler 99% av kvinnfolk for de når ikke opp. Det er sånn verden fungerer

Anonymkode: e9776...ce1

[Queen19]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har møtt en mann et par måneder og stusset litt på adferden. Var til å begynne med helt oppslukt i meg og jeg virka for å ha redda hele hans verden. (Viser seg at han kanskje trodde det bokstavelig også) Men etter en tid begynte han å veksle mellom varm og kald, omtaler familie og arbeid negativt, og på en måte jeg syns er litt umoden. Spøker ofte med at han "ødelegger alt han rører" men samtidig så har han kun hatt svært få, korte relasjoner. Nå er han 35. Han brøt sammen for noen dager siden og fortalte at han har vært mye deprimert. Jeg ble litt satt ut, men ville snakke mer om det utover uka. Nå føler jeg at han avviser meg når jeg prøver å forstå mer, og han sier han får hjelp om dagen. Omtaler lege/psykolog som "fitta" i det ene øyeblikket, i det neste vil han virkelig prøve, om ikke annet å bli bedre. 

Blir man egentlig bedre av å ha hatt så mange dårlige perioder i livet? Det med at "ingen klare å late som i mer enn 3 mnd" eller noe i den duren traff meg litt 🫠 Men er fryktelig usikker nå,mest lyst til å bare drite i hele fyren selv om han har supergode kvaliteter på mange måter. Så er det jo mye som skurrer for et evnt samliv her,eller er jeg bare streng nå??

Anonymkode: abcc4...d28

Her nevner du jo ting som tilsvarer noe helt annet enn "bare" depresjon.. Du nevner mange røde flagg og hadde jeg vært deg, ville jeg skygget banen. Jeg har ikke kompetanse til å sette diagnoser, men hvis jeg var deg, ville jeg mistenkt noe langt mer komplisert enn en klassisk depresjon... 

[AnonymBruker]

Queen19 skrev (4 minutter siden):

Her nevner du jo ting som tilsvarer noe helt annet enn "bare" depresjon.. Du nevner mange røde flagg og hadde jeg vært deg, ville jeg skygget banen. Jeg har ikke kompetanse til å sette diagnoser, men hvis jeg var deg, ville jeg mistenkt noe langt mer komplisert enn en klassisk depresjon... 

Jeg skal ikke beskylde for noe, men jeg jobber med barnevern blant annet. Av det jeg vet om diverse psykiske diagnoser så er kronisk/manisk depresjon en stor del av hele bildet... er isåfall derfor redd det vil dukke opp igjen selv om han løsner en periode nå eller kommer godt utav hjelpa han får. Det krever jo sitt selv om man virkelig ønsker endring, enda da er det ingen garanti. 

Det at han ikke har erfaring med forhold/samliv sier seg kanskje litt selv, og er iallefall for meg en liten turnoff/noe jeg anser som et vanskelig prosjekt i relativt voksen alder...

Anonymkode: abcc4...d28

[AnonymBruker]

Psykisk sykdom er ingen spøk, og her tenker jeg at så lenge han har rett innstilling og jobber med å bli frisk. At dere har felles interesser og dere gjør ting dere synes er gøy sammen, så ville jeg ikke gitt opp. Han må ikke bruke deg som en hobby psykolog.

Hvis han svinger veldig med humøret allerede så tidlig, så høres det ut som han ikke har det så bra for tiden.. det er tungt å være sammen med noen som sliter psykisk hvis det går utover en selv, som det ofte kan gjøre 😔

Jeg er nok ingen enkel dame å leve med 🤪 og har hatt et par depresjoner i voksen alder. Turbulent og alltid noen nye påfunn, så viser det seg at jeg har ADHD etter utredning. Har hatt min trygge, gode, stabile partner gjennom 14 år. Nå er det dessverre han som har utviklet depresjon det siste året, og nå prøver jeg å støtte han så godt jeg kan. Men jeg som er som jeg er, kjenner at jeg er veldig redd for å havne tilbake igjen.. og det er absolutt ingen tvil om at jeg blir litt påvirket. Holder hodet og vann for min del og for barnas del, og får så kjeft av samboer for at jeg «alltid» er på farten, ikke bryr meg om han osv. ingenting av dette stemmer, ulikt han og det er depresjon som snakker.

Poenget her er at det er beintøft, og ville kanskje styrt unna når det er så tidlig i datingsfasen😅 men du må kjenne på magefølelsen, og av personlig erfaring så bruker ofte magefølelsen å stemme! 

Alle vil oppleve noe i løpet av livet enten med seg selv eller i et forhold, ingen er perfekt. Livet skjer, sykdommer skjer og psykisk sykdom er det veldig mange som opplever i løpet av livet.

Anonymkode: 8706e...85e

[AnonymBruker]

Løp for harde livet, du er uansett den neste han kommer til å kalle f####.

Ved den minste diskusjon

Anonymkode: 25d21...84b

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (59 minutter siden):

Okai .. 😕 Hva om skoen er på den andre foten og du var han? Hadde det vært ok å blitt «kænsla» på den måten kun pga depresjon? Jeg ville selvsagt hatt som kriterium at daten må få hjelp, men mental helse er virkelig ikke en lysbryter hvor man plutselig er frisk.

Jeg har vært deprimert, og klarte veldig fint droppe snakke negativt om venner og familie, og det å kalle damer for fitte er fullstendig uakseptabelt. Det handler ikke om sykdommen, men manglende folkeskikk.

Å være deprimert er ikke noe unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk. Hadde jeg oppført meg som ei drittkjærring så hadde jeg hatt full forståelse for å bli dumpet.

Anonymkode: 40d90...ef4

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Poenget er at jeg selv har blitt kænsla som du kalte det. Jeg forstår jo kvinnfolk godt, og nå er jeg i en situasjon hvor jeg kænsler 99% av kvinnfolk for de når ikke opp. Det er sånn verden fungerer

Anonymkode: e9776...ce1

Ehh ja.. Vi ser ting litt ulikt forstår jeg. Virker som du er på litt hevntokt? 😅 Men det er klart, du har full rett å sette dine egen kriterier. 

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som positivt at han er åpen om sykdommen sin, veldig positivt at han er i behandling, enda mer positivt dersom han har fått tilbud om medisiner og bruker dem. Det utsagnet om at han ødelegger alt han tar i ser jeg som et symptom på depresjonen. Ja, det går an å bli bedre av depresjon, men de som har hatt mange depresjoner har større sjanse for at det kommer tilbake på ett eller annet tidspunkt. Det går det an å ta med i beregningen.

Det jeg ikke kan se at har noe med depresjon å gjøre og som jeg ser på som problematisk er at han kaller behandleren sin for en f****. Det hadde vært dealbreaker for meg.

Anonymkode: 396ae...a2a

[AnonymBruker]

1 hour ago, Sofie Maria said:

Ehh ja.. Vi ser ting litt ulikt forstår jeg. Virker som du er på litt hevntokt? 😅 Men det er klart, du har full rett å sette dine egen kriterier. 

Er ikke så mye hevntokt, men ser nå mange kvinner for hva de er, og syns de fleste er underutviklet og uinteressante. Er hun deilig så hjelper det selvsagt mye på, men jeg forventer ikke særlig substans fra det henne eller at hun har så mye mellom ørene.

Anonymkode: e9776...ce1

[AnonymBruker]

Jeg tror denne mannen har større problemer enn depresjon. 

Anonymkode: 606a0...282