Hvor impulsive er dere på overnatting?

[AnonymBruker]

Jeg har en soon-to-be 13-åring og det er et evig mas om overnatting. Og det skal alltid skje impulsivt. De evner ikke å planlegge. Det går begge veier, både her og hos andre. Det er helt klart lettere for meg å si ja til overnatting hos andre, men selv ønsker jeg at det er avtalt MINST dagen før, slik at jeg kan planlegge middag og er "innstilt" på besøk. Er jeg rar?

Igår ønsket ungen overnatting her, jeg sa nei, fordi jeg skulle tidlig opp. Men at hun kunne komme idag istedet. Men det passet ikke. Idag spør hun om en annen kan overnatte, som jeg ikke kjenner noe særlig. Da sa jeg nei. Så spør hun om å overnatte hos ei annen, men da hadde ikke hun jenta heller fått lov. Det er bare surr. Og jentungen klikker i vinkel fordi jeg sier nei..

Hvor rause er dere med sånt, og føler dere også at det forventes noe av dere ved overnatting?

Anonymkode: b1c75...689

[AnonymBruker]

Har vi ingen planer får de ha overnatting 

Anonymkode: 22532...161

[jegerrinne]

Har vi ingen  planer får de lov

[AnonymBruker]

Her overnattes det ofte. 13-åringen har selv ansvar for å ordne til før, og vaske sengetøy etter overnattingen. Kvelds/frokost etc ordner de seg selv på kjøkkenet. Jeg trenger bare å vite om gjesten skal ha middag eller ikke. De holder seg på rommet/TV-stua, så jeg merker egentlig ikke noe til dem i det hele tatt. Det er lett å si ja til overnatting når jeg ikke engang merker at de er her.

Anonymkode: 49146...cb1

[AnonymBruker]

Det må planlegges, og jeg sier at jeg skjønner at de vil overnatte, men nå passer det ikke. Men på fredag passer det, så da kan du avtale det med venninnen. Så vil ha et par dagers varsel i hvert fall. Og det blir godtatt at det legges til når det passer meg.

Anonymkode: b334f...dab

[Prelunia]

Sier stort sett alltid ja med mindre vi skal noe. Må ikke planlegges. Hvis det ikke er nok av den middagen vi skal ha sper jeg på med mer grønnsaker,  poteter eller så tar en av oss et annet type kjøtt vi har liggende Ev tar en brødskive etterpå:)

Vi har tv- stue de kan bruke og alle vannene er veldig høflige og ordentlige. Har også kontakt med de fleste foreldrene. 13 års alderen:) 

Hun må selv skifte sengetøy,  de ordner frokost og kveldsmat selv så lite jeg / vi må ordne. 

Endret 27. mars av Prelunia

[AnonymBruker]

Sier oftere nei til de «minste» barna, altså førsteklassingen, det krever mer innsats fra meg med en ekstra 6 åring enn feks med de litt eldre barna på 10, da sier jeg som regel ja for de ordner alt selv og er for seg selv. Forskjell på det. 

Anonymkode: b1acb...dd2

[AnonymBruker]

13 åringen får stort sett ja, med mindre vi allerede har lagt andre planer. De styrer seg som regel selv: ordner rommet, koser seg på tv stua og lager seg mat. Blir lite "merarbeid" for mannen og meg. 

De yngre ungene kreves mer planlegging og avtaling på forhånd, siden de ikke er like selvgående, herjer mer rundt om i huset, roter og kan våkne på natten. 

Anonymkode: 9ce98...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har en soon-to-be 13-åring og det er et evig mas om overnatting. Og det skal alltid skje impulsivt. De evner ikke å planlegge. Det går begge veier, både her og hos andre. Det er helt klart lettere for meg å si ja til overnatting hos andre, men selv ønsker jeg at det er avtalt MINST dagen før, slik at jeg kan planlegge middag og er "innstilt" på besøk. Er jeg rar?

Igår ønsket ungen overnatting her, jeg sa nei, fordi jeg skulle tidlig opp. Men at hun kunne komme idag istedet. Men det passet ikke. Idag spør hun om en annen kan overnatte, som jeg ikke kjenner noe særlig. Da sa jeg nei. Så spør hun om å overnatte hos ei annen, men da hadde ikke hun jenta heller fått lov. Det er bare surr. Og jentungen klikker i vinkel fordi jeg sier nei..

Hvor rause er dere med sånt, og føler dere også at det forventes noe av dere ved overnatting?

Anonymkode: b1c75...689

Helt ok at det skjer spontant. Sier ja hvis det passer, nei hvis ikke..  Svært skjeldent det er planlagt mer enn 1 dag i forveien iallefall...

Anonymkode: 5495e...207

[AnonymBruker]

Bråker de så du ikke får sove, siden du sa nei fordi du skal tidlig opp? Eller tenker du at du må være våken og passe på til de har lagt seg?

Jeg overnattet veldig mye hos venninna mi på den alderen. Kan ikke huske at foreldrene var noe særlig involvert, vi klarte oss jo for det meste selv. 12-åringer kan skifte på senga og slikt selv også   Og vi kunne lage kveldsmat og frokost selv.

Skjønner at man ønsker å planlegge litt med tanke på middag. Men kanskje de kan komme over etter middag? Eller en sjelden gang få bestille take away/pizza?

Anonymkode: 1c9ba...02a

[AnonymBruker]

Når du ikke har evnen til å omstille deg som forelder for barnas beste så bør du nok gå litt i deg selv.

Det er helt klart lettere for meg å si ja til overnatting hos andre, men selv ønsker jeg at det er avtalt MINST dagen før, slik at jeg kan planlegge middag og er "innstilt" på besøk. Er jeg rar?

Anonymkode: 39ab9...f77

[moroklompen]

Jeg syntes du var litt urimelig som sa hun ikke kunne ha overnatting av den andre jenta, fordi du ikke kjenner henne så godt.

Det hadde jo vært en god anledning til å bli bedre kjent med henne.

Her er vi veldig fleksible på overnatting, selv om det blir spurt om samme dag, så lenge vi ikke har planer om å dra bort.

Om det ikke er nok middag til en ekstra person så lager jeg bare en pizza eller noe annet fra fryseren.

[AnonymBruker]

Jeg sier stort sett alltid ja til besøk og overnatting, selv på sparket. Jeg sliter med helsa, så vi er mye hjemme.

Anonymkode: 39aec...813

[AnonymBruker]

Har selv ei på 13, og her er det overnatting rett som det er. Har ikke noe problem med at det skjer spontant. De ordner alt selv pg forstyrrer ikke. Jeg føler ikke det forventes noe av meg. Spør evt om det er noe de vil ha å spise. Evt så spiser de det vi har. 

Anonymkode: 5f9cd...ad9

[AnonymBruker]

Sier ja så lenge vi ikke har planer. Har sjeldent planer, så overnatting skjer plutselig. 
 

Det virker nesten som du sier nei kun for å si nei. At du ikke kjenner henne så godt er en dårlig unnskyldning. Du hadde en gylden mulighet til å bli bedre kjent med henne… 

Anonymkode: 4af9e...259

[AnonymBruker]

Har en 11 åring og her tar vi det på sparket stort sett. Det er ikke alltid at overnattingen blir like hyggelig dagen etter om de ikke er i det gode hjørnet sånn mtp hvem man vil henge med eller ikke feks. 

 

Anonymkode: 57d70...ada

[AnonymBruker]

Overnatting skjer jo gjerne spontant. Det gjorde det da jeg var barn også. Jeg er oppvokst i et åpent og raust hjem, og praktiserer det samme selv. Men de siste årene har ungdommen slitt med alvorlig sykdom, og energinivået er blitt veldig lavt. Derfor blir det hverken overnatting eller besøk så ofte lengre. Jeg kjenner jeg savner den tiden der det var fullt hus, masse liv og spontane overnattinger. 

Anonymkode: 3eb63...a0d

[Irja]

Jeg liker det ikke, men sier sjelden nei til 11 åringen. De fikser det aller meste selv..

[AnonymBruker]

Eg er veldig sær, vil helst vite det lenge i forkant. Får ikkje til å slappe av når vi har besøk i hus... Blir kjempestressa av det. Veit ikkje kvifor. Dei får ha overnatting,men veldig sjeldan spontant.

Anonymkode: c89a6...92d

[AnonymBruker]

Ser mange sier at ungene ordner seg selv og det ikke forventes noe av oss foreldre. Problemet er vel forventningene til meg selv. F.eks føler jeg på at jeg må ordne middag og frokost, så de får i seg ordentlig mat (og ikke bare pommes frites i airfryeren), og jeg må passe på at de er stille på kvelden, da vi har naboer å ta hensyn til. (De blir ofte veldig høylytt og mye energi når de er to.) Samtidig - med barn man ikke kjenner, blir man ekstra påpasselig med at de skal ha en hyggelig overnatting.

Har selv opplevd at barnet mitt har vært på overnatting og kommet hjem sulten, fordi ingen tok ansvar for å lage mat. Eller at de har døgnet, fordi mor/far la seg tidlig / ikke brydde seg. Jeg vil ikke være sånn. 

TS

Anonymkode: b1c75...689