Langvarig kjærlighetssorg. Hvor lenge varte deres

[AnonymBruker]

Irja skrev (1 time siden):

Nei.. men godt å kjenne at jeg er helt ferdig. Var jaggu på tide.

Ble du plutselig bare ferdig? 

Anonymkode: d5e57...6d4

[mannor]

På femte året nå

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt, men likevel var jeg lei meg i 13 måneder. Til jeg fant en som var kjekkere.

Anonymkode: d7dd3...1a4

[AnonymBruker]

mannor skrev (10 minutter siden):

På femte året nå

Er det noe bedre? 

Anonymkode: d5e57...6d4

[mannor]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det noe bedre? 

Anonymkode: d5e57...6d4

Går sakte men sikkert bedre, men samtidig er det vanskelig å se at det noen gang vil ta slutt 

[AnonymBruker]

mannor skrev (29 minutter siden):

Går sakte men sikkert bedre, men samtidig er det vanskelig å se at det noen gang vil ta slutt 

Huff. Det er lenge. Håper den går ovee snart. 
Har du noen tanker om hvorfor den sitter i? 
 

ts

Anonymkode: d5e57...6d4

[Irja]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ble du plutselig bare ferdig? 

Anonymkode: d5e57...6d4

Ikke plutselig. Det tok jo nesten fem år. Og vi var ikke sammen i mer enn et halvt år. De to første årene var så vonde, føltes som det aldri skulle slippe. Så ble det litt etter litt levelig, og så slapp det tak etter 4 1/2 - fem år. Tenker jeg på han fremdeles, og hvorfor det ikke ble oss? Ja. Jeg gjør jo det. Kanskje en gang i måneden. Men det er ikke lenger en sorg. Det har gått åtte år nå.

[AnonymBruker]

Irja skrev (18 minutter siden):

Ikke plutselig. Det tok jo nesten fem år. Og vi var ikke sammen i mer enn et halvt år. De to første årene var så vonde, føltes som det aldri skulle slippe. Så ble det litt etter litt levelig, og så slapp det tak etter 4 1/2 - fem år. Tenker jeg på han fremdeles, og hvorfor det ikke ble oss? Ja. Jeg gjør jo det. Kanskje en gang i måneden. Men det er ikke lenger en sorg. Det har gått åtte år nå.

Skjønner at det ikke skjedde plutselig sånn, men hva var det som gjorde at det slapp? Hvordan merket du det? 

Anonymkode: d5e57...6d4

[mannor]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Huff. Det er lenge. Håper den går ovee snart. 
Har du noen tanker om hvorfor den sitter i? 
 

ts

Anonymkode: d5e57...6d4

Sikker flere årsaker. Jeg er f eks en person som ikke møter så mange. Denne gangen var jeg sikker på at jeg hadde funnet den riktige, men den gang ei. Vanskelig å ikke skylde på meg selv. 

[AnonymBruker]

mannor skrev (5 minutter siden):

Sikker flere årsaker. Jeg er f eks en person som ikke møter så mange. Denne gangen var jeg sikker på at jeg hadde funnet den riktige, men den gang ei. Vanskelig å ikke skylde på meg selv. 

Hvor lenge var dere sammen? Håper det går helt over. 

Anonymkode: d5e57...6d4

[mannor]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor lenge var dere sammen? Håper det går helt over. 

Anonymkode: d5e57...6d4

Et drøyt år 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Føler heller ingen bedring. Ikke hver dag like akutt som første tiden, men enda dager der jeg er veldig langt nede. Og resten av dagene føles det bare håpløst. 
 

Og jeg har ikke møtt han på over 1 år. Føler meg rett og slett syk av dette. 
 

Ønsker å møte en ny mann, men kan ikke forstå at jeg kan føle det samme for noen igjen. Samtidig er tanken på å leve alene resten av livet ikke til å holde ut. 
 

ts

Anonymkode: d5e57...6d4

Hvor lenge var dere sammen, ts? Og hvor gamle er dere?
 

Det du skriver her, kunne jeg skrevet selv. Enkelte dager er jeg helt nede i kjelleren, i dag har jeg hatt en sånn dag. Sorgen sitter så hardt i meg enkelte dager, at jeg føler meg rett og slett syk. Og jeg har ingen håp for en god fremtid, ser for meg å forbli alene, noe som egentlig ikke føles naturlig for meg. Men hva er alternativet? Kan ikke bli sammen med en ny mann med en slik sorg og lengsel som dette.

Anonymkode: 1a350...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dere som har hatt en lang kjærlighetssorg. Hvor lenge varte den? Hva gjorde at den gikk over? 

Anonymkode: d5e57...6d4

Halvannet år…Kun tiden til hjelp.

Hjalp å ikke følge ham mer på sosiale medier og vanke på stedene jeg kunne treffe ham😕

 

Anonymkode: 28080...778

[AnonymBruker]

7 år før jeg klarte å gå videre. Var ikke noe jeg burde ha savnet men jeg var veldig glad i han å skulle den dag idag ønske han forandret seg. Men det gjorde han aldri. Jeg savner han til tider enda men jeg vet at jeg ville fått blåmerker, jeg ville opplevd utroskap igjen, jeg ville ikke hatt noe jeg skulle ha sagt. Eneste positive var at han var veldig flink til å vise han var glad i meg i hverdagen å gidde meg mye selvtillit. Å det er nok helst det jeg savner, får ingen har gjort det annet enn han. 

Anonymkode: 0117f...c72

[AnonymBruker]

8 år. Foreløpig.

Anonymkode: 4522d...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dere som har hatt en lang kjærlighetssorg. Hvor lenge varte den? Hva gjorde at den gikk over? 

Anonymkode: d5e57...6d4

1,5 år siden det ble slutt med hun og savne er veldig stort enda

Anonymkode: 61e34...1c7

[Odine]

Tok meg to år å komme over eksen, men mest fordi han kjørte over meg og tygga meg halvdau før han spytta meg ut igjen. 

Sorgen og angsten etter å være borte fra barna annenhver uke varer enda, og er like sterk som i starten.

[Tobias001]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Dere som har hatt en lang kjærlighetssorg. Hvor lenge varte den? Hva gjorde at den gikk over? 

Anonymkode: d5e57...6d4

Hvis dette var ekte kjærlighet så vil sorgen aldri gå over

[Ubulu]

1 hour ago, Tobias001 said:

Hvis dette var ekte kjærlighet så vil sorgen aldri gå over

Selvfølgelig vil den gå over

Var helt knust etter det ble slutt med eksen. Men man har ikke noe valg, må bare kutte kontakt (vi hadde heldigvis ikke fått barn sammen) og så komme seg videre

Kjærlighetssorg gjør vondt, har sett folk miste alt pga det, men til og med de har kommet seg videre

Over et år siden her, og har til og med vært forelsket i en ny. Forrige brukte jeg flere år på å komme over

[Nysgjerrig95]

Var sammen i 5 år, hadde typ kjærlighetssorg gjennom forholdet sånn 3 år hvor alt var et helvete. Til skutt tror jeg kroppen min gjorde opprør, alle de vonde følelsene forduftet og jeg klarte å gjøre det slutt. Da var jeg nok ferdig med sorgen, for jeg så meg aldri tilbake.