Samboer spiller for mye selv som nybakt forelder

[AnonymBruker]

Du kan gi han spilletider og øve litt på grensesetting til du får tenåring i hus. 

Anonymkode: fc8e7...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men jeg lurer. Flere skriver om spilleavhengige menn. Var dere ikke klar over dette før dere fikk barn? Snakket litt ut om forventninger når babyen ble født osv? 

Anonymkode: 4f800...ea8

Tror ikke det er veldig urimelig å forvente at det ikke blir nødvendig å ta med i beregningen, når man sammen med en annen person har gitt nytt liv. Er vel kanskje når de to tingene krasjer at man blir klar over at gaming kan være både ødeleggende og avhengighetsskapende for enkelte.

M27 u/barn forresten.

Anonymkode: 820e8...a72

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Men jeg lurer. Flere skriver om spilleavhengige menn. Var dere ikke klar over dette før dere fikk barn? Snakket litt ut om forventninger når babyen ble født osv?

Ikke alltid det de sier og det de gjør stemmer overens. Jeg trodde dessuten at han helt naturlig kom til å tilpasse seg det nye livet sånn som jeg gjorde. Det er en fin linje mellom det å like å spille og det å være spilleavhengig, så jeg la ikke merke til det før det kom en baby han ikke klarte å prioritere. Da ble det synlig. Og ja - jeg ser i ettertid at det var noen red flags der.

Anonymkode: a1f6c...69f

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tull , selvsagt kan man spille som vokse. Også

Anonymkode: eb83a...c37

Tull. Om man ikke kan være voksen og prioritere barnet, så kan man faktisk ikke det. 

[AnonymBruker]

Ja, voksene kan ha en hobby, det er helt rett. Men det er faktisk vanlig at man må begrense hobbyen når man får barn, spesielt i baby og småbarns perioden. Jeg og min mann har en felles hobby, det får vi gjort mye mindre av etter vi fikk barn nr 2 og må også gjøre mer hver for oss. Vi må rett å slett bytte på hvem sin tur det er og det blir mye sjeldnere enn før. Mannen får nok dra litt mer enn meg men det går egentlig greit fordi det er ikke noe han gjør hele tiden og han blir hjemme om jeg f.eks er veldig sliten. Han holder heller ikke på i timesvis. Det er bare sånn det er når barna er små, og det må man bare leve med. 
 Høres egentlig nesten ut som samboeren din trenger å få innført spilltid, altså når det er greit og spille og når det ikke er greit. Man kan ikke dyrke egne hobbyer på samme måte lengre når man har en baby 

Anonymkode: c68a0...a24

[vaniljekrem]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du skriver du pumper melk. Har mannen også netter? For meg høres det ut som om han bidrar med mat og stell. Men det er vanskelig å forstå hva du ønsker. Du nevner kun vask og sterilisering av utstyr. Hvem gjør husarbeid?

Anonymkode: b2926...31c

Jeg nevner at jeg pumper melk, ja, betyr det at jeg ikke gjør husarbeid? Jeg gjør husarbeid. Jeg mater og steller ungen i tillegg. Jeg har f.eks. aldri sett samboer tørke støv, vaske flater eller sengetøy uten at jeg må fortelle ham det. Jeg ønsker at han gjør dette uten at jeg må fortelle ham det. Og da blir det et irritasjonsmoment at han spiller i stedet.

Samboer er ikke oppe på natta med ungen fordi han jobber og jeg har permisjon. Jeg er også oppe på natta når han har fri. Jeg vekker ham på morgenen når han har fri for da trenger jeg å sove.. Jeg skulle ønske han var mer på ballen selv for å hjelpe til.

Endret 29. mars av vaniljekrem

[vaniljekrem]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke alltid det de sier og det de gjør stemmer overens. Jeg trodde dessuten at han helt naturlig kom til å tilpasse seg det nye livet sånn som jeg gjorde. Det er en fin linje mellom det å like å spille og det å være spilleavhengig, så jeg la ikke merke til det før det kom en baby han ikke klarte å prioritere. Da ble det synlig. Og ja - jeg ser i ettertid at det var noen red flags der.

Anonymkode: a1f6c...69f

Det samme her. Jeg trodde han kom til å legge fra seg dette. Men merker også som over først dette når baby kom

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Beklager å måtte si det ts, men det blir ikke bedre. Min mann er nøyaktig likedan. Han dukket inn igjen i spillet da sønnen vår var 4 dager gammel og ble sint da han måtte avslutte fordi barnet gråt og jeg som hekt nybakt mor ba om støtte og hjelp til å finne ut av gråten.

Barnet er nå snart 2 år og jeg har gitt opp. Får ikke hjelp med noe og regner meg i praksis som alenemor. Har hatt flere runder med hs og familivernkontoret. Ble tilslutt helt utslitt av å bruke all energien min på å kjempe mot mannen om å delta i familien så nå lever vi separate liv under samme tak. Jeg er utbrent og langtidssykemeldt.

Hadde jeg hatt økonomi til det ville jeg vurdert å gå, men samtidig ser jeg at det har stor verdi for sønnen min de få øyeblikkene pappaen tar seg sammen med ham.

Bruk energien din på den lille og vurder hvilke kamper du orker å ta. 

 

Anonymkode: cb479...e39

Hvis du ser at sønnen deres har fint i de øyeblikkene faren bruker på han, så bør du virkelig få ut fingeren å gå. 
Det blir flere av de øyeblikkene etter at du har flyttet. Grunnen er at endring skjer ikke før det drastiske skjer, for da må far trå til. 
 

 

[AnonymBruker]

Min samboer var også sånn de første mnd, og vi hadde mange diskusjoner om det. Han var nødt til å kutte spillingen helt ut, for han klarte ikke å begrense det. Nå er barna større, og han har begynt å spille mer i perioder, da det er mer tid og mulighet til det nå. Nå synes jeg det bare er fint at han trekker seg unna av og til, så jeg får stua litt for meg selv. 
 

Om din samboer ikke hører på deg, kan det hjelpe å snakke med andre om det som han kanskje «hører mer på»? Familie, venner, helsestasjon eller familievernkontoret. Eller så må du kanskje sette hardt mot hardt, og reise bort en stund og be han finne ut hva som er viktigst for han.
Lykke til! 

Anonymkode: 4e692...85f

[Anonyme-meg]

Å du trodde han skulle klare å trappe ned på hobbyen/ spilleavhengigheten sin etter at babyen kom? 

Det er samme historie hver gang, men jeg trodde han skulle forandre seg når babyen kom... 

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (1 time siden):

Å du trodde han skulle klare å trappe ned på hobbyen/ spilleavhengigheten sin etter at babyen kom? 

Det er samme historie hver gang, men jeg trodde han skulle forandre seg når babyen kom... 

Men det er mange som har hobbyer før de får barn og bruker tid på mye annet, men det er vanlig å skjønne at det ikke kan fortsette når det kommer et barn. Såklart man tror folk forandrer seg og prioriterer annerledes når de får barn, det er jo hovedregelen. 

Anonymkode: bc655...2e9

[Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er mange som har hobbyer før de får barn og bruker tid på mye annet, men det er vanlig å skjønne at det ikke kan fortsette når det kommer et barn. Såklart man tror folk forandrer seg og prioriterer annerledes når de får barn, det er jo hovedregelen. 

Anonymkode: bc655...2e9

Men det er naivt å tro at folk forandrer seg. 

Hvis mannen til ts var mer eller mindre avhengig før barnet kom, er det ikke mange som klarer å få slutt på det fra en dag til en annen. 

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (4 minutter siden):

Men det er naivt å tro at folk forandrer seg. 

Hvis mannen til ts var mer eller mindre avhengig før barnet kom, er det ikke mange som klarer å få slutt på det fra en dag til en annen. 

Det er vanskelig å definere noe som en avhengighet før man må slutte, men ikke kan. Hvordan skulle TS skjønne at mannen var avhengig og ikke bare brukte mye tid på hobbyen sin? 

Anonymkode: bc655...2e9

[Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er vanskelig å definere noe som en avhengighet før man må slutte, men ikke kan. Hvordan skulle TS skjønne at mannen var avhengig og ikke bare brukte mye tid på hobbyen sin? 

Anonymkode: bc655...2e9

Om mannen til ts spilte var like opptatt av å spille før barnet kom. At han nesten ikke fikk gjort ferdig gjøremål før han satt seg ned. Burde det virkelig ikke komme som noen overraskelse. 

Har selv vært sammen med en som jeg mener var spilleavhengig. Å det var det eneste som var i hue på han. Ingen barn sammen med han, for det var jeg ikke interessert i.