Dagsrevyen - innslag om Downs syndrom

[Johan uten land]

Nekinn@ skrev (På 17.3.2024 den 1.17):

At noe er vanlig er vitterlig ikke et kvalitetsstempel på noe vis. Samfunnsøkonomi handler alltid om å se på fordelingen av ressursene men det er likevel bare en del av totalbilde, og slik bør det også være. Å plukke ut en gruppe i den debatten er sneversynt og ett håpløst utgangspunkt. Eksempelvis kan to personer med Downs syndrom, som du viser til, kanskje bruke mer av fellesskapets økonomiske midler, mens en vanlig arbeidstaker som bruker mindre av felleskapets økonomiske midler og bidrar mye mer over skatteseddelen, være et gigantisk dust som plager alle i sin umiddelbare omkrets med nedlatende holdninger og sitt dårlige humør. Hvem ville du hatt rundt deg?

Neida, men gitt kvaliteten på dette forumet er det greit å holde seg på et nivå som vanlige folk forstår. Selv stortingsrepresentanter bruker "skattebetalernes penger" og det gjengs at folk forvener høykvalites eldreomsorg fordi "de har betalt skatt hel livet". Men det er gjengs argumentasjonform.

At en skattebealer som jobber hele livet kan være mer dust enn en person med Downs er åpenbart. Men ikke tema for den lille diskusjonen jeg forsøkte å anspore til - burdet det ikke være tillatt å stille spørsmål ved hva det koster.

Reportasjen i Dagsrevyen sa ingenting om hvor mange assistenter som var involvert. Det kom heller ikke frem av saken om de to søskenene hadde hver sine assistenter, dvs 1 hver - hele døgnet. Samtidig ble det fremstilt som at de jobbet - altså liksom at de "jobbet for pengene", men det er vel ganske åpenbart at dette er er mer eller mindre sysselsetting, ikke særlig reelle jobber.

Joda - folk er nok ukritiske nok til å ta det hele som "en rørende og søt historie", men samtidig vil jeg nok anta at noen sitter med en følelse av at dette var da voldsomt til priviligierte folk...

Nekinn@ skrev (På 17.3.2024 den 1.22):

Eh, enda tåpeligere å tro at politiske prioriteringer kun handler om økonomi. Selvfølgelig har man økonomiske rammer men det ene utelukker ikke det andre. 

Gitt at man har en fast økonomisk ramme, så utelukker faktisk det ene det andre. Uten at det er gitt hva som er hva.

[norw]

Johan uten land skrev (6 timer siden):

Dagsreveyen - Downs Syndom -innslag om to fine søsken som bor i egen ny lelighehet i flott ny bolig. Vel og bra. Og det er bra de har de bra. I tillegg har de personlige assistenter som følger dem, døgnet rundt? Alt virker jo helt fint og sånn det skal være. Men det hadde kanskje vært greit å nevnte hva dette koster? I en dyrtid så ser man jo at disse sannsynligvis lever langt bedre, materielt sett, enn mange nordmenn som faktisk er i jobb.....

Det er de med diagnoser og flyktninger som skal ha det fint, gjerne bedre enn mange nordmenn som er i arbeid.

[Nekinn@]

Johan uten land skrev (3 minutter siden):

Neida, men gitt kvaliteten på dette forumet er det greit å holde seg på et nivå som vanlige folk forstår. Selv stortingsrepresentanter bruker "skattebetalernes penger" og det gjengs at folk forvener høykvalites eldreomsorg fordi "de har betalt skatt hel livet". Men det er gjengs argumentasjonform.

At en skattebealer som jobber hele livet kan være mer dust enn en person med Downs er åpenbart. Men ikke tema for den lille diskusjonen jeg forsøkte å anspore til - burdet det ikke være tillatt å stille spørsmål ved hva det koster.

Reportasjen i Dagsrevyen sa ingenting om hvor mange assistenter som var involvert. Det kom heller ikke frem av saken om de to søskenene hadde hver sine assistenter, dvs 1 hver - hele døgnet. Samtidig ble det fremstilt som at de jobbet - altså liksom at de "jobbet for pengene", men det er vel ganske åpenbart at dette er er mer eller mindre sysselsetting, ikke særlig reelle jobber.

Joda - folk er nok ukritiske nok til å ta det hele som "en rørende og søt historie", men samtidig vil jeg nok anta at noen sitter med en følelse av at dette var da voldsomt til priviligierte folk...

Det blir for dumt å hevde at sitt eget innlegg er utformet utfra kvaliteten på forumet.

Selvfølgelig skal man kunne stille spørsmål og reflektere rundt samfunnsøkonomi men man bør i det minste mene noe mer enn at noe koster for mye. 

Ja, det koster samfunnet å ha personer med nedsatt funksjonsevne, uavhengig av diagnose. For min del er variasjon og annerledeshet (på alle områder) en viktig del av et sivilisert og inkluderende samfunn og dette er mye viktigere enn økonomi. Det betyr ikke at man ikke må gjøre økonomiske prioriteringer, det betyr bare at jeg mener at man skal ha et større blikk når man foretar disse vurderingene. 

Johan uten land skrev (2 minutter siden):

Gitt at man har en fast økonomisk ramme, så utelukker faktisk det ene det andre. Uten at det er gitt hva som er hva.

Det er for så vidt greit, men en bør da i det minste ha en tanke om hva en selv mener om dette? Eller er hensikten din kun å provosere?

[PITTY]

Det er flere grupperinger av mennesker i landet som simpelthen bare er nødt til å ha en form for økonomisk bistand. Én av de er mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er lett å si at det prioriteres ulikt mellom de ressurssvake gruppene, og det er fordi det er et faktum. De som skriker mest får mest, er det et poeng? Eller synes man mer synd på noen enn andre i samfunnet? Kanskje noen synes visse mennesker bare har seg selv å takke..?

Av hva jeg får med meg synes det som eksempelvis rusomsorgen taper litt i lengden. Men så kommer det en ny regjering og kanskje demmer litt opp for den skjevheten. Eller ikke. For hva vet vi vi om fremtiden og uforutsigbare politikere, proklamerer én ting, gjør noe helt annet.

Du får pepper Ts fordi du dro frem én gruppe, belyste bare den, diskriminerte den.

Jeg synes imidlertid ikke det gjorde noe som helst. Det er vel lov å snakke om én ting av gangen, er det ikke? 

Endret 17. mars av PITTY

[Daraya]

Jeg syns det er helt på sin plass at samfunnet gjør det man kan for at mennesker med Downs får et greit liv. Det ser ut som det er tilfelle her. Realiteten for mange er nemlig at foreldrene sliter seg ut med å søke om ting barna har krav på og får avslag fra kommunen, så må de klage på vedtak.

Det som egentlig irriterer meg med innslaget er at det i virkeligheten er propaganda. At livet med et downs-barn ikke er så farlig, ja at det går helt fint. Flere skal beholde når det tidlig i graviditeten kommer frem at fosteret har downs. 90% av de som får vite det velger abort. Noe som er ugreit for dem som ikke ønsker "sorteringssamfunn". Tidligere var man prisgitt helsevesenet, og det var kun eldre gravide som fikk tilbud om fosterdiagnostik. Nå kan man med en simpel blodprøve avsløre kromosomavvik, og da får ikke yngre mødre lengre overraskelsen etter fødsel.

Jeg er helt for abort. Det blir abortert friske fostre hver eneste dag av mange forskjellige grunner, også når det er noe så simpelt at det "ikke passer akkurat nå". Hvorfor i det huleste skal man da verne fostre som har kromosomavvik som garanterer at barnet aldri vil få et vanlig liv, et selvstendig liv? Jeg skriver vanlig, ikke verdig. Folk må selv bestemme om de vil ta ansvaret for et barn som på mange måter aldri blir voksen. Det er mange som sier ja selvfølgelig ville de beholdt, det er politisk korrekt å si det. Helt til man står i situasjonen. Når teori blir realitet. Da er det slutt med idealer og fine taler. 90%.

[jegerrinne]

Johan uten land skrev (7 timer siden):

De har en slags "jobb" i tilrettelagt virksomhet - det fremstår som jobb, men det er jo mer fordi de skal føle noe "verdifullt" - ikke fordi det er lønnsomt. Det ville være billigere for samfunnet å ikke gi dem dette tilbudet.

Utrolig vanskelig å diskuere dette uten å bli totalt misforstått - jeg har ikke noe imot at folk med Downs får gode tilbud, men det blilr så merkelig å fremstille det som om det bare har en side. I virkeligheten er jo det svært høye kostnader for samfunne å tilby dette - ikke det jeg mener det er galt, men det må være lov å sammenligne svake grupper og tenke at noen har det bra, noen mindre bra.

Der jeg handler der jobber en som har Downs. Han gikk på skole med karakterer som alle andre, og gikk opp til fagbrev for 2 år siden innen handel. Han har ingen assistent går fra sin egen leilighet på jobb og hjem. Sitter både i kasse og setter ut varer, akurat som de andre sim jobber der.

Som sagt selv om en  har den diagnosen betyr det ikke at de kan klare seg, det fins så mye forskjeller hvor mye diagnosen plagger dem og gir av utfordringene i livet 

Akkurat som de med eks adhd, epilepsi, diabetes , autisme osv. Der og er det noen som fungerer veldig dårlig og må ha mye hjelp, noen klarer ikke å jobbe. Så har du andre som fungerer bra ute i arbeidsliv osv selv med sine utfordringer 

[Daraya]

jegerrinne skrev (23 minutter siden):

Akkurat som de med eks adhd, epilepsi, diabetes , autisme osv. Der og er det noen som fungerer veldig dårlig og må ha mye hjelp, noen klarer ikke å jobbe. Så har du andre som fungerer bra ute i arbeidsliv osv selv med sine utfordringer 

Det stemmer selvfølgelig, men verken adhd, epilepsi, diabetes eller autisme kan avsløres i fosterstadiet. Der ligger forskjelllen med downs aller andre avvik. Downs kan påvises tidlig og det resulterer som regel i abort. Hadde man visst om alvorlig adhd ville nok mange vurdert abort der også.

[Apis]

Johan uten land skrev (8 timer siden):

De har en slags "jobb" i tilrettelagt virksomhet - det fremstår som jobb, men det er jo mer fordi de skal føle noe "verdifullt" - ikke fordi det er lønnsomt. Det ville være billigere for samfunnet å ikke gi dem dette tilbudet.

Utrolig vanskelig å diskuere dette uten å bli totalt misforstått - jeg har ikke noe imot at folk med Downs får gode tilbud, men det blilr så merkelig å fremstille det som om det bare har en side. I virkeligheten er jo det svært høye kostnader for samfunne å tilby dette - ikke det jeg mener det er galt, men det må være lov å sammenligne svake grupper og tenke at noen har det bra, noen mindre bra.

Disse to tilhørte ingen svak gruppe, de har tydelig vis hatt ressurssterke foreldre, og nå en ressurssterk bror, 200 ringpermer med søknader, avslag og søknader om anke av vedtak, tyder på det. Dette er eksempel på hvordan de fleste utviklingshemmede burde bo. 

[Mhmjadda]

Dette er en viktig prinsipiell diskusjon. Det snakkes så fint om mangfold, men gjennomføringen er i de fleste tilfeller langt fra slik som her. Hvor mange historier har vi ikke om foreldre, familiee og søsken som går til grunne fordi hjelpen og ressursene ikke er der?

I fremtiden får vi en yngrebølge i tillegg til eldrebølgen. Og det er yngrebølgen som koster mest. Så som samfunn må vi også snakke om økonomien, akkurat som vi gjør når det er snakk om eldre.

https://sykepleien.no/2023/12/yngrebolgen-blir-dyrere-enn-eldrebolgen-sa-mye-mer-koster-en-hoykostnadsbruker

[MissHannigan]

Er det staten som betaler for dette da? Den serien om de som bor i Tangerudbakken, var det foreldrene som hadde gått sammen for å finansiere dette stede.

Uføretrygd får de nok, men det dekker jo knapt husleie og mat. 

[Firefine]

Johan uten land skrev (15 timer siden):

Dagsreveyen - Downs Syndom -innslag om to fine søsken som bor i egen ny lelighehet i flott ny bolig. Vel og bra. Og det er bra de har de bra. I tillegg har de personlige assistenter som følger dem, døgnet rundt? Alt virker jo helt fint og sånn det skal være. Men det hadde kanskje vært greit å nevnte hva dette koster? I en dyrtid så ser man jo at disse sannsynligvis lever langt bedre, materielt sett, enn mange nordmenn som faktisk er i jobb.....

Det er klart det kan være ok å vite hva det koster, men det gjelder jo også en uendelig andre grupper eller enkeltmennesker. F.eks kriminelle eller alenemødre. Jeg tror det er bedre at vi tar utgangspunkt i de folk vi har og så at samfunnet gjør det beste ut av det. Dette Dagsrevyoppslaget viste absolutt en suksesshistorie. Og så mener i hvert fall jeg at mennesker med downs tilfører samfunnet mye bare ved å være seg selv. 

[Pipaluk]

Men altså

Er det billigere for samfunnet om disse to med downs bor i en bolig med heldøgsbemanning?  De har BPA men jeg vet ikke hvor mye det tilsvarer. Jeg tror nok ikke at de har 24/7, men at det fungerer mer som en form for hjemmesykepleie.  assistentene kommer til faste tider, men siden de er fullt førlige kan de også ta en telefon til vergen og andre personer om det er noe som haster. 

Å bruke BPA er jo billigere enn å lønne et årsverk med vernepleiere. 

At foreldrene selv har sørget for bolig til barna er jo bare flott. Alle vil sikre sine egne barn i fremtiden. Det er sånn det bør være men ikke alltid fungerer.  Jeg vet om et annet foreldrepar som kjøpte leilighet til sine  utviklingshemmede barn.  For foreldrene ble BPA-bestemmelsene med deres hviletid så mye å administrere, at de heller valgte at barna skulle bo på  bolig.  Det hadde nok vært billigere for alle parter om de hadde holdt seg til plan A. 

 

Endret 17. mars av Pipaluk

[issoras]

Hvor mye tjenestemottakere med Downs koster samfunnet varierer enormt. Noen koster nesten ingenting, klarer seg mye selv, andre er nærmere 10 mill i året (og det før man har sett på boligkostnaden). De er individer med svært ulike behov, akkurat som oss andre. 

Men det blir jo ikke billigere for samfunnet å ikke hjelpe menneskene med behov. Og det er andre grupper som koster samfunnet enda mer, som for eksempel tunge barnevernssaker og individer med alvorlige rus/psykiatriproblemer. Dette søskenbarnet med downs er ganske økonomisk uskyldig i så måte, og jeg skjønner ikke hvorfor det er relevant å vite kostnaden for akkurat disse? Det utgjør jo ingen forskjell. Men tidlig innsats, forebygging og det å gjøre mennesker med hjelpebehov tidlig i stand til å bli mer selvstendige er noe alle parter har interesse av. Det er bedre å bruke masse ressurser når de er relativt unge til å støtte og løfte, enn å gi "billig" og mangelfull oppfølging som medfører at kostnaden mangedobler seg på sikt. 

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brudd på underforumets retningslinjer, brudd på regelen om opphavsrett og svar til slettede innlegg.

Rhodiola, adm.

Endret 25. mars av Rhodiola
etterfølgende innlegg ble slettet for brudd på underforumets retningslinjer den 25.03.2024 kl. 17:27

[takinova]

Johan uten land skrev (På 16.3.2024 den 19.22):

Dagsreveyen - Downs Syndom -innslag om to fine søsken som bor i egen ny lelighehet i flott ny bolig. Vel og bra. Og det er bra de har de bra. I tillegg har de personlige assistenter som følger dem, døgnet rundt? Alt virker jo helt fint og sånn det skal være. Men det hadde kanskje vært greit å nevnte hva dette koster? I en dyrtid så ser man jo at disse sannsynligvis lever langt bedre, materielt sett, enn mange nordmenn som faktisk er i jobb.....

Det som skiller fra funksjonsfriske er jo at de ikke KAN klare seg uten hjelp. Da skal de selvsagt hjelpes. Det er et prinsipp som også gjelder mange andre grupper.

[Pipaluk]

I prinsippet kan all pengebruk til vanskeligstilte diskuteres..  Er det verdt pengene, eller bør man gå for noe billigere? 

https://stendi.no/bo-og-omsorgstjenester/fra-innsiden-av-psykiatrien/?fbclid=IwAR23Cyik7m8S_lKaye4dT1n_CQt9JSL6WXQJu31lJHelCEY_TTbez-YrYLM

Jeg så  en mini-dokumentar på ti minutter som en ung dame som etter å ha vært kasteball i psykiatrien fikk flytte til døgnbemannet bolig, med kompetente folk.  Et veldig bra sted, hvor hun trivdes og hadde jevnlige møter med personalet som ofte kom inn og tok en kaffe med henne.  

Hvor mye koster dette tilbudet?  Koster hun like mye som en autist, som til enhver tid har to personer på seg?  Og hvordan blir regnestykket på sikt? Ofrer man andre pasienter hvis man prioriterer et bra botilbud til henne, eller er dette tilbud som flere kan benytte uten at det koster mye ekstra?

Og skaper man et nytt problem hvis det blir endringer i  samfunnsøkonomien og boligen blir lagt ned?

Endret 20. mars av Pipaluk

[que quieres]

Kan ikke forvente samme av dem som oppegående mennesker. Alternativet er vel at familien måtte forsørge dem helt selv på egen bekostning, evt. bare overlate dem til seg selv og da går det jo galt. Før så havnet sånne på institusjoner og ble behandlet som dyr, i dag får de leve mer normalt takket være systemet, i vesten i alle fall.