Aktiv dødshjelp - burde jeg (vi) ta hintet?

[Samfunnsdebatt]

Chriistiinee skrev (På 5.3.2024 den 22.06):

Takk for fine ord. Jeg vet jeg trenger hjelp psykisk, og det har jeg forsøkt i mange, mange år uten hell.

Anbefaler kognitiv terapi. Det tar tak i tankeproblemene som gir negativt syn 💐❤️

I tillegg søk opp: time of your life anthony robbins personal power

Det ligger så mye gratis der ute om du ser litt. Via YouTube får du videoer, foredrag, lydbøker, bånd. Og på nettet ligger pdf ute rundt om. Og på biblioteket bok. 

Han gir kunnskapen om hvordan legge opp livet ditt med de forutsetninger du har. Hvis du lytter / leser mye av det stoffet så vil du automatisk begynne å tenke de samme tankene. Du lærer deg å gå etter livet. Forbedre alle deler i livet ditt. Og med slik tankegang og kunnskap så blir livet bedre 🤗❤️

Klem

[Frøken888]

Jeg er for aktiv dødshjelp. Det er fordi jeg selv hadde en farmor som ventet på døden i 6 år. Hun ble sengeliggende i 6 år pga sykdom. Ikke et liv en aktiv dame ville leve. Hun bare ventet i 6 år. Da hun endelig var nær smilte hun og takket for livet som endelig tok slutt. 

Så ja til aktiv dødshjelp. 

[exictence]

Jeg har ikke forstått aktiv dødshjelp i det hele tatt som på den måten Ts ser det. Jeg ser på det som at man kan få bestemme selv om man ønsker å dø. At om et menneske har så mye smerter og lidelser, kan få det valget om å slippe, dersom hun/han ønsker det.

[Helene]

Jeg har ikke lest dine tidligere innlegg, og heller ikke hele tråden nå. Min mening kommer direkte fra meg. 

Jeg er tilhenger av assistert dødshjelp. At mennesker skal lide unødvendig, helt uholdbart. Jeg vet at dette ikke er lov i Norge pr i dag. 

[Trek]

Jeg er helt enig med TS og skjønner godt at hun føler på disse tankene. 

Jeg er også bekymret for at man med aktiv dødshjelp slutter å hjelpe folk med kompliserte helsetilstander på en tilstrekkelig måte fordi man heller kan la være å bruke tid og ressurser på de når det finnes en annen «enklere» utvei. 

At mange tror at det ikke ender sånn er i beste fall utrolig naivt. 

Det sagt er jeg veldig for å pøse på med medisiner og lindrende behandling når man likevel er i livets siste fase. 

Alle har vel rett til å avslutte eget liv om de så ønsker. Det betyr ikke at jeg synes man skal legge tilrette for det på en systematisk måte.

[Samfunnsdebatt]

Trek skrev (1 time siden):

Jeg er helt enig med TS og skjønner godt at hun føler på disse tankene. 

Jeg er også bekymret for at man med aktiv dødshjelp slutter å hjelpe folk med kompliserte helsetilstander på en tilstrekkelig måte fordi man heller kan la være å bruke tid og ressurser på de når det finnes en annen «enklere» utvei. 

At mange tror at det ikke ender sånn er i beste fall utrolig naivt. 

Det sagt er jeg veldig for å pøse på med medisiner og lindrende behandling når man likevel er i livets siste fase. 

Alle har vel rett til å avslutte eget liv om de så ønsker. Det betyr ikke at jeg synes man skal legge tilrette for det på en systematisk måte.

Det må legges inn slik at ingen andre i helsevesen enn psykolog har lov til å ha samtaler om dødshjelp. Dersom noen ønsker det må helsevesen henvise til dette og si denne praten kan du kun ta med psykolog. 

[Chriistiinee]

MLy92 skrev (På 3.3.2024 den 13.27):

Jeg er for aktiv dødshjelp, av den grunn at jeg selv vil velge når jeg vil avslutte livet. 

- Blir jeg lam i hele kroppen,så ønsker jeg å avslutte livet. 

- Om jeg blir sengeliggende som syk og gammel, og det ikke er en vei tilbake, så ønsker jeg å avslutte livet mitt. 

- Blir jeg dement eller får alzheimers, eller på en annen måte Blir helt borte oppi hodet, så ønsker jeg å avslutte livet 

- får jeg parkinzon, ønsker jeg å avslutte livet før sykdommen tar meg for mye. 

- Blir jeg alvorlig syk,og det ikke er en vei tilbake, så ønsker jeg å avslutte livet før den verste tiden/smerten osv kommer

Aktiv dødshjelp skal absolutt ikke tilbys. Men et sted en selv kan oppsøke når en ønsker å avslutte livet. Hvorfor skal vi ikke få bestemme over våre egne liv, og når vi ønsker å dø? Jeg vil ikke råtne mange år på et sykehjem, enten borte i hodet eller sengeliggende. 

Nei, det vil ikke jeg heller. Jeg vil ikke lide bare for eksistensens verdi. Men, at selv jeg føler meg presset til å gjennomføre noe slikt; jeg skal ikke lyve og si det ikke er noe jeg føler.

[Samfunnsdebatt]

Chriistiinee skrev (3 timer siden):

Nei, det vil ikke jeg heller. Jeg vil ikke lide bare for eksistensens verdi. Men, at selv jeg føler meg presset til å gjennomføre noe slikt; jeg skal ikke lyve og si det ikke er noe jeg føler.

Akkurat de tankene er kun fra en deprimert hjerne 💖

Hadde du tenkt klart hadde ristet på hodet over hvor absurd det er. Du vil uansett bare være et fnugg i Norge. Den kostnaden du som syk vil utgjøre er ekstremt minimal for Norge. Dersom du trenger hjelp så vil dette være en fordel for økonomien da dette gir arbeidsplasser. Så kanskje er det ikke engang en kostnad. De som kan mye om et lands økonomi vet dette. Omsetning er bra. Og økonomen til landet du har like rettigheter som enhver av oss andre hvis vi blir syke er dette:

 

[Chriistiinee]

Jeg vet ikke om jeg burde blåse liv i tråden igjen, men jeg vil bare takke for støtten og si det er vanskelig. Hver dag minnes jeg på hvem som er verdt ressursene mer enn meg, og jeg føler jeg venter på å kvalifisere til aktiv dødshjelp, og hvis ikke; burde jeg ikke ta mitt eget liv?

Jeg vet at noen vil eventuelt stenge tråden, rapportere eller moderere innleggene mine som uttrykker frustrasjon, men hjelper det?

Jeg har lyst å rope. Jeg roper. Drikker. Gråter. Men nå som jeg går på antibiotika lurer jeg på hvorfor jeg trodde jeg i det hele tatt var verdt det. Når jeg er lagt inn på sykehuset lurer jeg på om jeg er. Når jeg trykker ja for å fortsette på tiltak under NAV og hver gang jeg får noe fra mamma lurer jeg på om det hadde vært bedre om jeg var dø. For jeg er bare en utgift. Jeg fortjener vel ikke engang å være det.

 

Endret 27. mars av Chriistiinee

[Wolfmoon]

Du er verdt det ❤️

Og jeg håper inderlig du har noen rundt deg å snakke med, slik at du får sortert tankene og får det på plass en gang for alle

[Chriistiinee]

Jeg har ikke så mange å snakke med om dette. I tilfellene jeg kunne ha snakket om det, føler det virker så dramatisk og er redd jeg ikke vil klare å besinne meg. Det er vanskelig å endre den tanken uansett, føles umulig.

[stine40]

Chriistiinee skrev (7 timer siden):

Jeg har ikke så mange å snakke med om dette. I tilfellene jeg kunne ha snakket om det, føler det virker så dramatisk og er redd jeg ikke vil klare å besinne meg. Det er vanskelig å endre den tanken uansett, føles umulig.

Samme her. Er livredd for å knekke sammen foran andre. Jeg klarer heller ikke å endre desse tankene. Har mange ganger tenkt på alle kommentarene jeg fikk da jeg måtte gi opp jobb, som var fysisk for tungt. Jeg klarte knapt å puste pga smerter. Mens andre mente at det var så viktig for psyken å ha en jobb, at jeg skulle bite i meg smertene. Det var heldigvis hverken nav eller legene mine enig i, men det sitter i ennå. «Da har du ingenting» uttalte en kompis. For meg er det ikke ingenting; jeg lever jo👀Selv om jeg aldri blir smertefri har jeg likevel mer kontroll på dagene. Så det skinner gjennom at jeg er verdiløs, og en belastning😔