Kontaktet krisesenteret

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har nylig vært i kontakt med krisesenteret, for jeg trenger noen å snakke med angående forholdet jeg hadde, og at jeg ikke klarer å gi slipp. Jeg vil liksom prøve mer, for han er så snill nå plutselig. Men jeg vet jo innerst inne at det ikke er noe koselig da vi bor sammen. Uansett, så skal jeg på Møte med krisesenter snart. Og nå sitter jeg med en følelse av anger og angst for at jeg kontaktet de. Jeg har så sykt sårlig sambittighet over denne mannen, at jeg går bak ryggen hans på denne måten. Jeg tenker nå, at han prøver sikkert så godt han kan, og det kan jo hende det var min skyld at han var slem til tider…den dårlige samvittigheten og det at jeg må lyve om det for han, spiser meg opp. 
liksom, vi skal på ferie sammen til sommeren, som jeg bestilte, innerst inne er det vel et håp om å ikke miste han, uansett hvor idiotisk det er. Vi har planlagt flere små turer sammen også. Og jeg føler meg så falsk og ekkel, som går bak ryggen hans nå med dette med krisesenter  

Anonymkode: 0201e...27d

[AnonymBruker]

Nå er han snill, nå angrer du - men når det som fikk deg til å tenke at du trengte hjelp dukker opp igjen kommer du til å angre på at du ikke tok imot den hjelpen.. 

Anonymkode: 6b430...4b4

[AnonymBruker]

Håper du ikke har barn for å si det sånn

Anonymkode: d6c16...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå er han snill, nå angrer du - men når det som fikk deg til å tenke at du trengte hjelp dukker opp igjen kommer du til å angre på at du ikke tok imot den hjelpen.. 

Anonymkode: 6b430...4b4

Ja, men samtidig tenker jeg. «Tenk om han faktisk har endret seg denne gangen»… og «kanskje jeg er den som må endre meg».. 

Anonymkode: 0201e...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Håper du ikke har barn for å si det sånn

Anonymkode: d6c16...a89

Hva mener du? 

Anonymkode: 0201e...27d

[AnonymBruker]

Dra på krisesenter så får du riktig perspektiv igjen som du sikkert hadde da du bestilte timen. Det er jo sånn alle voldelige folk beholder partner, de er supre etterpå igjen så de får tak og så braker det løs. Han får fikse seg selv først, veldig sjelden man klarer det i forholdet.

Anonymkode: 1b43d...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dra på krisesenter så får du riktig perspektiv igjen som du sikkert hadde da du bestilte timen. Det er jo sånn alle voldelige folk beholder partner, de er supre etterpå igjen så de får tak og så braker det løs. Han får fikse seg selv først, veldig sjelden man klarer det i forholdet.

Anonymkode: 1b43d...304

Han mener jeg er problemet, og at jeg trigger han. Med andre ord mener han at han ikke har noe å fikse, og hans ord «jeg er som jeg er, det får ingen gjort noe med».. 

Anonymkode: 0201e...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva mener du? 

Anonymkode: 0201e...27d

Jeg har vært i et voldelig forhold, som du beskriver, de hjalp meg meg, men…vi hadde barn, og barnevernet hang etter meg i nesten to år fordi jeg hadde opplevd vold, for da var det en risiko jeg var voldelig mot mine barn sa de

Anonymkode: d6c16...a89

[Mt3]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, men samtidig tenker jeg. «Tenk om han faktisk har endret seg denne gangen»… og «kanskje jeg er den som må endre meg».. 

Anonymkode: 0201e...27d

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han mener jeg er problemet, og at jeg trigger han. Med andre ord mener han at han ikke har noe å fikse, og hans ord «jeg er som jeg er, det får ingen gjort noe med».. 

Anonymkode: 0201e...27d

Men hvorfor skulle han ha endret seg om han mener han ikke har noe å fikse og at alt av feil som trigger han ligger på deg.

Ta praten med de på krisesenteret og få en uavhengig tredjeparts syn på det. I hvilke situasjoner trigges han, hvordan reagerer han når han trigges, hva har du gjort eller sagt for å trigge han..... alt dette og mer til kan du diskutere åpent og ærlig med de på senteret. 

Kanskje kommer du frem til at den beste løsningen er å ta ferieturen til sommeren sammen med en god venn i stedet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært i et voldelig forhold, som du beskriver, de hjalp meg meg, men…vi hadde barn, og barnevernet hang etter meg i nesten to år fordi jeg hadde opplevd vold, for da var det en risiko jeg var voldelig mot mine barn sa de

Anonymkode: d6c16...a89

Glem det jeg skrev, han er fæl du må vekk, om han klandrer deg for vold så løp

Anonymkode: d6c16...a89

[Diverse]

Les litt om voldsspiralen. Det er vanlig at det kommer en «reparasjonsfase» i etterkant av voldsepisoder, der alt er veldig fint en stund før spenningen bygger deg opp igjen. Det er en kjent problematikk for de som jobber på krisesenteret og de har erfaring med at dette gjør det vanskelig å forlate en voldelig partner. Dra til avtalen din og snakk med dem. Du er ikke alene om å oppleve det du opplever og tankene dine er veldig vanlige for de som opplever vold i nære relasjoner. Du fortjener å føle deg trygg, enten du er alene eller i et forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har vært i et voldelig forhold, som du beskriver, de hjalp meg meg, men…vi hadde barn, og barnevernet hang etter meg i nesten to år fordi jeg hadde opplevd vold, for da var det en risiko jeg var voldelig mot mine barn sa de

Anonymkode: d6c16...a89

Vi har barn og dette skremmer meg enda mer😓 vi har hatt barnevernet inne, men de så ingen feil for far var bare snill og god.. 

Anonymkode: 0201e...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har barn og dette skremmer meg enda mer😓 vi har hatt barnevernet inne, men de så ingen feil for far var bare snill og god.. 

Anonymkode: 0201e...27d

Det er standar for barnevernet at barna er lojale og har best kontakt med far på hjemmebesøk enn mor

Anonymkode: d6c16...a89

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (6 minutter siden):

 

Men hvorfor skulle han ha endret seg om han mener han ikke har noe å fikse og at alt av feil som trigger han ligger på deg.

Ta praten med de på krisesenteret og få en uavhengig tredjeparts syn på det. I hvilke situasjoner trigges han, hvordan reagerer han når han trigges, hva har du gjort eller sagt for å trigge han..... alt dette og mer til kan du diskutere åpent og ærlig med de på senteret. 

Kanskje kommer du frem til at den beste løsningen er å ta ferieturen til sommeren sammen med en god venn i stedet.

For nå da han er bedre er han plutselig enig i at han har gjort feil. Eller, han innrømmer ikke helt selv. Men hvis jeg nevner en ting og sier «du er vel selv enig at det er dårlig gjort», så sier han hvertfall ikke nei, og på noe sier han selv at det er dårlig gjort. Eneste er at han sier ikke unnskyld for noe, han mener han ikke har behov for å unnskylde seg, siden jeg var ille selv/eller trigget han…

 

jeg er sjalu og kan være kontrollerende pga løgner som har vært, og slitt mye med angst. Så jeg er nok en ekstremt krevende person å være med, dette er tingene han mener jeg trigger han med. 
selvom jeg skjønner ikke logikken med det at han skal si stygge ting om utseendet mitt, da jeg tydelig sliter med dårlig selvbilde og tillit😅 

Anonymkode: 0201e...27d

[AnonymBruker]

Dette er veldig normalt. Du begynner å tvile på deg selv, selvbildet ditt ødelegges og du tror du er problemet. Han har oppnådd akkurat det han ønsket. Han kan oppføre seg som han vil, si "Unnskyld, men du trigger meg" og du tar ham tilbake gang på gang. Han har full kontroll på deg, tankene dine og du er gjort avhengig av ham. 

Ta den samtalen på krisesenteret, få satt ting i perspektiv. Du er ikke problemet, du fortjener å leve et godt og trygt liv og du trenger å komme deg bort fra ham. 

Anonymkode: 164fe...6f5

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Han mener jeg er problemet, og at jeg trigger han. Med andre ord mener han at han ikke har noe å fikse, og hans ord «jeg er som jeg er, det får ingen gjort noe med».. 

Anonymkode: 0201e...27d

Og akkurat det skal du både tro på, og ta på alvor. 

Han er som han er. Og da kan du velge om du godtar han som han er, eller går fra han. 

Voldelige partnere er ofte bedre foreldre når de er alene med barna. Krangling og drit mellom foreldre er skadelig for barn.

Du vet du må ut av dette. For alles del. 

Anonymkode: c0ca7...346

[Mt3]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For nå da han er bedre er han plutselig enig i at han har gjort feil. Eller, han innrømmer ikke helt selv. Men hvis jeg nevner en ting og sier «du er vel selv enig at det er dårlig gjort», så sier han hvertfall ikke nei, og på noe sier han selv at det er dårlig gjort. Eneste er at han sier ikke unnskyld for noe, han mener han ikke har behov for å unnskylde seg, siden jeg var ille selv/eller trigget han…

 

jeg er sjalu og kan være kontrollerende pga løgner som har vært, og slitt mye med angst. Så jeg er nok en ekstremt krevende person å være med, dette er tingene han mener jeg trigger han med. 
selvom jeg skjønner ikke logikken med det at han skal si stygge ting om utseendet mitt, da jeg tydelig sliter med dårlig selvbilde og tillit😅 

Anonymkode: 0201e...27d

Men da er det vel best dere er hver for dere og jobber med hver deres del av problemet, du som har angst, er sjalu og utrygg må jobbe med det og han må innrømme at han også må jobbe med seg selv (f.eks gå unna i stedet for å bli stygg i kjeften, også ta en saklig diskusjon når du er klar for det)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er veldig normalt. Du begynner å tvile på deg selv, selvbildet ditt ødelegges og du tror du er problemet. Han har oppnådd akkurat det han ønsket. Han kan oppføre seg som han vil, si "Unnskyld, men du trigger meg" og du tar ham tilbake gang på gang. Han har full kontroll på deg, tankene dine og du er gjort avhengig av ham. 

Ta den samtalen på krisesenteret, få satt ting i perspektiv. Du er ikke problemet, du fortjener å leve et godt og trygt liv og du trenger å komme deg bort fra ham. 

Anonymkode: 164fe...6f5

I følge psykologen har jeg avhengig personlighetsforstyrrelse nå, hadde ikke den diagnosen før jeg ble sammen med han. Kan det ha kommet av å leve med han? 
for ja, jeg føler meg ekstremt avhengig. Jeg spør han om alt, trenger bekreftelse på alt jeg gjør. Jeg er livredd for å miste han til noen andre, selvom jeg ikke vil være med han selv. Selvom det er slutt, trenger jeg bekreftelse på at han ikke har møtt andre ute eller hvis han er på fest, jeg trenger liksom å Høre at han er der. Og jeg føler meg helt syk.. 

problemet er at nå er vi i en slags fase, hvor han er det eneste som gjør meg glad nesten. Han; eller om jeg får høre fine ting av andre menn, eller menn vil snakke med meg. Føler jeg har blitt avhengig av å bli sett av menn…

Jeg blir ikke glad av ting jeg brukte å bli glad av lenger, og det er bare vondt. Og dette til tross for at jeg har bodd fra han lenge nå.. dette er jo litt av grunnen til at jeg nylig kontaktet krisesenter, litt for min egen del. Og for å høre om jeg har normale reaksjoner etter er sånt forhold, og at de kan bekrefte/avkrefte om det er meg eller han det er noe feil med… jeg får bare så vondt av å gjøre det bak hans rygg 😓

Anonymkode: 0201e...27d

[LilleMai]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ja, men samtidig tenker jeg. «Tenk om han faktisk har endret seg denne gangen»… og «kanskje jeg er den som må endre meg».. 

Anonymkode: 0201e...27d

Han kommer ikke til å endre seg! Det kommer ikke til å skje! Det er ikke du som skal endre deg for at han skal bli snill. 
Så tøff du er som har tatt kontakt med krisesenteret. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det, du gjør smarte valg for deg selv. 
Jeg vet så altfor godt hva du snakker om, da jeg har levd i voldelige forhold i mange år. Jeg ser ikke klart før nå mange år etterpå…

Gå på møtet og vær stolt av deg selv:)

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (4 minutter siden):

Men da er det vel best dere er hver for dere og jobber med hver deres del av problemet, du som har angst, er sjalu og utrygg må jobbe med det og han må innrømme at han også må jobbe med seg selv (f.eks gå unna i stedet for å bli stygg i kjeften, også ta en saklig diskusjon når du er klar for det)

Problemet er at så lenge jeg ikke snakker med han, så er jeg ikke i nærheten av så kontrollerende eller sjalu. Etter det ble slutt kan jeg fint se pene damer på gata, uten å tenke «hu er mye finere enn meg», jeg kan se en film med nakne damer uten å bli trigget. At han drar på fest er jeg fortsatt sjalu over, men jeg vet hvis vi har mindre kontakt, så kunne jeg ikke brydd meg mindre. 
de Andre gangene det har vært slutt, har jeg hatt mye bedre selvtillitt. Eneste som har skremt meg da er «hva om jeg mister det igjen i neste forhold, kanskje jeg er sånn med menn»… 

 

jeg har prøvd å ha saklige diskusjoner med han MANGE ganger. Men han blir som en unge da, og hvis jeg f.eks spør om vi kan snakke om noe, så kan jeg få «heeerrreeegud, jeg gidder ikke å snakke med deg». Og hvis jeg først får startet en seriøs diskusjon og han blir lei så stopper han meg. Med «hold kjeft», «nå kan jeg ikke høre på deg mer, for dq klikker jeg», «du har sagt dette hundre ganger før, FORSTÅ AT VI IKKE FÅR LØST DET». Osv.. han blir liksom frekk, og ofte har jeg begynt å gråte fordi han er frekk, da får jeg kjeft for å gråte også. Eller beskjed om at jeg skal vokse opp og tåle mer.. 

 

men sist gang jeg gråt, da spurte han meg faktisk om jeg ville ha en klem. Men det er vel første gang på sikkert 2-5 år..jeg sa nei, for jeg føler det bare er falskt og det er ubehagelig. Og dq bare fortsatte hqn å spise og se på tv, mens jeg gråt. Det føltes ydmykende..eller hva man kaller det.. 

Anonymkode: 0201e...27d