Fedre som forgriper seg på barne sitt

[AnonymBruker]

Hva tenker de fleste av disse mennene rundt dette selv? 

Er disse klar over at det ødelegger barnets psykiske hele? Eller mener de at det de holder på med, ikke er så skadelig for barnet?

Min venninne tok selvmord. Hun slet veldig etter å være oppvokst med en slik far. Derfor lurer jeg på dette. 

Tror du han var like glad i dattera si som andre normale fedre? 

Anonymkode: 72d4b...aa0

[Sofakona]

De som forgripe seg...tenker ikke og har ikke følelser..tror neppe du vil få en overgriper til å svare deg her inne..

De som overgriper er ikke mennesker 

[AnonymBruker]

Jeg tenkte kanskje at noen visste litt mer om dette enn meg. Jeg venter ikke at noen overgripere skal svare. Det vil jeg forresten heller ikke 🤮

TS

Anonymkode: 72d4b...aa0

[AnonymBruker]

klarer ikke sette meg inn i et sånt tankesett jeg.. men har noen bekjente der dette skjedde. det ødelegger jo familien helt. det versete er at omsorgspersonen fremdeles har samværsrett etter en fengselsstraff pga overgrepene. omsorgspersonens vern er sterkere en overgripsutsatte barn virker det som. kan håpe at omsorgspersonen klarer se klart at en relasjon ikke er mulig lengre.

Anonymkode: 3e0da...9f2

[AnonymBruker]

Det jeg har lagt merke til når de blir tatt, er at de syns mer synd på seg selv enn barne de forgriper seg på. De er virkelig skrudd i hodet. 

Anonymkode: 06ca8...a26

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (På 30.1.2024 den 16.44):

De som forgripe seg...tenker ikke og har ikke følelser..tror neppe du vil få en overgriper til å svare deg her inne..

De som overgriper er ikke mennesker 

Dette er den aller farligste antagelsen som finnes. 

Overgripere er ikke monstre, de er mennesker. Og jo mer vi kategoriserer dem som monstre og distanserer dem fra oss, jo lenger får de lov til å holde på. Det er vanskelig å se for seg noen man er glad i som et monster, så da tror man ikke på barna som forteller. 

Overgripere er pappaer, brødre, onkler, bestefedre, kollegaer og kompiser. (Og faktisk tilsvarende på kvinnesiden men denne tråden handlet om menn, så jeg tar utgangspunktet i de). 

Overgriperne er mennesker i vårt samfunn. Å kalle de monstre hjelper ingen barn. Å erkjenne at de er en av oss derimot, gjør det. 

Anonymkode: 1a025...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

klarer ikke sette meg inn i et sånt tankesett jeg.. men har noen bekjente der dette skjedde. det ødelegger jo familien helt. det versete er at omsorgspersonen fremdeles har samværsrett etter en fengselsstraff pga overgrepene. omsorgspersonens vern er sterkere en overgripsutsatte barn virker det som. kan håpe at omsorgspersonen klarer se klart at en relasjon ikke er mulig lengre.

Anonymkode: 3e0da...9f2

Så hvis du forgriper deg på et barn, kommer i fengsel en stund og slipper ut, er det i teorien for disse bare å lage andre nye barn og forgripe seg på?? 😳

Anonymkode: 72d4b...aa0

[BobbySocks]

Jeg tror de er helt vanlige menn fram til det punktet at de er overgripere. De har en lyst og de velger å gå for den. Det gjelder jo alle typer overgripere. Det som er spesielt er jo at barn i de fleste samfunn har en større kollektiv beskyttelse, så jeg vil tro disse mennene enten er mer selvsentrerte en gjennomsnittet eller bedre til å lage unnskyldinger for seg selv. «Jeg fortjener det, hun liker det sikkert egentlig, jeg er jo bare snill osv». Til felles har de nok evnen til manglende samvittighet. 

[AnonymBruker]

Selvmordstallene blandt overgripere eller pedofile som aldri har gjort overgrep er ganske høye i feks usa.  

Anonymkode: 87d5a...8c8

[AnonymBruker]

Vi tilgir de som gjør overgrep enten det er en far, nabo, bror osv. Vi ser ikke på dem som monster, vi ser på dem som mennesker som det er synd på og så tilgir vi dem, eller samler inn penger til dem…. De ser ikke ut som monster, men de er det fordi. De har og evnen til å manipulere og skape en sannhet der de selv er offer.

Anonymkode: 88957...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2024 den 16.58):

Dette er den aller farligste antagelsen som finnes. 

Overgripere er ikke monstre, de er mennesker. Og jo mer vi kategoriserer dem som monstre og distanserer dem fra oss, jo lenger får de lov til å holde på. Det er vanskelig å se for seg noen man er glad i som et monster, så da tror man ikke på barna som forteller. 

Overgripere er pappaer, brødre, onkler, bestefedre, kollegaer og kompiser. (Og faktisk tilsvarende på kvinnesiden men denne tråden handlet om menn, så jeg tar utgangspunktet i de). 

Overgriperne er mennesker i vårt samfunn. Å kalle de monstre hjelper ingen barn. Å erkjenne at de er en av oss derimot, gjør det. 

Anonymkode: 1a025...01e

De er mennesker. Men med syke lyster. Hvis de i tillegg setter disse ut i livet, er det grusomt. Men ja, om de tar ansvar for de syke tankene og går i behandling uten å forgripe seg, er det vel… altså, det er ekkelt, men det gir mer respekt enn om de setter fantasiene ut i livet.

Anonymkode: 72d4b...aa0

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (3 minutter siden):

Jeg tror de er helt vanlige menn fram til det punktet at de er overgripere. De har en lyst og de velger å gå for den. Det gjelder jo alle typer overgripere. Det som er spesielt er jo at barn i de fleste samfunn har en større kollektiv beskyttelse, så jeg vil tro disse mennene enten er mer selvsentrerte en gjennomsnittet eller bedre til å lage unnskyldinger for seg selv. «Jeg fortjener det, hun liker det sikkert egentlig, jeg er jo bare snill osv». Til felles har de nok evnen til manglende samvittighet. 

Mange pedofile har det fryktelig vanskelig og ønsker virkelig ikke leve med lystene sine. 

Det vitner ikke om manglende samvittighet,  tvert om. 

Anonymkode: 87d5a...8c8

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Mange pedofile har det fryktelig vanskelig og ønsker virkelig ikke leve med lystene sine. 

Det vitner ikke om manglende samvittighet,  tvert om. 

Anonymkode: 87d5a...8c8

Når du lever ut lystene dine vitner det om manglende samvittighet. Mange har lyster de aldri lever ut, men de som forgriper seg er jo den gjengen som setter seg selv først. 

[AnonymBruker]

Det er et komplisert spørsmål med kompliserte svar, der vi ofte ikke vil like svarene vi får.

Noen av dem tror oppriktig at det de gjør er sånn det skal være. Et slikt forvridd syn på virkeligheten kan for eksempel komme av egne erfaringer/traumer eller alvorlig psykisk sykdom.

Noen av dem - og disse er ofte ikke pedofile, men barn er enkle ofre - får tenning av maktubalansen i overgrepene.

Noen er sadister og nyter å gjøre andre vondt.

Og noen trekkes mot barn og har en uheldig lav evne til selvbeherskelse - disse har ofte dårlig samvittighet over handlingene sine, men evner likevel overhodet ikke å motstå en fristelse. 

Og helt sikkert mange flere alternativer, samt kombinasjoner av muligheter, som gjør spørsmålet fullstendig umulig å svare utfyllende på og samtidig evne å noensinne stole på andre mennesker igjen.

Anonymkode: abe3b...226

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (2 minutter siden):

Når du lever ut lystene dine vitner det om manglende samvittighet. Mange har lyster de aldri lever ut, men de som forgriper seg er jo den gjengen som setter seg selv først. 

Nei, det tyder på manglende selvbeherskelse eller avhengighet - samme mekanisme som blant annet fører til overspising og alkoholisme.

Anonymkode: abe3b...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2024 den 17.06):

Mange pedofile har det fryktelig vanskelig og ønsker virkelig ikke leve med lystene sine. 

Det vitner ikke om manglende samvittighet,  tvert om. 

Anonymkode: 87d5a...8c8

Det er dette jeg lurer på. De fortjener all respekt hvis de oppsøker hjelp og aldri utfører det. Men hva foregår i tankegangen når de velger å misbruke sine egne/ andres små barn? Har de det vondt da? Angrer? Eller skjønner de ikke at det er skadelig? 

Velger de å blåse i barnas psyke til fordel for egne behov? For det er DA jeg også evt. tenker at de må være nærmere monstre enn mennesker? Hva er det jeg ikke forstår? Lurer oppriktig! 

Anonymkode: 72d4b...aa0

[AnonymBruker]

Min far og bestefar mente på ramme alvor at det var slik man viste kjærlighet for sine barn, ergo de gjorde ingenting galt. Heldigvis hadde jeg en oppegående mamma som mente noe helt annet, så jeg har ikke hatt kontakt med noen på min fars side siden jeg var 3-4 år gammel. 

Anmeldelse ble henlagt. 

Anonymkode: a5934...d49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2024 den 17.17):

Det er dette jeg lurer på. De fortjener all respekt hvis de oppsøker hjelp og aldri utfører det. Men hva foregår i tankegangen når de velger å misbruke sine egne/ andres små barn? Har de det vondt da? Angrer? Eller skjønner de ikke at det er skadelig? 

Velger de å blåse i barnas psyke til fordel for egne behov? For det er DA jeg også evt. tenker at de må være nærmere monstre enn mennesker? Hva er det jeg ikke forstår? Lurer oppriktig! 

Anonymkode: 72d4b...aa0

Hva er det aller beste du vet, som du vet ikke er bra for deg? Noe du virkelig sliter med å motstå fristelsen av? Sjokolade? Vin? Hamburger? Potetgull? Se for deg at det aller beste du vet - la oss si hamburger - er forbudt å spise. Likevel plasseres en rykende fersk perfekt hamburger foran deg med ujevne mellomrom, daglig, hele livet. Flere ganger hver eneste dag dukker denne hamburgeren opp foran deg. Du fantaserer om å få lov til å spise den, men nei, det er forbudt. Det er skadelig. Det gir menneskene rundt deg stort ubehag om du tar så mye som én eneste bit av én eneste hamburger. 

Hvor lenge greier du å stå imot å snike deg til en bit når du er helt alene med hamburgeren, hvis du ikke har et nettverk av støtte som kan hjelpe deg til å la være? Og hvor skal det nettverket komme fra, når det å innrømme å i det hele tatt ha lyst på den burgeren er en enorm skam som fører til at andre trekker seg vekk i avsky?

Anonymkode: abe3b...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2024 den 17.15):

Det er et komplisert spørsmål med kompliserte svar, der vi ofte ikke vil like svarene vi får.

Noen av dem tror oppriktig at det de gjør er sånn det skal være. Et slikt forvridd syn på virkeligheten kan for eksempel komme av egne erfaringer/traumer eller alvorlig psykisk sykdom.

Noen av dem - og disse er ofte ikke pedofile, men barn er enkle ofre - får tenning av maktubalansen i overgrepene.

Noen er sadister og nyter å gjøre andre vondt.

Og noen trekkes mot barn og har en uheldig lav evne til selvbeherskelse - disse har ofte dårlig samvittighet over handlingene sine, men evner likevel overhodet ikke å motstå en fristelse. 

Og helt sikkert mange flere alternativer, samt kombinasjoner av muligheter, som gjør spørsmålet fullstendig umulig å svare utfyllende på og samtidig evne å noensinne stole på andre mennesker igjen.

Anonymkode: abe3b...226

Her var det mye interessant! Lett å skjære alle over med en kam. 

Egentlig, hvis samfunnet var mer åpen for at folk var født med syke lyster. Så hadde kanskje disse i større grad ha turt å søke hjelp. (For det finnes hjelp? Spesielle psykologer?)

Spørsmålet blir da:

Hvordan kan samfunnet tilrettelegge for disse syke menneskene, så de ALDRI lever ut lystene sine?

Det er vel først da, antall overgripere kan gå ned?

Anonymkode: 72d4b...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva er det aller beste du vet, som du vet ikke er bra for deg? Noe du virkelig sliter med å motstå fristelsen av? Sjokolade? Vin? Hamburger? Potetgull? Se for deg at det aller beste du vet - la oss si hamburger - er forbudt å spise. Likevel plasseres en rykende fersk perfekt hamburger foran deg med ujevne mellomrom, daglig, hele livet. Flere ganger hver eneste dag dukker denne hamburgeren opp foran deg. Du fantaserer om å få lov til å spise den, men nei, det er forbudt. Det er skadelig. Det gir menneskene rundt deg stort ubehag om du tar så mye som én eneste bit av én eneste hamburger. 

Hvor lenge greier du å stå imot å snike deg til en bit når du er helt alene med hamburgeren, hvis du ikke har et nettverk av støtte som kan hjelpe deg til å la være? Og hvor skal det nettverket komme fra, når det å innrømme å i det hele tatt ha lyst på den burgeren er en enorm skam som fører til at andre trekker seg vekk i avsky?

Anonymkode: abe3b...226

Den vesentlige forskjellen her er at en hamburger ikke har følelser.

Anonymkode: 7425f...30e