Noen flere her som bruker litt tid på å få følelser/bli forelsket?

[AnonymBruker]

Dater en dame nå, 4 mnd har gått. Jeg kan kjenne på sommerfugler innimellom - og blir mer og mer glad i henne for hver gang vi sees. Jeg kan ikke se henne mer enn ca annenhver helg, så det bør tas med i betraktningen med tanke på tiden.

Greia er at hun nå gjerne ville vite hva jeg føler og jeg vil ikke si jeg er forelsket. Jeg trenger tid på å bli det, sånn har det vært før også så ikke noe ukjent for meg.

Er jeg helt unormal? Jeg fortalte henne det jeg skrev til dere her og merker nå at hun trekker seg emosjonelt litt bort. Vil jo ikke det, så nå er jeg i tvil om hva jeg bør gjøre.

Jeg er 36 om det betyr noe.

Anonymkode: 296cc...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dater en dame nå, 4 mnd har gått. Jeg kan kjenne på sommerfugler innimellom - og blir mer og mer glad i henne for hver gang vi sees. Jeg kan ikke se henne mer enn ca annenhver helg, så det bør tas med i betraktningen med tanke på tiden.

Greia er at hun nå gjerne ville vite hva jeg føler og jeg vil ikke si jeg er forelsket. Jeg trenger tid på å bli det, sånn har det vært før også så ikke noe ukjent for meg.

Er jeg helt unormal? Jeg fortalte henne det jeg skrev til dere her og merker nå at hun trekker seg emosjonelt litt bort. Vil jo ikke det, så nå er jeg i tvil om hva jeg bør gjøre.

Jeg er 36 om det betyr noe.

Anonymkode: 296cc...cd5

Mitt beste råd er å ikke ta ting via meldinger, men ha en skikkelig samtale når dere møtes. Spør henne om hva det er som gjør at hun trenger en bekreftelse fra deg om hva du føler. Er hun redd for å kaste bort tid?  I såfall fortell henne at dine følelser vokser for hver gang du møter henne og at det for deg er et bevis på at dette bare blir bedre og bedre. 

Anonymkode: ff10a...f2e

[Gjest WhisperingWind]

Si det. Jeg blir mer og mer glad i deg for hver gang vi møtes og jeg er dedikert til dette forholdet og ønsker å utforske hva vi kan bli.

Det tar litt tid for meg å bli skikkelig forelsket, spesielt siden vi ikke har mulighet til å sees så ofte, men jeg hadde ikke klart å være investert i deg og oss om jeg ikke følte det var noe spesielt.

[svartkatt]

Helt normalt. Synes nok at det at man treffes med lengre mellomrom kan spille inn. Du kan jo si du er betatt? Eller hva annet man kan kalle det før man er forelsket. 

[Trek]

Det er ikke unormalt at det tar tid. Men jeg skjønner om du sier du ikke er forelsket uten noe mer kontekst. 

Når du i denne sammenhengen sier at du ikke er forelsket så kan det fort føles som en avvisning. 

Da burde du få med alt det andre fine du har skrevet her. Som at du blir mer og mer glad i henne, det er for meg mer viktig enn forelskelsen. Hvis du legger på at du vil prioritere å treffes fremover og legger trykk på at det går den veien så er nok det også fint.

Siden hun trekker seg bort tenker jeg hun ble litt såret og trenger bekreftelse på at du føler noe. At det kan bli noe. 

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg trengte tid, men falt pladask for en dame etter to uker. Nå skal det også sies at jeg tidligere har datet en i mange mnd før jeg begynte å utvikle følelser..

Anonymkode: 24c3d...d6b

[AnonymBruker]

Meg igjen, jeg sa alle tingene til henne som jeg skrev her over til dere.

Hun sa at hun ikke ville eller var redd for å kaste bort tid på en som ikke kan si han har følelser etter 4 mnd. Jeg prøvde å gjenta det jeg sa over her, og trodde det var i orden da vi sa hadet (telefon samtale), men jeg merker jo at hun nå er kjøligere. Færre snap, ingen hjerteemojis mer etc.

Også merker jeg jo at jeg synes det er rart jeg ikke får disse såkalte følelsene så fort som andre og tar meg selv i å lure på om det er jeg som er abnormal?!

 

Anonymkode: 296cc...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg trodde jeg trengte tid, men falt pladask for en dame etter to uker. Nå skal det også sies at jeg tidligere har datet en i mange mnd før jeg begynte å utvikle følelser..

Anonymkode: 24c3d...d6b

Hvor mange måneder snakker vi? Og kom det da snikende eller veldig plutselig veldig mye? Takk for svar.

Anonymkode: 296cc...cd5

[AnonymBruker]

Helt naturlig det, hør på logikken, ikke hjertet. Følelser har en tendens til å villede

Anonymkode: 5844b...1e9

[AnonymBruker]

Hvordan er sexen da? Føler du noe når dere kysser? Vedlig dumt å gi slipp på noe bra, kanskje du trenger å se henne oftere?

Anonymkode: 6eaf6...76e

[AnonymBruker]

Meg igjen. 

Sexn er helt fantastisk, faktisk noe av det beste jeg har opplevd. Hun er søt, utrolig morsom, og jeg føler jeg kan være helt meg selv med henne. Jeg har allerede fortalt min mor at jeg treffer henne, men de har ikke møttes. Alle kompisene mine vet godt om henne og jeg stortrives med henne. Hun har også møte en kompis av meg i forbifarten.

En av de tingene jeg liker er at vi begge er såpass fysiske som vi er. Det er mye nærhet, kyssing og berøring. Jeg kan som sagt være meg selv rundt henne på en måte jeg ikke har opplevd før. Dette gjelder særlig humor. Det setter jeg veldig stor pris på og liker så sykt godt.

Når vi sees er det hele helger sammen, fra fredag til søndag. Og så skjer det her og da at vi møtes en dag til i uken om det lar seg gjøre. 

Skulle gjerne ha fortalt hvorfor vi ikke kan møtes mer, men ønsker å holde det privat. Uansett ikke noe jeg får gjort noe med på dette tidspunktet. Det er jobbrelatert.

Anonymkode: 296cc...cd5

[AnonymBruker]

Trek skrev (57 minutter siden):

Det er ikke unormalt at det tar tid. Men jeg skjønner om du sier du ikke er forelsket uten noe mer kontekst. 

Når du i denne sammenhengen sier at du ikke er forelsket så kan det fort føles som en avvisning. 

Da burde du få med alt det andre fine du har skrevet her. Som at du blir mer og mer glad i henne, det er for meg mer viktig enn forelskelsen. Hvis du legger på at du vil prioritere å treffes fremover og legger trykk på at det går den veien så er nok det også fint.

Siden hun trekker seg bort tenker jeg hun ble litt såret og trenger bekreftelse på at du føler noe. At det kan bli noe. 

Hun har sagt rett ut at hun ikke deiter bare for moro. Hun gjør det for å finne seg en partner. Det har hun faktisk vært veldig tydelig om fra dag en, og det passer meg veldig bra, samtidig ønsker jeg ikke å love henne noe helt enda. Jeg vil jo fortsatt møtes slik vi har, og bare fortsette å bygge på det.

Det er en vanskelig situasjon og jeg er nå litt nervøs for at hun ble borte før jeg rekker å komme meg dit hun trenger at jeg skal være. Dette vil jo kunne skje igjen i og med at jeg bruker litt lengre tid enn andre - tydeligvis, på å utvikle en forelskelse.

Anonymkode: 296cc...cd5

[Trek]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun har sagt rett ut at hun ikke deiter bare for moro. Hun gjør det for å finne seg en partner. Det har hun faktisk vært veldig tydelig om fra dag en, og det passer meg veldig bra, samtidig ønsker jeg ikke å love henne noe helt enda. Jeg vil jo fortsatt møtes slik vi har, og bare fortsette å bygge på det.

Det er en vanskelig situasjon og jeg er nå litt nervøs for at hun ble borte før jeg rekker å komme meg dit hun trenger at jeg skal være. Dette vil jo kunne skje igjen i og med at jeg bruker litt lengre tid enn andre - tydeligvis, på å utvikle en forelskelse.

Anonymkode: 296cc...cd5

Det skjønner jeg!

Valgte selv å avslutte med en som sa han ikke var forelsket eller betatt. Jeg følte meg veldig avvist husker jeg og så heller ikke helt vitsen med å fortsette for at han kanskje skulle få følelser. Det ble alt for vondt når jeg følte jeg ble mer og mer investert i ett forhold og så var jeg helt alene om det. 

Hadde han vist med mere ord og handling at han virkelig ønsket å gå noen vei med meg så hadde jeg nok blitt, men jeg følte interessen hans var lunken i mellom møtene. Vi fikk heller ikke til å treffes stort mer enn annenhver helg. 

Det er veldig vanskelig. 

Vil du ha henne må du vise det og si det. 

[AnonymBruker]

Klarer du nesten ikke vente til dere skal møtes og ikke får nok av den andre? 
Blir du kjempeglad når du får en melding/ bilde etc? 
Føler du deg lykkelig og glad, som i en rus?
Vil du vise frem personen til venner og familie?
Svarer man ja på alt så er man nok ganske sikkert forelsket:)
 

Anonymkode: 5a09f...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Klarer du nesten ikke vente til dere skal møtes og ikke får nok av den andre? 
Blir du kjempeglad når du får en melding/ bilde etc? 
Føler du deg lykkelig og glad, som i en rus?
Vil du vise frem personen til venner og familie?
Svarer man ja på alt så er man nok ganske sikkert forelsket:)
 

Anonymkode: 5a09f...d76

Jeg gleder meg hver gang ja. Føler jeg tar insj like ofte om ikke mer, til møter. Jeg har bestilt oss opphold på spa, vi går ut å spiser sammen, gjør huslige ting sammen etc.

Vi snapper og tekster jevnt og trutt, har laaange samtaler på tlf. Alt fra 1 time til 4 timer. Minimum annenhver dag, men snakkes som regel daglig.

Alle vennene mine vet om henne og hun har møtt et par. Mamma vet at jeg treffer henne, men har ikke møtt henne enda. Søsteren min har hilst på henne kort.

Anonymkode: 296cc...cd5

[AnonymBruker]

Trek skrev (11 timer siden):

Det skjønner jeg!

Valgte selv å avslutte med en som sa han ikke var forelsket eller betatt. Jeg følte meg veldig avvist husker jeg og så heller ikke helt vitsen med å fortsette for at han kanskje skulle få følelser. Det ble alt for vondt når jeg følte jeg ble mer og mer investert i ett forhold og så var jeg helt alene om det. 

Hadde han vist med mere ord og handling at han virkelig ønsket å gå noen vei med meg så hadde jeg nok blitt, men jeg følte interessen hans var lunken i mellom møtene. Vi fikk heller ikke til å treffes stort mer enn annenhver helg. 

Det er veldig vanskelig. 

Vil du ha henne må du vise det og si det. 

Jeg kan forstå det, men i dette tilfellet sa jeg jo til henne at følelsene vokser og gror, sa også at jeg har følelser for henne, men personlig vil jeg bare ikke kalle det forelsket enda. Vi ringes jo mellom møtene, har hyppig og fin dialog. Jeg går bare ikke så hardt til Verks med å si ting som: savner deg, glad i deg og så videre før jeg vet at det føles helt riktig.

Anonymkode: 296cc...cd5

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (12 timer siden):

Si det. Jeg blir mer og mer glad i deg for hver gang vi møtes og jeg er dedikert til dette forholdet og ønsker å utforske hva vi kan bli.

Det tar litt tid for meg å bli skikkelig forelsket, spesielt siden vi ikke har mulighet til å sees så ofte, men jeg hadde ikke klart å være investert i deg og oss om jeg ikke følte det var noe spesielt.

Jeg sa jo dette til henne.

Anonymkode: 296cc...cd5

[Trek]

Dere må nok snakke sammen enda mer. Helst treffes og snakkes ansikt til ansikt. 

Kan hende følelsene hennes kjølner når hun har vert sårbar og avvist på det. Det kan være midlertidig til tilliten er bygget opp igjen eller det kan bli permanent.

Du må finne ut hva hun tenker om det da, kanskje hun kommer nærmere om du uttaler din bekymring for at det virker som dette har skapt avstand mellom dere og at det var det siste du ønsket.

[AnonymBruker]

Foruten alderen din og noen andre detaljer, så høres du ut som han jeg deiter. Veldig likt. Skal fortelle deg litt rundt det, så du kanskje forstår henne bedre og at du risikerer miste henne. Så får det være opp til meg om du tar mitt råd med deg på veien el ikke. 

Vi har deitet noen måneder og jeg har vært klar fra dag en på at jeg ikke "leker" men er ute etter noe seriøst. Vi har kjent hverandre lenge men først nå gått over i deiting. 

Etter en del måneder med fine treff, gode samtaler, mye sms, ringing og sexting, mye humor og tull og tøys OG fantastisk sex, så tar vi praten om oss. Alt ble med ett veldig alvorlig. 

Han sier at han føler en hel del for meg men klarer ikke kalle det forelskelse. Han forteller at det av og til kribler i han og at han kan kjenne det i magen når vi kysser. Han er ekstremt tiltrukket sier han, elsker sex med meg (det beste han har opplevd), at vi passer godt sammen. Men så legger han til "jeg er bare ikke klar for å gå fullt og helt for det nå". Det såret meg. Jeg spurte om han mener jeg skal gi han tid og vente. Han sier han ikke har rett til å be meg om det men jeg forstår at han Ønsker det. Jeg har tidligere vært med en som holdt meg på gress, ville ha i pose og sekk, så alle mine alarmer ringer. Alt jeg vil er å være 100% ønsket. 

Hvis du nå snur dette til din situasjon, så tenker deg at deiten din føler seg avvist, at hun ikke når helt opp og hun kan kanskje føle seg brukt eller bli redd for det. Å vente på en som KANSKJE kommer der, er ingen god følelse når du selv vil all in. Å vente på en som ikke er sikker, føles bare vondt og det er også vondt å investere så mye full av håp, for så å høre at det ikke er 100% fra den andre slik hun gjerne trodde. 

Jeg forstår at hun har blitt mer avskrudd og kjøligere nå. Hun beskytter seg selv. Kanskje har hun blitt såret før og er nå redd. 

Du risikerer miste henne. I mitt tilfelle, der jeg kjenner meg igjen i deiten din, så kommer jeg nå til å takke ja til en annen som har bedt meg ut. For å ikke investere mer i han jeg vil ha, nå. Jeg kommer ikke til å si det til han, men for min egen selvfølelse, så må jeg flytte fokus. Alt jeg ønsket høre var at det var gjensidig. Når en kvinne har gitt alt, også seksuelt, og så blir avvist (selvom avvisningen er forståelig og snill), så trekker vi oss unna, gir ikke like mye, er såret og relasjonen endrer seg på den måten du har merket. 

Min deit kunne fikset alt ved å si "jeg trenger tid, jeg vet jeg er veldig glad i deg og føler litt av hvert... Det finnes ingen andre, og jeg ønsker ikke at du skal deite andre. Jeg er redd for å miste deg, kan du gi meg litt tid?" Han måtte gitt meg noe som trygger meg og som får meg til å forstå at han virkelig vil... Han trenger bare litt lenger tid. Når han ikke gir uttrykk for at han frykter miste meg, så er det kanskje det han får. Han min sa til meg at han ikke kunne love noe, han sier heller ikke at han savner meg, han sa ikke at han tror det blir oss men at "det er en stor mulighet for det". Det er ikke godt nok. Vi damer trenger trygghet mest av alt. En viss forutsigbarhet. Å føle oss ønsket. En form for et løfte. Du har ikke gitt henne mye håp selvom du sier følelsene vokser. Hun er usikker og redd nå. Slik som jeg er overfor min. 

Jeg skal på deite neste helg. Så får vi se hva det gjør med han jeg deiter nå. Og samme spørsmål stiller jeg deg:hva vil det gjøre med deg om hun kommer og forteller deg at hun skal på deit med en annen (som er skikkelig kjekk og flott)? River det litt i magen din? I såfall vil jeg anbefale deg å lure på hvorfor du ikke liker det? Finn litt mer ut av følelsene dine for hun trenger det. Du trenger ikke føle deg forelsket som 17 når du er 36,46, 50 osv, men finn indikatorene som en annen her nevnte: gleder du deg til å se henne? Blir du glad for å få mld? Kan hun berolige deg når du har det vondt? Kan dere tulle og tøyse sammen? Kan du kjenne at det kribler når dere kysser? Kan du kjenne at du er glad i henne når dere har sex? Kan du kjenne på savn når det går lang tid mellom hver gang dere snakkes eller sees? 

Ikke gi slipp på noe som er så bra. Hvorfor er du redd for å gi deg helt hen? Er du også såret tidligere? Våg å ta et skritt MOT henne og stol på at følelsene dine er sterke nok og vil komme etterhvert jeg syns du beskriver ei du er veldig glad i. Må du kjenne på storm forelskelse eller er det kjærligheten du er ute etter? Jeg sa det til han min, at det viktigste er ikke om han kjenner seg forelsket men om han kjenner på en kjærlighet og tilhørighet, for det forteller mye mer om dybden i hans følelser. At han savner meg og ønsker være med meg. Han svarte at han kjente på alt det men at han ikke kunne love meg noe som helst nå, at han ikke gikk rundt og tenkte på meg hele tiden og at han trengte lenger tid. På hva? 

Jeg drar på deit med en annen jeg. Jeg er ikke en andre premie men førstepremien. Det må han se og hige etter on han vil ha meg. 

Lykke til. Jeg håper du gjør noen lure grep om du ikke vil miste henne helt. 

Anonymkode: 536b8...e39

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Foruten alderen din og noen andre detaljer, så høres du ut som han jeg deiter. Veldig likt. Skal fortelle deg litt rundt det, så du kanskje forstår henne bedre og at du risikerer miste henne. Så får det være opp til meg om du tar mitt råd med deg på veien el ikke. 

Vi har deitet noen måneder og jeg har vært klar fra dag en på at jeg ikke "leker" men er ute etter noe seriøst. Vi har kjent hverandre lenge men først nå gått over i deiting. 

Etter en del måneder med fine treff, gode samtaler, mye sms, ringing og sexting, mye humor og tull og tøys OG fantastisk sex, så tar vi praten om oss. Alt ble med ett veldig alvorlig. 

Han sier at han føler en hel del for meg men klarer ikke kalle det forelskelse. Han forteller at det av og til kribler i han og at han kan kjenne det i magen når vi kysser. Han er ekstremt tiltrukket sier han, elsker sex med meg (det beste han har opplevd), at vi passer godt sammen. Men så legger han til "jeg er bare ikke klar for å gå fullt og helt for det nå". Det såret meg. Jeg spurte om han mener jeg skal gi han tid og vente. Han sier han ikke har rett til å be meg om det men jeg forstår at han Ønsker det. Jeg har tidligere vært med en som holdt meg på gress, ville ha i pose og sekk, så alle mine alarmer ringer. Alt jeg vil er å være 100% ønsket. 

Hvis du nå snur dette til din situasjon, så tenker deg at deiten din føler seg avvist, at hun ikke når helt opp og hun kan kanskje føle seg brukt eller bli redd for det. Å vente på en som KANSKJE kommer der, er ingen god følelse når du selv vil all in. Å vente på en som ikke er sikker, føles bare vondt og det er også vondt å investere så mye full av håp, for så å høre at det ikke er 100% fra den andre slik hun gjerne trodde. 

Jeg forstår at hun har blitt mer avskrudd og kjøligere nå. Hun beskytter seg selv. Kanskje har hun blitt såret før og er nå redd. 

Du risikerer miste henne. I mitt tilfelle, der jeg kjenner meg igjen i deiten din, så kommer jeg nå til å takke ja til en annen som har bedt meg ut. For å ikke investere mer i han jeg vil ha, nå. Jeg kommer ikke til å si det til han, men for min egen selvfølelse, så må jeg flytte fokus. Alt jeg ønsket høre var at det var gjensidig. Når en kvinne har gitt alt, også seksuelt, og så blir avvist (selvom avvisningen er forståelig og snill), så trekker vi oss unna, gir ikke like mye, er såret og relasjonen endrer seg på den måten du har merket. 

Min deit kunne fikset alt ved å si "jeg trenger tid, jeg vet jeg er veldig glad i deg og føler litt av hvert... Det finnes ingen andre, og jeg ønsker ikke at du skal deite andre. Jeg er redd for å miste deg, kan du gi meg litt tid?" Han måtte gitt meg noe som trygger meg og som får meg til å forstå at han virkelig vil... Han trenger bare litt lenger tid. Når han ikke gir uttrykk for at han frykter miste meg, så er det kanskje det han får. Han min sa til meg at han ikke kunne love noe, han sier heller ikke at han savner meg, han sa ikke at han tror det blir oss men at "det er en stor mulighet for det". Det er ikke godt nok. Vi damer trenger trygghet mest av alt. En viss forutsigbarhet. Å føle oss ønsket. En form for et løfte. Du har ikke gitt henne mye håp selvom du sier følelsene vokser. Hun er usikker og redd nå. Slik som jeg er overfor min. 

Jeg skal på deite neste helg. Så får vi se hva det gjør med han jeg deiter nå. Og samme spørsmål stiller jeg deg:hva vil det gjøre med deg om hun kommer og forteller deg at hun skal på deit med en annen (som er skikkelig kjekk og flott)? River det litt i magen din? I såfall vil jeg anbefale deg å lure på hvorfor du ikke liker det? Finn litt mer ut av følelsene dine for hun trenger det. Du trenger ikke føle deg forelsket som 17 når du er 36,46, 50 osv, men finn indikatorene som en annen her nevnte: gleder du deg til å se henne? Blir du glad for å få mld? Kan hun berolige deg når du har det vondt? Kan dere tulle og tøyse sammen? Kan du kjenne at det kribler når dere kysser? Kan du kjenne at du er glad i henne når dere har sex? Kan du kjenne på savn når det går lang tid mellom hver gang dere snakkes eller sees? 

Ikke gi slipp på noe som er så bra. Hvorfor er du redd for å gi deg helt hen? Er du også såret tidligere? Våg å ta et skritt MOT henne og stol på at følelsene dine er sterke nok og vil komme etterhvert jeg syns du beskriver ei du er veldig glad i. Må du kjenne på storm forelskelse eller er det kjærligheten du er ute etter? Jeg sa det til han min, at det viktigste er ikke om han kjenner seg forelsket men om han kjenner på en kjærlighet og tilhørighet, for det forteller mye mer om dybden i hans følelser. At han savner meg og ønsker være med meg. Han svarte at han kjente på alt det men at han ikke kunne love meg noe som helst nå, at han ikke gikk rundt og tenkte på meg hele tiden og at han trengte lenger tid. På hva? 

Jeg drar på deit med en annen jeg. Jeg er ikke en andre premie men førstepremien. Det må han se og hige etter on han vil ha meg. 

Lykke til. Jeg håper du gjør noen lure grep om du ikke vil miste henne helt. 

Anonymkode: 536b8...e39

Ah, dette innlegget kunne omtrent vært skrevet av meg.

Har datet en mann i et par mnd. Han har behandlet meg pent, tatt masse kontakt, inviterte meg med til hjembyen sin i påsken. Jeg takket nei til sistnevnte etter en prat forrige uke, hvor jeg fortalte han at jeg var glad i han og forelsket i han. Jeg ønsket at han skulle vite det - jeg hadde innerst inne en følelse av at mine følelser for han ikke var gjengjeldt, og det viste seg å stemme. Masse prat rundt, men han kunne ikke si noe som helst som trygget meg på å fortsette; som viste at han virkelig bryr seg om meg og vil ha meg.

Da valgte jeg å avslutte, og så blir det date med en annen mann på meg i morgen. Som personen over skrev: Jeg er ikke andrepremie, men førstepremie. Sånn er det bare.

Anonymkode: b13d9...8df