hvis din datter kom hjem med muslimsk

[Gjest Gjest]

"så hyggelig" hadde jeg tenkt. Jeg er veldig optimistisk om innvandrere, jeg synes det er veldig bra med nye kulturelle innslag og frisk bris av variasjon i kultur, mennesker, personligheter og de evner som folk av forskjellige "raser" ofte har.

Dessuten er jeg antirasist, og som en virkning av at jeg liker dårlig hvordan noen mennesker behandler bl.a muslimer så liker jeg å selv være ekstra god mot dem.

Så jeg ville tatt imot den muslimske kjæresten som en god norsk kjæreste

←

Jaha? Og jeg er julenissen

[Gjest Varg-Menja]

De fleste som har havnet i forhold med muslimer hvor det har gått galt forteller jo om den snille, forstålelsesfulle, vestlige og moderne mannen som etter bryllupet forvandles til en talibansk jævel som knapt er gjenkjennelig.

←

Akkurat den samme radikale personlighetsendringen kan de fleste kvinner som har vært sammen med en psykopat fortelle deg om, selv om han var norsk.

Lurer også litt på dere som sier at dere ville nektet datteren deres å ha ett slikt forhold, hvordan kan dere forhindre ett slikt forhold dersom den aktuelle datteren er myndig? (Uten å bryte norsk lov.)

[UnderCover]

Jeg hadde blitt redd. Jeg er tom redd for nabodama som bor med en muslim. Når man hører synspunktene til denne mannen blir jeg enda mer sjokkert. Og man hører alt for mye av dem her borte, mest skriking.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg noen barn, men pappa sa til meg når jeg var yngre, at om jeg kom hjem med en muslimsk kjæreste, så kunne jeg komme meg ut av huset med en eneste gang, og at han da ikke ville ha noe med meg å gjøre lenger.

Han tok det som en selvfølge at jeg skulle finne en etnisk norsk, enten kristen eller uten noen spesiell tro. Har absolutt ingenting til overs for muslimer, såfremt de ikke går inn for full integrering, med ski, aking, grillfest i nabolaget, og ikke minst; burka/hijabfri sone.

[Buljo]

De er vel forskjellige de også, sann som oss andre, men jeg hadde nok komt til å fulgt ekstra godt med på hvordan han behandlet henne. De har ett merkelig kvinnesyn. Har selv en nær venninne som har skilt seg fra en, uten å gå mer inn på det..

[Kosemose]

ja,hva hadde du sagt/gjort da?hadde du akseptert det og ønsket vedkommende velkommen i familien eller hadde du tatt en "alvorsprat" med din datter?

(jeg skriver dette på sråblikk og generaliseringer da jeg regner med at tråden uansett blir flyttet hit)

Jeg hadde blitt like urolig og mistilpass som hvis hun kom hjem med en ortodoks katolikk, en mormoner, en Smiths venn eller en ortodoks jøde, en Jehovas vitne, en bedehuskristen eller lignende. Og hadde virkelig håpet at det skulle gå over i alle nevnte tilfellene.

[AnonymBruker]

Da ville det blitt en alvorsprat tror jeg, ville fulgt nøye med. Jeg ville nok "probet" han og funnet ut litt om kvinnesynet hans ved å snakke med han helt vanlig.

[Mann 42]

Nå har jeg ikke noen datter, men om jeg hadde det, så ville jeg blitt ekstremt bekymret dersom hun kom hjem med en gutt som definerte seg som muslim. Men det ville vært like problematisk dersom hun kom trekkende med en mormoner, læstadianer, eller hvilken som helst annen religiøs retning. Jeg ville nok tenkt at noe i oppdragelsen hennes hadde gått fullstendig galt, når hun kunne velge seg en partner med tilbøyelighet til å ikke bare ville tro på imaginære entiteter, men til faktisk å la tusenårgamle åpenbaringer fra mennesker av tvilsom moral og mental status, styre livet sitt. Mine barn oppdras til å tenke selv, ta sine egne valg, motsette seg indoktrinering, og å verdsette de samme kvalitetene hos andre. Dersom en av dem kunne velge en person som så det som sin høyeste dyd å IKKE tenke selv, IKKE ta egne valg, og å villig LA seg indoktrinere, så ville jeg lure seriøst på hva jeg hadde gjort galt de siste 15 åra.

Hvis han selv betraktet seg som muslim, ville jeg nok brukt litt tid på å snakke med ham om religionen hans.

[AnonymBruker]

Min sønn har funnet seg en katolikk. De har nettopp blitt sammen og har allerede forlovet seg pga hennes religion/familiens.

Hva kan en gjøre? Ingenting.

Jenta er nok god, hun. Men det er nok litt uhyggelig for vår del, innerst inne ja.

[sebastianen]

Jeg tror jeg veldig gjerne ville ha truffet foreldrene hans .

For å se hvordan forholdet var mellom dem . Går hans mor med hijab eller niqab f.eks . eller om hans mor er utearbeidende . Eller om mor er underdanig ovenfor far . Dette ville gi meg en god pekepinn om hva slags normer han var oppvokst med .

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg veldig gjerne ville ha truffet foreldrene hans .

For å se hvordan forholdet var mellom dem . Dette ville gi meg en god pekepinn om hva slags normer han var oppvokst med .

Jeg er en smart og nokså fornuftig jente som har vært i et samboerskap i mange år.

Hadde du møtt mine foreldre hadde du sikkert vært bekymret for din sønn, om du forbindet det med normene mine :gjeiper:

[Phaedra]

Tråden er ryddet for ensidig meningspåvirkning.

Phaedra,mod

[Mann 42]

Jeg er en smart og nokså fornuftig jente som har vært i et samboerskap i mange år.

Hadde du møtt mine foreldre hadde du sikkert vært bekymret for din sønn, om du forbindet det med normene mine :gjeiper:

Godt poeng. Man kan ikke dømme barna etter foreldrenes atferd og normer.

[sebastianen]

Jeg tror jeg veldig gjerne ville ha truffet foreldrene hans .

For å se hvordan forholdet var mellom dem . Går hans mor med hijab eller niqab f.eks . eller om hans mor er utearbeidende . Eller om mor er underdanig ovenfor far . Dette ville gi meg en god pekepinn om hva slags normer han var oppvokst med .

Jeg er en smart og nokså fornuftig jente som har vært i et samboerskap i mange år.

Hadde du møtt mine foreldre hadde du sikkert vært bekymret for din sønn, om du forbindet det med normene mine :gjeiper:

Javel

Men jeg tror det har mye å si hvordan holdninger en er oppdratt med i forhold til det norske samfunn og norske (vestlige) holdninger til likestilling og samfunnsdeltagelse .

Nå var det spørsmålet om en muslimsk kjæreste her . Jeg regner da med at det en ville bekymre seg om er hvorvidt ens datter får beholde den friheten og likeverdigheten hun er oppvokst med .

[mysan]

Jeg trodde jeg ville blitt desperat, men nå er min datter samboer med en muslim. Ikke-praktiserende får jeg vel legge til, da det er det han sier selv, men han er jo muslim.

Han er i det store og det hele en veldig ok fyr, og lett å bli glad i, men han har også sine sider som er et resultat av hans oppvekst og kultur i Palestina.

Nå er ikke min datter noe mehe, så det går helt greit, men jeg tror ikke dette er noe som varer livet ut. De er for forskjellige på de viktige tingene, slik som barneoppdragelse og den slags, så hun tør ikke få barn med ham, og barn vil hun ha.

Jeg tar det hele med knusende ro, og per i dag er han veldig bra for henne.

[LeJardinSecret]

Jeg hadde blitt uhyre skeptisk, og hadde nok bedt henne tenke seg veldig godt om før hun lot forholdet bli seriøst. Jeg hadde nok også anbefalt henne å vente lenge med å få barn med ham, rett og slett fordi det er så store forskjeller mtp. barneoppdragelse og familieliv.

Nå er det selvsagt ulikheter mellom muslimer, ikke alle er like strengt praktiserende, noen anser seg selv som muslimer i mer kulturell forstand enn i religiøs. Men de kulturelle forskjellene mellom en araber/nord-afrikaner og en europeer er allikevel signifikante.

Det finnes ikke et fnugg av rasisme i det for min del. Hun kunne gjerne ha kommet hjem med en kullsort mann som var adoptert av norske foreldre som liten, helt flott det.

[Wonders]

jeg er datter og kom aldri hjem med min muslime kjæreste.

Visste at det aldri ville blitt akseptert. Og han vil heller ikke presses til å omgåes med folk som dømmer folk de ikke kjenner.

Så vi møtes på fredlig grunn utenfor hjemmet.

Etter 8 år har mamma myknet opp, fatter'n har alltid likt sambo. Det er nok helst mammas sambo som er mørkredd, men selv han har begynnt å innse herligheten av en kjærnekar

Må legge til at min er ikke praktiserende

Endret 7. mars 2011 av Wonders

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med ei jente i ei lita bygd. Når vi ble større og kom i VGS-alder flyttet vi "alle" til en større by med vgs. Denne jenta havnet i et miljø med flere muslimer. Det var virkelig kjekke folk/mest gutter, og de var gentlemen alle sammen. Hun ble kjæreste med en av dem (og det skjønner jeg godt, etter måten de oppførte seg på, og behandlet jentene). To år etter var hun omtrent innestengt fra omverdenen. Hun fikk ike lov til å ha egen mob.tlf, han slo henne, bestemte ALT, og hun konverterte til islam før de giftet seg. Nå har de flyttet LANGT vekk fra hennes familie. Hu får fortsatt ikke ha egen mob.tlf, og det er svært sjeldent familien får kontakt med henne. Hun får heller ikke lov til å jobbe.

Det er fryktelig å se tilbake på hvordan ting utviklet seg. Og det minner meg om diktet "The spider and the fly".

Han fanget henne på en måte. Behandlet henne som en prinsesse og kapret tillitten hennes til de aller høyeste grader, før han tok i bruk makten etter å ha giftet seg med henne.

Familien hennes er selvfølgelig fortvilet... Hun er bare 19/20 år den dag i dag, og livet hennes består av å være "tjener" for en mann som behandler henne som møkk.

Jeg hadde rett og slett ikke godtatt det hvis min datter hadde innledet et serriøst forhold med en muslim! SÅ dømmende har jeg blitt etter det jeg har sett... Dessverre.

[Gjest BabyBlue]

Begge foreldrene mine hadde nok blitt ganske skeptiske. Men tror ikke det er noen fare for at det skjer. Jeg fungerer ikke sammen med religiøse folk uansett.

[Gjest Cerridwen]

Eg er på dotter-sida.

Mamma og pappa var ekstremt skeptiske i byrjinga, og såg helst at eg avslutta forhaldet. Spesielt mamma var veldig lite begeistra for å få ein muslimsk svigerson, og ville ikkje ha han på besøk.

Etter eitt par månedar gav dei opp, og oppdaga at han er ein kjernekar som ikkje ville skada så mykje som ei floge.