Hvordan går man fram for å frasi seg foreldreretten?

[AnonymBruker]

Dersom du tror at dine barn kommer tilbake til deg etter at du har forlatt de med en manipulerende og kontrollerende, så tror du nok feil. 
 

Du må fortsatt også betale barnebidrag og han kan kreve møter med Nav for div utlegg.

Du blir nok ikke kvitt denne mannen før barna er myndige.

Anonymkode: ed3af...6cb

[AnonymBruker]

Ts, det du har levd med og lever med, det er vold. Alvorlig psykisk vold.

Før du går til så drastiske skritt som du nå snakker om så vil jeg at du skal gjøre et forsøk til:

1. Kontakt nærmeste Krisesenter, de kan støtte deg i denne prosessen, og også sette deg i kontakt med en advokat som kan hjelpe deg og som har erfaring med lignende saker. Du bør vurdere å anmelde denne mannen og søke om kontaktforbud. Krisesenteret kan hjelpe deg også der med kontakt med politiet. Krisesenteret har også kontakt med andre relevante fagpersoner som kan hjelpe deg. https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Ikke utsett å kontakte nærmeste Krisesenter - du kan ringe dem når som helst. Gjør det nå!

2. Kontakt deretter barnevernet igjen, sammen med advokat eller andre fagfolk.

Og før du møter barnevern igjen, så bør du lese denne artikkelen - og denne bør også advokat lese og dere bør få barnevernet til å lese den: https://psykologtidsskriftet.no/intervju/2009/09/manipulasjon-er-eit-samfunnsproblem

Å få både advokat og barnevernet til å lese denne artikkelen er viktig, for den viser hvor lett slike menn som din eks manipulerer ikke bare partnere, men også systemet som skal beskytte barna. Å avsløre slike manipulatorer krever at riktige etater og fagfolk har nok kunnskap om hvordan slike manipulerer dem, for bare slik kan f.eks. også sakkyndige avsløre dem ved å bruke nok tid til at de kan greie å avsløre manipulatoren.

Det du trenger nå er noen som støtter deg, og du kan få en endring som er god for deg og barna. Det kan du få via Krisesenteret som hjelper deg videre.

Dessuten bør du bestille deg en legetime og også få legen din til å lese den artikkelen jeg linket til, slik at også denne vet hva det her er snakk om og viktigheten av at systemet nå hjelper deg og barna dine, og støtter deg i prosessen før denne mannen ødelegger deg og barna.

Du har vært sterk i mange år, Ts, nå skal du bruke denne styrken du har inni deg til å gjøre dette på en måte som sikrer deg støtte videre. ❤️

Anonymkode: 73cbe...ddf

[Fighter83]

Jeg hadde nok gjort det samme som deg om jeg hadde vært i samme situasjon eller tatt et mye verre valg 💓 Pass på å få snakket med barna så tydelig og rolig som mulig om at dette ikke er dems skyld men at du i denne situasjonen du er i og at det er du som velger dette for dems beste da din fysiske og psykiske helse er såpass dårlig at du ikke fikser å ha dem mer sånn situasjonen er pr nå. Du kan fint få hjelp av barnevernet og familievernkontoret til dette arbeidet tenker jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Noen som vet? 
Ønsker ikke å være mamma lengre, mye støy og kaos mellom meg og barnefar soden jeg dro fra han da han var utro og bedrev psykisk mishandling. Man får ingen hjelp fra systemet og han har holdt helvette i 4 år sammenhengende, jeg føler meg som et gissel i mitt eget liv og det begynner å gå hardt utover helsa mi.
Har begge barna 50/50, de er 5 og 9 år, de har juridisk fast bosted hos meg. 

Slutter jeg å være mamma, så kan han ikke plage meg eller ødelegge livet mitt mer. Da har han ikke lenger noen ting å kunne bruke mot meg. Barna mine fortjener fred og ro og å slippe å bli fortalt alle slags syke løgner om deres mor som har blitt fabrikert av en gal og bitter mann. De blir så stresset av alt han styrer på med. 

 Har tenkt nøye gjennom dette, vil bare vite hvordan jeg går fram i forhold til å frasi meg foreldreretten for å komme meg bort fra hele dette livet og han. 
 

Anonymkode: 50893...622

Ja for du tror han alltid kommer til å være snill med de?? Du kan ikke si du gjør alt som mamma når du vil forlate de hos han.  Du skriver barna fortjener fred og ro, men dette er jo noe du forteller til deg selv for å gjøre det lettere. Etterhvert kommer han til å ta det ut over de også. 

Du trenger psykisk hjelp. Ta kontakt med fastlegen. 

Anonymkode: b4459...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts, det du har levd med og lever med, det er vold. Alvorlig psykisk vold.

Før du går til så drastiske skritt som du nå snakker om så vil jeg at du skal gjøre et forsøk til:

1. Kontakt nærmeste Krisesenter, de kan støtte deg i denne prosessen, og også sette deg i kontakt med en advokat som kan hjelpe deg og som har erfaring med lignende saker. Du bør vurdere å anmelde denne mannen og søke om kontaktforbud. Krisesenteret kan hjelpe deg også der med kontakt med politiet. Krisesenteret har også kontakt med andre relevante fagpersoner som kan hjelpe deg. https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Ikke utsett å kontakte nærmeste Krisesenter - du kan ringe dem når som helst. Gjør det nå!

2. Kontakt deretter barnevernet igjen, sammen med advokat eller andre fagfolk.

Og før du møter barnevern igjen, så bør du lese denne artikkelen - og denne bør også advokat lese og dere bør få barnevernet til å lese den: https://psykologtidsskriftet.no/intervju/2009/09/manipulasjon-er-eit-samfunnsproblem

Å få både advokat og barnevernet til å lese denne artikkelen er viktig, for den viser hvor lett slike menn som din eks manipulerer ikke bare partnere, men også systemet som skal beskytte barna. Å avsløre slike manipulatorer krever at riktige etater og fagfolk har nok kunnskap om hvordan slike manipulerer dem, for bare slik kan f.eks. også sakkyndige avsløre dem ved å bruke nok tid til at de kan greie å avsløre manipulatoren.

Det du trenger nå er noen som støtter deg, og du kan få en endring som er god for deg og barna. Det kan du få via Krisesenteret som hjelper deg videre.

Dessuten bør du bestille deg en legetime og også få legen din til å lese den artikkelen jeg linket til, slik at også denne vet hva det her er snakk om og viktigheten av at systemet nå hjelper deg og barna dine, og støtter deg i prosessen før denne mannen ødelegger deg og barna.

Du har vært sterk i mange år, Ts, nå skal du bruke denne styrken du har inni deg til å gjøre dette på en måte som sikrer deg støtte videre. ❤️

Anonymkode: 73cbe...ddf

Dette er det eneste rette å gjøre. På krisesenter får du hjelp og tid til å ordne opp og ikke minst så er du trygg. Ungene må alltid settes først og det gjør man ikke ved å forlate dem. Klandrer ikke deg TS, men det finns hjelp å få så du og barna får et bedre liv. 

Anonymkode: 7c96e...b91

[AnonymBruker]

Create skrev (14 minutter siden):

Vil du betale barnebidrag til den mannen? 🙈 Det er det som skjer dersom du ikke kan ha barna mer. Han kan fremdeles sende inn omregning til 1200 kr når han måtte ønske, og på den måten styre deg. 

Ja, jeg har tenkt på dette også. 
Er høyt utdannet innen helse, er veldig glad i jobben min og kommer til å si opp jobben og leve på trygd eller lignende i den mye byen jeg flytter til. 
Tenker å bytte alt fra navn, personnr til karriere på sikt. Alt for å ende denne gisselsituasjonen. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, jeg har tenkt på dette også. 
Er høyt utdannet innen helse, er veldig glad i jobben min og kommer til å si opp jobben og leve på trygd eller lignende i den mye byen jeg flytter til. 
Tenker å bytte alt fra navn, personnr til karriere på sikt. Alt for å ende denne gisselsituasjonen. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Så lenge du ikke lever på kode 6 eller 7 vil eksmannen din ha tilgang til personnr og navn via barna.

Anonymkode: 5a90c...225

[Bromance]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er høyt utdannet innen helse, er veldig glad i jobben min og kommer til å si opp jobben og leve på trygd eller lignende i den mye byen jeg flytter til. 

Altså, dette blir bare for dumt. Nesten så jeg tror du tuller...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Tusen takk for svar.

Har gjort det flere ganger, alt blir henlagt gang på gang. Han er flink i å manipulere og å prate fir seg.
Det foreligger ikke stor nok svikt i den materielle omsorgen, det er vanskelig å påvise den emosjonelle svikte  og de forstår ikke hvor vanskelig det er å være mamma oppi alt dette. Jeg er på randen av depresjon og har null energi, smiler ikke lengre, vurderer å ende livet ja osv…. Må komme meg bort fra han og dermed også barna og ut av denne byen før det ikke er mer igjen av meg. 
Så alternativet til å frasi seg foreldreretten og selge huset, flytte til en annen by er verre enn å bli værende og fortsette å være utslitt og uten glede i livet. Det er i allefall ikke det beste for barna og han gir seg aldri. 

TS 

Anonymkode: 50893...622

Har det på samme måte for et barn, ga meg i retten og ble helgemamma. Ble rett og slett redd for å vinne over han og.. 

I blant faller det lignende tanker inn i mitt hodet også, men jeg klarer å være sterk. Jeg har mange rundt meg som bygger meg opp og har god kontakt med skole/bhg som gjør at jeg føler meg litt tryggere. Jeg har bestemt meg for at hans beskyldninger ikke skal påvirke meg på samme måte lengre.

Før ble jeg usikker, redd, sint og slett følelsene kom ut i et så han fikk meg akkurat dit han ville - reaksjoner. Nå konfronterer jeg litt hardere, stiller spørsmål til ting, motbeviser det han sier. Går inn i meg selv å tenker "han snakker jo bare tull" så jeg blir roligere selv ved grove beskyldninger.

Sist ble jeg beskyldt for grov omsorgssvikt, jeg kontaktet skolen barnet går på og de sa helt motsatt av far. Det fantes ikke noe sannhet i det han sa, men jeg var så redd for at andre skulle se meg gjennom hans øyne. 

Anonymkode: 09775...5ba

[AnonymBruker]

Dersom du tenker å ha mer samvær med barna i fremtiden, så er jo ikke løsningen å si fra seg foreldreansvaret...det kan bli tøft å få tilbake. I mellomtiden vil han i så fall ha enerett til å endre deres etternavn, ha ansvar for pass, ha all dialog med offentlige etater råd deres vegne. Og så videre.

Dere er skilt, så jeg ser ikke helt hvorfor dere skal ha så mye med hverandre å gjøre. Selv med barn er det vitterlig mulig å redusere det til minimum. 

Jeg regner med at du har blokkert ham på telefon, epost, sosiale medier m.m. Hvis han til tross for dette forsøker å oppsøke deg, tar du kontakt med politiet for besøksforbud, evt. anmeldelse for trakassering. 

Anonymkode: c6712...318

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg redder ikke meg selv, jeg forsøker å overleve. Det er en stor forskjell mellom de to. 

Han har sålangt ikke gjort barna annet enn at han er veldig rigid og kontrollerende (som han også fortsatt er mot meg) og han manipulerer og vrir alt til sin fordel. 
Barna blir eldre og kommer ikke til å ønske å bo med faren og da er jeg forhåpentligvis styrket og står klar med åpne armer. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Dessverre er det ikke sikkert at barna velger å gå tilbake til deg. For de kan oppleve at du svikter dem. Uansett hvor mye far har snakket negativt om deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja, jeg har tenkt på dette også. 
Er høyt utdannet innen helse, er veldig glad i jobben min og kommer til å si opp jobben og leve på trygd eller lignende i den mye byen jeg flytter til. 
Tenker å bytte alt fra navn, personnr til karriere på sikt. Alt for å ende denne gisselsituasjonen. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Og der avslørte du deg. Ingen får trygd om man har utdanning innen helse og ikke gidder å jobbe. 

Hele innlegget ditt skurrer og dette her er noe av det teiteste jeg har lest i dag 

Anonymkode: ae08c...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, jeg har tenkt på dette også. 
Er høyt utdannet innen helse, er veldig glad i jobben min og kommer til å si opp jobben og leve på trygd eller lignende i den mye byen jeg flytter til. 
Tenker å bytte alt fra navn, personnr til karriere på sikt. Alt for å ende denne gisselsituasjonen. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Det går jo ikke, hva slags verden lever du i? 

Anonymkode: 0a9d1...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får tro og mene hva du vil. 
Jeg veier knapt 50 kg og er 170 høy, har vært i en sammenhengende krig i snart 5 år, og det begynner å tære på ikke bare psyken, men fysikken også, muligens også i hele relasjonen som varte i 6 år før jeg dro. Jeg klarer ikke mer og har virkelig saumfart alle andre alternativer. 
 

Jeg må bort herfra på den ene eller andre måten. Forventer ikke at alle skal forstå det. 

Anonymkode: 50893...622

Du må gå til legen din. Du må få hjelp og avlastning. Ikke gi fra deg barna dine når du er langt nede. Du vil angre når du har kommet deg på bena igjen. 

Anonymkode: f6498...3a0

[AnonymBruker]

Hvordan opplever barna dette?  Og kontakt familievern kontoret, så får du kanskje noen å snakke med, uten å måtte ha bevis. Psykolog osv. Hvis de tror deg, kanskje det hjelper saken? 

Anonymkode: 46ac0...f5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ja, jeg har tenkt på dette også. 
Er høyt utdannet innen helse, er veldig glad i jobben min og kommer til å si opp jobben og leve på trygd eller lignende i den mye byen jeg flytter til. 
Tenker å bytte alt fra navn, personnr til karriere på sikt. Alt for å ende denne gisselsituasjonen. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Jeg skjønner deg godt. Levde med en sånn mann. Ble både deprimert og suicidal. Klarte heldigvis da og få flyttet unna med ungene og fikk noe hjelp av systemet og mye av familien min. Helsa mi er ødelagt men ungene bor hos meg og blir her. Det var faen meg bare så vidt. Jeg som hadde alt gående for meg er helt ødelagt, også nå, flere år etterpå. 

Prøv krisesenter. Si det som du er. At du er på randen av å gi opp livet og ungene etter år med psykisk vold og manipulering. Be om å få komme inn. Kanskje de kan hjelpe deg videre ❤️❤️

Anonymkode: fa8e5...27c

[luxifine]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får tro og mene hva du vil. 
Jeg veier knapt 50 kg og er 170 høy, har vært i en sammenhengende krig i snart 5 år, og det begynner å tære på ikke bare psyken, men fysikken også, muligens også i hele relasjonen som varte i 6 år før jeg dro. Jeg klarer ikke mer og har virkelig saumfart alle andre alternativer. 
 

Jeg må bort herfra på den ene eller andre måten. Forventer ikke at alle skal forstå det. 

Anonymkode: 50893...622

Jeg kan fortelle deg mye om det å være barn i en slik situasjon. Det som er ille for deg er så mye verre for dem.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg redder ikke meg selv, jeg forsøker å overleve. Det er en stor forskjell mellom de to. 

Han har sålangt ikke gjort barna annet enn at han er veldig rigid og kontrollerende (som han også fortsatt er mot meg) og han manipulerer og vrir alt til sin fordel. 
Barna blir eldre og kommer ikke til å ønske å bo med faren og da er jeg forhåpentligvis styrket og står klar med åpne armer. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Jeg forstår hva du sier. De av oss som har vært i en slik situasjon forstår hva du sier på en annen måte enn dem som ikke har opplevd lignende. Jeg forteller deg at straks du er ute av bildet er hans fokus barna. Han kommer til å sette dem opp mot deg, men også mot hverandre. Det er ødeleggende å vokse opp med en slik far. Du skriver at du leter etter muligheter til overlevelse: dine barn blir fanget i dette og må tilpasse seg for å overleve.  Å overlate dem til han er å ødelegge dem.

 

Noen ganger må en flykte, noen ganger må en kjempe. Vil du flykte støtter jeg avgjlrelsen din, men da må du ta barna med deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, jeg har tenkt på dette også. 
Er høyt utdannet innen helse, er veldig glad i jobben min og kommer til å si opp jobben og leve på trygd eller lignende i den mye byen jeg flytter til. 
Tenker å bytte alt fra navn, personnr til karriere på sikt. Alt for å ende denne gisselsituasjonen. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Si opp jobben og leve på trygd?

Da sier vi takk til deg! Send inn beste påsketroll.

Anonymkode: d78e1...d05

[Mt3]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg redder ikke meg selv, jeg forsøker å overleve. Det er en stor forskjell mellom de to. 

Han har sålangt ikke gjort barna annet enn at han er veldig rigid og kontrollerende (som han også fortsatt er mot meg) og han manipulerer og vrir alt til sin fordel. 
Barna blir eldre og kommer ikke til å ønske å bo med faren og da er jeg forhåpentligvis styrket og står klar med åpne armer. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Du må søke hjelp hos krisesenter. Ja du kan gi han barna 100% og ikke ha samvær selv, men det bør kun være for en periode slik at du får samlet deg. Det beste vil for deg og barna være om du fikk støtte og hjelp til å stå opp for dere, samle bevis for hans manipulering....

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja, jeg har tenkt på dette også. 
Er høyt utdannet innen helse, er veldig glad i jobben min og kommer til å si opp jobben og leve på trygd eller lignende i den mye byen jeg flytter til. 
Tenker å bytte alt fra navn, personnr til karriere på sikt. Alt for å ende denne gisselsituasjonen. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Du vil ikke få trygd om du sier opp jobben, du vil I hvertfall måtte komme deg gjennom karenstiden uten utbetaling. Og som andre sier så får du ikke gjemt deg fra han med mindre du tar saken gjennom krisesenter/politi

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ventet på denne og det er nettopp derfor jeg må bort herfra. Jeg gjør ALT for barna mine, til den høyeste prisen man som mamma kan betale. 
 

TS

Anonymkode: 50893...622

Jeg gjorde samme valget til slutt, mot barnevernets råd, og mot det nærmest alle sa. Bortsett fra en venninne som hadde stått så nært og vært så fortrolig gjennom dette at hun forsto at jeg o realiteten ikke hadde noe valg lenger. Jeg gjorde det FOR barnet, for far var ikke i stand til å gi seg, og barnet ble fullstendig ødelagt av å bli revet i to mellom oss, uansett hvor mye jeg forsøkte å ikke bidra til å dra. Jeg så mitt eget barn bli ødelagt av dette, og siden far ikke var i stand til å gi seg ( INGEN nådde gjennom til ham, ikke barnevernet heller), så var eneste sjanse for at barnet skulle få mer ro rundt seg at jeg trakk meg bort. 

Dette kommer far til å bruke til å snu barnet absolutt mot deg, advarte alle, men ærlig talt gjorde han jo allerede en utmerket jobb med det. Så lenge man ikke er villig til å gå ned på samme nivå er man jo regelrett forsvarsløs mor slike. Jeg hadde det ikke i meg å gå ned på samme nivå. Mitt barn hadde det vondt nok med at far drev på slik. Bedre at barnet tror og stoler på ene av oss, istedenfor å bli revet i to konkluderte jeg. Slik situasjonen var var alt håpløst, men det var et lite håp om at far ville roe seg ned dersom han "vant" ved at jeg backet ut. Det var det eneste som gjensto av håp. 

Slik ble det på sett og vis også, men folk fikk jo også rett i at far brukte dette som bevis på at jeg var en dårlig mor. Alt ble min skyld. Det kan jeg leve med, fordi barnet mitt fikk mer ro rundt seg også. Slapp å bli stående midt i en vond konflikt. 

Jeg regner ikke med at folk forstår, men dette kan være det ultimate offeret FOR barna. Forferdelig vondt og vanskelig, helt grusomt, men har man ikke stått i slik situasjon selv kan man neppe forstå at det kan være eneste håp igjen for at barna ikke skal gå fullstendig under. Alt annet er selvfølgelig forsøkt før noe slikt, men når ingenting nytter, og man ser at barnet/barna lider inderlig i situasjonen så gjenstår til slutt kum håpet om at barnet/barna kan få mer ro dersom man trekker seg bort. 

Jeg har ingen kontakt med dette barnet i dag, men jeg følger med og elsker det på avstand. Inneforstått med at jeg er syndebukken for absolutt alt som ble galt. Det kan jeg leve med å være, fordi barnet mitt klarte seg bedre da det slapp å stå midt i en konflikt det var ingen andre måter å få ende på. Så er det selvfølgelig et håp om at barnet en dag skal forstå at det var et offer jeg gjorde av kjærlighet, og ikke det motsatte. 

Anonymkode: 13845...846