Ny opptaksmelding fra Stortinget - fredag 5.april

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dersom de fjerner alle mulighetene for tillegspoeng (untatt militær / realfagspoengene) vil vel det i praksis bety at de som har 2 poeng fra millitæret får en massiv fordel. Nå kan jo de fleste få maks to poeng totalt for enten FHS, høyere utdanning eller millitæret. Mens med forslaget slik jeg tolker det blir nå vil disse poengene kun være forbeholdt dem med førstegangstjeneste? Snakk om å drite på store deler av befolkningen isåfall.... Er vel ikke stort mer enn 10-20% av et kull som tas opp til førstegangstjeneste så disse vil jo gå ut med en massiv fordel ingen andre har mulighet og hente inn?

Anonymkode: c4119...b12

Poenget er vel 

1. å insentivere ungdom til å gå inn i forsvaret, da det er noe som er absolutt nødvendig spesielt med dagens situasjon. 

2. å gi noe tilbake til de som blir hengende ett år etter fordi de gjorde en tjeneste for landet. 

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (Akkurat nå):

Poenget er vel 

1. å insentivere ungdom til å gå inn i forsvaret, da det er noe som er absolutt nødvendig spesielt med dagens situasjon. 

2. å gi noe tilbake til de som blir hengende ett år etter fordi de gjorde en tjeneste for landet. 

Greit nok at det er poenget / målet. Men tenk på ubalansen det vil skape i opptaksystemet. Vil jo etter noen år føre til at medisinstudiet eks kun er oppnåelig om man har hatt 1 år i førstegangstjenesten. + er ikke slik at alle som en har mulighet å ta førstegangstjenesten engang. Ganske mange som eks er medisinsk uskikket grunnet større eller mindre helseproblemer. Dette vil jo i praksis potensielt føre til at personer med eks astma, adhd eller allergi ikke kan bli leger i fremtiden? For et sprengt system man da har lagd.

Anonymkode: c4119...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Greit nok at det er poenget / målet. Men tenk på ubalansen det vil skape i opptaksystemet. Vil jo etter noen år føre til at medisinstudiet eks kun er oppnåelig om man har hatt 1 år i førstegangstjenesten. + er ikke slik at alle som en har mulighet å ta førstegangstjenesten engang. Ganske mange som eks er medisinsk uskikket grunnet større eller mindre helseproblemer. 

Anonymkode: c4119...b12

Det er viktig å nevne at en er absolutt ikke nødt til å studere medisin i Norge. Halvparten av norske statsborgere blant de som holder på med medisin, gjør dette i utlandet, altså andre steder i Europa.

https://www.nrk.no/vestland/naer-halvparten-studerer-i-utlandet.-na-vil-legestudentene-at-det-skal-bli-faerre-1.15217232

Selv om man ønsker at flere skal utdannes i Norge, så er det antallet studieplasser som må finansieres over statsbudsjettet. Det er her problemet ligger (altfor få studieplasser innen medisin). Det er denne flaskehalsen som er problematisk.

Samtidig tjener staten Norge ganske godt på at halvparten velger å studere medisin i utlandet siden man slipper å finansiere dyre studieplasser innenfor medisin i Norge.

Og for de som ikke liker Sentral- og Øst-Europa som alternativ står helt fritt til å ta en liten tur over grensa til Sverige og prøve seg på den totalt tragiske opptaksprøven der, og da får pipa sikkert fort en annen lyd, nemlig at det er visst bedre å velge Sentral- og Øst-Europa likevel.

Det samme gjelder odontologi (tannlege). Man er ikke nødt til å studere dette i Norge i og med at Sentral- og Øst-Europa ligger helt åpen og klar til å ta en imot.

Så har man Sverige hvor sånn ca nærmest null nordmenn har lyst å prøve seg på den svenske opptaksprøven. 

Det er en grunn til at det er nesten 2.000 norske studenter i Danmark, der man altså ikke har opptaks-terrorisme, mens i Sverige er det knapt 435 studenter, og de fleste blant de 435 norske studentene i Sverige er nok på masteren der, som ikke krever noe opptaksprøve. 

https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning

Det man må studere i Norge derimot, er slikt som psykologi og jus hvis vi skal snakke om litt mer "prestisje" utdanninger som ikke krever realfag og der Sentral- og Øst-Europa ikke er noe alternativ. Men nå har disse to retningene (jus og psykologi) blitt "liberalisert" i og med at både UiA, UiS og BI har fått klarsignal til å kjøre på med mastergrad i jus etter 3 + 2 modellen slik at man blir en fullverdig jurist. 

I tillegg har UiS nå nylig fått klarsignal for å starte opp psykologi profesjon, men man må finansiere det over statsbudsjettet. Men de har fått klarsignal. UiS ber om at 48 plasser skal finansieres over statsbudsjettet for 2025.

UiA venter fortsatt på svar, men mest sannsynlig får også UiA klarsignal. Her håper UiA at 40 plasser skal finansieres over statsbudsjettet. 

Samlet sett, ender man opp med 88  ekstra studieplasser for psykologi. Hvis ikke UiS og UiA får det finansiert over statsbudsjettet, så kan de i utgangspunktet finansiere det selv ved å legge ned noen av andre studier de har som kanskje ikke er noe særlig å fortsette med.

Det er det lave antallet tilgjengelige plasser på medisin, odontologi, jus og psykologi som er problemet og ikke selve opptakssystemet. 

Og når det gjelder fullføring av studier, så man bør legge mye mer vekt på når man fullfører, enn å hele tiden snakke om "når man starter". Det er andre tiltak som trengs der, nemlig høyere stipend og lån. 

Samlet sett, har opptakssystemet aldri vært det store problemet, og dette ble bekreftet av SSB der SSB påpeker i klartekst at det er bare en bitte liten andel privatister som driver med sånn "ta opp alle fag" og alt det der. 

Det blir litt sånn som med Lånekassen: I utgangspunktet kan en ta opp lån i Lånekassen tilsvarende sånn ca 4.500.000 kroner over 8 år hvis man studerer alle 8 årene i utlandet og makser ut skolepenger også for hvert eneste år. 99,5% gjør ikke dette, nemlig å ende opp med å låne 4.500.000 kroner av Lånekassen, men jeg mener at det er veldig viktig at taket er veldig høyt og at man kan gjøre det, selv om de aller fleste ikke gjør det. 

Derfor er jeg glad for at opptaksprøve forslaget er fullstendig knust og at det fortsatt vil være mulig å forbedre fag fra VGS og det at ordinærkvoten fortsatt eksisterer i aller høyeste grad. 

Så får vi se i morgen om det blir noe prosentmessig forandring innenfor de to kvotene som ligger på 50/50 akkurat nå. 

Det har vært snakk om fra visse politikere at de ønsker å innføre "samfunnstjeneste", en erstatning for verneplikt. Det vil si at man må jobbe "frivillig" eller hjelpe til på eldrehjem og sånne ting.

Det har vært noen tiltak tidligere der de hadde det slik at studentene bodde i nærheten av et sykehjem og sysla rundt noen timer i uka med de eldre i bytte mot betydelig billigere pris på hybelen, men da er de allerede studenter da. 

Så når det gjelder 2 tilleggspoeng, så er usikkerheten størst nå i henhold til 60 beståtte studiepoeng som gjerne er årsstudium. Mens verneplikt ser ut til å bestå, mens poengene for folkehøyskole blir nok historie. 

Ikke lenge til vi får svar på dette. 

 

 

 

Anonymkode: 02739...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det er viktig å nevne at en er absolutt ikke nødt til å studere medisin i Norge. Halvparten av norske statsborgere blant de som holder på med medisin, gjør dette i utlandet, altså andre steder i Europa.

https://www.nrk.no/vestland/naer-halvparten-studerer-i-utlandet.-na-vil-legestudentene-at-det-skal-bli-faerre-1.15217232

Selv om man ønsker at flere skal utdannes i Norge, så er det antallet studieplasser som må finansieres over statsbudsjettet. Det er her problemet ligger (altfor få studieplasser innen medisin). Det er denne flaskehalsen som er problematisk.

Samtidig tjener staten Norge ganske godt på at halvparten velger å studere medisin i utlandet siden man slipper å finansiere dyre studieplasser innenfor medisin i Norge.

Og for de som ikke liker Sentral- og Øst-Europa som alternativ står helt fritt til å ta en liten tur over grensa til Sverige og prøve seg på den totalt tragiske opptaksprøven der, og da får pipa sikkert fort en annen lyd, nemlig at det er visst bedre å velge Sentral- og Øst-Europa likevel.

Det samme gjelder odontologi (tannlege). Man er ikke nødt til å studere dette i Norge i og med at Sentral- og Øst-Europa ligger helt åpen og klar til å ta en imot.

Så har man Sverige hvor sånn ca nærmest null nordmenn har lyst å prøve seg på den svenske opptaksprøven. 

Det er en grunn til at det er nesten 2.000 norske studenter i Danmark, der man altså ikke har opptaks-terrorisme, mens i Sverige er det knapt 435 studenter, og de fleste blant de 435 norske studentene i Sverige er nok på masteren der, som ikke krever noe opptaksprøve. 

https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning

Det man må studere i Norge derimot, er slikt som psykologi og jus hvis vi skal snakke om litt mer "prestisje" utdanninger som ikke krever realfag og der Sentral- og Øst-Europa ikke er noe alternativ. Men nå har disse to retningene (jus og psykologi) blitt "liberalisert" i og med at både UiA, UiS og BI har fått klarsignal til å kjøre på med mastergrad i jus etter 3 + 2 modellen slik at man blir en fullverdig jurist. 

I tillegg har UiS nå nylig fått klarsignal for å starte opp psykologi profesjon, men man må finansiere det over statsbudsjettet. Men de har fått klarsignal. UiS ber om at 48 plasser skal finansieres over statsbudsjettet for 2025.

UiA venter fortsatt på svar, men mest sannsynlig får også UiA klarsignal. Her håper UiA at 40 plasser skal finansieres over statsbudsjettet. 

Samlet sett, ender man opp med 88  ekstra studieplasser for psykologi. Hvis ikke UiS og UiA får det finansiert over statsbudsjettet, så kan de i utgangspunktet finansiere det selv ved å legge ned noen av andre studier de har som kanskje ikke er noe særlig å fortsette med.

Det er det lave antallet tilgjengelige plasser på medisin, odontologi, jus og psykologi som er problemet og ikke selve opptakssystemet. 

Og når det gjelder fullføring av studier, så man bør legge mye mer vekt på når man fullfører, enn å hele tiden snakke om "når man starter". Det er andre tiltak som trengs der, nemlig høyere stipend og lån. 

Samlet sett, har opptakssystemet aldri vært det store problemet, og dette ble bekreftet av SSB der SSB påpeker i klartekst at det er bare en bitte liten andel privatister som driver med sånn "ta opp alle fag" og alt det der. 

Det blir litt sånn som med Lånekassen: I utgangspunktet kan en ta opp lån i Lånekassen tilsvarende sånn ca 4.500.000 kroner over 8 år hvis man studerer alle 8 årene i utlandet og makser ut skolepenger også for hvert eneste år. 99,5% gjør ikke dette, nemlig å ende opp med å låne 4.500.000 kroner av Lånekassen, men jeg mener at det er veldig viktig at taket er veldig høyt og at man kan gjøre det, selv om de aller fleste ikke gjør det. 

Derfor er jeg glad for at opptaksprøve forslaget er fullstendig knust og at det fortsatt vil være mulig å forbedre fag fra VGS og det at ordinærkvoten fortsatt eksisterer i aller høyeste grad. 

Så får vi se i morgen om det blir noe prosentmessig forandring innenfor de to kvotene som ligger på 50/50 akkurat nå. 

Det har vært snakk om fra visse politikere at de ønsker å innføre "samfunnstjeneste", en erstatning for verneplikt. Det vil si at man må jobbe "frivillig" eller hjelpe til på eldrehjem og sånne ting.

Det har vært noen tiltak tidligere der de hadde det slik at studentene bodde i nærheten av et sykehjem og sysla rundt noen timer i uka med de eldre i bytte mot betydelig billigere pris på hybelen, men da er de allerede studenter da. 

Så når det gjelder 2 tilleggspoeng, så er usikkerheten størst nå i henhold til 60 beståtte studiepoeng som gjerne er årsstudium. Mens verneplikt ser ut til å bestå, mens poengene for folkehøyskole blir nok historie. 

Ikke lenge til vi får svar på dette. 

 

 

 

Anonymkode: 02739...004

Nå var på ingen måte mitt poeng at man må studere medisin i Norge. De fleste studerer tross alt ikke medisin. Men poenget var og få frem en av de mer problematiske sidene jeg ser med denne nye modellen med medisin som et godt eksempel på et studie som det nå potensielt vil være umulig for mennesker som ikke har hatt førstegangstjeneste å komme innpå. (Om man ser på poengtrendene de siste årene) Er helt greit at noen liker å studere i utlandet de aller fleste nordmenn har 0 interesse av det.

Anonymkode: c4119...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nå var på ingen måte mitt poeng at man må studere medisin i Norge. De fleste studerer tross alt ikke medisin. Men poenget var og få frem en av de mer problematiske sidene jeg ser med denne nye modellen med medisin som et godt eksempel på et studie som det nå potensielt vil være umulig for mennesker som ikke har hatt førstegangstjeneste å komme innpå. (Om man ser på poengtrendene de siste årene) Er helt greit at noen liker å studere i utlandet de aller fleste nordmenn har 0 interesse av det.

Anonymkode: c4119...b12

Nei, det vil ikke bli umulig. 
Det er fremdeles en førstegangskvote. 
De fleste i militæret ønsker ikke å gå medisin, og de har heller ikke karakterene til det. I likhet med andre ungdommer. 
Det året de i militæret bruker på militæret, kan andre bruke på å ta opp fag. 

Anonymkode: bcb5e...abd

[William_S]

At de gir 2 tilleggspoeng for militæret greit nok. Men de burde beholdt dem for et års høyere utdanning og folkehøgskole. Dette gir jo to poeng mange i realiteten ikke kan oppnå.

https://www.aftenposten.no/norge/i/abrLG2/hva-skal-avgjoere-om-du-kommer-inn-paa-hoeyere-utdanning-regjeringen-har-foreslaatt-ny-opptaksmodell

[AnonymBruker]

Da var forslagene på plass:

1. Opptaksprøve dritten blir det selvsagt ingenting av.  

2. Man kan fortsatt forbedre fag fra VGS uten begrensninger  

3. Alders-, tilleggs-, språk- og kjønnspoeng ryker. Der studiene har kjønnspoeng, skal det erstattes av kjønnskvoter. Veldig bra  

4. De eneste poengene fra tilleggspoengene som består er for militærtjeneste, men her reduseres det fra 2 ned til kun 1 poeng.

5. Realfagspoeng reduseres fra 4 og ned til 2 poeng maks. 

6. I teorien sa de at de ønsker å gjøre førstegangskvoten noe større, men de har ikke satt noen prosenttall på det ennå. Så dette henger litt i luften ennå.

7. Mesteparten av disse forslagene vil ikke gjelde før tidligst 2027.  

Anonymkode: 02739...004

[William_S]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 19.21):

Vil dette med fjerning av alderspoeng påvirke de som søker høyere utdanning nå i år? 

Anonymkode: b361a...a15

Nei. Det skal gjennom Stortinget. Årets opptak går med de vanlige reglene. 

[AnonymBruker]

William_S skrev (1 time siden):

At de gir 2 tilleggspoeng for militæret greit nok. Men de burde beholdt dem for et års høyere utdanning og folkehøgskole. Dette gir jo to poeng mange i realiteten ikke kan oppnå.

https://www.aftenposten.no/norge/i/abrLG2/hva-skal-avgjoere-om-du-kommer-inn-paa-hoeyere-utdanning-regjeringen-har-foreslaatt-ny-opptaksmodell

De gir bare 1 poeng for militæret. Så de reduserte fra 2 ned til 1. Mens folkehøyskole og 60 beståtte studiepoeng ryker. Det er sistnevnte som jeg gjerne skulle sett bli beholdt (årsstudium), men må si meg veldig fornøyd med at opptaksprøve forslaget er fullstendig knust og pulverisert og man kan fortsatt forbedre fag uten begrensninger.

Det eneste som henger litt i lufta er at de ikke har satt noe prosenttall for førstegangskvoten. De vil bare, i teorien, øker den litt. Men de satte ikke noen prosenttall på det.

 

Anonymkode: 02739...004

[mitch92]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er viktig å nevne at en er absolutt ikke nødt til å studere medisin i Norge. Halvparten av norske statsborgere blant de som holder på med medisin, gjør dette i utlandet, altså andre steder i Europa.

https://www.nrk.no/vestland/naer-halvparten-studerer-i-utlandet.-na-vil-legestudentene-at-det-skal-bli-faerre-1.15217232

Selv om man ønsker at flere skal utdannes i Norge, så er det antallet studieplasser som må finansieres over statsbudsjettet. Det er her problemet ligger (altfor få studieplasser innen medisin). Det er denne flaskehalsen som er problematisk.

Samtidig tjener staten Norge ganske godt på at halvparten velger å studere medisin i utlandet siden man slipper å finansiere dyre studieplasser innenfor medisin i Norge.

Og for de som ikke liker Sentral- og Øst-Europa som alternativ står helt fritt til å ta en liten tur over grensa til Sverige og prøve seg på den totalt tragiske opptaksprøven der, og da får pipa sikkert fort en annen lyd, nemlig at det er visst bedre å velge Sentral- og Øst-Europa likevel.

Det samme gjelder odontologi (tannlege). Man er ikke nødt til å studere dette i Norge i og med at Sentral- og Øst-Europa ligger helt åpen og klar til å ta en imot.

Så har man Sverige hvor sånn ca nærmest null nordmenn har lyst å prøve seg på den svenske opptaksprøven. 

Det er en grunn til at det er nesten 2.000 norske studenter i Danmark, der man altså ikke har opptaks-terrorisme, mens i Sverige er det knapt 435 studenter, og de fleste blant de 435 norske studentene i Sverige er nok på masteren der, som ikke krever noe opptaksprøve. 

https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning

Det man må studere i Norge derimot, er slikt som psykologi og jus hvis vi skal snakke om litt mer "prestisje" utdanninger som ikke krever realfag og der Sentral- og Øst-Europa ikke er noe alternativ. Men nå har disse to retningene (jus og psykologi) blitt "liberalisert" i og med at både UiA, UiS og BI har fått klarsignal til å kjøre på med mastergrad i jus etter 3 + 2 modellen slik at man blir en fullverdig jurist. 

I tillegg har UiS nå nylig fått klarsignal for å starte opp psykologi profesjon, men man må finansiere det over statsbudsjettet. Men de har fått klarsignal. UiS ber om at 48 plasser skal finansieres over statsbudsjettet for 2025.

UiA venter fortsatt på svar, men mest sannsynlig får også UiA klarsignal. Her håper UiA at 40 plasser skal finansieres over statsbudsjettet. 

Samlet sett, ender man opp med 88  ekstra studieplasser for psykologi. Hvis ikke UiS og UiA får det finansiert over statsbudsjettet, så kan de i utgangspunktet finansiere det selv ved å legge ned noen av andre studier de har som kanskje ikke er noe særlig å fortsette med.

Det er det lave antallet tilgjengelige plasser på medisin, odontologi, jus og psykologi som er problemet og ikke selve opptakssystemet. 

Og når det gjelder fullføring av studier, så man bør legge mye mer vekt på når man fullfører, enn å hele tiden snakke om "når man starter". Det er andre tiltak som trengs der, nemlig høyere stipend og lån. 

Samlet sett, har opptakssystemet aldri vært det store problemet, og dette ble bekreftet av SSB der SSB påpeker i klartekst at det er bare en bitte liten andel privatister som driver med sånn "ta opp alle fag" og alt det der. 

Det blir litt sånn som med Lånekassen: I utgangspunktet kan en ta opp lån i Lånekassen tilsvarende sånn ca 4.500.000 kroner over 8 år hvis man studerer alle 8 årene i utlandet og makser ut skolepenger også for hvert eneste år. 99,5% gjør ikke dette, nemlig å ende opp med å låne 4.500.000 kroner av Lånekassen, men jeg mener at det er veldig viktig at taket er veldig høyt og at man kan gjøre det, selv om de aller fleste ikke gjør det. 

Derfor er jeg glad for at opptaksprøve forslaget er fullstendig knust og at det fortsatt vil være mulig å forbedre fag fra VGS og det at ordinærkvoten fortsatt eksisterer i aller høyeste grad. 

Så får vi se i morgen om det blir noe prosentmessig forandring innenfor de to kvotene som ligger på 50/50 akkurat nå. 

Det har vært snakk om fra visse politikere at de ønsker å innføre "samfunnstjeneste", en erstatning for verneplikt. Det vil si at man må jobbe "frivillig" eller hjelpe til på eldrehjem og sånne ting.

Det har vært noen tiltak tidligere der de hadde det slik at studentene bodde i nærheten av et sykehjem og sysla rundt noen timer i uka med de eldre i bytte mot betydelig billigere pris på hybelen, men da er de allerede studenter da. 

Så når det gjelder 2 tilleggspoeng, så er usikkerheten størst nå i henhold til 60 beståtte studiepoeng som gjerne er årsstudium. Mens verneplikt ser ut til å bestå, mens poengene for folkehøyskole blir nok historie. 

Ikke lenge til vi får svar på dette. 

 

 

 

Anonymkode: 02739...004

Problemet er ikke antall studieplasser. Hjelper ikke når det ikke blir flere lisplasser

[William_S]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De gir bare 1 poeng for militæret. Så de reduserte fra 2 ned til 1. Mens folkehøyskole og 60 beståtte studiepoeng ryker. Det er sistnevnte som jeg gjerne skulle sett bli beholdt (årsstudium), men må si meg veldig fornøyd med at opptaksprøve forslaget er fullstendig knust og pulverisert og man kan fortsatt forbedre fag uten begrensninger.

Det eneste som henger litt i lufta er at de ikke har satt noe prosenttall for førstegangskvoten. De vil bare, i teorien, øker den litt. Men de satte ikke noen prosenttall på det.

 

Anonymkode: 02739...004

Folkehøgskolene vil kanskje slite etter dette, det er jo faktisk en del som modnes mye på det året og er i grunn et flott alternativ til militæret. 

[AnonymBruker]

mitch92 skrev (1 time siden):

Problemet er ikke antall studieplasser. Hjelper ikke når det ikke blir flere lisplasser

LIS-plassene må også på plass, men det er en selvfølge i det jeg skrev. Problemet er fortsatt antall studieplasser, også for juss, psykologi, odontologi, osv. Det er ikke noe "LIS-plass" for jus og psykologi. Derfor har de nå "liberalisert" disse to retningene. 

Opptakssystemet er ikke problematisk. Problemet vil alltid være: Altfor få studieplasser blandet med det faktum at satsene i Lånekassen er for lave og at det avgjør i stadig større grad om man har Banken of Papi The Man 🤣 når man skal begynne å studere, og ikke minst - enda viktigere - fullføre på normert tid.

Anonymkode: 02739...004

[mitch92]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

LIS-plassene må også på plass, men det er en selvfølge i det jeg skrev. Problemet er fortsatt antall studieplasser, også for juss, psykologi, odontologi, osv. Det er ikke noe "LIS-plass" for jus og psykologi. Derfor har de nå "liberalisert" disse to retningene. 

Opptakssystemet er ikke problematisk. Problemet vil alltid være: Altfor få studieplasser blandet med det faktum at satsene i Lånekassen er for lave og at det avgjør i stadig større grad om man har Banken of Papi The Man 🤣 når man skal begynne å studere, og ikke minst - enda viktigere - fullføre på normert tid.

Anonymkode: 02739...004

Nei hovedproblemet er lisplasser. Er jo der legene starter spesialiseringen . Uten den kommer de ingen vei. Vi hadde hatt en del flere leger om alle hadde lisplasser 

[AnonymBruker]

William_S skrev (5 minutter siden):

Folkehøgskolene vil kanskje slite etter dette, det er jo faktisk en del som modnes mye på det året og er i grunn et flott alternativ til militæret. 

Problemet er at det er så hinsides dyrt å gå på Folkehøyskole..det er for de økonomisk privilegert - og dermed blir det en forferdelig skjevdeling på fordelene. Helt riktig at poengene tas bort her.

Ellers er jeg enig i at Folkehøyskole er bra, dersom det hadde vært tilgjengelig for alle.

Anonymkode: dfe77...da4

[AnonymBruker]

William_S skrev (1 time siden):

Folkehøgskolene vil kanskje slite etter dette, det er jo faktisk en del som modnes mye på det året og er i grunn et flott alternativ til militæret. 

Det er sant, enig der. Folkehøyskolene ble dog utsatt allerede for "nedjusteringer" for flere år siden da det ble bestemt at man ikke kan låne for 11 måneder, men kun 10 måneder. En måned ble fjernet fra lån og stipend.

https://lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/norge/folkehogskole-i-norge/

Nå skal disse forslagene "behandles" gjennom Stortinget, men i utgangspunktet trenger de vel kun SV sin støtte. Selv om det er litt mer fordelaktig at flest mulige parter blir enige om disse forslagene. 

Men ja, folkehøyskolene vil mest sannsynlig slite. 

Selv om dette forslaget ikke er en del av opptaksutvalget, så har det kommet forslag fra flere partier som kunne tenkt seg samfunnstjeneste for alle ungdommer. Som i praksis blir et alternativ til verneplikt. Mulig at man kanskje får 1 poeng for dette også - hvis det skulle bli innført.

https://www.nrk.no/rogaland/stavanger-arbeiderparti-vil-palegge-all-ungdom-ett-ars-tjeneste-for-samfunnet-1.16746343

Anonymkode: 02739...004

[William_S]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Problemet er at det er så hinsides dyrt å gå på Folkehøyskole..det er for de økonomisk privilegert - og dermed blir det en forferdelig skjevdeling på fordelene. Helt riktig at poengene tas bort her.

Ellers er jeg enig i at Folkehøyskole er bra, dersom det hadde vært tilgjengelig for alle.

Anonymkode: dfe77...da4

Du får lån og stipend for det. Men man kunne med fordel gitt dem mer statsstøtte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

ksutvalget, så har det kommet forslag fra flere partier som kunne tenkt seg samfunnstjeneste for alle ungdommer. Som i praksis blir et alternativ til verneplikt. Mulig at man kanskje får 1 poeng for dette også - hvis det skulle bli innført.

https://www.nrk.no/rogaland/stavanger-arbeiderparti-vil-palegge-all-ungdom-ett-ars-tjeneste-for-samfunnet-1.16746343

Anonymkode: 02739...004

Stemmer det. Står i forslaget at det er snakk om 1 poeng for enten førstegangstjeneste eller svil sammfunstjeneste. Men dette ble avskaffet i 2012 å ut fra det jeg har hørt er det veldig strid om det i det hele tatt bør innføres igjen.

Anonymkode: c4119...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 10.33):

Dårlig norsk på mange sykepleiere som ikke har norsk som morsmål har ført til misforståelser som man ikke ønsker i behandling av pasienter. God kommunikasjon er kjempeviktig!

Anonymkode: 956ef...763

Karakteren din i norsk-faget sier ingenting om de språklige ferdighetene dine. Man kan være morsmålsbruker og skrive og snakke perfekt norsk, og likevel være helt elendig i diktanalyse, retorikk og språkhistorie. På samme måte kan man være rågod på disse tingene og knapt kunne gjøre seg forstått på norsk skriftlig og muntlig. Særlig for innvandrere, de kan ta eksamen i norsk for innvandrere med kort botid, og bli målt etter helt andre kriterier enn de som har norsk som morsmål. For ungdom er et det krav om maks seks år botid, men for voksne er det eneste kravet at du kom til Norge etter fullført grunnskole. Så voksne innvandrere som har bodd i Norge i 20-40 år tar samme norsk-eksamen som 19-åringer som har bodd her i tre år.

 

Hvis man ønsker et språklig nivå, må de innføre krav om språktest etter det felles europeiske rammeverket for språk. Nå tenker vi at fullført norsk grunnskole for voksne tilsvarer B2 der, men det er veldig, veldig langt fra sannheten.

Anonymkode: 2c0c3...b5f

[AnonymBruker]

Veldig synd for de som gjorde det dårlig på videregående og er kommet litt opp i alder. Kom med nødskrik inn på et studie med 45 poeng pga alderspoeng og realfagspoeng. 

B snitt på bachelor og A på master (dataing.) Var i 30-årene da jeg startet og hadde aldri vært motivert til å ta opp 10+ fag for å komme inn. 

Anonymkode: a92f0...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Veldig synd for de som gjorde det dårlig på videregående og er kommet litt opp i alder. Kom med nødskrik inn på et studie med 45 poeng pga alderspoeng og realfagspoeng. 

B snitt på bachelor og A på master (dataing.) Var i 30-årene da jeg startet og hadde aldri vært motivert til å ta opp 10+ fag for å komme inn. 

Anonymkode: a92f0...b42

Det er jo ikke synd for dem. De konkurrerer på karakterer, akkurat som alle andre. Hvorfor skal man ha flere poeng bare fordi man har levd i noen år ekstra? 
Hvis de viderefører 23/5 (noe jeg regner med), trenger man heller ikke ta opp 10+ fag for å komme inn. 

Anonymkode: bcb5e...abd