Separert, igjen..

[Gentleman59]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2024 den 0.39):

Skriver egentlig bare for å blåse ut litt. Mann i slutten av 30åra her. Har vært med min kone i 18år nå, gift i 5. Vi skal nå inn i vår tredje separasjon. Og det samme skjer liksom gang etter gang, som et mareritt som går i syklus. Gjengangeren etter min mening at vi kanskje blir litt familie as og vell opptatt i jobb. Hun blir opptatt av venner og jeg klager på at hun "aldri" avtaler når hun er hjemme. Så alle disse gangene har konen ønsket avstand for å bli kjent med seg selv. Første gangen bodde vi 2 mnd fra hverandre men ble mye dating mellom oss og hang mye sammen uansett. 2 gangen ble det mye av det samme men det ble litt ekstra rot da det kom enda en mann inn i bildet. Nå oppfatter jeg det nesten som hun er i en form for livskrise, men i samme stil. Ønsker å finne ut hvem hun er uten meg. Hun sier hun elsker meg og er gla i meg. Men ønsker at vi skal leve selvstendige liv. Jeg ga henne et lite ultimatum, om at hvis vi ikke jobber sammen denne gang er det over for godt. Det tærer jo noe enormt det her. hvordan skal man igjen klare å bygge tillitt om hun vil tilbake. Jeg elsker henne over alt på jord. Hun er min lagspiller og hun er sterk hvor jeg er svak. Nå som ting kom fram i lyset har vi også vært mer kjærester siste uka en vi har vært på mange år. Jeg syns urolig synn på henne. Har ingen nevneverdig familie, og er mutters alene, sett bort fra noen venner. Hun får kjempe problemer økonomisk. Og har kanskje ikke helt stått på egene ben da jeg har vært der mye med matlaging økonomi ect.  Alle i rundt meg sier jeg må ta vare på meg selv nå. Og bli kjent med meg selv før jeg finner noen andre. Men jeg ønsker ikke å være alene. Eller dra på fylla med venner. Jeg ønsker å være en familie far, hvor jeg kan pusle hjemme, ordne middag, og pleie de rundt meg. Ønsker å dele livet med noen, men føler heller ikke jeg kan sitte på benken å vente på kona. Skjønner liksom ikke helt hvor jeg skal ta fatt denne gang. 

Anonymkode: f45e5...6c2

Hun er ikke verd et sekund av din tid. 
Det der er inkarnasjonen av en megge. 

[AnonymBruker]

Jeg stusser også litt her… Har DU noen venner og hobbyer utenfor hjemmet da ts? Var det du som var mest opptatt med jobb? Høres litt ut som om du var litt kjedelig type som bare ville være hjemme på fritida og helst at hun også skulle være der. Forsøkte dere å forandre på dette mønsteret? Du skriver også ar du ikke vil bo alene, og at du kommer til å mase på tenåringsdatteren om selskap hvis kona flytter. 

Du skriver at hun er uselvstendig, men ut fra dette virker jo du litt uselvstendig også, litt desperat som «må» ha en samboer.Hvor er dine venner og interessefelt?

Jeg lurer også på hvordan hun kan ha så veldig dårlig økonomi når dere har vært sammen fra dere var unge. Det skal da ikke være sånn i en familie at en forelder har godt med penger og den andre er fattig. Eller mener du at hun har en lavtlønnet jobb? 

 

Anonymkode: edead...0fb

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg syns urolig synn på henne. Har ingen nevneverdig familie, og er mutters alene, sett bort fra noen venner. Hun får kjempe problemer økonomisk. Og har kanskje ikke helt stått på egene ben da jeg har vært der mye med matlaging økonomi ect.  Alle i rundt meg sier jeg må ta vare på meg selv nå. Og bli kjent med meg selv før jeg finner noen andre. Men jeg ønsker ikke å være alene.

Dere er i et forhold med mange psykiske faktorer egentlig, medavhengighet fra begges side, men du er ikke så selvstendig som du kanskje tror, jeg tror du lever mye gjennom henne, og når du skal fikse alt så tar du jo fra henne mulighet til å lære og erfare og stå på egne ben. 

Hun er jo veldig avvisende og unngår intimitet i forholdet, jeg ville latt den siste separasjonen blir den siste, det har til og med vært en annen mann i bildet. Dere har begge godt av å være alene og vokse, jeg tror ikke du elsker henne så høyt som du tror, du er jo mer opptatt av at du ikke ønsker å være alene og lurer på når det er gått nok tid etter et brudd til å date.

Det skal jeg si deg, når du er ferdig med å unngå deg selv ved å føle gjennom andre, og får kontakt med egne følelser, da hadde du visst svaret på alt dette. Lykke til. 

Anonymkode: a04fa...6bd

[AnonymBruker]

Nei, denne dama har du vært uheldig med. Hun utnytter deg. Sett foten ned. Enten så er hun fullt og helt kona di, eller så må hun klare seg selv.

Anonymkode: cfdb0...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg stusser også litt her… Har DU noen venner og hobbyer utenfor hjemmet da ts? Var det du som var mest opptatt med jobb? Høres litt ut som om du var litt kjedelig type som bare ville være hjemme på fritida og helst at hun også skulle være der. Forsøkte dere å forandre på dette mønsteret? Du skriver også ar du ikke vil bo alene, og at du kommer til å mase på tenåringsdatteren om selskap hvis kona flytter. 

Du skriver at hun er uselvstendig, men ut fra dette virker jo du litt uselvstendig også, litt desperat som «må» ha en samboer.Hvor er dine venner og interessefelt?

Jeg lurer også på hvordan hun kan ha så veldig dårlig økonomi når dere har vært sammen fra dere var unge. Det skal da ikke være sånn i en familie at en forelder har godt med penger og den andre er fattig. Eller mener du at hun har en lavtlønnet jobb? 

 

Anonymkode: edead...0fb

Det la jeg og merke til. Ts virker som han skal redde henne fra seg selv/dårlige valg og avgjørelser, som om han vet bedre og kan bedre. Skjønner hun er lei av det synet på seg selv, han hadde hatt godt av å ta venners råd og fokusere på seg selv, lære å være alene. Fylle sin egen kopp. 

Anonymkode: a04fa...6bd

[Tradegy]

"Galskap er å gjøre som man alltid har gjort, og forvente et annet resultat"...

Det høres ut som om det er fryktbasert og at dere velger komfortabelt der og da, mens man burde gitt slipp og funnet noen man var mer kompatibel med på sikt..

Kjærlighet og avhengighet oppfører seg ofte likt.

Om dere ikke greier å avslutte, men heller ikke får det bra sammen, så få hjelp av en terapeut til å ta stegene og avslutte på best mulig måte.

Statistisk så forblir kvinner i forhold i mange år på overtid, mens mannen først går når han har noen å overlappe med. 

Det trenger ikke innebære mye lidelse å gi slipp. Men man trenger motivasjon og å ønske seg noe mer kompatibelt

Det kommer til å ordne seg for du har åpenbart god innsikt i situasjonen.

Håper det beste for dere! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2024 den 11.43):

Ts her. Det stemmer veldig det du skrev her ja, jeg kom når hun var lei seg, jeg spurte om vi skulle spise lunch sammen, hun ville komme hjem og spise mat osv 

Anonymkode: f45e5...6c2

Det skulle du ikke gjort. 

Vil hun være alene, må hun være helt alene.

Da må du behandle hun som en eks. 

Hun må få kjenne på hvordan livet er helt uten deg. 

Anonymkode: fb96b...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2024 den 0.39):

Skriver egentlig bare for å blåse ut litt. Mann i slutten av 30åra her. Har vært med min kone i 18år nå, gift i 5. Vi skal nå inn i vår tredje separasjon. Og det samme skjer liksom gang etter gang, som et mareritt som går i syklus. Gjengangeren etter min mening at vi kanskje blir litt familie as og vell opptatt i jobb. Hun blir opptatt av venner og jeg klager på at hun "aldri" avtaler når hun er hjemme. Så alle disse gangene har konen ønsket avstand for å bli kjent med seg selv. Første gangen bodde vi 2 mnd fra hverandre men ble mye dating mellom oss og hang mye sammen uansett. 2 gangen ble det mye av det samme men det ble litt ekstra rot da det kom enda en mann inn i bildet. Nå oppfatter jeg det nesten som hun er i en form for livskrise, men i samme stil. Ønsker å finne ut hvem hun er uten meg. Hun sier hun elsker meg og er gla i meg. Men ønsker at vi skal leve selvstendige liv. Jeg ga henne et lite ultimatum, om at hvis vi ikke jobber sammen denne gang er det over for godt. Det tærer jo noe enormt det her. hvordan skal man igjen klare å bygge tillitt om hun vil tilbake. Jeg elsker henne over alt på jord. Hun er min lagspiller og hun er sterk hvor jeg er svak. Nå som ting kom fram i lyset har vi også vært mer kjærester siste uka en vi har vært på mange år. Jeg syns urolig synn på henne. Har ingen nevneverdig familie, og er mutters alene, sett bort fra noen venner. Hun får kjempe problemer økonomisk. Og har kanskje ikke helt stått på egene ben da jeg har vært der mye med matlaging økonomi ect.  Alle i rundt meg sier jeg må ta vare på meg selv nå. Og bli kjent med meg selv før jeg finner noen andre. Men jeg ønsker ikke å være alene. Eller dra på fylla med venner. Jeg ønsker å være en familie far, hvor jeg kan pusle hjemme, ordne middag, og pleie de rundt meg. Ønsker å dele livet med noen, men føler heller ikke jeg kan sitte på benken å vente på kona. Skjønner liksom ikke helt hvor jeg skal ta fatt denne gang. 

Anonymkode: f45e5...6c2

Hvorfor tar dere ikke en ordentlig pause og separasjon? Det virker som at dere egentlig ikke har vært separert. Hun fant en ny mann i separasjonsfasen, hva med deg? 

Anonymkode: 326c2...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2024 den 22.28):

Ts igjen.skjønner alt dere skriver. Er uansett utrolig vanskelig å innse for vi har liksom hatt det så fint siden forrige brudd. Jeg klaget bare på at hun var mye borte, og ville ha beskjed i god tid, om hun skulle på spillkveld med kolleger feks. Men hva gjør jeg nå da. Jeg vil jo på et vis glemme følelsene for henne å starte på nytt men, Jeg vil ikke bo alene, når er rette tiden å treffe folk? Stakkars tenåringsjenta vil jo bli ned maset av sin far om å finne på noe. Når er det "tillatt" og være over henne og starte på nytt?

Anonymkode: f45e5...6c2

Lær deg å være alene, inn deg noen hobbyer, tror du også har en usunn avhengighet som du må tenke på

Anonymkode: 326c2...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg stusser også litt her… Har DU noen venner og hobbyer utenfor hjemmet da ts? Var det du som var mest opptatt med jobb? Høres litt ut som om du var litt kjedelig type som bare ville være hjemme på fritida og helst at hun også skulle være der. Forsøkte dere å forandre på dette mønsteret? Du skriver også ar du ikke vil bo alene, og at du kommer til å mase på tenåringsdatteren om selskap hvis kona flytter. 

Du skriver at hun er uselvstendig, men ut fra dette virker jo du litt uselvstendig også, litt desperat som «må» ha en samboer.Hvor er dine venner og interessefelt?

Jeg lurer også på hvordan hun kan ha så veldig dårlig økonomi når dere har vært sammen fra dere var unge. Det skal da ikke være sånn i en familie at en forelder har godt med penger og den andre er fattig. Eller mener du at hun har en lavtlønnet jobb? 

 

Anonymkode: edead...0fb

Har selv en del sommer hobbyer, relativt rolig på vinter men driver med oppussing av hjemmet. Syns det er viktig å nevne her at det med at hun er mye borte er i perioder. Og hun har hatt et høyt fokus på jobb. Ja, er nok litt uselvstendig. Mitt minimum er at vi kan møtes rundt bordet til middag og vi kan finne på noe sammen i helgene. Ikke nødvendigvis vær helg men kanskje 1-2 ganger i måneden. Jeg syns et liv alene er kjedelig og ser egentlig på meg selv som en sosial type, men har hatt utfordringer på å tolke hvorfor jeg ikke kan omgås hennes krets. Jeg syns det er rart og fremmed å i ikke kunne dele livet med noen. Vi har hatt felles økonomi, men hun har hatt hobbyer som har kostet veeldig mye. Jeg sitter ikke med penger, men jeg har ikke brukt penger jeg ikke har. Kredit gjeld som jeg ikke har innsyn rår jeg ikke over.

Anonymkode: f45e5...6c2