Er det innafor å be daten bestemme seg innen tre måneder?

[AnonymBruker]

Vi har datet noen måneder. Vi har en ekstrem tiltrekning, ler og har det gøy, har spennende sex, snakker om alt. 

Så kom vi dit at vi pratet litt om hvor vi står og hva vi er. H*n sier h*n trenger tid, h*n er begeistret, betatt og glad i, men klarer ikke gå all in nå pga føles for tidlig. Og jeg kan forstå det. H*n ble singel for bare 4 mnd siden og begynte date meg nokså raskt etterpå. Jeg forstår behovet for å bearbeide men føles likevel litt kjipt. 

For at jeg ikke skal kaste bort tiden min, er det da innafor å si noe sånn som at jeg ønsker at innen tre mndr så må h*n vite hvilken retning dette tar? "Jeg vet hva jeg vil, jeg forstår alt er overveldende for deg og at du trenger litt lenger tid. Men du må kjenne etter på følelsene dine og finne ut hva du vil med meg. Jeg gir deg tre måneder, hvor vi forsetter å date om du også ønsker det, men når de tre mnd er gått vil jeg vite om dette er noe du vil satse på eller om jeg bør gå videre og finne en som vet hva h*n vil". Noe sånt? 

Noen som har gjort tilsvarende? 

Anonymkode: dae93...357

[svartkatt]

Nei.. hvorfor har du sånn hastverk? 

[AnonymBruker]

Umm.

 

Dere har datet noen måneder, han nle singel 4 måneder siden? Mener du uker eller? Uansett ikke sett sånne tidsfrister, men jeg ville vært redd for å ende opp som rebound. 

Anonymkode: 37d74...73d

[AnonymBruker]

Ja egentlig syns jeg det er innafor. Det er jo veldig normalt nå at mange holder noen på gress og skal leke kjærester uten forpliktelser. Det er jo ingen menneskerett å være kjæreste uten å binde seg. Da burde vedkommende holdt seg unna dating om det var det som er problemet.

Anonymkode: 99b22...417

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (3 minutter siden):

Nei.. hvorfor har du sånn hastverk? 

Fordi jeg gidder ikke bruke masse tid og investering på en som er usikker og som ikke vet sikkert hva h*n vil. Jeg savner en kjæreste, sånn er det bare. Ts

Anonymkode: dae93...357

[Jacuzzi]

Jeg ville ikke sagt det til ham, for det vil nok gi ham et mer negativt inntrykk av deg. Men jeg ville satt en personlig grense for meg selv, for min egen del.

Dvs at om f.eks. tre måneder fra nå kan du spørre ham om det samme, og hvis svaret er det samme, kan du avslutte det. For din egen del, slik at du kan finne en mer stabil type. Hvis det er det du vil.

[AnonymBruker]

Du kan sette en 3 mnds grense for deg selv, og hvis dere ikke er der du ønsker så avslutter du.

Anonymkode: 842a6...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi jeg gidder ikke bruke masse tid og investering på en som er usikker og som ikke vet sikkert hva h*n vil. Jeg savner en kjæreste, sånn er det bare. Ts

Anonymkode: dae93...357

Etter 3 måneder så vet man hva man vil og denne mannen vil ikke ha deg, ts. Så enkelt og så kjipt er det

Anonymkode: e3dd3...787

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Umm.

 

Dere har datet noen måneder, han nle singel 4 måneder siden? Mener du uker eller? Uansett ikke sett sånne tidsfrister, men jeg ville vært redd for å ende opp som rebound. 

Anonymkode: 37d74...73d

Den hadde der vært interessant å få avklart. Had TS datet ham siden før han ble singel? 🤔

Men hva menes med "all in", egentlig? Driver dere bare halvhjertet nå da? Hva snakker du om? Samboerskap? Ekteskap? Barn? Eksklusivitet? (har dere ikke det etter flere mnd, så har du et større problem) 

Jeg tenker å stille ultimatum er noe man helst ikke gjør i et forhold. Det er bøllete og skaper et negativt stress. 

Hvis han har sagt at nettop kommer ut av et forhold og trenger tid til å la ting modne før han går "all in" , så har han egentlig fortalt deg det du trenger å vite. Du bare aksepterer ikke svaret. 

Du må gjerne gi deg selv en deadline, men å gi ham en tidsfrist viser bare at du ikke respekterer ham. 

Anonymkode: 85a7c...8e4

[AnonymBruker]

Du gir meg crazyvibes. Jeg syns du burde gjøre det du foreslår sånn at vedkommende kan unngå et stort vandrende flagg

Anonymkode: d4cc3...830

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi jeg gidder ikke bruke masse tid og investering på en som er usikker og som ikke vet sikkert hva h*n vil. Jeg savner en kjæreste, sånn er det bare. Ts

Anonymkode: dae93...357

Hvilken bekreftelse/garanti er det du ønsker da? Det er ingen garantier i slikt. Dere kan bli enige om at dere er kjærester, og så blir det likevel slutt en tid etterpå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter 3 måneder så vet man hva man vil og denne mannen vil ikke ha deg, ts. Så enkelt og så kjipt er det

Anonymkode: e3dd3...787

Mann? Hvor står det at det er en mann det er snakk om? 

Syns forøvrig den eneste kjipe her er deg. Og neida sånn er det ikke. Usikkerheten handler ikke om meg. Du vet ingenting om dette forholdet bortsett fra det lille jeg sier. H*n skal få lov til å bruke tid når h*n faktisk har bedt om det. Noen bruker lenger tid på noen ting enn andre. 

Ts

Anonymkode: dae93...357

[AnonymBruker]

Jacuzzi skrev (1 time siden):

Jeg ville ikke sagt det til ham, for det vil nok gi ham et mer negativt inntrykk av deg. Men jeg ville satt en personlig grense for meg selv, for min egen del.

Dvs at om f.eks. tre måneder fra nå kan du spørre ham om det samme, og hvis svaret er det samme, kan du avslutte det. For din egen del, slik at du kan finne en mer stabil type. Hvis det er det du vil.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan sette en 3 mnds grense for deg selv, og hvis dere ikke er der du ønsker så avslutter du.

Anonymkode: 842a6...e37

Dette er de smarteste rådene jeg har fått har. Tusen takk. Veldig mye smartere å ikke si det høyt men ha det som en hemmelighet inni meg. Skal følge dette. 

Til alle som kommenterer: er det lov å sette grenser for seg selv og ikke tillate seg selv å bli gående på gress eller? H*n er veldig betatt og vil på mange måter ha meg. Det er noe i livssituasjonen som gjør vedkommende usikker og som igjen påvirker følelseslivet . Men jeg vet ikke om jeg er villig til å vente i all evighet. Det er siden h*n hat spurt om tid at jeg tenkte at jaja, jeg kan vel gi 3-4-5 mnd feks... Og det skal jeg. Uten å si det høyt. 

Anonymkode: dae93...357

[Queen19]

Jeg hadde en mental "frist" som jeg aldri luftet for min samboer, tenkte det var større risiko for å skremme han vekk, dersom jeg kom med et ultimatum rundt tid. Vi ble samboere 3 måneder før min mentale frist.. Tror du risikerer mer ved å si noe, sett heller en grense for deg selv, og dersom du ikke oppnår det du ønsker innen den tiden, så får du avslutte det. Men det fungerer aldri å presse noen til en avgjørelse. 

[kissmequick]

Så lenge du synes begrunnelsen er plausibel så ville jeg slått meg til ro med det. Og så ville jeg nok tatt en revurdering i august eller noe, og vurdert forholdet uten å spørre eller gi frist eller ultimatum, men for meg selv. Om det du allerede har kommunisert du ønsker ikke er på plass da er det kanskje ikke noe å ta vare på.

[AnonymBruker]

Med et slikt ultimatum så hadde jeg gått videre uansett hvor interresert jeg måtte vært, stort rødt flagg 

Anonymkode: 782cc...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har datet noen måneder. Vi har en ekstrem tiltrekning, ler og har det gøy, har spennende sex, snakker om alt. 

Så kom vi dit at vi pratet litt om hvor vi står og hva vi er. H*n sier h*n trenger tid, h*n er begeistret, betatt og glad i, men klarer ikke gå all in nå pga føles for tidlig. Og jeg kan forstå det. H*n ble singel for bare 4 mnd siden og begynte date meg nokså raskt etterpå. Jeg forstår behovet for å bearbeide men føles likevel litt kjipt. 

For at jeg ikke skal kaste bort tiden min, er det da innafor å si noe sånn som at jeg ønsker at innen tre mndr så må h*n vite hvilken retning dette tar? "Jeg vet hva jeg vil, jeg forstår alt er overveldende for deg og at du trenger litt lenger tid. Men du må kjenne etter på følelsene dine og finne ut hva du vil med meg. Jeg gir deg tre måneder, hvor vi forsetter å date om du også ønsker det, men når de tre mnd er gått vil jeg vite om dette er noe du vil satse på eller om jeg bør gå videre og finne en som vet hva h*n vil". Noe sånt? 

Noen som har gjort tilsvarende? 

Anonymkode: dae93...357

Sett heller en grense for deg selv, uten ett ultimatum, kan du ikke heller bare nyte den første tida?

Anonymkode: 864c3...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi har datet noen måneder. Vi har en ekstrem tiltrekning, ler og har det gøy, har spennende sex, snakker om alt. 

Så kom vi dit at vi pratet litt om hvor vi står og hva vi er. H*n sier h*n trenger tid, h*n er begeistret, betatt og glad i, men klarer ikke gå all in nå pga føles for tidlig. Og jeg kan forstå det. H*n ble singel for bare 4 mnd siden og begynte date meg nokså raskt etterpå. Jeg forstår behovet for å bearbeide men føles likevel litt kjipt. 

For at jeg ikke skal kaste bort tiden min, er det da innafor å si noe sånn som at jeg ønsker at innen tre mndr så må h*n vite hvilken retning dette tar? "Jeg vet hva jeg vil, jeg forstår alt er overveldende for deg og at du trenger litt lenger tid. Men du må kjenne etter på følelsene dine og finne ut hva du vil med meg. Jeg gir deg tre måneder, hvor vi forsetter å date om du også ønsker det, men når de tre mnd er gått vil jeg vite om dette er noe du vil satse på eller om jeg bør gå videre og finne en som vet hva h*n vil". Noe sånt? 

Noen som har gjort tilsvarende? 

Anonymkode: dae93...357

Hvordan kaster du bort tiden din ved å tilbringe tid med noen som du har det skikkelig hyggelig med? 

Anonymkode: f73fb...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Til alle som kommenterer: er det lov å sette grenser for seg selv og ikke tillate seg selv å bli gående på gress eller? H*n er veldig betatt og vil på mange måter ha meg. Det er noe i livssituasjonen som gjør vedkommende usikker og som igjen påvirker følelseslivet . Men jeg vet ikke om jeg er villig til å vente i all evighet. Det er siden h*n hat spurt om tid at jeg tenkte at jaja, jeg kan vel gi 3-4-5 mnd feks... Og det skal jeg. Uten å si det høyt. 

Anonymkode: dae93...357

Du holder selvsagt dørene åpne for å bli kjent med andre også. Samtidig som du vurderer han på samme måte som han vurderer deg. Uansett hvor bra man har det de første månedene tar det tid å bli kjent, og han som har kommet fra et annet forhold som ikke fungerte vil forsikre seg om at det neste han går inn i gir han det han trenger. 

En ting er å bestemme seg for noen som også har bestemt seg. At dere begge er enige om at dette fungerer og dere vil satse på hverandre å se hvordan det går. En annen ting er å ha bestemt seg (som du har) for noen som ikke er på samme plass som en selv. Kanskje du bør sette deg ned å tenke litt over hvorfor du har valgt han, når han ikke enda har valgt han?

Hva er det med han som gjør at han er den rette for deg for resten av livet, utenom at det føles bra når dere er sammen? Hvordan vil han være som en partner når noe uforutsett skjer og dere ikke er på en bra plass? Tenk at du kommer i økonomisk uføre, mister jobben, noen i familien din dør, du mister et ben i en ulykke. Hvordan vil han være som partner da? Hvordan vil han være som far, hvis du ønsker deg barn? 

Har du tenkt over disse tingene?  

I mine øyne er de fleste single i dag mer opptatt av å bli valgt og føle seg valgt fremfor å faktisk finne en partner som er rett for dem. 

Anonymkode: f73fb...f25

[Fjompenisse]

Artig observasjon at de aller fleste antar at trådstarter er en kvinne og at det er en mann som ikke kan bestemme seg og som "holder henne på gress".🙂