Gå til innhold

Få innvilget keisersnitt - hvor vanskelig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

For meg blir det aktuelt med sykehus i Tromsø eller Bodø, av ulike årsaker. 

Jeg har sterk fødselsangst pga forrige fødsel, og ønsker å få innvilget keisersnitt i tilfelle dette ikke går seg til. Om ikke, er jeg villig til å avbryte graviditeten, så sterk er angsten.

Spørsmålet er da, har noen erfaringer med hvor strenge de er på innvilge KS på disse to sykehusene? Og da orker jeg ikke å utdype hvor nedverdigende det faktisk er at kvinner må be på sine knær om dette.

Er usikker på svangerskapet dersom det er slik at jeg må gå i flere måneder (altså for sent til å ta abort) og ha samtaler med en "ekspert" om dette. Jeg vil ikke føde vaginalt en gang til, og ingen kan overtale meg til det. Nå er jeg under to måneder på vei. 

Anonymkode: 5ffb0...d2c

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har hørt om flere som har fått innvilget keisersnitt av forskjellige årsaker, også for din grunn! Ta kontakt med legen din til mandag, så ordner det seg nok rimelig raskt☺️

 

Masse lykke til, og gratulerer så mye! 

Anonymkode: e0639...c4e

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat fått gjennomført ks av samme grunn i Tromsø. Be om henvisning til samtale.

Det er klart at å få innvilget keisersnitt ikke nødvendigvis er lett. Det skal det ikke være heller, for ks er en stor operasjon. Når det er sagt så har ikke jeg måttet krangle eller diskutere meg frem til et keisersnitt. Jeg starter med å gå i samtaler med jordmor på sykehuset og ba deretter om vurdering for keisersnitt. Fikk så samtale med fødselslege som var veldig forståelsesfull og lett å prate med. Ingen problem å få innvilget snitt sånn sett. Jeg er bare blitt møtt på en god måte i denne saken saken og har ingenting negativt å si om prosessen. Har inntrykk av at det ikke er uvanlig at det blir tatt keisersnitt på det grunnlaget her i Tromsø. 

Du har jo født før og vet hva det innebærer. Det styrker jo din sak.. Det går an å be om keisersnitt og når du får det innvilget, så starter du i samtaler med jordmor og jobber mot å bli trygg på en vaginal fødsel :)

 

Anonymkode: 9cc60...7d4

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har akkurat fått gjennomført ks av samme grunn i Tromsø. Be om henvisning til samtale.

Det er klart at å få innvilget keisersnitt ikke nødvendigvis er lett. Det skal det ikke være heller, for ks er en stor operasjon. Når det er sagt så har ikke jeg måttet krangle eller diskutere meg frem til et keisersnitt. Jeg starter med å gå i samtaler med jordmor på sykehuset og ba deretter om vurdering for keisersnitt. Fikk så samtale med fødselslege som var veldig forståelsesfull og lett å prate med. Ingen problem å få innvilget snitt sånn sett. Jeg er bare blitt møtt på en god måte i denne saken saken og har ingenting negativt å si om prosessen. Har inntrykk av at det ikke er uvanlig at det blir tatt keisersnitt på det grunnlaget her i Tromsø. 

Du har jo født før og vet hva det innebærer. Det styrker jo din sak.. Det går an å be om keisersnitt og når du får det innvilget, så starter du i samtaler med jordmor og jobber mot å bli trygg på en vaginal fødsel :)

 

Anonymkode: 9cc60...7d4

Jeg vet ingenting om sykehusene som ts nevner - men har lyst til å kommentere dette med "stor operasjon." Et keisersnitt i Norge i dag er veldig trygt. Hvis du ikke har født før er det helt klart bedre for mor og barns helse med keisersnitt enn planlagt vaginal fødsel. (Nyere dansk studie fant at alle alvorlige keisersnittsskader var i gruppen for planlagt vaginal fødsel). Hvis man har født før, sånn som ts - så er saken litt annerledes. 

Jeg mener keisersnitt helt klart bør være kvinnens valg - det er ikke medisinske årsaker som tilsier at man bør unngå ks. Kun operasjonskapasitet og kulturelle følelser rundt hva som er en bra mor. 

Jeg kan faktisk ikke helt forstå hvordan at planlagt keisersnitt på eget ønske ikke er en pasientrettighet - etter pasientrettighetsloven §3-1, men ordlyden i lovteksten er "medvirke ved valg" - ikke at man har rett til å bestemme. Jeg er altså veldig uenig i at det ikke nødvendigvis skal være lett å få innvilget keisersnitt - å få keisersnitt bør være lett. 

Når det gjelder planlegging av trygg vaginal fødsel har helsepersonell en lang vei å gå. Jeg synes fokuset på god fødselshåndtering bør være hos dem som selv ønsker vaginal fødsel. Det er en kjensgjerning at blant dem som ønsker keisersnitt har de fleste født før- det er litt sent å begynne med god fødselshåndtering ETTER at første fødsel gikk dårlig.

Det finnes forøvrig en Helsetilsynsrapport om en kvinne som fødte et barn med apgar 0-0-3 etter at avtale om lav terskel for keisersnitt ble brutt fra sykehusets side. Hun hadde en tidligere dødfødsel med vedvarende fysisk fødselsskade hos mor. Når norsk helsevesen ikke klarte å håndtere et god og trygt(!) fødselsforløp for en kvinne i en sånn situasjon - så bør alle andre være veldig varsomme med å inngå avtaler om fødelsplan i stedet for ks. 

https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/avgjoerelser-i-tilsynssaker-og-rapporter-etter-alvorlige-hendelser/2015/rapport-etter-varsel-om-alvorlig-hendelse--skade-pa-mor-og-barn-etter-risikosvangerskap/

Anonymkode: 62689...49d

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts

Takk for svarene, setter stor pris på de! Jeg var forberedt på å få høre at jeg er egoistisk som ønsker KS, ikke blir en god mor, nå tåle en fødsel osv. 

Jeg får ikke støtte hos noen, føles det ut som, når det gjelder KS. En venninne av meg blant annet, påpekte at jeg måtte skjerpe meg. Grunnen til at hun sa det, er fordi jeg ikke fikk fødselsskader sist fødsel. Hva klager jeg over da liksom? 

Opplevelsen sist gang er lenge siden, og jeg trodde ærlig at jeg hadde lagt dette bak meg og kunne gjennomgå en vaginal fødsel på nytt. Men jeg har tenkt over det, og skjønner at jeg tvinger meg selv til å "leke" at vanlig fødsel skal gå fint - det virker jo nemlig ikke ut som det er annet valg! Men det er umenneskelig å skulle gå slik i 7 måneder til, og ikke minst gjennomføre en vaginal fødsel bare fordi samfunnet/legen sier det e eneste valg. 

 

Annet; vi flyttet, og har ikke fått fastlege på nytt sted enda. Kan jeg ta kontakt med andre for å bli henvist til vurdering av KS? Og hva sier man egentlig til legen? "Jeg vil ha ks"?

Anonymkode: 5ffb0...d2c

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ingenting om sykehusene som ts nevner - men har lyst til å kommentere dette med "stor operasjon." Et keisersnitt i Norge i dag er veldig trygt. Hvis du ikke har født før er det helt klart bedre for mor og barns helse med keisersnitt enn planlagt vaginal fødsel. (Nyere dansk studie fant at alle alvorlige keisersnittsskader var i gruppen for planlagt vaginal fødsel). Hvis man har født før, sånn som ts - så er saken litt annerledes. 

Jeg mener keisersnitt helt klart bør være kvinnens valg - det er ikke medisinske årsaker som tilsier at man bør unngå ks. Kun operasjonskapasitet og kulturelle følelser rundt hva som er en bra mor. 

Jeg kan faktisk ikke helt forstå hvordan at planlagt keisersnitt på eget ønske ikke er en pasientrettighet - etter pasientrettighetsloven §3-1, men ordlyden i lovteksten er "medvirke ved valg" - ikke at man har rett til å bestemme. Jeg er altså veldig uenig i at det ikke nødvendigvis skal være lett å få innvilget keisersnitt - å få keisersnitt bør være lett. 

Når det gjelder planlegging av trygg vaginal fødsel har helsepersonell en lang vei å gå. Jeg synes fokuset på god fødselshåndtering bør være hos dem som selv ønsker vaginal fødsel. Det er en kjensgjerning at blant dem som ønsker keisersnitt har de fleste født før- det er litt sent å begynne med god fødselshåndtering ETTER at første fødsel gikk dårlig.

Det finnes forøvrig en Helsetilsynsrapport om en kvinne som fødte et barn med apgar 0-0-3 etter at avtale om lav terskel for keisersnitt ble brutt fra sykehusets side. Hun hadde en tidligere dødfødsel med vedvarende fysisk fødselsskade hos mor. Når norsk helsevesen ikke klarte å håndtere et god og trygt(!) fødselsforløp for en kvinne i en sånn situasjon - så bør alle andre være veldig varsomme med å inngå avtaler om fødelsplan i stedet for ks. 

https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/avgjoerelser-i-tilsynssaker-og-rapporter-etter-alvorlige-hendelser/2015/rapport-etter-varsel-om-alvorlig-hendelse--skade-pa-mor-og-barn-etter-risikosvangerskap/

Anonymkode: 62689...49d

JA! Hvorfor er ikke selvvalgt keisersnitt en feministisk kampsak??

Anonymkode: 2d04a...7a6

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Alt jeg kan si er at dersom du ønsker KS og skal inn på samtale så bør fokuset være på angsten til og hvordan den påvirker deg. Det var i alle fall min erfaring. Jeg ba om KS ved barn nr 2 pga skader og traumer. Fikk raskt beskjed om at selve skadene tok de ikke hensyn til men traumene var god nok grunn til KS. I mitt tilfelle. Sånn jeg tolket det kunne liksom skader fikses på, men den totale belastningen av vag.fødsel var vurdert slik at et KS var allerede innvilget før jeg kom til samtalen, men de måtte høre meg før jeg fikk den beskjeden. 

I mitt tilfelle har jeg hatt en traumatisk vag.fødsel med fysiske skader og det samme med KS uten at jeg skal gå noe dypere inn i det. Men, jeg hadde valgt KS igjen. 

Anonymkode: 05b6e...938

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet ingenting om sykehusene som ts nevner - men har lyst til å kommentere dette med "stor operasjon." Et keisersnitt i Norge i dag er veldig trygt. Hvis du ikke har født før er det helt klart bedre for mor og barns helse med keisersnitt enn planlagt vaginal fødsel. (Nyere dansk studie fant at alle alvorlige keisersnittsskader var i gruppen for planlagt vaginal fødsel). Hvis man har født før, sånn som ts - så er saken litt annerledes. 

Jeg mener keisersnitt helt klart bør være kvinnens valg - det er ikke medisinske årsaker som tilsier at man bør unngå ks. Kun operasjonskapasitet og kulturelle følelser rundt hva som er en bra mor. 

Jeg kan faktisk ikke helt forstå hvordan at planlagt keisersnitt på eget ønske ikke er en pasientrettighet - etter pasientrettighetsloven §3-1, men ordlyden i lovteksten er "medvirke ved valg" - ikke at man har rett til å bestemme. Jeg er altså veldig uenig i at det ikke nødvendigvis skal være lett å få innvilget keisersnitt - å få keisersnitt bør være lett. 

Når det gjelder planlegging av trygg vaginal fødsel har helsepersonell en lang vei å gå. Jeg synes fokuset på god fødselshåndtering bør være hos dem som selv ønsker vaginal fødsel. Det er en kjensgjerning at blant dem som ønsker keisersnitt har de fleste født før- det er litt sent å begynne med god fødselshåndtering ETTER at første fødsel gikk dårlig.

Det finnes forøvrig en Helsetilsynsrapport om en kvinne som fødte et barn med apgar 0-0-3 etter at avtale om lav terskel for keisersnitt ble brutt fra sykehusets side. Hun hadde en tidligere dødfødsel med vedvarende fysisk fødselsskade hos mor. Når norsk helsevesen ikke klarte å håndtere et god og trygt(!) fødselsforløp for en kvinne i en sånn situasjon - så bør alle andre være veldig varsomme med å inngå avtaler om fødelsplan i stedet for ks. 

https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/avgjoerelser-i-tilsynssaker-og-rapporter-etter-alvorlige-hendelser/2015/rapport-etter-varsel-om-alvorlig-hendelse--skade-pa-mor-og-barn-etter-risikosvangerskap/

Anonymkode: 62689...49d

Har du noen gang sett et keisersnitt blitt utført? Altså hva som faktisk skjer i operasjonsfeltet? 
Jeg er helt enig i at det i flere tilfeller er mer riktig å utføre keisersnitt, ekstrem fødselsangst kan være en av dem, og flere sykehus har fokus på dette for å sørge for at kvinnen føler seg ivaretatt og hørt, hvor mange også får innvilget elektivt snitt.

 
Men å si at Keisersnitt er tryggest for alle som aldri har født før er helt feil!! Det er en stor operasjon, som gjør at det for de fleste tar det lengre tid å komme seg igjen, kunne løfte barnet og gjøre andre ting. Det er også en betydelig større risiko for komplikasjoner hos mor enn ved en vaginal fødsel, både kortsiktige- som blødning, infeksjon osv, skade på tarm og blære er sjeldnere, men det er også risiko ved fremtidige svangerskap, spesielt dersom man har flere keisersnitt. 

Nesten all kirurgi som utføres i dag forsøker man å gjøre så lite invasivt som mulig, noe som gjør at man kan komme seg veldig raskt etter mange ulike operasjoner i buk og bekken. Dette er ikke mulig ved et keisersnitt. Pasienter som har hatt tilsvarende snitt i magen men operert noe annet som f.eks. Tarm Trenger ofte epidural for smertelindring ETTEr inngrepet, og kan bli liggende på avdeling lenge før de er utskrivningsklare. 
Det fortelles stadig skrekkhistorier rundt vaginal fødsel, men for de aller fleste går dette helt fint og man kommer seg raskt uten komplikasjoner, og vil hos de fleste være den beste måten å føde på, men må selvfølgelig revurderes av heleepersonellet som er tilstede dersom det skjer ting som øker risikoen ved vaginal fødsel. 

 

Anonymkode: 9a9a6...f9a

  • Liker 6
  • Nyttig 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk keisersnitt uten å noen gang å født. Kun pga fødselsangst. Det var ikke vanskelig

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ts

Takk for svarene, setter stor pris på de! Jeg var forberedt på å få høre at jeg er egoistisk som ønsker KS, ikke blir en god mor, nå tåle en fødsel osv. 

Jeg får ikke støtte hos noen, føles det ut som, når det gjelder KS. En venninne av meg blant annet, påpekte at jeg måtte skjerpe meg. Grunnen til at hun sa det, er fordi jeg ikke fikk fødselsskader sist fødsel. Hva klager jeg over da liksom? 

Opplevelsen sist gang er lenge siden, og jeg trodde ærlig at jeg hadde lagt dette bak meg og kunne gjennomgå en vaginal fødsel på nytt. Men jeg har tenkt over det, og skjønner at jeg tvinger meg selv til å "leke" at vanlig fødsel skal gå fint - det virker jo nemlig ikke ut som det er annet valg! Men det er umenneskelig å skulle gå slik i 7 måneder til, og ikke minst gjennomføre en vaginal fødsel bare fordi samfunnet/legen sier det e eneste valg. 

 

Annet; vi flyttet, og har ikke fått fastlege på nytt sted enda. Kan jeg ta kontakt med andre for å bli henvist til vurdering av KS? Og hva sier man egentlig til legen? "Jeg vil ha ks"?

Anonymkode: 5ffb0...d2c

Det er bare du som vet hvordan det føles for deg. Hva andre måtte mene spiller ingen rolle! 

Jeg hadde heller ingen fysiske skader etter første fødsel. Faktisk ville nok svært mange beskrevet det som en fin fødsel. For meg var det bare grusomt. Angsten for fødsel ble ganske ille. Jeg hadde flere sammenbrudd hjemme der jeg gråt ukontrollert og hyperventilerte. Jeg kjente ingen glede. 

Jeg var så redd for å bli møtt på en dårlig måte. Jeg søkte opp erfaringer med planlagt keisersnitt på UNN Tromsø grunnet fødselsangst og fant egentlig veldig lite, og det lille som var var stort sett negativt. Du skal vite at jeg er definitivt blitt møtt på en god måte her. Har ikke opplevd at noen har sett ned på valget mitt og har kun møtt forståelse fra jordmødre og leger. Jeg måtte som sagt på ingen måte krangle eller diskutere meg frem til keisersnitt. Kanskje hadde det vært annerledes om jeg ikke hadde født vaginalt før.

Jeg ba om å få vurdert keisersnitt. Jeg forklarte hvilke følelser jeg satt med knyttet til fødsel. Jeg var også tydelig på at jeg hadde reflektert godt over hva det innebærer å ta et keisersnitt. For jo, et keisersnitt er en større operasjon enn mange tror. Selv om det er fort gjort og veldig trygt i Norge, så skjæres og syes det gjennom mange lag. Tror nok legen som var med å opererte meg har helt rett når hun i ettersamtalen med meg sier at det nok er veldig underkommunisert hvor stort inngrepet egentlig er. Jeg anbefaler at du leser litt om hvilke plager som er vanlige etter et keisersnitt også. Facebookgruppa som heter "keiserinnene" er veldig fin.

Jeg var tydelig på at jeg var klar over at keisersnitt ikke er en "enkel utvei". Jeg fikk ja omtrent umiddelbart, men jeg hadde også hatt flere samtaler med jordmor på sykehuset først. 

Det du kan gjøre for å få henvisning hit, er å ta kontakt med jordmortjenesten i kommunen. Be om at jordmor henviser deg til samtale på UNN. 

Anonymkode: 9cc60...7d4

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk pga tidligere dødfødsel i uke 40. Fikk KS, men har angret i ettertid da det var mye mer styr enn jeg trodde. 

Anonymkode: 8448b...5d6

  • Liker 1
  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rucula skrev (46 minutter siden):

Jeg fikk keisersnitt uten å noen gang å født. Kun pga fødselsangst. Det var ikke vanskelig

Ts

Kan du fortelle konkret hvordan du gikk frem? Jeg må ha det inn med teskje😅 

Jeg føler nok på at jeg skal i "kamp" nå når jeg må be om KS, bare pga hvordan diskursen om den normale fødsel er. 

Anonymkode: 5ffb0...d2c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ts

Takk for svarene, setter stor pris på de! Jeg var forberedt på å få høre at jeg er egoistisk som ønsker KS, ikke blir en god mor, nå tåle en fødsel osv. 

Jeg får ikke støtte hos noen, føles det ut som, når det gjelder KS. En venninne av meg blant annet, påpekte at jeg måtte skjerpe meg. Grunnen til at hun sa det, er fordi jeg ikke fikk fødselsskader sist fødsel. Hva klager jeg over da liksom? 

Opplevelsen sist gang er lenge siden, og jeg trodde ærlig at jeg hadde lagt dette bak meg og kunne gjennomgå en vaginal fødsel på nytt. Men jeg har tenkt over det, og skjønner at jeg tvinger meg selv til å "leke" at vanlig fødsel skal gå fint - det virker jo nemlig ikke ut som det er annet valg! Men det er umenneskelig å skulle gå slik i 7 måneder til, og ikke minst gjennomføre en vaginal fødsel bare fordi samfunnet/legen sier det e eneste valg. 

 

Annet; vi flyttet, og har ikke fått fastlege på nytt sted enda. Kan jeg ta kontakt med andre for å bli henvist til vurdering av KS? Og hva sier man egentlig til legen? "Jeg vil ha ks"?

Anonymkode: 5ffb0...d2c

Jeg tenker du må kjenne på det selv; jeg fikk traumer etter første fødsel og fikk enormt god oppfølging på sykehuset, som resulterte i at jeg gjennomførte en vaginal fødsel til - og det er jeg sjeleglad for nå, for det gav meg en veldig fin opplevelse, som overskygger den første. Du kan ta kontakt med helsestasjonen i området. Du vil nok få fødselsforberedende samtaler, men, det er ikke sikkert du får før du er forbi 12 uker. Det er en prosess i seg selv :) 

Anonymkode: f6f9d...fd7

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er bare du som vet hvordan det føles for deg. Hva andre måtte mene spiller ingen rolle! 

Jeg hadde heller ingen fysiske skader etter første fødsel. Faktisk ville nok svært mange beskrevet det som en fin fødsel. For meg var det bare grusomt. Angsten for fødsel ble ganske ille. Jeg hadde flere sammenbrudd hjemme der jeg gråt ukontrollert og hyperventilerte. Jeg kjente ingen glede. 

Jeg var så redd for å bli møtt på en dårlig måte. Jeg søkte opp erfaringer med planlagt keisersnitt på UNN Tromsø grunnet fødselsangst og fant egentlig veldig lite, og det lille som var var stort sett negativt. Du skal vite at jeg er definitivt blitt møtt på en god måte her. Har ikke opplevd at noen har sett ned på valget mitt og har kun møtt forståelse fra jordmødre og leger. Jeg måtte som sagt på ingen måte krangle eller diskutere meg frem til keisersnitt. Kanskje hadde det vært annerledes om jeg ikke hadde født vaginalt før.

Jeg ba om å få vurdert keisersnitt. Jeg forklarte hvilke følelser jeg satt med knyttet til fødsel. Jeg var også tydelig på at jeg hadde reflektert godt over hva det innebærer å ta et keisersnitt. For jo, et keisersnitt er en større operasjon enn mange tror. Selv om det er fort gjort og veldig trygt i Norge, så skjæres og syes det gjennom mange lag. Tror nok legen som var med å opererte meg har helt rett når hun i ettersamtalen med meg sier at det nok er veldig underkommunisert hvor stort inngrepet egentlig er. Jeg anbefaler at du leser litt om hvilke plager som er vanlige etter et keisersnitt også. Facebookgruppa som heter "keiserinnene" er veldig fin.

Jeg var tydelig på at jeg var klar over at keisersnitt ikke er en "enkel utvei". Jeg fikk ja omtrent umiddelbart, men jeg hadde også hatt flere samtaler med jordmor på sykehuset først. 

Det du kan gjøre for å få henvisning hit, er å ta kontakt med jordmortjenesten i kommunen. Be om at jordmor henviser deg til samtale på UNN. 

Anonymkode: 9cc60...7d4

Takk for svar ❤️

Det er jo ingen som vet dette i helsevesenet fordi det ikke er journalført, men min angst er altså så sterk at jeg tok abort i et tidligere samboerskap fordi tanken på en ny fødsel var så ekstremt vanskelig å forholde meg til. Jeg turte altså ikke å gå over de 12 ukene hvor jeg kunne ta abort, for å ha "fødselsangst-samtaler" - jeg visste at INGENTING kunne prate meg til en ny fødsel.

Den gang da, fikk jeg høre (uten at jeg sjekket dette nøyere opp,) at man måtte ha maaaange samtaler med ei jordmor på sykehuset, før man i det hele tatt fikk vurdert KS. Problemet er bare at man på forhånd ikke får noen garanti for innvilget ks, og plutselig er det gått for lang tid til å ta abort. 

 

Så gjerne gi konkret info om feks hvorfor du hadde mange samtaler med jordmor osv? ❤️

Anonymkode: 5ffb0...d2c

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts

Og jeg ser jo nå når jeg skriver, at det er ganske ille når jeg faktisk er villig og nesten innstilt på å ta abort. Selv om barnet er veldig ønsket 😳

Det er uaktuelt å gå over abortgrensa uten en tydelig plan😳

Anonymkode: 5ffb0...d2c

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takk for svar ❤️

Det er jo ingen som vet dette i helsevesenet fordi det ikke er journalført, men min angst er altså så sterk at jeg tok abort i et tidligere samboerskap fordi tanken på en ny fødsel var så ekstremt vanskelig å forholde meg til. Jeg turte altså ikke å gå over de 12 ukene hvor jeg kunne ta abort, for å ha "fødselsangst-samtaler" - jeg visste at INGENTING kunne prate meg til en ny fødsel.

Den gang da, fikk jeg høre (uten at jeg sjekket dette nøyere opp,) at man måtte ha maaaange samtaler med ei jordmor på sykehuset, før man i det hele tatt fikk vurdert KS. Problemet er bare at man på forhånd ikke får noen garanti for innvilget ks, og plutselig er det gått for lang tid til å ta abort. 

 

Så gjerne gi konkret info om feks hvorfor du hadde mange samtaler med jordmor osv? ❤️

Anonymkode: 5ffb0...d2c

Altså, det er jo journalført at jeg tok abort, men ikke at fødselsangst var årsaken.

Anonymkode: 5ffb0...d2c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Takk for svar ❤️

Det er jo ingen som vet dette i helsevesenet fordi det ikke er journalført, men min angst er altså så sterk at jeg tok abort i et tidligere samboerskap fordi tanken på en ny fødsel var så ekstremt vanskelig å forholde meg til. Jeg turte altså ikke å gå over de 12 ukene hvor jeg kunne ta abort, for å ha "fødselsangst-samtaler" - jeg visste at INGENTING kunne prate meg til en ny fødsel.

Den gang da, fikk jeg høre (uten at jeg sjekket dette nøyere opp,) at man måtte ha maaaange samtaler med ei jordmor på sykehuset, før man i det hele tatt fikk vurdert KS. Problemet er bare at man på forhånd ikke får noen garanti for innvilget ks, og plutselig er det gått for lang tid til å ta abort. 

 

Så gjerne gi konkret info om feks hvorfor du hadde mange samtaler med jordmor osv? ❤️

Anonymkode: 5ffb0...d2c

Da sier du dette når du er inne til samtale. Jeg er sikker på at du får innvilget keisersnitt. Om du mot formodning skulle få nei, så har du rett til å be om en ny vurdering av en annen lege. Husk på at det å ta abort etter uke 12 kun er en formalitet. Alle som søker om det får det innvilget, så du har egentlig bedre tid enn du tror.

Jeg ba om samtaler i november og fikk egentlig første time i desember. Denne ble utsatt til januar grunnet sykdom. Jeg var å snakket med jordmor med det håp om å bli trygg nok til å gjennomføre en vaginal fødsel kanskje 5 ganger før jeg ba om keisersnitt. Hun henviste meg da videre til en helt fantastisk fødselslege som innvilget dette. Jeg hadde nok fått innvilget det tidligere om jeg hadde spurt. Termin min er egentlig neste uke. 

Anonymkode: 9cc60...7d4

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Da sier du dette når du er inne til samtale. Jeg er sikker på at du får innvilget keisersnitt. Om du mot formodning skulle få nei, så har du rett til å be om en ny vurdering av en annen lege. Husk på at det å ta abort etter uke 12 kun er en formalitet. Alle som søker om det får det innvilget, så du har egentlig bedre tid enn du tror.

Jeg ba om samtaler i november og fikk egentlig første time i desember. Denne ble utsatt til januar grunnet sykdom. Jeg var å snakket med jordmor med det håp om å bli trygg nok til å gjennomføre en vaginal fødsel kanskje 5 ganger før jeg ba om keisersnitt. Hun henviste meg da videre til en helt fantastisk fødselslege som innvilget dette. Jeg hadde nok fått innvilget det tidligere om jeg hadde spurt. Termin min er egentlig neste uke. 

Anonymkode: 9cc60...7d4

Ååh, takk for et svar som gir håp❤️ Lykke til fødsel, om du ikke allerede har født.

Anonymkode: 5ffb0...d2c

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også ta abort grunnet sterk angst. Sitter her nå med en på 2 mnd og skjønner ikke hva jeg tenkte med 😅

Hadde katastofesnitt med første barnet og vaginal fødsel var virkelig mye bedre synes jeg. Etter snittet hadde jeg smerter i nesten to år, kunne ikke trene slik jeg gjorde før. Nå etter vaginal fødsel har jeg ingen plager utover stingene,  men det er uproblematisk ift keisersnitt såret jeg hadde første gang. 

Jeg fikk til samtaler og endret faktisk mening når fødsel var 6 uker unna. Du vil ikke kunne få garantert KS før du har vært til en del samtaler desverre.  De ønsker at du jobber med angsten før du kan garanteres KS. 

Anonymkode: c7d49...37b

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg ville også ta abort grunnet sterk angst. Sitter her nå med en på 2 mnd og skjønner ikke hva jeg tenkte med 😅

Hadde katastofesnitt med første barnet og vaginal fødsel var virkelig mye bedre synes jeg. Etter snittet hadde jeg smerter i nesten to år, kunne ikke trene slik jeg gjorde før. Nå etter vaginal fødsel har jeg ingen plager utover stingene,  men det er uproblematisk ift keisersnitt såret jeg hadde første gang. 

Jeg fikk til samtaler og endret faktisk mening når fødsel var 6 uker unna. Du vil ikke kunne få garantert KS før du har vært til en del samtaler desverre.  De ønsker at du jobber med angsten før du kan garanteres KS. 

Anonymkode: c7d49...37b

Takk for at du deler! 

For meg høres dette, dessverre, helt forferdelig ut. Altså, om det legges opp til samtaler under hele svangerskapet og helt fram til termin. Det høres utrolig omfattende og forstyrrende ut. Kan ikke kvinner bare få formidle sine årsaker, uten at man skal bruke et helt svangerskap på ekstra samtaler😳😑

Anonymkode: 5ffb0...d2c

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...