hvis din datter kom hjem med muslimsk

[shoppedilla]

Hvis jeg noen gang får en datter vil jeg være skeptisk til alle fyrer hun drar med hjem :gjeiper: Uansett hudfarge eller religion! Bare pga gutter jeg selv har vært sammen med og dette er norske gutter. Jeg tror likevel jeg vil være ekstra skeptisk til muslimske gutter, og det er bare på grunnlag av hva man hører. Selv kjenner jeg ikke mange muslimske gutter. Likevel ville jeg jo vært hyggelig og imøtekommende mens han var der og heller spurt ut dattra mi senere om han. Etter dette ville jeg vel prata med han og vist interesse for han. Viser det seg at han er en skikkelig go'gutt så skal jeg da ikke stå i veien! Jeg vil nok likevel holde et øye med i hva som foregår, men det gjelder som sagt alle gutter.. Tror det ville vært værre for han å bli akseptert av resten av familien. På begge sider for å være helt ærlig! Er han fra "rett" land så tror jeg min svigermor vil si sitt også vil vi enten ikke se han mer, eller se dattra noe mer

Uansett håper jeg at jeg kan møte min datter sine kjærester på samme måte som mine foreldre har møtt mine. Også håper jeg at jeg kan se faresignalene i tide og få dattern min vekk om det skulle blitt nødvendig... Samme gjelder for eventuell sønn! Jeg har bare innbildt meg at det er værre å påvirke en sønn, enn en datter..

Min svigermor er jøde(samboer tror ikke på noe), og hun er helt hærlig! Mine foreldre har tatt i mot både samboer og svigermor med åpene armer og åpent hus. Det håper jeg at jeg selv vil klare i fremtiden.

Kanskje jeg er litt vel skeptisk, men det viktigste egentlig er jo at barna er fornøyd og er lykkelig!

[Wonders]

Man blir jo født muslim, og kan ikke velge det vekk.

Som å bli bært til dåpen som kristen, og så fornye løfte ved kirkelig komfirmasjon, ...

Er han praktiserende muslim bør du å vite hans holdninger, verdier og tanker om ting.

Og hvordan dette evt ville berørt barnet ditt. Det er ikke noe mer problematisk enn å klare å definere levemåte, noe som ikke bør være dumt å vite noe om.

Se litt på Migrapolis, se og lær.

Her ligger alle episoder.

http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/148/

[Gjest Heloise]

Første reaksjon for meg hadde blitt sinne, men jeg hadde nok tatt meg sammen og tenkt at jeg må bli kjent med fyren før jeg kan dømme han. Men da hadde det vært viktig for meg å få vite hvor muslim han er, om han er veldig religiøs, praktiserende, etc. Og bli kjent med familien hans hadde vært viktig for meg. Hadde jeg sett da at moren f.eks. ikke kunne et kvekk norsk og kun gikk hjemme med 10 unger, hadde jeg nok ikke blitt veldig glad. Men da tenker jeg frem i tid også, 25-35 år. Jeg vil aldri se mine barn med ekstreme religiøse personer, hvor de må endre/svekke sin egen personlighet for å passe inn i religiøse former de aldri ble oppdratt til å passe inn i.

[Mann 42]

Man blir jo født muslim, og kan ikke velge det vekk.

Som å bli bært til dåpen som kristen, og så fornye løfte ved kirkelig komfirmasjon, ...

Er han praktiserende muslim bør du å vite hans holdninger, verdier og tanker om ting.

Og hvordan dette evt ville berørt barnet ditt. Det er ikke noe mer problematisk enn å klare å definere levemåte, noe som ikke bør være dumt å vite noe om.

Se litt på Migrapolis, se og lær.

Her ligger alle episoder.

http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/148/

Hvor i all verden har du det fra at man ikke kan velge det vekk? Det er riktignok flere retninger innen islam som tar frafall temmelig alvorlig, og noen steder kan man faktisk dømmes til døden for det. Men muslimer er ikke mindre i stand til å velge bort sin religion enn andre mennesker er. Og akkurat som vi har mange som teknisk sett er kristne, men som hverken praktiserer eller tror på religionen, så finnes det muslimer som ikke praktiserer annet enn de viktigste ritene. Eller som faker det. F.eks under Ramadan, kunne man se unge mennesker i Kairo som var ute og levde sitt urbane liv, men som skitnet til pannen før de gikk hjem, for at det skulle se ut som om de hadde kastet seg på kne og bedt det foreskrevne antall ganger.

[Timseh]

Jeg kom hjem med en muslim til mamma. Han er det greieste menneske jeg noen gang har møtt. Og min mor som er skeptisk til ALLE mennesker liker min kjæreste fortsatt. Hele familien min som er generelt skeptisk mot muslimer/utlendinger (ikke skjønner jeg hvorfor, da min far er fra et muslimsk land) aksepterer min kjære. Jeg kjenner mange muslimer og man skulle aldri i hele verden tro at min kjære har noe som helst til felles med dem.

Men jeg skal ærlig innrømme at dersom min datter kom hjem med en muslim hadde jeg hevet øyenbrynene mine. Har hatt mye problemer med muslimer før, da de ikke respekterer at jeg har egne meninger(!!), men heldigvis er jeg en god menneskekjenner, så jeg hadde nok funnet det ut ganske tidlig dersom han var et rasshøl.

[Bluemirror]

Jeg har en vennen som er veldig greit muslimsk

[AnonymBruker]

Hva med: at hun kanskje er såpass oppegående at hun har klart å finne en som ikke matcher stereotypen.

[AnonymBruker]

Hvor i all verden har du det fra at man ikke kan velge det vekk? Det er riktignok flere retninger innen islam som tar frafall temmelig alvorlig, og noen steder kan man faktisk dømmes til døden for det. Men muslimer er ikke mindre i stand til å velge bort sin religion enn andre mennesker er. Og akkurat som vi har mange som teknisk sett er kristne, men som hverken praktiserer eller tror på religionen, så finnes det muslimer som ikke praktiserer annet enn de viktigste ritene. Eller som faker det. F.eks under Ramadan, kunne man se unge mennesker i Kairo som var ute og levde sitt urbane liv, men som skitnet til pannen før de gikk hjem, for at det skulle se ut som om de hadde kastet seg på kne og bedt det foreskrevne antall ganger.

Hvor mange har kunnet velge vekk islam uten enten å bli drept, mishandlet eller motta drapstrusler?

[Mann 42]

Hvor mange har kunnet velge vekk islam uten enten å bli drept, mishandlet eller motta drapstrusler?

I vår del av verden er det temmelig uproblematisk. Og selv i bona fide muslimske land er det mange dårlige muslimer som gjennom sin livsførsel demonstrerer at "profeten" ikke hadde noe budskap for akkurat DEM, og som ikke har noen problemer av den grunn.

Om man bor i Pakistan eller Iran, så er nok åpen apostasi en dårlig idè. Men her? Pffft.

[Ethereal]

Jeg hadde ikke brydd meg om han var muslim eller ikke, men om han var en ordentlig gutt. Desverre har jeg opplevd at mange "utlendinger" har et ganske misforstått kvinnesyn, og generelt tror de kan oppføre seg om aper i Norge og at det ikke får noen konsekvenser. Slik oppførsel er uakseptabel. Religionen spiller ingen rolle.