Nær venninne tar kontakt en sjelden gang maks 1 gang per måned, spør hvordan det går og så leser ikke svaret...

[AnonymBruker]

Hmm, ja da tenker jeg sannsynligvis helt annerledes enn noen folk om nære venner. For meg er en nær venn noen jeg alltid har tid til, de er alltid velkommen til å fortelle meg hvordan det går. Hver dag gjerne, syns spørsmål om det blir overflødig. Tydeligvis har jeg misforstått da, jeg må stille spørsmål. Ja da er nok det vennskapet uansett ikke mulig å redde, så hvorfor gidder hun å spørre da? Verste er at jeg forventer det er ok å fortelle mine nære venner hvirdsn det går meg meg uten at de spør, ja da er jo hele vennskapet på grunnmuren til misforståelse. Sikkert en kultur forskjell jeg ikke har forstått..litt mer formelle vennskap i Norge da. 

Anonymkode: 75e4a...9d3

[AnonymBruker]

On 3/23/2024 at 3:28 PM, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke hvordan det er fysisk mulig å glemme og svare på en melding, selv om man har det travelt. Da må det være noe fysiologisk galt i hodet. 

Selv kan jeg dryge det å svare på en melding på et par timer, men jeg har det alltid i bakhodet. Selv hvor glemsk jeg er av meg. Det er respektløst å ikke svare tilbake, da fortjener i hvertfall mottaker beskjed om årsak.

Så hvis ikke du klarer å huske på en melding, tror jeg du bør ta deg en tur til legen, sette på en alarm eller bare slutte å skrive til andre.

Anonymkode: 1f5b9...20a

Hahaha, det var da voldsom til reaksjon! Hvis man har mange baller i lufta, er det da fort gjort å glemme å svare på en melding😅

Anonymkode: d3566...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hahaha, det var da voldsom til reaksjon! Hvis man har mange baller i lufta, er det da fort gjort å glemme å svare på en melding😅

Anonymkode: d3566...b84

Man kommer vel på det igjen på et tidspunkt. 

Anonymkode: 41003...599

[AnonymBruker]

Jeg skal ærlig si at dette er noe jeg kan gjøre 🙈 måtte rett inn å sjekke om jeg hadde svart venninna mi😂 men når jeg gjør det så er det enten får teksten er så lang å jeg klarte ikke henge etter så skulle svare senere når jeg kunne konsentrere meg, å glemte det..  eller at jeg ikke hadde tid å glemte det senere 🙈 tror venninna di bryr seg jeg ❤️

Anonymkode: f6d67...c4b

[AnonymBruker]

Jeg gjør det.

Og hver gang, av en venninde får jeg en lang melding om hvor grusomt hun har det. Hvor mye hun sliter. Hvor tøft livet har vært. Osv. 
Jeg har fått brystkreft, og er enda i en usikker fase. Jeg sender oppriktig en tenker på deg, håper du har det bra melding til henne. Men jeg føler den massive negative svaret jeg får er så langt at jeg må ta en pause og tenke meg om før jeg svarer.

og hver gang, hvis jeg svarer ender vi opp med å snakke om hennes ting. Uten ett spørsmål om mitt.

og det er greit. Jeg sender ikke for å klage, eller fortelle noe, eller dele. Men hver gang minner meg likevel på, at det ikke finnes en gjensidighet i vårt vennskap. Uansett hvor mye jeg ønsker det.

 

Anonymkode: 5e409...46e

[AnonymBruker]

Kunne vært meg, eller rettere, er som meg. Har adhd og må ha ro rundt meg når jeg skriver til noen, ønsker jo å gi skikkelige svar. Da kan det faktisk skje at det går noen dager, en kombinasjon av at jeg glemmer det og venter til det er rolig i huset, men selv om jeg glemmer, så surrer det i bakhodet, om det gir mening. Uansett så spør jeg hvordan det går fordi jeg bryr meg og ønsker personen i livet mitt, selv om vi ikke har kontakt så ofte.

Anonymkode: ee96d...79a

[AnonymBruker]

Kunne desverre vært meg. Etter jeg fikk PTSD har alle relasjoner blitt en kilde til angst. Og, når jeg har gode øyeblikk, er det akkurat som jeg har glemt hele " sykdommen" og kan finne på å sende en slik mld, gjøre en avtale eller lignende. Så går det 10 min, en halvtime eller hvis jeg er heldig, en hel dag, angsten kommer tilbake og jeg tør ikke åpne mld apper på tlf.

Det er helt forferdelig og jeg forstår veldig godt det er frustrerende eller virker merkelig for andre, men selv om situasjonen har vart noen år har jeg ikke funnet noen måte å håndtere det på. Annet enn å være veldig takknemlig for at jeg har kjent vennen mine i mange år før jeg ble syk og det virker som de forstår på et vis, de er her ihvertfall fremdeles 

 

Anonymkode: c1f48...cdf

[Nysgjerrig95]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 15.28):

Jeg skjønner ikke hvordan det er fysisk mulig å glemme og svare på en melding, selv om man har det travelt. Da må det være noe fysiologisk galt i hodet. 

Selv kan jeg dryge det å svare på en melding på et par timer, men jeg har det alltid i bakhodet. Selv hvor glemsk jeg er av meg. Det er respektløst å ikke svare tilbake, da fortjener i hvertfall mottaker beskjed om årsak.

Så hvis ikke du klarer å huske på en melding, tror jeg du bør ta deg en tur til legen, sette på en alarm eller bare slutte å skrive til andre.

Anonymkode: 1f5b9...20a

Jeg har lært meg å forstå hvor du som skrev dette kommer fra, men ville bare belyse litt fra mitt perspektiv som en som ikke svaret på meldinger. Som du peker på «det må være noe fysiologisk galt i hodet», jeg har alltid, siden jeg var liten vært svært sosial, men også blitt totalt uttappet av det. Da sosiale medier begynte å blomstre for fult ble det veldig synlig hvordan jeg ikke lenger strakk til i sosiale situasjoner. Jeg har ingen problemer med å være en hengiven venn når er til stede, så lenge jeg får ro og hvile etterpå. Om jeg skal mestre å være den vennen kan jeg ikke være pålogget og tilgjengelig andre steder til en hver tid, da slutter jeg å fungere. Jeg har mistet venner på grunn av dette, det er sårt og vondt. Jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til, det er ikke viljen det går på, hadde jeg mestret, hadde jeg gjort. Heldigvis har jeg venner i dag som enten er som meg, eller stoler på at vi har et vennskap som er sterkt selv om vi ikke snakkes til en hver tid, det er alfa omega for meg. Jeg har også fått diagnosen adhd som har hjulpet med enormt med å forstå dette som er så vanskelig for meg. 

Jeg vil legge ved at jeg respekterer at andre ikke vil ha personer som meg i livet sitt, og i nye relasjoner sier jeg fort noe om denne siden ved meg. Jeg personlig forstår ikke, og kan ikke relatere til den hyppige kontakten mange ønsker fra relasjoner, men forstår også da at de har vanskeligheter for å forstå mitt perspektiv. Vi er forskjellige og godt er det!

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 14.54):

Hva skal jeg tenke. Har tenkt mange ganger at hun vil fase meg ut, men plutselig detter det inn en melding som virker genuint interessert, jeg svarer wd en gang og hun leser ikke svaret. Nå har det gått to uker siden jeg svarte. 

Hva ville dere gjort/ tenkt? 

Anonymkode: 75e4a...9d3

Synes det er veldig rart at hun ikke leser svaret. Men hva spør hun om da?

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 15.41):

Ja, hvis poenget er at hun vil kutte meg ut, så er jeg ok med det, bare kutt meg ut da. Ikke driv med sånn late som interesse om det er det...

 

Anonymkode: 75e4a...9d3

Jeg sender ikke ut late som interesse, selv om jeg bare sender ca 1 gang i mnd  til en venninne. Jeg synes det er fint å ha venninner som jeg ikke har kontakt med veldig ofte. 

Jeg er også veldig glad i og oppriktig interessert i venninner som jeg hører enda mer sjelden fra enn 1 mnd.

Vil ha mange venninner. Noen ser man ofte, og noen i perioder sjeldnere, og omvendt.

Snap chat liker jeg som å sende og få fra mange, deler litt opplevelser, tanker. Ser ikke på det som noe personlig. Det er mer sånn samme melding man sender til mange av gangen.  Flere ganger svarer jeg ikke på sånne meldinger i det hele tatt. Hvis de spør om noe, så ja. Men ellers kan jeg la være å sende noe. Kanskje om noen dager eller uker sender jeg en annen hilsen/bilde

Endret 26. mars av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 14.54):

Hva skal jeg tenke. Har tenkt mange ganger at hun vil fase meg ut, men plutselig detter det inn en melding som virker genuint interessert, jeg svarer wd en gang og hun leser ikke svaret. Nå har det gått to uker siden jeg svarte. 

Hva ville dere gjort/ tenkt? 

Anonymkode: 75e4a...9d3

Ikke at det nødvendigvis er riktig, men jeg har adhd og gjør nøyaktig det samme med venner jeg er kjempeglad i. Prøver å skjerpe meg, klarer det noe, men faller alltid tilbake igjen. Skjønner at du lurer, men det finnes en mulighet for at hun liker deg kjempegodt, men er ustrukturert.

Anonymkode: 2d216...afc

[AnonymBruker]

Der har du meg 😅 Jeg er genuint interessert i å holde kontakten med vennene mine, men hverdagen som småbarnsmor med fulltidsjobb og hus og hjem er altoppslukende 😳 Om vi først setter av en dato prioriteter jeg å få det til, men chatting i en travel hverdag rekker jeg ikke over rett og slett. 

Anonymkode: 7d99b...a87

[AnonymBruker]

Tror venninna du bryr seg masse, men er en sånn som meg som ikke har så stort behov for sosialisering og synes det er fantastisk med venner som er der selv om man ikke snakkes flere ganger i uka. Nå skal det sies at det er nettopp det å ha kontakt via sosiale medier og meldinger på nett som er mitt sterkeste område. Jeg sender gjerne snaps og meldinger flere ganger i uka og føler at det er nok kontakt i enkelte perioder. Å møte vennene fysisk er kjempetrivelig, men jeg har lavt behov for å være sosial og blir også lett sliten av å være sosial (både fysisk og psykisk). Jeg mistenker at jeg er på autismespekteret da mye av grunnen til at jeg blir sliten er at jeg overtenker og tolker alt som blir sagt og gjort, både av meg og de andre, så jeg ender opp med å få "sosial hangover". Kanskje denne venninna di er veldig introvert eller på spekteret?
Så lenge du ikke føler at hun utnytter deg og kun tar kontakt for å få hjelp til diverse problemer, så tenker jeg at hun bare har lavere behov for kontakt enn deg, og i tillegg er glemsk.

Anonymkode: 32d1c...790

[AnonymBruker]

Nysgjerrig95 skrev (4 timer siden):

Jeg har lært meg å forstå hvor du som skrev dette kommer fra, men ville bare belyse litt fra mitt perspektiv som en som ikke svaret på meldinger. Som du peker på «det må være noe fysiologisk galt i hodet», jeg har alltid, siden jeg var liten vært svært sosial, men også blitt totalt uttappet av det. Da sosiale medier begynte å blomstre for fult ble det veldig synlig hvordan jeg ikke lenger strakk til i sosiale situasjoner. Jeg har ingen problemer med å være en hengiven venn når er til stede, så lenge jeg får ro og hvile etterpå. Om jeg skal mestre å være den vennen kan jeg ikke være pålogget og tilgjengelig andre steder til en hver tid, da slutter jeg å fungere. Jeg har mistet venner på grunn av dette, det er sårt og vondt. Jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til, det er ikke viljen det går på, hadde jeg mestret, hadde jeg gjort. Heldigvis har jeg venner i dag som enten er som meg, eller stoler på at vi har et vennskap som er sterkt selv om vi ikke snakkes til en hver tid, det er alfa omega for meg. Jeg har også fått diagnosen adhd som har hjulpet med enormt med å forstå dette som er så vanskelig for meg. 

Jeg vil legge ved at jeg respekterer at andre ikke vil ha personer som meg i livet sitt, og i nye relasjoner sier jeg fort noe om denne siden ved meg. Jeg personlig forstår ikke, og kan ikke relatere til den hyppige kontakten mange ønsker fra relasjoner, men forstår også da at de har vanskeligheter for å forstå mitt perspektiv. Vi er forskjellige og godt er det!

Du beskriver det veldig bra! Jeg går også konstant rundt med angst og dårlig samvittighet, har også ADHD og PTSD relatert til relasjoner. Da er det helt forferdelig å ha dette presset 24/7. Alle mine gode perioder tar regel slutt ved at jeg glemmer p svare på en mld, så begynner unnvikelsen, til jeg ender opp som en angstklump rett og slett.

Anonymkode: c1f48...cdf