Blir barnevernet automatisk koblet inn ved psykisk utviklingshemming hos begge foreldrene?

[AnonymBruker]

Thyra skrev (6 minutter siden):

Det er ikke umulig. Men det har jo også vært noen saker hvor barnevernet har gjort feil, både der de har gjort for mye og der de har gjort for lite. Barnevernet skal jo gjøre en vurdering ut i fra et helhetsbilde, og det er jo tross alt bare mennesker som sitter og vurderer.

Er jo noen eksempler på garn som blir henta på fødestua, og da vet jo ikke bv eller andre hvordan df fungerer som foreldre.

Skolen kan fortsatt ikke sette diagnoser 

Anonymkode: 5942e...875

[AnonymBruker]

Vil tro en, eller begge, foreldre har en form for kommunal hjelp. Der er også oppfølging i forbindelse med svangerskap og fødsel. De vil nok bli fulgt tett opp. Noen klarer å gi barnet det som trengs i starten. Men det kan bli vanskelig når barnet vokser til, spesielt dersom barnet er uten diagnose. Høres umulig ut at de ikke vil være under veiledning,  hjelp og tilsyn. Mulig de har mye hjelp fra familien også. Det er ikke slik at barnet tas automatisk ved fødsel. 

Anonymkode: be0cb...3f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vil tro en, eller begge, foreldre har en form for kommunal hjelp. Der er også oppfølging i forbindelse med svangerskap og fødsel. De vil nok bli fulgt tett opp. Noen klarer å gi barnet det som trengs i starten. Men det kan bli vanskelig når barnet vokser til, spesielt dersom barnet er uten diagnose. Høres umulig ut at de ikke vil være under veiledning,  hjelp og tilsyn. Mulig de har mye hjelp fra familien også. Det er ikke slik at barnet tas automatisk ved fødsel. 

Anonymkode: be0cb...3f2

Mange lettere utviklingshemmede klarer seg godt uten hjelpetiltak. De har jobb, bil, huslån og fritidsinterresser.

Det er ett eneste diagnosekriterie, nemlig IQ på 50-69. De med 50 i IQ vil man kunne merke fort at er "noe med". De med IQ på eller nær 69 glir lett inn mengden. De blir ikke rakettforskere, men lever ofte normale, upåfallende liv.

Anonymkode: 917d3...f2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange uten diagnose kunne heller ikke klart det. Og mange med diagnose klarer det med litt hjelp. 

Alle er ikke som din bror, eller som min sønn med samme diagnose og som lett kunne vært barnevakt.

Anonymkode: 670ab...cb0

Så du mener at fordi det finnes mentalt voksne folk som ikke er egnede foreldre, så skal man ikke koble inn barnevernet når folk som er mentalt barn blir gravide? Du sier selv at mange med diagnose klarer det med litt hjelp, men den hjelpen får de jo ikke uten at barnevernet kobles inn. Med mindre de bor hjemme hos foreldrene sine som tar et overordnet ansvar for barna.

Anonymkode: 865ff...5f4

[tussi84]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De best fungerende lettere psykisk utviklingshemmede har ett IQ-poeng mindre enn de normaltfungerende med lavest IQ. 

Og at man kognitivt er på nivå med en tolvåring betyr ikke at man er som en tolvåring. Man lærer gjennom hele livet, og mye av fungeringen vår er avhengig av erfaring. Det blir helt tullete å sammenligne en lettere utviklingshemmet 35-åring med en 12-åring på denne måten. Og det vet du nok.

Anonymkode: 917d3...f2c

Baserer svaret mitt på at jeg har en søster med lettere psykisk utviklingshemming og det jeg har lest om diagnosen. Min søster fikk uføretrygd allerede som 20 åring, da man så at hun ikke fungerte i jobb pga diagnosen sin.

Hun er nå over 30 år, bor fortsatt hjemme hos foreldrene, har ingen venner/sosial omgang, oppfører seg stort sett som en 11 åring, skjønner ikke viktigheten av hygiene eller renhold, interessene hennes er omtrent ikke noe bortsett fra husdyrene som hun har.

Hun klarer feks fint å passe nevøen sin (vårt barn) noen timer alene, men han krever ikke så mye mer enn bare Mat, stell, trøst og lek som 3 åring. Hun er fortsatt mentalt eldre, men om hun fikk barn selv så ville hennes eget barn før eller siden blitt mer moden enn søsteren min. Og da ville den emosjonelle biten med omsorg sviktet. 

Alle som jeg kjenner som har lettere psykisk utviklingshemming (4 stk,) har blitt tatt fra barna sine allerede tidlig. Noen allerede på fødestua, andre i løpet av første årene da den som er syk ikke forstår veiledningen som blir gitt/veiledning er ikke nok. 

[AnonymBruker]

Jeg vet jo ikke, men tenker at det er sannsynlig at noen i helsevesenet kommer til å melde ifra. Det må være grunn til å tro i det konkrete tilfellet, og vi vet jo ikke hvordan de fungerer i foreldrerollen. 

Men hvis du er bekymret, så må du ikke stole på at andre melder. Du må melde ifra selv.

Anonymkode: 391ea...d13

[Gjest Dynamis5000]

Kommer vel an på graden av utviklingshemming og funksjonsnivå. Lett psykisk utviklingshemming er ikke noe hinder for å oppdra egne barn. Det finnes mye uvilje og fordommer mot psykisk utviklingshemmede ute og går, som er rystende. Oppfølgningen rundt har mye å si. Selvsagt kan det være at noen viser seg å ikke være egnet, men de må jo få lov til å forsøke iallfall! Den konklusjonen kan vi ikke ta på forhånd. Hvem er folk til å dømme uten at foreldrene faktisk har prøvd å være foreldre. Dersom foreldre overhodet ikke er egnet vil dette uansett bli oppdaget tidlig dersom de får jevnlig oppfølging etter fødselen.   

I masterstudien "Psykisk utviklingshemmedes foreldreadferd" av 2007 ved UiO påpeker Elisabeth Lødrup at "psykisk utviklingshemmede kan lykkes som foreldre under gitte betingelser". Hun påpeker at psykisk utviklingshemmede "alltid trenger hjelp og støtte, både fra privat og profesjonelt hold. Denne foreldregruppen har et grunnleggende behov for sosial integrering, og i det sosiale nettverket ligger det også et læringspotensiale. Men for å sikre adekvat foreldreadferd er den profesjonelle omsorgen også nødvendig, gjennom godt tilrettelagte opplæringsprogrammer". 

 

 

Endret 26. mars av Dynamis5000

[AnonymBruker]

Dynamis5000 skrev (11 minutter siden):

Kommer vel an på graden av utviklingshemming og funksjonsnivå. Lett psykisk utviklingshemming er ikke noe hinder for å oppdra egne barn. Det finnes mye uvilje og fordommer mot psykisk utviklingshemmede ute og går, som er rystende. Oppfølgningen rundt har mye å si. Selvsagt kan det være at noen viser seg å ikke være egnet, men de må jo få lov til å forsøke iallfall! Den konklusjonen kan vi ikke ta på forhånd. Hvem er folk til å dømme uten at foreldrene faktisk har prøvd å være foreldre. Dersom foreldre overhodet ikke er egnet vil dette uansett bli oppdaget tidlig dersom de får jevnlig oppfølging etter fødselen.   

I masterstudien "Psykisk utviklingshemmedes foreldreadferd" av 2007 ved UiO påpeker Elisabeth Lødrup at "psykisk utviklingshemmede kan lykkes som foreldre under gitte betingelser". Hun påpeker at psykisk utviklingshemmede "alltid trenger hjelp og støtte, både fra privat og profesjonelt hold. Denne foreldregruppen har et grunnleggende behov for sosial integrering, og i det sosiale nettverket ligger det også et læringspotensiale. Men for å sikre adekvat foreldreadferd er den profesjonelle omsorgen også nødvendig, gjennom godt tilrettelagte opplæringsprogrammer". 

 

 

Det er ingen her som sitter og dømmer, nå dikter du. Folk svarer basert på den erfaringen og kunnskapen de har, og det vil variere ut fra hvem man kjenner med pu. 
 

Og når det gjelder det offentliges oppfølgning er det basert på kunnskap og kompetanse. Og barnas beste skal selvsagt være i fokus. 
 

Du må slutte å komme med stråmenn som ikke eksisterer. 

Anonymkode: d57ba...65a

[Pipaluk]

Hvor mye kan jordmor og andre fagpersoner vite om mors evne til å følge opp barn før barnet er født? Med mindre de har downs syndrom, så er lærevansker er vanskelig felt å utrede.  Er det tvil, så er det vel best å vente til fødestua, og se om mor klarer å ta til seg kunnskap.

 

[Pipaluk]

Hvordan stiller det seg om foreldrene har normal intelligens, men har autisme? Er det grunn for utredning og undersøkelse? 

Ikke alle med autisme takler foreldrerollen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 13.21):

Mange lettere utviklingshemmede klarer seg godt uten hjelpetiltak. De har jobb, bil, huslån og fritidsinterresser.

Det er ett eneste diagnosekriterie, nemlig IQ på 50-69. De med 50 i IQ vil man kunne merke fort at er "noe med". De med IQ på eller nær 69 glir lett inn mengden. De blir ikke rakettforskere, men lever ofte normale, upåfallende liv.

Anonymkode: 917d3...f2c

Ts spør ang et par der det ikke er noen tvil om at de fungerer dårlig. Det var det jeg svarte på. 

Anonymkode: be0cb...3f2

[Andro]

Det burde utløse en bekymringsmelding fra helsepersonell.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er ingen her som sitter og dømmer, nå dikter du. Folk svarer basert på den erfaringen og kunnskapen de har, og det vil variere ut fra hvem man kjenner med pu. 
 

Og når det gjelder det offentliges oppfølgning er det basert på kunnskap og kompetanse. Og barnas beste skal selvsagt være i fokus. 
 

Du må slutte å komme med stråmenn som ikke eksisterer. 

Anonymkode: d57ba...65a

Det er jo akkurat det som ER fordommer. Man svarer basert på sin oppfatning av ett menneske man vet om med utviklingshemming og generaliserer dette til å gjelde mennesker med utvikingshemming. 

Kjenner du en med utviklingshemming, så kjenner du en. 

Anonymkode: 917d3...f2c

[Gjest Dynamis5000]

Et ønske om at barnevernet skal stå utenfor barselsstua for å hente ungen rett etter forløsning, er det samme som forhåndsdømming av foreldrenes omsorgsevne. Vi kaller en spade for en spade. Foreldrene må få lov til å forsøke å være foreldre, uten at andre skal blande seg inn. Er uansett myndigheter som avgjør dette, heldigvis - og ikke skribenter her KG.

Er veldig lett å bare synse ut i fra egne tilfeldige erfaringer om mennesker man rett og slett ikke kjenner dagliglivet og funksjonsnivået til. Man skal ha observert en person ganske nøye over lengre tid for å påberope seg å ha kunnskap om denne personen, og hva denne er kompetent til og ikke. En diagnose på papiret alene svarer svært lite på hva noen klarer og ikke klarer. Hvis man heller ikke har fagkunnskap om det man snakker om, så får man holde tunga si på rett sted...  

Endret 27. mars av Dynamis5000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2024 den 20.37):

Det er snakk om et ufødt barn. Har helsepersonell på sykehuset noen plikt til å melde fra ved bekymring? Eller jordmor før fødsel, kanskje? 

Anonymkode: 5f1fb...855

Legen varsler iallefall vet jeg. 

Anonymkode: bb335...f88

[Pipaluk]

Dynamis5000 skrev (7 timer siden):

Et ønske om at barnevernet skal stå utenfor barselsstua for å hente ungen rett etter forløsning, er det samme som forhåndsdømming av foreldrenes omsorgsevne. Vi kaller en spade for en spade. Foreldrene må få lov til å forsøke å være foreldre, uten at andre skal blande seg inn. Er uansett myndigheter som avgjør dette, heldigvis - og ikke skribenter her KG.

Er veldig lett å bare synse ut i fra egne tilfeldige erfaringer om mennesker man rett og slett ikke kjenner dagliglivet og funksjonsnivået til. Man skal ha observert en person ganske nøye over lengre tid for å påberope seg å ha kunnskap om denne personen, og hva denne er kompetent til og ikke. En diagnose på papiret alene svarer svært lite på hva noen klarer og ikke klarer. Hvis man heller ikke har fagkunnskap om det man snakker om, så får man holde tunga si på rett sted...  

Jeg er enig i at det er vanskelig å ta en slik vurdering. Jeg håper likevel at den vordende moren er forberedt på at det kan bli en overtakelse.  Hvis ikke, vil det bli veldig traumatisk for henne  når barnevernet først  griper inn. 

I en del tilfeller hvor det er åpenbart at vi snakker om store vansker, så er det faktisk bedre å ta barnet med en gang etter fødselen, ikke vente til det har skjedd en tilknytning. Det blir det samme som å være surrogatmor. De er forberedt på at barnet i magen kun er en gjest som skal vokse opp hos andre. 

 

[Gjest Dynamis5000]

Pipaluk skrev (6 minutter siden):

Jeg er enig i at det er vanskelig å ta en slik vurdering. Jeg håper likevel at den vordende moren er forberedt på at det kan bli en overtakelse.  Hvis ikke, vil det bli veldig traumatisk for henne  når barnevernet først  griper inn. 

I en del tilfeller hvor det er åpenbart at vi snakker om store vansker, så er det faktisk bedre å ta barnet med en gang etter fødselen, ikke vente til det har skjedd en tilknytning. Det blir det samme som å være surrogatmor. De er forberedt på at barnet i magen kun er en gjest som skal vokse opp hos andre. 

 

Enig i intensjonen om det du skriver. Det å ta fra noen et barn er uansett et så stort rettslig inngrep at man uansett må vurdere og begrunne saken grundig og skriftlig på forhånd, hvis barnet skal tas rett etter fødsel. Dersom myndighetene kun sier: "Det er åpenbart at vedkommende ikke er egnet", uten å gi noen grundig begrunnelse og dokumentasjon på dette, er det en skummel utvikling i rettstaten. Utviklingshemmede har krav på rettsvern, og da må alle slike tvangsvedtak bygge på at ting er utredet først. Det er ikke rom for hastverksarbeid i saker som dette! 

Endret 27. mars av Dynamis5000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 21.18):

Det er jo akkurat det som ER fordommer. Man svarer basert på sin oppfatning av ett menneske man vet om med utviklingshemming og generaliserer dette til å gjelde mennesker med utvikingshemming. 

Kjenner du en med utviklingshemming, så kjenner du en. 

Anonymkode: 917d3...f2c

Hvis man hadde vært voksen mentalt og i stand til å ivareta barnas behov, så hadde de jo ikke fått diagnosen utviklingshemmet. Ikke en gang lett utviklingshemmet. Med unntak av feildiagnose som barn.

Anonymkode: 865ff...5f4