Har du noen gang opplevd at du har fått "tegn" på at du burde gå videre med noe i livet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er det. For alt kan ha en naturlig forklaring. Men jeg har bare den "følelsen" av at livet og kroppen forsøker å fortelle meg noe. At det er noe utover at jeg er utmattet og sliten som ikke stemmer. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

Og det er vel det der som er tegn, når jeg tenker meg om. En fugl i et tre er jo også helt naturlig, men det er følelsen man får inni seg om at det betyr noe som gjør at det får en slags symbolsk betydning. 
 

Fikk en tanke nå om at du kanskje skal begynne i det små med å følge intuisjonen. Trene det opp som en muskel. Små avgjørelser som ikke får så store konsekvenser. F eks når du velger hva du vil ha på deg av klær, hvilken vei du skal gå et sted, og jeg vet ikke hva. Men jeg tenker liksom at du kan gå inn for å lære deg å kjenne intuisjonen din på den måten. Så kanskje du kan bli sikrere i større og større valg etter hvert. Hvis ikke situasjonen din er helt uutholdelig nå og krever at du tar store grep helst i går, så tror jeg det kan være veien å gå. Så vil du kanskje bli tryggere på hva som er intuisjon og hva som er noe annet. Og kanskje at du vil få noen fine opplevelser av at når du følger intuisjonen så får du små gledelige overraskelser. 

Anonymkode: ee33a...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og det er vel det der som er tegn, når jeg tenker meg om. En fugl i et tre er jo også helt naturlig, men det er følelsen man får inni seg om at det betyr noe som gjør at det får en slags symbolsk betydning. 
 

Fikk en tanke nå om at du kanskje skal begynne i det små med å følge intuisjonen. Trene det opp som en muskel. Små avgjørelser som ikke får så store konsekvenser. F eks når du velger hva du vil ha på deg av klær, hvilken vei du skal gå et sted, og jeg vet ikke hva. Men jeg tenker liksom at du kan gå inn for å lære deg å kjenne intuisjonen din på den måten. Så kanskje du kan bli sikrere i større og større valg etter hvert. Hvis ikke situasjonen din er helt uutholdelig nå og krever at du tar store grep helst i går, så tror jeg det kan være veien å gå. Så vil du kanskje bli tryggere på hva som er intuisjon og hva som er noe annet. Og kanskje at du vil få noen fine opplevelser av at når du følger intuisjonen så får du små gledelige overraskelser. 

Anonymkode: ee33a...24c

Hehe, jeg har prøvd dette i det siste! Og det er det som gir meg mer og mer følelsen på at det er noe jeg skal "høre" her. Fordi når jeg har gjort dette, særlig med tanke på hvilken vei jeg skal gå, bare på noe så enkelt som når jeg er ute og går tur har gitt meg noen spesielle og gode/fantastiske små opplevelser. Der jeg har tenkt "dette hadde ikke skjedd om jeg hadde tatt den vanlige ruten og ikke fulgt denne impulsen". 

Kanskje jeg skal prøve å gjøre dette mer, og være mer tålmodig. Bygge den som du sier som en muskel. Jeg opplever at tegnene jeg får i det siste blir mer og mer ubehagelige, som at det sier "nei, nå MÅ du snart høre!!!", samtidig så er jo det å da trene lyttemuskelen litt etter litt noe som kanskje gjør at jeg hører. Og som sagt vil jeg prøve å sitte i stillhet og spørre. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror du har rett der. Jeg opplever allerede at livet har mer mening. Det er tungt og tomt og jeg er mye alene, men før var alt en flukt, et evig jag etter ting jeg begynner å innse at jeg kanskje aldri ønsket. Jeg tror absolutt denne knekken har endret livet mitt til det bedre. Nå gjelder det bare å lytte og finne ut hvor jeg skal gå. 

Takk for beskrivelsen. Jeg har nok en uvane der at jeg liksom skal "spå" fremtiden og "bli sikker" før jeg handler. Sånn fungerer ikke livet. En annen tanke som jeg har fått i det siste er at "er det egentlig reelt at hvis du går feil, hvis du fucker det til så finnes det ingen vei tilbake", jeg trenger å tillate meg å prøve og feile litt. Ta sjansen på at kanskje jeg bommer, men jeg trenger å bevege meg tror jeg. 

Jeg har tatt et valg om at jeg vil leve "kjærlighetsorientert" ikke "fryktorientert". Men enklere sagt enn gjort. For jeg fortsetter med uvanen om å overtenke alt. Jeg tror du har så rett, det handler om å gå for noe, satse, ta steget, stole på livet. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

Jeg syns egentlig det høres ut som at du er på god vei til å løsne opp i disse knutene og det som hindrer deg. Det er noe med å akseptere at det tar tid også. Det tar tid å se og utfordre tankemønstrene dine, sånn du beskriver at du gjør med om det er sant det du tror om at alt er ødelagt om du velger feil. Du er så mye lenger inn på rett spor enn du tror ❤️ og rett spor er du forresten alltid på - også når du levde et liv som slet deg ut. For se alt du har lært og fremdeles lærer av det! Noen ganger er en sånn vond omvei akkurat det vi trenger for å gjøre det du driver med nå: jobber deg gjennom alt som hindrer deg fra å leve mer i kontakt med deg selv. 

Anonymkode: ee33a...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hehe, jeg har prøvd dette i det siste! Og det er det som gir meg mer og mer følelsen på at det er noe jeg skal "høre" her. Fordi når jeg har gjort dette, særlig med tanke på hvilken vei jeg skal gå, bare på noe så enkelt som når jeg er ute og går tur har gitt meg noen spesielle og gode/fantastiske små opplevelser. Der jeg har tenkt "dette hadde ikke skjedd om jeg hadde tatt den vanlige ruten og ikke fulgt denne impulsen". 

Kanskje jeg skal prøve å gjøre dette mer, og være mer tålmodig. Bygge den som du sier som en muskel. Jeg opplever at tegnene jeg får i det siste blir mer og mer ubehagelige, som at det sier "nei, nå MÅ du snart høre!!!", samtidig så er jo det å da trene lyttemuskelen litt etter litt noe som kanskje gjør at jeg hører. Og som sagt vil jeg prøve å sitte i stillhet og spørre. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

Fantastisk!! Jeg må innrømme en ting, og det er at jeg driver og øver opp mine klarsynte evner, og greia er at jeg så deg gjøre alle disse tingene. Kanskje jeg bare fant tråden din for å bekrefte at du gjør ting «riktig» 😊 du trenger ikke tvile så mye. 

Anonymkode: ee33a...24c

[AnonymBruker]

Jeg hadde vurdert i et par år hva jeg skulle studere, og hadde landet i det jeg trodde var et helt riktig valg for meg. Flyttet til en annen del av landet med hele flyttelasset og begynte på studiet, fremdeles helt sikker på at det var riktig for meg. Et par måneder inn i studiet skulle vi ha et nytt emne i ene faget, jeg hadde ikke rukket å forberede meg, det var "helt gresk" for meg. Så skulle vi ha to eller tre timer på rad med forelesning, avbrutt av et friminutt. Halvveis gjennom første time var jeg helt fascinert, og følte meg nesten "frelst". I pausen snakket jeg med de andre studentene, og alt jeg møtte var klaging over hvor ekstremt uinteressant temaet var, hvor forferdelig vanskelig det var, drittfag osv. osv. Jeg forstod ikke hvorfor ingen andre hadde en lignende opplevelse som jeg hadde. Inne i neste del av forelestningen så innså jeg "Jeg aner ikke hva det er jeg skal bli, men jeg er på feil hylle, jeg må finne en utdanning som har forelesningens tema som hovedretning!"

All logikk tilsa jo at det var rimelig galskap å hoppe av utdanningen jeg hadde trodd var så riktig for meg, spesielt siden jeg hadde flyttet langt for å begynne på det studiet og ikke ante hva jeg heller skulle begynne på. Men etter et par dager innså jeg at dette var noe jeg ikke kunne ignorere, så jeg sluttet på studiet og brukte det neste halvåret til å finne en utdanning som ville føre meg i riktig retning. Så meg aldri tilbake - og har aldri angret, selv om det studiet jeg valgte var langt tøffere enn det opprinnelige.

Jeg har hatt flere lignende opplevelser i livet, men flere er for personlige til å dele her, føler jeg. Jeg står i en lignende situasjon nå, der er det ytre årsaker som plutselig har snudd opp-ned på mitt og andres liv. Så nå er jeg i ferd med å gjøre nok en endring i livet. Pr. nå har jeg ikke økonomi til å gjennomføre dette, jeg kan gjøre innledende ting, men videre aner jeg ikke hvordan jeg skal få det til. Men jeg kjenner så sterkt at dette er noe jeg må gjøre, for min egen del og forhåpentligvis for andres del også. Og så forsøker jeg å stole på at det økonomiske vil ordne seg slik at alt blir gjennomførbart. Det er skremmende, jeg vet det blir slitsomt, men også enormt givende om jeg kommer i mål med det.

 

For din del, Ts, så får jeg inntrykk av at det forholdet du er i gir deg for mye "støy" til at du finner ro i deg selv. Siden du selv sier at han du bor med stadig gjør ting som går veldig negativt utover deg. Jeg tror oppriktig at så lenge du blir i det forholdet så kan du heller ikke vite hva som er riktig for deg å gjøre mtp. studiet ditt. For det å bo i et så negativt forhold, det er ekstremt forstyrrende og ikke minst så tapper det deg fullstendig for energi og tro på deg selv. Og da blir det for mye støy til at du greier å stole på hva som er riktig for deg. Snakk litt om akkurat det med psykologen, og så venter du med en avgjørelse om studiet inntil du har fått orden og ro på bosituasjonen din ❤️

Anonymkode: 86c5d...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg syns egentlig det høres ut som at du er på god vei til å løsne opp i disse knutene og det som hindrer deg. Det er noe med å akseptere at det tar tid også. Det tar tid å se og utfordre tankemønstrene dine, sånn du beskriver at du gjør med om det er sant det du tror om at alt er ødelagt om du velger feil. Du er så mye lenger inn på rett spor enn du tror ❤️ og rett spor er du forresten alltid på - også når du levde et liv som slet deg ut. For se alt du har lært og fremdeles lærer av det! Noen ganger er en sånn vond omvei akkurat det vi trenger for å gjøre det du driver med nå: jobber deg gjennom alt som hindrer deg fra å leve mer i kontakt med deg selv. 

Anonymkode: ee33a...24c

❤️ Tusen takk. 

Har man hatt en vane i flere tiår er det gjerne ikke rart det tar tid å erstatte gamle mønster med nye, selv etter man har oppdaget at de ikke fungerer lenger. Et av mine nye mønster er å tenke at jeg har tid. Jeg kan glemme det ofte. Vil at alt skal skje fort. Men det er en gammel uvane av hast og utålmodighet. Mitt "ord for året" er varsomhet. Å gå varsomt fremover. Jeg vil stole på det. Og akseptere de mer og mer "voldsomme" tegnene på at noe må skje. Jeg vil ha tillit til at jeg kommer dit. 

Sitat

Noen ganger er en sånn vond omvei akkurat det vi trenger for å gjøre det du driver med nå: jobber deg gjennom alt som hindrer deg fra å leve mer i kontakt med deg selv. 

Godt skrevet. Virkelig godt skrevet. 

Tar med meg dette. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fantastisk!! Jeg må innrømme en ting, og det er at jeg driver og øver opp mine klarsynte evner, og greia er at jeg så deg gjøre alle disse tingene. Kanskje jeg bare fant tråden din for å bekrefte at du gjør ting «riktig» 😊 du trenger ikke tvile så mye. 

Anonymkode: ee33a...24c

❤️ Hehe, så fint. Tillit, tillit, tillit, med andre ord, og tålmodighet, og varsomhet. Er det litt det du sier, at jeg skal bare fortsette å gå varsomt i denne leia jeg holder på med nå? 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

❤️ Hehe, så fint. Tillit, tillit, tillit, med andre ord, og tålmodighet, og varsomhet. Er det litt det du sier, at jeg skal bare fortsette å gå varsomt i denne leia jeg holder på med nå? 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

Absolutt! Ett skritt av gangen. Det å føle at man har dårlig tid og må forte seg å få alle svarene og alt på plass er forresten en traumerespons også. Du må ikke tro på det, du har tid til å finne ut alt, men jobb i de små tingene, så kanskje du føler deg tryggere med det store etter hvert. 
 

Anonymkode: ee33a...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Setningen jeg uthevet er helt sånn som meg. Jeg våger ikke å ha tillit til intuisjonen min, og til meg selv. Til at "det kan gå bra for meg". Til syvende og sist tror jeg det er et valg, å ta valget om at "nå tar jeg sjansen". For meg handler det mye om at jeg er redd for å gå fremover. Jeg er redd for å gi slipp på det som er, for å se hva som kan bli. Jeg tviholder på nåtiden, og fortiden. 

Når du sier klare tegn, er det at tegnene er klare på hva de handler om? For jeg føler også at jeg har fått klare tegn i form av at "det er et eller annet jeg ikke trives med, det er et eller annet som skje", men at de er uklare med tanke på hva som må skje. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

For min del er det drømmer hvor jeg får beskjeder, og kanskje litt for overnaturlige ting for de fleste folk;) Pluss en indre følelse av at jeg bare vet. Men likevel sitter jeg dag ut og dag inn og lar fornuften og logikken styre. Føler meg ganske håpløs som er slik. 

Anonymkode: 7fe8e...439

[AnonymBruker]

Ja. Jeg gikk på jobb, og en kollega hadde skrevet noe stygt, grovt og usant om meg med mitt navn på plastikken på en palle med varer, i stor skrift så det var synlig for alle å se på flere meters avstand. Alle kollegene så hva som sto. Jeg jobbet i matbutikk. Det var dråpen. Mista totalt respekten for kollegene og sjefen etter det, da det gikk sport i å mobbe meg mest mulig. Ble yrkesbytte etter det. 

Anonymkode: 81c3d...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde vurdert i et par år hva jeg skulle studere, og hadde landet i det jeg trodde var et helt riktig valg for meg. Flyttet til en annen del av landet med hele flyttelasset og begynte på studiet, fremdeles helt sikker på at det var riktig for meg. Et par måneder inn i studiet skulle vi ha et nytt emne i ene faget, jeg hadde ikke rukket å forberede meg, det var "helt gresk" for meg. Så skulle vi ha to eller tre timer på rad med forelesning, avbrutt av et friminutt. Halvveis gjennom første time var jeg helt fascinert, og følte meg nesten "frelst". I pausen snakket jeg med de andre studentene, og alt jeg møtte var klaging over hvor ekstremt uinteressant temaet var, hvor forferdelig vanskelig det var, drittfag osv. osv. Jeg forstod ikke hvorfor ingen andre hadde en lignende opplevelse som jeg hadde. Inne i neste del av forelestningen så innså jeg "Jeg aner ikke hva det er jeg skal bli, men jeg er på feil hylle, jeg må finne en utdanning som har forelesningens tema som hovedretning!"

All logikk tilsa jo at det var rimelig galskap å hoppe av utdanningen jeg hadde trodd var så riktig for meg, spesielt siden jeg hadde flyttet langt for å begynne på det studiet og ikke ante hva jeg heller skulle begynne på. Men etter et par dager innså jeg at dette var noe jeg ikke kunne ignorere, så jeg sluttet på studiet og brukte det neste halvåret til å finne en utdanning som ville føre meg i riktig retning. Så meg aldri tilbake - og har aldri angret, selv om det studiet jeg valgte var langt tøffere enn det opprinnelige.

Jeg har hatt flere lignende opplevelser i livet, men flere er for personlige til å dele her, føler jeg. Jeg står i en lignende situasjon nå, der er det ytre årsaker som plutselig har snudd opp-ned på mitt og andres liv. Så nå er jeg i ferd med å gjøre nok en endring i livet. Pr. nå har jeg ikke økonomi til å gjennomføre dette, jeg kan gjøre innledende ting, men videre aner jeg ikke hvordan jeg skal få det til. Men jeg kjenner så sterkt at dette er noe jeg må gjøre, for min egen del og forhåpentligvis for andres del også. Og så forsøker jeg å stole på at det økonomiske vil ordne seg slik at alt blir gjennomførbart. Det er skremmende, jeg vet det blir slitsomt, men også enormt givende om jeg kommer i mål med det.

 

For din del, Ts, så får jeg inntrykk av at det forholdet du er i gir deg for mye "støy" til at du finner ro i deg selv. Siden du selv sier at han du bor med stadig gjør ting som går veldig negativt utover deg. Jeg tror oppriktig at så lenge du blir i det forholdet så kan du heller ikke vite hva som er riktig for deg å gjøre mtp. studiet ditt. For det å bo i et så negativt forhold, det er ekstremt forstyrrende og ikke minst så tapper det deg fullstendig for energi og tro på deg selv. Og da blir det for mye støy til at du greier å stole på hva som er riktig for deg. Snakk litt om akkurat det med psykologen, og så venter du med en avgjørelse om studiet inntil du har fått orden og ro på bosituasjonen din ❤️

Anonymkode: 86c5d...987

Oi. Jeg tror svaret ditt var enda et sånt tegn for meg. Apropos studiet. Jeg husker også en lignende situasjon. Men jeg lyttet ikke til noe som helst på den tiden, var for opptatt av å få A i alle emner. Dette var bare en times forelesning. I tillegg er emnet ikke særlig utbredt i Norge, og jeg aner ikke hvordan jeg skulle drevet med det. Men da jeg leste ordene dine, kom jeg på det temaet som jeg ikke har tenkt på på flere år. Og det passer mer med den livsstilen jeg har snudd meg mot etter jeg ble utmattet. Faktisk er det alt det jeg har lengtet etter dette året med utmattelse. Om det hadde vært mulig å jobbe med det, så er det akkurat det jeg trenger. Får tårer i øynene nå. Wow, merkelig opplevelse. 

Bosituasjonen er med en venn, ikke partner. Men ellers så tror jeg du er helt spot on. Det tapper meg fra fokus. Jeg får ikke samlet meg, det er som at noe hele tiden sier "dytt, dytt, dytt, her skal du ikke være". 

Jeg ønsker deg lykke til i ditt nye store val, og ber om at det økonomiske vil falle på plass for deg. Takk for at du delte. ❤️ 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Absolutt! Ett skritt av gangen. Det å føle at man har dårlig tid og må forte seg å få alle svarene og alt på plass er forresten en traumerespons også. Du må ikke tro på det, du har tid til å finne ut alt, men jobb i de små tingene, så kanskje du føler deg tryggere med det store etter hvert. 
 

Anonymkode: ee33a...24c

Hehe, du altså. Du har åpne kanaler i dag. Ja, det er en traumerespons. Jeg tar med meg ordene dine. Skal skrive de ned i en bok jeg har med motiverende ord jeg vil fokusere på. "Du har tid til å finne ut alt, jobb i de små tingene". 

Det minner meg om en liten erfaring jeg har prøvd i det siste. Jeg har hatt en vane for å alltid ha en "plan", en oversikt over hva dagen inneholder, hva uka inneholder. Og så har jeg forsøkt å si "dagen tar seg av seg selv", at jeg lar en aktivitet ta den neste. Disse dagene har blitt de beste i mitt liv. Å ha tillit til at dagen vil komme enten jeg presser den frem eller ikke. Og i disse små tingene føler jeg brått at jeg finnes for første gang i mitt liv. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hehe, du altså. Du har åpne kanaler i dag. Ja, det er en traumerespons. Jeg tar med meg ordene dine. Skal skrive de ned i en bok jeg har med motiverende ord jeg vil fokusere på. "Du har tid til å finne ut alt, jobb i de små tingene". 

Det minner meg om en liten erfaring jeg har prøvd i det siste. Jeg har hatt en vane for å alltid ha en "plan", en oversikt over hva dagen inneholder, hva uka inneholder. Og så har jeg forsøkt å si "dagen tar seg av seg selv", at jeg lar en aktivitet ta den neste. Disse dagene har blitt de beste i mitt liv. Å ha tillit til at dagen vil komme enten jeg presser den frem eller ikke. Og i disse små tingene føler jeg brått at jeg finnes for første gang i mitt liv. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

Ja, en siste ting jeg skulle skrive. Så kanskje hvis jeg bare bygger en liten ting oppå en annen liten ting, at det brått er blitt en stor endring. Hvis jeg bare tar de bittesmå stegene om gangen uten å tenke på hvor jeg vil ende til slutt. Ha tillit til prosessen rett og slett. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For min del er det drømmer hvor jeg får beskjeder, og kanskje litt for overnaturlige ting for de fleste folk;) Pluss en indre følelse av at jeg bare vet. Men likevel sitter jeg dag ut og dag inn og lar fornuften og logikken styre. Føler meg ganske håpløs som er slik. 

Anonymkode: 7fe8e...439

Du er ikke håpløs. Du er et mektig og dynamisk menneske, med kraft til å få fantastisk ting til å skje i ditt liv! ❤️ 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oi. Jeg tror svaret ditt var enda et sånt tegn for meg. Apropos studiet. Jeg husker også en lignende situasjon. Men jeg lyttet ikke til noe som helst på den tiden, var for opptatt av å få A i alle emner. Dette var bare en times forelesning. I tillegg er emnet ikke særlig utbredt i Norge, og jeg aner ikke hvordan jeg skulle drevet med det. Men da jeg leste ordene dine, kom jeg på det temaet som jeg ikke har tenkt på på flere år. Og det passer mer med den livsstilen jeg har snudd meg mot etter jeg ble utmattet. Faktisk er det alt det jeg har lengtet etter dette året med utmattelse. Om det hadde vært mulig å jobbe med det, så er det akkurat det jeg trenger. Får tårer i øynene nå. Wow, merkelig opplevelse. 

Bosituasjonen er med en venn, ikke partner. Men ellers så tror jeg du er helt spot on. Det tapper meg fra fokus. Jeg får ikke samlet meg, det er som at noe hele tiden sier "dytt, dytt, dytt, her skal du ikke være". 

Jeg ønsker deg lykke til i ditt nye store val, og ber om at det økonomiske vil falle på plass for deg. Takk for at du delte. ❤️ 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

Takk! Jeg har allerede begynt på den nye veien   Jeg er heldig på måten at jeg i noe av det kan bygge på tidligere utdanning jeg har fra før, selv om det er mye som også jobber mot. Men jeg kan komme langt på vei på egen hånd, før jeg trenger å få finansiert neste steg. Jeg har funnet ut at jeg bare må begynne på denne veien, og så holde på troen at det vil ordne seg hvis det er meningen at jeg skal gjøre dette, slik det føles. Det føles som at jeg på en måte ikke har noe valg, men på en positiv måte. Så jeg holder troen på at det er meningen at dette er noe jeg skal gjennomføre og at ting derfor vil legge seg til rette. Jeg føler en tillit, som egentlig er ganske malplassert om jeg tenker logisk på gjennomføringen. Men det føles riktig og nødvendig, så her er jeg i gang...

Det er nesten bra for deg at du ikke bor sammen med en kjærest, det er litt enklere for deg å frigjøre deg når det er en venn, tror jeg, enn en kjærest. Men stol på deg selv når du sier det er så mye som gir deg signaler på at du ikke skal være der. Det med bosituasjon er såpass viktig for trygghet, at når det ikke fungerer så skaper det veldig mye uro og støy. Så jeg tror du skal starte der.

Spennende med det temaet du kom på! Begynn å undersøke litt på det, så ser du når du har fått ro på bosituasjon hvordan du føler rundt det da Ønsker deg masse lykke til fremover med alle valg ❤️

Anonymkode: 86c5d...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hehe, du altså. Du har åpne kanaler i dag. Ja, det er en traumerespons. Jeg tar med meg ordene dine. Skal skrive de ned i en bok jeg har med motiverende ord jeg vil fokusere på. "Du har tid til å finne ut alt, jobb i de små tingene". 

Det minner meg om en liten erfaring jeg har prøvd i det siste. Jeg har hatt en vane for å alltid ha en "plan", en oversikt over hva dagen inneholder, hva uka inneholder. Og så har jeg forsøkt å si "dagen tar seg av seg selv", at jeg lar en aktivitet ta den neste. Disse dagene har blitt de beste i mitt liv. Å ha tillit til at dagen vil komme enten jeg presser den frem eller ikke. Og i disse små tingene føler jeg brått at jeg finnes for første gang i mitt liv. 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

Så gøy at jeg traff! Tråden din endte opp med å bekrefte for meg også at jeg er på sporet av noe med det jeg får opp. Det er en skikkelig øvelse i tillit å øve opp det å lese andre. Vinn-vinn med den her tråden med andre ord 😊 

Jeg syns det høres helt vidunderlig ut med den livsfølelsen du er inne på. Følg den! Jeg kjenner meg så igjen i deg. Stå på ❤️

Anonymkode: ee33a...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk! Jeg har allerede begynt på den nye veien   Jeg er heldig på måten at jeg i noe av det kan bygge på tidligere utdanning jeg har fra før, selv om det er mye som også jobber mot. Men jeg kan komme langt på vei på egen hånd, før jeg trenger å få finansiert neste steg. Jeg har funnet ut at jeg bare må begynne på denne veien, og så holde på troen at det vil ordne seg hvis det er meningen at jeg skal gjøre dette, slik det føles. Det føles som at jeg på en måte ikke har noe valg, men på en positiv måte. Så jeg holder troen på at det er meningen at dette er noe jeg skal gjennomføre og at ting derfor vil legge seg til rette. Jeg føler en tillit, som egentlig er ganske malplassert om jeg tenker logisk på gjennomføringen. Men det føles riktig og nødvendig, så her er jeg i gang...

Det er nesten bra for deg at du ikke bor sammen med en kjærest, det er litt enklere for deg å frigjøre deg når det er en venn, tror jeg, enn en kjærest. Men stol på deg selv når du sier det er så mye som gir deg signaler på at du ikke skal være der. Det med bosituasjon er såpass viktig for trygghet, at når det ikke fungerer så skaper det veldig mye uro og støy. Så jeg tror du skal starte der.

Spennende med det temaet du kom på! Begynn å undersøke litt på det, så ser du når du har fått ro på bosituasjon hvordan du føler rundt det da Ønsker deg masse lykke til fremover med alle valg ❤️

Anonymkode: 86c5d...987

Jeg liker den holdningen din! Du sitter ikke på gjerdet lenger. Du har tillit. Det er slik jeg vil bevege meg fremover. Med tillit til at stegene vil falle på plass fremfor meg et steg om gangen. Jeg trenger ikke å presse livet fremover. Og hvis man på et punkt stoppes i det man trodde man skulle gjøre, så kan man med denne holdningen se en lærdom og mening i alt. Det er noe vakkert i det synes jeg. 

Ja, du har nok rett. Det er tryggheten i et annerledes sted å bo, men også kanskje bevegelsen. Det har fungert bra til nå, men at det er på tide å bevege seg fremover, til noe annet nå. 

Tusen hjertelig takk! ❤️ 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så gøy at jeg traff! Tråden din endte opp med å bekrefte for meg også at jeg er på sporet av noe med det jeg får opp. Det er en skikkelig øvelse i tillit å øve opp det å lese andre. Vinn-vinn med den her tråden med andre ord 😊 

Jeg syns det høres helt vidunderlig ut med den livsfølelsen du er inne på. Følg den! Jeg kjenner meg så igjen i deg. Stå på ❤️

Anonymkode: ee33a...24c

Hehe, ja, virkelig vinn-vinn. Det var meningen jeg skulle skrive denne nå i kveld. 

Åh, ja, jeg skal følge den. Jeg skal trene intuisjonsmuskelen, litt etter litt. Tusen takk! ❤️ 

TS

Anonymkode: 22119...a6d

[lille_fiol]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

I hvilken form har det kommet? 

Og har det hendt at du liksom har egentlig fått beskjeden mange ganger men ikke lyttet? 

Anonymkode: 22119...a6d

Ja. Jeg har tillært meg et mønster hvor jeg undertrykker egne behov og følelser,typisk flink pike,kommer fra en del i landet hvor foreldre ofte har godt betalte jobber og alle er utdannet så var aldri et spm om man skulle utdannes. Var så målrettet på at den utdanningen skulle jeg ha koste hva det koste ville hvis ikke var alt bortkasta. Min stahet og viljestyrke kjørte nesten helsa mi i dass,jeg skjønte det ikke før jeg mistet helt livsgleden og så ikke noe poeng med noenting mer, helsesøster mente det var en livskrise,tror det var det men også en depresjon, det arter seg forskjellig hos folk og hun mente nok ikke at jeg var det siden jeg var så god på å holde masken min. Jeg var irritabel, konstant sliten, ville være mye alene, ibs problemene mine ble verre og så generelt på fremtiden med skrekk og gru.

Å være utmattet og sliten er alltid et tegn på noe, det kan være så enkelt som d vitamin mangel, eller at du mistrives på skolen,men disse svarene vet du best selv om du tenker deg godt om. Vi mennesker er gode på å lure oss selv og de rundt oss.

[Hoia]

Det er av og til en psykiatrisk virkelighetsoppfatning det å sense at man skal "videre" i livet. En har ansvar for seg selv, og så lenge man ikke hindrer andre, kan en jobbe og bo der man vil. Typisk det samme som at man velger hvem man vil se og møte, og også hvem man gjensidig vil være i en utvidet setting med. Sånn må det være for vanlige mennesker.

Endret 15. februar av Hoia