Hva skjer med barneoppdragelse for tiden?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, ikke sant. Som om de ikke klarer å skille mellom real life og tv-show. Ingen bæsjer på tv. 

Anonymkode: c8a87...2ce

Mange perfekte på kg , tror de selv hverfall

Anonymkode: 4b254...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er også er stort problem at andre foreldre dømmer utfra noen få minutter. Kanskje du burde logge av IG lese en bok om ikke dømme andre 

Anonymkode: 4b254...84a

Det er ikke snakk om få minutter. Det er tendenser i samfunnet. 

Jeg har lest mange bøker om å dømme andre og andre sosiale fenomen. 

Anonymkode: c74ed...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke snakk om få minutter. Det er tendenser i samfunnet. 

Jeg har lest mange bøker om å dømme andre og andre sosiale fenomen. 

Anonymkode: c74ed...18e

Åpenbart har du ikke det nei.

Anonymkode: 4b254...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Godt det bare er perfekte foreldre p å kg da som kan opprette tråder om hvor elendig andre forekdre er

Anonymkode: 4b254...84a

Det handler ikke om å være en perfekt forelder, men det bør være et minimum å respektere omgivelsene rundt seg - og ikke la barnet få gjøre hva en vil. Det heter å sette grenser for barnet.

Anonymkode: ba8c5...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kanskje ts kan gi oss uperfekte foreldre et kurs eller noe😂

Anonymkode: af18c...1f3

Selvsagt kunne jeg det, men jeg er ingen ekspert selv, men jeg har prøvd å  sette grenser for barna mine, og de har blitt trygge og greie barn, men lang fra perfekte. 
 

Mine antagelser er ikke basert på kun få sekunders observasjon, jeg ser det i klassen til mutt yngste barn da lærerne ytrer på møter at barna ikke hører tilstrekkelig på dem, jeg ser det på fritidsaktiviteter med barna og på butikken og lignende. Synes bare det er en skummel tendens. Man får ikke lykkelige og glade barn på denne måten, snarere tvert imot tror jeg… 

Anonymkode: 7f525...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Åpenbart har du ikke det nei.

Anonymkode: 4b254...84a

Altså tror ikke du er rett til å dømme hvem som har lest bøker eller ikke, som ikke har lest en eneste en selv. Haha. 

Anonymkode: c74ed...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det handler ikke om å være en perfekt forelder, men det bør være et minimum å respektere omgivelsene rundt seg - og ikke la barnet få gjøre hva en vil. Det heter å sette grenser for barnet.

Anonymkode: ba8c5...415

Du vet likevel ikke noe om hvorfor ting er som de er. De verste foreldrene er de som dømmer!

Anonymkode: 4b254...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Når foreldrene finner ut at de skal være bestevennen til barnet, og ikke være en foreldere som tar avgjørelser og lærer barnet å oppføre seg, lære ungen sosiale koder.

Bestevennen må jo bli likt av barnet.....
 

 

Anonymkode: b16ec...486

Her tror jeg du er inne på noe veldog viktig. 

Barn liker grenser, det er trygt. Er ikke alltid det kommer positivt ut å få et nei, eller tydelige rammer og grenser, men på sikt gir det en trygghet. Det å ha rammer og grenser og forklare hvorfor det må være sånn, ellers blir det bare autoritær. Men, også vær villig til å høre på motargumenter, det er fint å kunne gi også. 

Anonymkode: b9d4f...835

[Milea8]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva skjer med barneoppdragelsen for tiden? Når ble det allment akseptert at det skal kostes foran barnet til enhver tid, og at  barnet har det best om det ikke settes grenser til? Får man lykkelige barn og foreldre av det? 
 

Så det senest på butikken i dag, et barn på 6-7 år som har en pinne med og slår på alt. Faren luter bak med hodet i telefonen og sier ingenting… Samme på restaurant i forrige uke, en jente på 4-5 år som gauler i sikkert 20 min foran en full resturant. Hvorfor ikke gi barnet en advarsel og gå hvis ikke barnet tier.. 

Ser så mange eksempler på dette ukentlig. Hva skjer. Er foreldre dårligere på barneoppdragelse enn før? 

Anonymkode: 7f525...8db

Tror ikke barneoppdragelsen har blitt noe dårligere i den forstand. Jeg tror mange kanskje kan tenke at om jeg irettesetter barnet ute, så vil mange bli møtt med fordommer. Jeg har følt på det selv - når jeg prøvde å få min unge til å ikke dytte ned varene i butikken, og jeg ga beskjed i klar tekst at sånn her gjør man ikke, og ungen tittet på meg og dyttet ned enda en vare. Endte med at jeg tok med meg ungen ut av butikken, gikk inn igjen for å betale. Der fikk jeg passet mitt påskrevet at det kunne jeg da virkelig ikke gjøre, for det var jo rett og slett å være slem mot barnet.
 

Så om mamma-(mafiaen) kunne passe sine egne saker, og ikke legge seg opp i hvordan man oppdrar sine barn, så hadde det kanskje stilt seg annerledes?
 

Poenget er jo at det er omtrent ikke godtatt å irettesette barnet/ barna sine idag uten at noe skal kommentere på hvordan det blir gjort, og at man skriker barnevern, for det minste lille, det ser man jo bare her inne på KG. 
 

og nei jeg mener IKKE at man skal dra i ungen, bruke ris! Men jeg tenker det må være lov å ta barnet i armen og ta  barnet med seg ut eller vekk fra situasjonen uten å bli fulgt på ugleøyne på seg. Det tror jeg er forskjellen på nå å før tid. Om barnet ikke hørt, så var det ingen som reagerte med blikk og kommentarer til foreldrene for å irettesette. 

[AnonymBruker]

Tendenser og tendenser.. har barn i både barnehage og skole, ser sjelden grenseløse barn med fri oppdragelse. 

Anonymkode: 3f87b...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Altså tror ikke du er rett til å dømme hvem som har lest bøker eller ikke, som ikke har lest en eneste en selv. Haha. 

Anonymkode: c74ed...18e

Føler du deg bedre nå?

Anonymkode: 4b254...84a

[AnonymBruker]

Smascha skrev (51 minutter siden):

Det er vel kanskje det at forelderen synst det er ubehagelig å sette grenser i offentligheten? Og prøver å unngå bråk og merksemd, eller noko?

Jeg har aldri helt skjønt dette. Barnet er jo klart til sjenanse for andre. Hvorfor ikke ta tak i atferden?

 

Milea8 skrev (9 minutter siden):

Tror ikke barneoppdragelsen har blitt noe dårligere i den forstand. Jeg tror mange kanskje kan tenke at om jeg irettesetter barnet ute, så vil mange bli møtt med fordommer. Jeg har følt på det selv - når jeg prøvde å få min unge til å ikke dytte ned varene i butikken, og jeg ga beskjed i klar tekst at sånn her gjør man ikke, og ungen tittet på meg og dyttet ned enda en vare. Endte med at jeg tok med meg ungen ut av butikken, gikk inn igjen for å betale. Der fikk jeg passet mitt påskrevet at det kunne jeg da virkelig ikke gjøre, for det var jo rett og slett å være slem mot barnet.
 

Så om mamma-(mafiaen) kunne passe sine egne saker, og ikke legge seg opp i hvordan man oppdrar sine barn, så hadde det kanskje stilt seg annerledes?
 

Poenget er jo at det er omtrent ikke godtatt å irettesette barnet/ barna sine idag uten at noe skal kommentere på hvordan det blir gjort, og at man skriker barnevern, for det minste lille, det ser man jo bare her inne på KG. 
 

og nei jeg mener IKKE at man skal dra i ungen, bruke ris! Men jeg tenker det må være lov å ta barnet i armen og ta  barnet med seg ut eller vekk fra situasjonen uten å bli fulgt på ugleøyne på seg. Det tror jeg er forskjellen på nå å før tid. Om barnet ikke hørt, så var det ingen som reagerte med blikk og kommentarer til foreldrene for å irettesette. 

Helt enig med deg.

‐-----------

Aner ikke hva som er vanlig, men jeg er opptatt av at barna mine skal oppføre seg ordentlig både hjemme og ute blant andre.

Jeg har både en på fire og en på sju (og en på to). Hadde fireåringen begynt å gaule og rope på restaurant, og vi ikke hadde fått ham til å stoppe, så hadde vi gått.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor barnet skal ha med en pinne på butikken, men hadde barnet slått på varene, og jeg ikke fikk ham til å stoppe (noe så flaut), hadde jeg gått.

Jeg har aldri sett slik oppførsel du beskriver i offentligheten uten at foreldrene har tatt tak i det. Har en gang sett en sliten mor med et barn som prøvde å rive ned alt. Moren fikk ikke barnet til å stoppe, var kjempeflau, beklaget oppførselen og bar barnet ut. Har også sett andre hylende barn bli båret ut av butikken. Det tenker jeg er helt innafor.

Anonymkode: 1e191...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Har egne barndomsopplevelser som gjør det vanskelig. Nå er ungen et mareritt å ha med å gjøre. Men hvordan kunne man visst dette på forhånd? Mange av oss med problemer med å satte grenser hadde foreldre som satte en støkk i oss hva angår sinne

De ble vel gjerne testet de og? Foreldrene dine altså...Det kan jo diskutere om der er bedre å få unger med adferdsproblemer og manglende genser, enn at foreldrene setter tydelige grenser som ungene kjenner til og forholder seg til. Ikke du skal gå å kjefte resten av livet, men min mor måtte ikke kjefte. Hun sendte oss et blikk og vi visste at vi måtte skjerpe oss.

Det må jo være myyye mer kjefting og ille følelser med et barn som sliter deg ut støtt. Hva kommer barnet til å si om deg? ....

Anonymkode: ba6a3...f83

[AnonymBruker]

Det du snakker om her kan høres ut som fri barneoppdragelse, noe jeg ikke er tilhenger av.

Samtidig er vi ofte raske med å dømme andre uten å vite noe om hva som ligger bak den utfordrende adferden. En venninne av meg har et barn med tourettes syndrom og ADHD som innimellom lager mye lyd, bevegelser og banner. Dette har ikke barnet kontroll på og det skjer spesielt mye på steder med mye folk (butikker, restauranter,busser, skole ol.) der barnet blir stresset. Venninne min har fått så mange stygge blikk og kommentarer 💔 hun er i mine øyne en super mamma som setter gode grenser, har faste rutiner og rammer. Så vær forsiktig med å dømme før du vet hvilke situasjon vedkommende står i ❤️ Man risikerer å tråkke på noen som allerede har det tøft og som gjør sitt beste.

Når det er sagt så er det nok mange foreldre som burde blitt mer konsekvente og stilt mer krav til barna sine. Det er det ingen tvil om. Det jeg synes er veldig synd i debatten om barneoppdragelse er at det ofte er to motpoler. Det snakkes nesten utelukkende om enten fri oppdragelse eller om disiplin, konsekvenser (som regel et finere ord for straff) og det å skulle kreve respekt fra barnet.

Begge de motpolene er begge like feil i mine øyne!! 😖 Vi som foreldre må tørre å sette grenser, men på en god måte. Vi må snakke med barna om inkludering, aksept, grenser og om hva som er greit og ikke greit. Vi må også tåle å se at barna våre stå i ubehag og la dem får mestre ulike situasjoner uten å gripe inn umiddelbart. Mange foreldre tilbringer svært lite tid med barna sine og det går kraftig utover relasjonen. For å videreføre gode verdier og holdinger må man faktisk være tilstedet for barna sine. Her tror jeg mange dessverre feiler.

Når det gjelder respekt kan få dette av barn på to måter. Enten ved at barnet frykter deg, eller at de ser opp til deg som en god rollemodell med rettferdige og gode grenser. Å få respekt ved at barnet frykter deg er ingen god måte å oppdra barn på. Jeg er selv oppdratt av strenge foreldre som skapte en frykt-kultur og jeg tørde ALDRI å gå til dem med problemene mine. Det fikk dessverre store konsekvenser 😞

Husk at egne holdninger ofte videreføres til barna våre. Og det verste barna våre kan gjøre er utvilsomt å mobbe eller systematisk plage andre barn 💔 mobbing er like skadelig som vold og overgrep. Så hvis det er en ting man virkelig bør være varsom med er det å snakke nedlatende og stygt om andre mennesker i nærvær av egne barn ❤️

Anonymkode: d72f3...43a

[AnonymBruker]

Smascha skrev (22 timer siden):

Det er vel kanskje det at forelderen synst det er ubehagelig å sette grenser i offentligheten? Og prøver å unngå bråk og merksemd, eller noko?

Tuller du nå? Ubehagelig? Tror du ikke det er enda mer ubehagelig at folk ser på deg som mor/far å tenker « hvorfor gjør de ikke noe med oppførselen til barnet? Lar de virkelig ungen holde på sånn?» for det skal jeg love deg mange tenker. Mye mer ubehagelig det enn at du viser at du setter foten ned på dårlig oppførsel ute blant folk.  
 

Barnet mitt skapte seg inne på et senter da han var ca 3 år der han hylte og skrek så det var til plage for andre. Etter 3 advarsler tok jeg han under armen og ut av senteret og sa til han « Hvis du skal holde på slik så reiser vi faktisk hjem igjen. Slik holder man ikke på hverken på senteret eller rundt folk ellers». Gikk inn igjen på senteret og gutten var en helt annen enn når vi kom inn første gangen. Tror heller folk setter pris på det enn en forelder som bare står der og lar de dure på pga det er «ubehagelig» å sette grenser ute blant folk. Dummeste jeg har hørt.

Handler om å lære barna folkeskikk. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte tenke om meg i det øyeblikket. Barnet mitt er et barn man må gi skikkelig beskjed til for å «snappe» han ut av det. Hadde jeg ikke gjort dette i slike situasjoner fra tidlig av så hadde han vært ustyrlig og uoppdragen i dag. Han er helt avhengig rutiner og grenser ellers hadde han skeiset ut. 
 

I dag som 8 åring ser jeg hvor stor effekt det har hatt på han at man setter grenser. Han er blitt en veloppdragen gutt med respekt for andre og seg selv. Til tross for at jeg har «mishandlet» han som det sikkert blir kalt i dagens samfunn.  Hva skal skje? Sende bekymringsmelding til barnevernet? Hva skal det stå i den bekymringsmeldingen da ?  « mor tok barnet gråtende ut av senteret» ? Folk må faktisk slappe av. Barnevernet kommer ikke og tar barnet ditt pga det. Og det er kanskje bare et fåtall som «dømmer» deg for å irettesette barnet når det ikke oppfører seg. De fleste har heller stor respekt for det! Ta ungen ut av situasjonen. Trenger ikke kjefte inne på senteret forran alle. Viktigste er å lære de hvordan man oppfører seg i offentligheten. Er liksom en del av jobben våres som foreldre. Så forstår ikke hvordan det kan være ubehagelig. 

Anonymkode: 83cf8...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hva skjer med barneoppdragelsen for tiden? Når ble det allment akseptert at det skal kostes foran barnet til enhver tid, og at  barnet har det best om det ikke settes grenser til? Får man lykkelige barn og foreldre av det? 
 

Så det senest på butikken i dag, et barn på 6-7 år som har en pinne med og slår på alt. Faren luter bak med hodet i telefonen og sier ingenting… Samme på restaurant i forrige uke, en jente på 4-5 år som gauler i sikkert 20 min foran en full resturant. Hvorfor ikke gi barnet en advarsel og gå hvis ikke barnet tier.. 

Ser så mange eksempler på dette ukentlig. Hva skjer. Er foreldre dårligere på barneoppdragelse enn før? 

Anonymkode: 7f525...8db

For tiden? Problemet har vært lenge.. Det er bare mer synlig nå fordi den første puljen med en del av disse barna nå er blitt unge voksne, tenåringer og preteens. 

Foreldres oppdragelse er 100% dårligere i dag enn før.. Ikke alles så klart, men urovekkende mange! 

Anonymkode: 8c8d6...d7f

[AnonymBruker]

Dette er et voksende problem i barnehager og skoler. Flere og flere barn er grenseløse og gjør som de vil. Flere og flere unnlater å ta i mot beskjeder og høre etter. Dette fører til mye bråk, uro og konflikter. 
Mange foreldre som skulle hatt kurs i oppdragelse og grensesetting. Mange. 

Anonymkode: c4cd6...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2024 den 20.53):

Jeg angrer som bare det på at jeg ikke satte gode grenser fra start. Har egne barndomsopplevelser som gjør det vanskelig. Nå er ungen et mareritt å ha med å gjøre. Men hvordan kunne man visst dette på forhånd? Mange av oss med problemer med å satte grenser hadde foreldre som satte en støkk i oss hva angår sinne. Man vet ikke på forhånd hvor vanskelig det skal bli. Jeg hadde de beste intensjoner.  Har gått i terapi og foreldrekurs  og får det fortsatt ikke helt til.

Anonymkode: 6fb10...5b6

Jeg ønsket ikke å gi barna den samme oppdragelsen med kjeft, kjeft og enda mer kjefting, som har endt med at jeg aldri tør å stå opp for meg selv eller si meningen min. Istedet ble det desverre litt mye andre veien, finner ikke middelveien, og jeg sliter med å sette grenser. Det var ikke slik jeg ville det skulle bli i det hele tatt. 

Anonymkode: f94f9...6fc

[AnonymBruker]

On 3/18/2024 at 9:53 PM, AnonymBruker said:

De ble vel gjerne testet de og? Foreldrene dine altså...Det kan jo diskutere om der er bedre å få unger med adferdsproblemer og manglende genser, enn at foreldrene setter tydelige grenser som ungene kjenner til og forholder seg til. Ikke du skal gå å kjefte resten av livet, men min mor måtte ikke kjefte. Hun sendte oss et blikk og vi visste at vi måtte skjerpe oss.

Det må jo være myyye mer kjefting og ille følelser med et barn som sliter deg ut støtt. Hva kommer barnet til å si om deg? ....

Anonymkode: ba6a3...f83

Tror ikke du skjønner helt hva jeg snakker om... Foreldrene mine var ofte ute av kontroll rasende og voldelige.  Lite konsekvente, lite forklaringer, veldig uforutsigbare.  Jeg har slitt med sinne hele livet. Ikke at jeg ikke har det, men problemer med å uttrykke det på riktig måte, kjenne på det i det hele tatt. Resultatet er at som forelder så har det tatt meg enormt lang tid å klare å sette grenser. Barnet har blitt en til tider uforutdragelig unge. Har gått i terapi og på foreldrekurs, men har bare blitt marginalt bedre av den grunn. Med normalt forhold til sinne kjenner man hvor grensene går mye kjappere og har heller ikke noe problemer med å si fra om dette kjappere og uten det sterke ubehaget jeg kjenner.

Anonymkode: 6fb10...5b6

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ønsket ikke å gi barna den samme oppdragelsen med kjeft, kjeft og enda mer kjefting, som har endt med at jeg aldri tør å stå opp for meg selv eller si meningen min. Istedet ble det desverre litt mye andre veien, finner ikke middelveien, og jeg sliter med å sette grenser. Det var ikke slik jeg ville det skulle bli i det hele tatt. 

Anonymkode: f94f9...6fc

Skjønner deg veldig godt. Samme som skjedde her. Svingte motsatt vei. Og nå har man en krevende unge. Jobber med saken, men det er neimen ikke lett.

Anonymkode: 6fb10...5b6