Dere over 35 år, hva angrer dere på i livet?

[AnonymBruker]

Er mye som jeg tenker "hva kunne vært" hvis jeg ser tilbake på, men akkurat nå angrer jeg mest på at jeg fikk barn. Trives ikke i dette hamsterhjulet. Lengter etter å gjøre andre ting og bidra.

Anonymkode: 8c88e...784

[AnonymBruker]

Angrer på et ekteskap. Angrer på at jeg ikke reiste mer, for ble for syk til det da jeg rundet 40.

Anonymkode: a9e34...18d

[IloveJesus]

Angrer på at jeg ikke trente mer fra jeg var yngre. Tror kanskje jeg kunne ha forebygget en del plager.... Men bedre sent enn aldri:)

Angrer og på dårlig selvtillit og at jeg gadd å bruke tid på å synes jeg burde se penere ut, sammenligne meg med andre osv 

[AnonymBruker]

At jeg brukte mine beste fruktbare år på en mann som kom opp til å ende opp som en sur pudding i en sur regnjakke. 

Anonymkode: 8c274...7e4

[AnonymBruker]

Menn! Ble skilt og oppdaget at jeg hadde draget. Men....jeg søkte kjærligheten, og var innom mange menn. Hadde håpet hver gang.  Traff lykken tilslutt, men hadde da vært alene en stund og stod endelig på egne bein. 

Anonymkode: 5c39a...767

[Hoia]

Hvis jeg skulle angre på noe, så er det vel det at jeg ikke har tilstrekkelig mange greier å angre på. Jeg har alltid vært litt forsiktig i livet, så i så fall må det være det uvisse i livet jeg fortsatt ikke vet noe om. Jeg er likevel glad for at jeg er relativt hel, jeg har aldri bevisst skadet noen, hindret noen eller blandet meg i andres liv på ugunstig måte, med vitende vilje. Jeg er vel mest opptatt av hva jeg er takknemlig for, lage små og store planer for hva en kan gjøre videre i livet.

Jeg har ikke fått barn, men en kan alltids adoptere når en treffer mannen i sitt liv, eller sette inn eksterne egg. Jeg leste historien om når han Lars Nehru Sand ble hentet, og foreldrene skrev i avisen "Nå har L ar S Nehru Sand kommet hjem", det samme med søsteren. Det er så kult. Og uansett, så lenge en får bo og jobbe der en vil, og  også bli kjent med trivelige mennesker, så vil livet alltid være meningsfylt.

[princeofithilien]

Det er ikke noe jeg tenker mye på, og ingen utdannelse er jo helt bortkasta, men jeg gikk altså på høyskolen og studerte i fem år, fikk like etterpå en jobb innenfor noe helt annet, som jeg aldri hadde tenkt på at jeg kunne jobbe med en gang, men trives så godt i jobben at jeg har blitt der, og kommer kanskje aldri til å bruke utdannelsen min, samtidig som jeg må betale på studielånet i kanskje ti år til... 

Skulle også ønske jeg hadde flytta ut av min første leilighet mye tidligere, jeg mistrivdes virkelig der, og bodde der altfor lenge... Hadde nok ikke hatt råd til noe annet heller 😕

[AnonymBruker]

Er en del ting jeg angrer på ja. Disse er de tingene jeg kommer på, at jeg lot han jeg hade vert sammen med i så mange år slapp så lett unna (hadde sambo kontrakt så jeg kunne fådt bedre økonomisk hvis jeg had står på krav), valg av barne far, at han jeg er sambo med nå ikke ble i lag før og ikke utført utdannelse

Anonymkode: 8210d...d57

[Alice123]

Nja, i etterpåklokskapens lys er det jo mye som kunne blitt gjort annerledes. Samtidig er jeg ganske fornøyd med familie, jobb, venner og meg selv. Livet hadde sett veldig annerledes ut om jeg hadde valgt "rett" alle de gangene, og jeg vet egentlig ikke om jeg ville vært det livet jeg lever nå for uten.

 

[AnonymBruker]

Jeg har reist og gjort mye forskjellig og er idag på en god plass i livet. 

Livet begynte litt rufsete i en dysfunksjonel familie og med mobbing på barne og ungdomsskole. 

Fra dette tok jeg med meg en "sannhet" om at jeg var mindre verdt enn andre.

Hatt fryktelig lav selvfølelse og har underordnet meg andre og vært en som har strukket seg for langt for andre. Dette har gitt meg unødig mye engstelse og uro.

Skulle ønske jeg hadde tatt tak i dette da jeg var yngre og fått profesjonell hjelp slik at jeg hadde kunne stått bedre opp for meg selv.

Nå nærmer jeg meg 50 og er fornøyd med det meste. Men har jobbet mye over mange år med å utvikle den sjelefreden jeg har idag...

 

 

Anonymkode: bfb23...ed2

[Gjest Goldenretriever]

Angrer på brudd med det jeg tror kunne vært partneren min for livet.

Angrer på at jeg ikke fikk barn med ham, selv om det skulle vist seg at forholdet likevel ikke holdt.

Angrer på at jeg ikke tok et helt år på utveksling for å bli virkelig god i engelsk eller lære et fjerde språk. 

[AnonymBruker]

Skulle gått videre til phd i 20åra eller begynnelsen av 30åra.  Jeg hadde mye bedre tid da. Så kom to tette barn,mann og hus. Jeg var ikke klar over hvor god mye tid jeg hadde. 

Anonymkode: 59750...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2024 den 22.02):

At jeg tok abort da jeg var student og 25 år. Jeg hadde fint taklet det, sett i ettertid. Nå mangler jeg liksom en 12 åring her. Litt sykt å tenke på.

 

Angrer så på valg av studieløp. Vanskelig å bytte jobb i mitt fagfelt.

 

Angrer så på at jeg ikke fikk barn tidligere, og følte jeg måtte ta til takke med en mindre egnet kjæreste/barnefar for i det hele tatt å få barn.

Anonymkode: 7234f...16f

Jeg angrer motsatt. Angrer på sy jeg fikk barn tidlig i mens jeg var student. Det har ødelagt mye. Skulle ønske jeg fikk de samme barna sende da ting var mer stabilt. 

Anonymkode: a43e7...733

[Irak]

Tenker at mine erfaringer har gjort meg til den jeg er idag, og det er jeg takknemlig for 👌.

Sikkert mye jeg kunne gjort annerledes.....

Så er det mange ting jeg gjerne skulle likt å visst på et tidligere tidspunkt.....

Er ikke alt man kan styre dessverre....

Noen ganger er det bare deilig å kunne slippe roret på skuta.... innimellom ihvertfall ❤️. 

[Kermit2]

Man gjør det beste utifra hva man har til rådighet, og hva man vet om seg selv og livet. Uansett hvor man befinner seg på aldersskalaen. Man lever ikke livet baklengs. Å stille seg selv spørsmålet om det er noe en angrer på har således ingen hensikt, og for mange vil det bli en plage. Men en kan ha behov for å be noen om unnskyldning, eventuelt tilgi seg selv. 

[AnonymBruker]

Nå er jeg 31, men har noen gode svar som jeg håper de yngre som leser dette kanskje kan ta med seg. 

Det jeg angrer mest på er kanskje tiden og energien jeg har investert i venner, og satt andre først, ovenfor meg selv. Har på den tunge måten lært at folk som oftest står seg selv nærmest. 

Nå er jeg veldig heldig som har så mange venner, at jeg kan velge vekk de som ikke fortjener meg, men tror det er mange som dessverre ikke er i den posisjonen. Så det å være litt sparsom i starten av nye forhold, tror jeg kan være lurt. 

Har lenge prøvd å fortelle meg selv at jeg får glede av å glede andre, noe jeg fikk - helt til de fleste tok min vennlighet forgitt. Det ble ikke lagt merke til at jeg var gavmild og snill, det ble lagt merke til dersom jeg ikke stelte i stand, hoste fest, kjøpte store fine gaver, sa nei til å låne bort penger, ikke ville eller ikke hadde tid til å bake kake osv.

Nå bruker jeg derfor tid må å stelle i stand for meg selv, samboeren min og de absolutt nærmeste. Jeg kommer ikke til å kjempe for å beholde en venn noen gang igjen, ønsker de å være en del av livet mitt - så skal jeg ikke trenge å kjempe for det.   

 

Anonymkode: b6e9d...fb1

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (På 29.1.2024 den 21.47):

Det jeg virkelig angrer på var at jeg ikke tok utdannelse i 20 åra. Begynte da jeg var 38. Mye dårlig økonomi i forkant og det gikk ut over barna og mye tid på utdannelse (5 år) som også gikk ut over tid jeg kunne hatt med dem. 

Angrer på det samme. Selv om jeg slet med psykisk sykdom i 20-årene og strengt tatt ikke hadde konsentrasjonsevne eller overskudd til studier uansett (vet det, for jeg prøvde og måtte gi opp).

Er 39 nå, har full jobb (lavtlønnsyrke) og barn og tar nettstudier ved siden av, i håp om en bedre fremtid. Vi får se om jeg får det til.

Anonymkode: e9bee...779

[AnonymBruker]

Angrer mest på valg av utdannelse. Ønsket å bli veterinær, men tok et enklere valg,  nemlig å bli sykepleier. Nå har jeg huslån, flere barn, og har en kronisk sykdom. Så har dessverre ikke mulighet til det nå. 

Angrer også på en del mannfolk, samt at jeg ikke oppførte meg fint til mone foreldre da jeg var tennåring.

Anonymkode: 4d8c6...03f

[missLynch]

Angrer på at jeg tok en lang og krevende utdannelse som ikke gir meg mulighet til å jobbe med mennesker. Jeg savner det å kunne gjøre noe bra for noen. 
 

[AnonymBruker]

Angrer 100% på utdannelsen min, den har ikke vært annet enn en stor økonomisk og mental byrde.
 

Anonymkode: fc6c8...1d2