Hvorfor må livet være så hardt?

[Leeloo]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror du lettere blir ulykkelig uten moral. For meg er moral å gjøre det rette, og det er viktig å finne en balanse mellom hensyn til andre, til verden og til SEG SELV. Å ta hensyn til seg selv er også viktig som om du var din egen beste venn.

Å lære seg å gledebseg over små ting gir mer lykke: Fuglesang, sollys, en deilig kopp kaffe, trekke pusten og se seg rundt,  gi hodet pause.

Anonymkode: 0848e...656

Skulle akkurat til å skrive noe lignende. Så spørs det selvfølgelig om TS faktisk har et usedvanlig hardt liv, eller om det er innstillingen som er problemet.

Jeg har i hvert fall lært meg å sette pris på de små tingene, det er jo mange fler av dem enn de store, lykkebringene hendelsene i livet. Noe så teit som at vaktmesteren har feiet vekk grusen utenfor blokka. Umiddelbar vårfølelse, og lykken ligger i disse øyeblikkene. Meldt 12 grader på torsdag, da blir jeg kjempeglad og gleder meg allerede. Jeg er ikke depressiv i vinterhalvåret, men er definitivt ikke et vintermenneske, så det er mye å glede seg over fremover.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om livet ikke gir deg noen glede, så er det kanskje på tide med en tur til legen og finne ut om du lider av en depresjon? Milde depresjoner kan ofte kureres med relativt enkle grep, kanskje du feks. mangler noen vitaminer?

Anonymkode: d6228...699

Litt for enkel analyse.

Vi mennesker blir jo fortalt hele livet av andre hva som skal fungere for oss, hvordan vi skal leve. Alle liker ikke arbeidslivet for eks, uansett hva de jobber med. Men vi lever under pengesystemet, må ha penger for å overleve. Depresjon er jo et resultat av måten vi lever på, kapitalismen og pengesystemet skaper et dårlig liv for mange.

Mange får et bedre liv når de er frie, til å styre sin egen tid. I dag må vi tenke nytt, en grunninntekt på konto. Som dekker mat og tak over hodet, så folk slipper å tenke på jobb for å klare seg.

De fleste har ting de kan like å drive med....men problemet er alt vi MÅ.

Anonymkode: 45062...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvorfor må livet være hardt og gledesløst? 

Og jammen når du prøver ta vare på deg selv om ikke folk skal prøve gi deg dårlig samvittighet for det også 😔

Poeter og låtskrivere filodofer og andre preiker om at man må ta vare på seg selv i tillegg til at livet ikke bare er jobb..men slik er det jo ikke. Livet er kjipt og nådeløst. 

Kan ikke huske sist jeg slappet av og hadde det gøy.  Press fra alle kanter. 

Anonymkode: 1a49c...452

Hvilket press snakker du om her, vanlig press fra jobb, familie, venner og den slags? Eller er det andre ting som gjør livet tungt for deg?

Jeg har selv gått gjennom utrolig mye dritt. Masse sykdom, nær familie som har dødd på tragiske måter, 100% alene med barn, barn med ekstra behov pga diagnose, dårlig økonomi + en masse andre tragiske ting som jeg selv ikke har kunnet styre. Alt fra husbrann til bilulykker. 

Jeg lærte meg at for å ha det fint så måtte jeg kutte ut alle som var med på å dra meg ned og bare kom med negativ energi. Det ble lite venner, men de jeg tok vare på er 100% ekte. Jeg fokuserte på å tenke positivt, nyte det av goder som er, tenkte at dette SKAL jeg klare uansett hvor dårlig stilt jeg var/er. Barna mine fikk også en tung start på livet, og sammen har vi kjempet oss opp og frem. I dag er vi lykkelige til tross for masse motgang. Vi evner å nyte det gode selv om utfordringene står i kø. Vi har blitt så utrolig sterke pga alt vi har kjempet oss gjennom. Kampen er ikke over, men vi skal kose oss så mye vi kan på den veien vi går. 

Men ja, jeg lukker av og til døren til badet, hulker en liten skvett. Får ut de ekstra tunge følelsene. Så er jeg igjen rustet til nye kamper. Jeg vet livet har mye tungt igjen å komme med, men jeg har troen på at det en dag roer seg. Og at jeg kanskje på mine litt eldre dager kan slappe av og se gjennom den tøffe tiden med stolthet. 

Så stå på, dette klarer du❤️💪

Anonymkode: 30fbe...e5b

[AnonymBruker]

Hvilket «press» er det du føler fra alle kanter? 

Anonymkode: a08cd...e9b

[Forvirret23]

Vet du jeg har vært der du er nå, tenkt er det dette som er livet. Jeg har ikke helt kommet frem til meningen, da spesielt død. Hvorfor er vi plassert her når vi alle skal forlate de vi er glade i. Hvorfor er vi her når alt er et slit og vondt, mye sorg og lite glede. 
Jeg bestemte meg for et par år siden at sånn her kan jeg ikke ha det, jeg må gjøre noe med livet mitt. 
Jeg jobber redusert, 100% jobb var ikke for meg da jeg ikke får til mer den dagen jeg jobber. Da måtte jeg bruke litt tid på å akseptere at jeg har ikke den arbeidskapasiteten som mange andre har.

Barna mine måtte kun ha en aktivitet i uka, det kan ikke være noe som krever enorm oppfølging fra meg hver uke. 
 

Jeg senket standaren på hvordan huset vårt skulle se ut, må det være 100% ryddig og rent, nei det må det ikke. 
 

Jeg har blitt med noen venninner på tur, ikke mange men prøvd å sosialisere meg litt. 
 

Jeg avtaler med venner selv om jeg bare vil sitte hjemme å ta en kaffe, spise lunsj, middag osv. Ikke hver uke, men kanskje et par ganger i måneden. 
 

Jeg begynte å gå tur flere ganger i uken, førsten var det forferdelig pes. 
Nå elsker jeg det, tar med meg en Sjokade, kopp te og nyter stillheten. Til og med sluttet å ha lyd på ørene. 
Beste som er når mannen er med og vi pakker oss en liten lunsj, finner et fint sted i skogen, regn, snø, sol spiller ingen rolle. Vi bare er der. 
 

Nå har jeg begynte med yoga, prøver å få en liten økt hver dag bare for å se om jeg også kan finne litt ro. 
 

Prøver å lage meg en døgnrytme, det har jeg ikke hatt før. Resultatet er at jeg er på et bedre sted, våkner ikke med hodepine og utslitt hver dag
 

Alt dette har tatt tid, lang tid og jeg er ikke i mål enda. Masse igjen og jeg må jobbe med meg selv hver dag. 
Men jeg har funnet en viss lykke i hverdagen min, skuldrene er lave og jeg opplever ikke livet som bare slit, men også lykke 🥰

Tror det er viktig at vi tar grep, for livet passerer mens vi venter på at noe skal skje. Vi kan ikke leve om igjen, vi må faktisk lage oss et liv vi ønsker å leve. Se bort fra dømming og forventingene fra andre, de lever ikke ditt liv, du lever ikke demmes ❤️

Endret 11. mars av Forvirret23

[Honey Dew]

Livet blir det du gjør det til.

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 time siden):

Vet du jeg har vært der du er nå, tenkt er det dette som er livet. Jeg har ikke helt kommet frem til meningen, da spesielt død. Hvorfor er vi plassert her når vi alle skal forlate de vi er glade i. Hvorfor er vi her når alt er et slit og vondt, mye sorg og lite glede. 
Jeg bestemte meg for et par år siden at sånn her kan jeg ikke ha det, jeg må gjøre noe med livet mitt. 
Jeg jobber redusert, 100% jobb var ikke for meg da jeg ikke får til mer den dagen jeg jobber. Da måtte jeg bruke litt tid på å akseptere at jeg har ikke den arbeidskapasiteten som mange andre har.

Barna mine måtte kun ha en aktivitet i uka, det kan ikke være noe som krever enorm oppfølging fra meg hver uke. 
 

Jeg senket standaren på hvordan huset vårt skulle se ut, må det være 100% ryddig og rent, nei det må det ikke. 
 

Jeg har blitt med noen venninner på tur, ikke mange men prøvd å sosialisere meg litt. 
 

Jeg avtaler med venner selv om jeg bare vil sitte hjemme å ta en kaffe, spise lunsj, middag osv. Ikke hver uke, men kanskje et par ganger i måneden. 
 

Jeg begynte å gå tur flere ganger i uken, førsten var det forferdelig pes. 
Nå elsker jeg det, tar med meg en Sjokade, kopp te og nyter stillheten. Til og med sluttet å ha lyd på ørene. 
Beste som er når mannen er med og vi pakker oss en liten lunsj, finner et fint sted i skogen, regn, snø, sol spiller ingen rolle. Vi bare er der. 
 

Nå har jeg begynte med yoga, prøver å få en liten økt hver dag bare for å se om jeg også kan finne litt ro. 
 

Prøver å lage meg en døgnrytme, det har jeg ikke hatt før. Resultatet er at jeg er på et bedre sted, våkner ikke med hodepine og utslitt hver dag
 

Alt dette har tatt tid, lang tid og jeg er ikke i mål enda. Masse igjen og jeg må jobbe med meg selv hver dag. 
Men jeg har funnet en viss lykke i hverdagen min, skuldrene er lave og jeg opplever ikke livet som bare slit, men også lykke 🥰

Tror det er viktig at vi tar grep, for livet passerer mens vi venter på at noe skal skje. Vi kan ikke leve om igjen, vi må faktisk lage oss et liv vi ønsker å leve. Se bort fra dømming og forventingene fra andre, de lever ikke ditt liv, du lever ikke demmes ❤️

Meget fornuftig innlegg! ❤️ Det handler om å kjenne godt etter hva man trenger for å føle mer lykke og harmoni. Og det må man finne i seg selv, ikke la andre definere hva du er og hvordan du skal leve livet ditt. 

 

Anonymkode: 0a1a4...9ff

[AnonymBruker]

Ja, det er mye press fra flere hold for de aller fleste. Det er skole/jobb, barn, partner, foreldre, venner, media, dugnader osv. Velg dine kamper, ikke la alle presse deg til ting du ikke ønsker. Men så må vi gjøre ting vi ikke er så veldig glad i innimellom. 

Jeg prøver å ha fokus på små ting i hverdagen jeg kan glede meg til. Den første kaffekoppen om morgenen, en episode av en serie jeg liker, musikk å synge til i bilen til og fra jobb, en sjokolade, god middag osv. 

Jeg har slitt med tilbakevennende depresjon i mange år og jobber hardt for å ikke falle tilbake. Da må jeg ha fine ting i livet mitt. Men jeg kjenner at særlig press fra jobb og barn (særlig skole, fritidsaktiviteter, penger) er ting som er ekstra vanskelig for meg å takle over tid. 

Anonymkode: 95f3e...f68

[AnonymBruker]

For min del består "presset" i å rydde og vaske leiligheten, lage mat, handle, dusje, oppdra et barn, skifte på senger, osv. Sånt som man ikke klarer å unngå. 

Anonymkode: 6f325...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For min del består "presset" i å rydde og vaske leiligheten, lage mat, handle, dusje, oppdra et barn, skifte på senger, osv. Sånt som man ikke klarer å unngå. 

Anonymkode: 6f325...bec

I tillegg kommer arbeidslivet....da kan det bli for mye for mange.

Anonymkode: 45062...a9a

[Gunillapersson]

Det er meningen at livet skal være hardt ellers utvikler vi oss ikke. Det tvinger oss til å være disiplinert og faktisk mestre ting. Vi har det langt ifra like hardt nå som før i tia da vi måtte være selvforsynt og bidra med alt. Etter jobb var det enda mer jobb.  det var jobb helt til leggetid. I dag har vi alt tilgjengelig alt er mye lettere  og vi  får penger og annen støtte om vi ikke kan jobbe. Vi er så utrolig heldige i dag. Det dumme med dette er at folk mister disiplinen og er for late. Bruker bilen overalt kjøper kjapp mat, mye tv titting, mye sosiale media, avhengige av å føle seg bra hele tiden for mye fokus på seg selv og sin egen mentale helse, mye rom til å gjøre det man vil. Dette endte opp med at vi nå er i et samfunn som har luksusproblemet og ut i fra min mening har vi  mer irrasjonell angst og depresjon. For eks som å bli engstelig og deprimert pga sosiale medier, og det og ikke ha noe mening i hverdagene, det å føle man springer i et hamsterhjul bare for seg selv?  mye overfladiskhet, mye narsissisme mye verre på et aent nivå enn før. vi har mer rom for fritid det er mer tid å fokusere på slikt kan man si. Det negative  man fokuserer på blir verre. Og i dag bruker dem fleste tia si på ting som brenner dopaminen på ting som ikke egentlig gir oss noe annet enn trøst og underholdning. Veldig mangen er i denne fella i dag. Det er mye overfladisk press i dag som sliter oss ut også! 

 

Endret 11. mars av Gunillapersson

[AnonymBruker]

Godt spørsmål.... virker som livet bare blir verre med årene..   

Anonymkode: 0d775...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kjenner litt på det samme. Er alene med barn. Føler hverdagen går i å overleve. Ser selvsagt frem til å komme hjem til barnet, men hva skjer der? Middag og husarbeid og så er det bare å legge seg for å starte det hele på nytt.

Jeg kjenner jeg trenger noe mer, voksensosialt. Det er dessverre ikke bare bare i min alder der de aller fleste er opptatt med seg selv og sitt, har lykkelig stor familie og ikke har det samme behovet.

Spesielt ikke når det å være alene(far) med barn er skummelt for mange utenfra. 

Anonymkode: 25871...f83

Det er livet. Så heldig du er som har barn. Noen du elsker og elsker deg tilbake. Så fint dere kan lage dagen sammen. Livet blir til som man lager det. Du må snu tankegangen fin. Så mye fint du har i livet ditt. Heldige deg som har et barn å komme hjem til. 

Anonymkode: 0362a...9ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Godt spørsmål.... virker som livet bare blir verre med årene..   

Anonymkode: 0d775...03e

Utviklingen i samfunnet er jo ekstrem...fattig arbeidsklasse som bygges opp av våre politikere. Dette er ønsket fra staten dessverre.

Om 10år+...orker ikke tenke på tilstanden da. Det grønne skiftet kommer også til å knekke mange bedrifter med galskapen de setter i gang.

Anonymkode: 45062...a9a