fordommer mot frivillig barnløse

[Gjest Gjest_gjest_*]

ja, jeg er full av fordommer. Reproduksjon og livsopprettholdelse er den største driften vi har. Uten den hadde vi ikke vært til, så da hvorfor enkelte da mangler denne driften finner jeg ganske så merkelig. Må være en defekt et sted.

Har egentlig ikke noe tro på at denne driften mangler helt. Tror at man prioriterer andre ting og antagelig angrer den dagen man blir eldre og finner fior sent ut at det er for sent å få barn. Når man blir enda eldre (foreldrene er døde og slekten tynnes ut) må det være kjipt å bli gammel uten å ha barn og barnebarn.

Ikke har man noe til felles med store deler av vennekretsen heller (når man nærmer seg overgangsalder), de har da antagelig familien (med barn og barnebarn) å konsentrere seg om.

mvh fordommsfull og ærlig.

ja, jeg er full av fordommer. Reproduksjon og livsopprettholdelse er den største driften vi har. Uten den hadde vi ikke vært til, så da hvorfor enkelte da mangler denne driften finner jeg ganske så merkelig. Må være en defekt et sted.

Og det hadde jo vært grusomt om vi ikke var til. Hadde du merket noe til det da?

Min mann og jeg som har vært gift i over 30 år, har alltid vært enige om at barn ønsket vi oss ikke.

Ikke noe felles med vennekrets? Hva slags vennekrets har du da, har de ikke annet å snakke om enn unger? Gud, for noen kjedelige mennesker.

Så har vi hylingen om at vi selvvalgt barnløse kan nok angre vi, når vi sitter der i vår alderdom på syke-/aldershjem og aldri får besøk. Men da tenker jeg: det er bedre å bli gammel og vite at ingen kommer fordi du selv valgte et barnløst (barnebarnløst)liv, enn å sitte og vente på din familie som veldig ofte ikke kommer. Det må være sårt det, og det er veldig ofte tilfellet.

Defekt, nei det har vi ikke. Vi har aldri angret en dag på valget vårt. Du kanskje er litt defekt i hjernen som dømmer andre sånn. Bevares, sitt der du med din reproduserte lykke, men la oss andre som valgte annerledes, få være i fred.

[Gjest Gjest]

Ser ikke helt hvorfor det skal være noe problem. Og jeg er en av dem TS nevner med fordommer mot de gruppene du nevner i første innlegg. Frivillig barnløse har tatt et viktig valg for seg selv og for sine ufødte barn - de har gjerne en mye dypere forståelse av seg selv og sine egne evner/behov/ønsker enn mange andre har. Det er nok mye vanskeligere i dagens samfunn å la være å få barn enn det er å få barn med tre forskjellige fedre (evt mødre)

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min er frivillig barneløse. Jeg elsker barn og bruker store deler av livet mitt til å ta vare på andres barn når foreldrene (som tydeligvis er mindre egoistiske enn meg) ikke er i stand til å ta seg av barna sine.

Jeg er avlastningsforelder og jobber med foreldre og barn, mannen min er ungdomsarbeider og henter barn når de stikker av og er ruset i parken feks. Dette gjør at vi har lite energi til overs til å skulle ha barn selv.

Egistisk?

Det er langt mer egoistisk å få barn når så mange ikke klarer å ta seg av barna. Det er langt mer egositisk å få barn som til slutt må på instituasjoner, får psykiske vansker etc. Instituasjon er noe av det dyreste som finnes av samfunsmessige løsninger.

Når det kommer til penger og eldre? Jeg har ingen barn som har brukt skolevesen og helsevesen gjennom livet så da har jeg betalt inn nok skatt til å kunne leve lykelig og med god sanvittighet som gammel. Jeg har også betalt langt mer skatt en mange som er foreldre og feks har gått på sosialen, så igjen har jeg sum sumarum brukt mindre og tjent inn mer enn mange andre som har barn.

Igjen, egoistisk? I think not!!

[Gjest Gjest_P_*]

Mine fordommer:

-Barnløse damer blir et hakk særere som gamle. De mister noe av fleksibiliteten fordi de er vant til å kunne styre livet sitt etter egne ønsker.

-Barnløse menn blir veldig mye særere som gamle. Kanskje fordi de er sære i utgangspunktet og trenger en kvinnes faste hånd for å holde dem på linje?

-Barnløse gamle damer er mye mer opptatt av å holde huset støvfritt og polert.

-Barnløse gamle menn bor i en svinesti.

Heldigvis vet jeg at det er fordommer, så jeg sier det aldri høyt, og jeg korrigerer meg selv når tankene dukker opp.

Det er ikke til å komme fra at reproduksjon er normalen. Det er også stor forskjell på offerinnstillingen til ufrivillig barnløse og forsvarsholdningen til frivillig barnløse, om temaet barn skulle komme opp.

-Altså har jeg en fordom til: Frivillig barnløse går i forsvar hvis temaet kommer opp. Omtrent på samme måte som enbarnsmoren når hun blir spurt om når neste kommer.

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg og mannen min er frivillig barneløse. Jeg elsker barn og bruker store deler av livet mitt til å ta vare på andres barn når foreldrene (som tydeligvis er mindre egoistiske enn meg) ikke er i stand til å ta seg av barna sine.

Jeg er avlastningsforelder og jobber med foreldre og barn, mannen min er ungdomsarbeider og henter barn når de stikker av og er ruset i parken feks. Dette gjør at vi har lite energi til overs til å skulle ha barn selv.

Egistisk?

Det er langt mer egoistisk å få barn når så mange ikke klarer å ta seg av barna. Det er langt mer egositisk å få barn som til slutt må på instituasjoner, får psykiske vansker etc. Instituasjon er noe av det dyreste som finnes av samfunsmessige løsninger.

Når det kommer til penger og eldre? Jeg har ingen barn som har brukt skolevesen og helsevesen gjennom livet så da har jeg betalt inn nok skatt til å kunne leve lykelig og med god sanvittighet som gammel. Jeg har også betalt langt mer skatt en mange som er foreldre og feks har gått på sosialen, så igjen har jeg sum sumarum brukt mindre og tjent inn mer enn mange andre som har barn.

Igjen, egoistisk? I think not!!

Det er kanskje ikke bare pengene til pleie, men faktisk folk til å utføre den, som er spørsmålet? Sånn i lys av at eldrebølgen visstnok skal slå beina under det norske folk.

(Ikke ment som noe angrep, bare en strøtanke herfra.)

[Gjest Gjest]

Utrolig flott med dere over som jobber med vanskeligstilte barn! Det er likevel noe som irriterer meg: jeg føler at barnfrie (jeg foretrekker dette begrepet; "barnløse" indikerer at man mangler noe) alltid må ha en eller annen legitim grunn til å ikke ville få barn. Enten "må" de jobbe med barn, eller ville reise mye eller prioritere karrieren osv. Og fremfor alt må de bedyre at de jo egentlig er glad i barn.

Selv er jeg 28 år og kunne tenke meg å forbli barnfri. Jeg kunne aldri i livet tenke meg å jobbe med barn, jeg er ikke spesielt glad i å reise, og vil gjerne ha en karriere, men vil ha masse tid til venner og kjæreste. Er det virkelig så egoistisk? Man yter da masse til samfunnet i form av arbeidskraft og skatt? Jeg skjønner argumentet med eldrebølgen, men jeg kan ikke få barn bare for å bygge landet, det må jo ligge personlig motivasjon bak.

[Gjest Nattvette]

Har ingen fordommer mot frivillig barnløse.

[Gjest Glør]

Utrolig flott med dere over som jobber med vanskeligstilte barn! Det er likevel noe som irriterer meg: jeg føler at barnfrie (jeg foretrekker dette begrepet; "barnløse" indikerer at man mangler noe) alltid må ha en eller annen legitim grunn til å ikke ville få barn. Enten "må" de jobbe med barn, eller ville reise mye eller prioritere karrieren osv. Og fremfor alt må de bedyre at de jo egentlig er glad i barn.

Jeg føler det ikke sånn i det hele tatt. Hadde jeg vært så glad barn ville jeg nok hatt mine egne også. Jeg synes barn generelt er noen motbydelige vesener, og jeg vil helst ikke ha noe med dem å gjøre hverken i jobb eller fritid. (Med ett og annet hederlig unntak.) Hovedgrunnen til at jeg ikke vil ha barn foreløpig er at jeg ikke er interessert nok i dem, og at jeg ikke vil gjøre de endringene i livet mitt som jeg mener må til dersom man får barn. Mulig noen synes det gjør meg til ett fælt menneske, men det skulle også være åpenbart at jeg med disse holdningene ikke bør ha barn heller.

[Gjest Gjest]

Jeg føler det ikke sånn i det hele tatt. Hadde jeg vært så glad barn ville jeg nok hatt mine egne også.

Ja, det var ikke det jeg mente, men at det føles som barnfrie må si slike ting for å rettferdiggjøre at de ikke vil ha barn. Er heller ikke glad i barn, selv om jeg synes andres kan være ok i små porsjoner. Men tanken på å være gravid, føde og å ha barn rundt meg 24 timer i døgnet får meg til å grøsse.

[Gjest Hoppsann]

Jeg snakket med noen venner for ikke så lenge siden, og siden jeg har barn var det naturlig at de spurte om hvordan det gikk med dem.

Det ene barnet mitt har noen helsemessige utfordringer, og de fortalte at grunnen til at de hadde valgt å ikke få barn, var fordi de ikke var så glade i alt barn førte med seg.

Jeg svarte: "ja, det er klart, har man valgt å få barn, har man valgt både de positive og negative sidene ved det", og fikk to personer rett i strupen! Hva jeg mente med å si noe slikt?!

Jeg bare gjentok at hvis man ikke likte alt barna førte med seg av ekstrajobb, tilpasning osv, så var det jo best å ikke få barn...

Men de ga seg ikke... Om jeg insinuerte at de ikke var glade i barn?

"Nei, jeg mener ikke at dere ikke er glade i barn, men dere sa jo at dere ikke ønsker noen selv fordi dere ikke likte alt det krevdes ved å ha barn".

Jeg fikk slik en utskjelling bare fordi jeg var enig med dem, at jeg kan ikke tro det! Og den ene parten er fremdeles sur på meg... og jeg regner med det var fordi jeg ikke argumenterte i mot dem.

Så enten er de ikke komfortable med sitt valg, og bare håper noen vil ta på seg oppgaven med å overbevise dem, eller så aner jeg ikke hva de driver med...

Men jeg vet i alle fall at jeg aldri mer skal snakke med frivillig barnløse om barn, uansett om de tar initiativet til en samtale om temaet... aldri mer!

[Miss-M]

På ingen måte, de som har tatt det valget har tenkt grundig igjennom det, og det føles rett for dem.

Standard levevei behøver ikke være A4 for at alle skal finne lykken.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ja, det var ikke det jeg mente, men at det føles som barnfrie må si slike ting for å rettferdiggjøre at de ikke vil ha barn. Er heller ikke glad i barn, selv om jeg synes andres kan være ok i små porsjoner. Men tanken på å være gravid, føde og å ha barn rundt meg 24 timer i døgnet får meg til å grøsse.

Ja . Pluss tankene på de kroppslige skavanker og kanskje helse- problemer man må leve med etter fødsel - etterpå også ! Nei livet skal ikke være enkelt , nei !

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg føler det ikke sånn i det hele tatt. Hadde jeg vært så glad barn ville jeg nok hatt mine egne også. Jeg synes barn generelt er noen motbydelige vesener, og jeg vil helst ikke ha noe med dem å gjøre hverken i jobb eller fritid. (Med ett og annet hederlig unntak.) Hovedgrunnen til at jeg ikke vil ha barn foreløpig er at jeg ikke er interessert nok i dem, og at jeg ikke vil gjøre de endringene i livet mitt som jeg mener må til dersom man får barn. Mulig noen synes det gjør meg til ett fælt menneske, men det skulle også være åpenbart at jeg med disse holdningene ikke bør ha barn heller.

Barn er slitsomme og veldig krevende 24 / t . i døgnet . Men motbydelige er de da ikke !

Det å kunne sove når jeg vil og så lenge jeg vil i helgene og ellers etter jobb - er et gode jeg verdsetter utrolig høyt og betyr mye for meg .Føler meg så heldig som kan gjøre det . Deilig ...

Svangerskap og fødsel - ødelegger en kvinnes skjønnhet , ungdommelighet og kropp for mye - .Setter for mye negative spor og minner etter seg på en svært uheldig måte - både for kvinnens egen selvtillitt og selvtilfredshet med egen kropp , desverre .

Mange par opplever at sexuallivet aldri blir like bra som før de fikk barn , og oppleves veldig utilfredsstillende og frustrerende - det er kjempe trist ! Men et stort tabu å snakke om .

Fødsel er fryktelig tortur og smertefult .Noen kvinner sliter psykisk i flere år etter traumatiske fødsler og trenger faktisk psykologisk hjelp til å bearbeide fødselen sin .Finns t.o.m kvinner som hevder de fikk posttraumatisk stresslidelse som følge av traumatisk fødselsopplevelse . Også dype og alvorlige fødselsdepresjoner blir mang rammet av hvert år .

Mange sliter med å føle " morskjærligheten " og tilknytning til eget barn . Stort tabu og vanskelig å snakke om - for alle som rammes av dette .

Barn koster så utrolig mye å ha . Ville ikke byttet vekk god økonomi med dårlig økonomi de neste 20 år, forde det man har til overs av penger - går mest til barnet , klær , sko , leker , fritidsaktiviteter , sportsutstyr m.m kjempedyrt . For høy pris å betale .Disse pengene kan man heller bruke på seg selv , ferier , opplevelser og reiser .

Barnevakt er kjempedyrt og vanskelig å få tak i .

Livet blir aldri som før - etter man har fått barn . Desverre er det ingen angre-frist på dem .Det er kjempeskummelt !

Det er bedre å angre på noe man ikke har gjordt ! Enn å angre på at man faktisk fikk barn .Noen ender faktisk opp med å angre på å få barn .Og det begynner å bli åpenhet om dette godt gjemte tabuet i moderne tid .

Mange kvinner har i moderne tid - innrømmet at det å bli mor - var sterkt oppskrytt desverre - og helt annerledes enn de hadde forestilt seg .Finns flere historier på blant annet internett om dette .

Det finns langt flere virkelig gode og fornuftige grunner for å ikke få barn , om man skal tenke på sitt eget beste - enn for å få , syns jeg !

[Gjest Gjest]

Barn er slitsomme og veldig krevende 24 / t . i døgnet . Men motbydelige er de da ikke !

Det å kunne sove når jeg vil og så lenge jeg vil i helgene og ellers etter jobb - er et gode jeg verdsetter utrolig høyt og betyr mye for meg .Føler meg så heldig som kan gjøre det . Deilig ...

Svangerskap og fødsel - ødelegger en kvinnes skjønnhet , ungdommelighet og kropp for mye - .Setter for mye negative spor og minner etter seg på en svært uheldig måte - både for kvinnens egen selvtillitt og selvtilfredshet med egen kropp , desverre .

Mange par opplever at sexuallivet aldri blir like bra som før de fikk barn , og oppleves veldig utilfredsstillende og frustrerende - det er kjempe trist ! Men et stort tabu å snakke om .

Fødsel er fryktelig tortur og smertefult .Noen kvinner sliter psykisk i flere år etter traumatiske fødsler og trenger faktisk psykologisk hjelp til å bearbeide fødselen sin .Finns t.o.m kvinner som hevder de fikk posttraumatisk stresslidelse som følge av traumatisk fødselsopplevelse . Også dype og alvorlige fødselsdepresjoner blir mang rammet av hvert år .

Mange sliter med å føle " morskjærligheten " og tilknytning til eget barn . Stort tabu og vanskelig å snakke om - for alle som rammes av dette .

Barn koster så utrolig mye å ha . Ville ikke byttet vekk god økonomi med dårlig økonomi de neste 20 år, forde det man har til overs av penger - går mest til barnet , klær , sko , leker , fritidsaktiviteter , sportsutstyr m.m kjempedyrt . For høy pris å betale .Disse pengene kan man heller bruke på seg selv , ferier , opplevelser og reiser .

Barnevakt er kjempedyrt og vanskelig å få tak i .

Livet blir aldri som før - etter man har fått barn . Desverre er det ingen angre-frist på dem .Det er kjempeskummelt !

Det er bedre å angre på noe man ikke har gjordt ! Enn å angre på at man faktisk fikk barn .Noen ender faktisk opp med å angre på å få barn .Og det begynner å bli åpenhet om dette godt gjemte tabuet i moderne tid .

Mange kvinner har i moderne tid - innrømmet at det å bli mor - var sterkt oppskrytt desverre - og helt annerledes enn de hadde forestilt seg .Finns flere historier på blant annet internett om dette .

Det finns langt flere virkelig gode og fornuftige grunner for å ikke få barn , om man skal tenke på sitt eget beste - enn for å få , syns jeg !

Helt enig. Og synet på det å få barn endrer seg hele tiden. det ser ut til at vi for tiden er inne i en ny-viktoriansk trend ... Sjekk denne http://www.observer.com/2007/new-victorians

[Gjest gjestkvinne]

Helt enig. Og synet på det å få barn endrer seg hele tiden. det ser ut til at vi for tiden er inne i en ny-viktoriansk trend ... Sjekk denne http://www.observer.com/2007/new-victorians

Ingen flere kommentarer ang . dette tema da ?

Hva med menn da ? Hvor ivrig er de på å få barn egentlig ? Når de leser hele listen med problemer som kan oppstå i parforholdet - etter å ha fått barn ?

[Gjest Celina]

Vet om en egen gruppe kvinner i konsernledelsen som bevisst venter med barn til de blir 40 år. Da får de sitt første barn...og gjerne det andre når de blir 42.

Da har de drømmejobben, høy lønn, egen leilighet i stor by, og de har reist mye samt opplevd mye og vet hva de vil for seg og barna sine. Noen har mann, andre behøver ingen mann...den mannen må isåfall være en sterk og selvbevisst mann som har mye erfaring. En tøffing!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Mine fordommer:

-Barnløse damer blir et hakk særere som gamle. De mister noe av fleksibiliteten fordi de er vant til å kunne styre livet sitt etter egne ønsker.

-Barnløse menn blir veldig mye særere som gamle. Kanskje fordi de er sære i utgangspunktet og trenger en kvinnes faste hånd for å holde dem på linje?

-Barnløse gamle damer er mye mer opptatt av å holde huset støvfritt og polert.

-Barnløse gamle menn bor i en svinesti.

Heldigvis vet jeg at det er fordommer, så jeg sier det aldri høyt, og jeg korrigerer meg selv når tankene dukker opp.

Det er ikke til å komme fra at reproduksjon er normalen. Det er også stor forskjell på offerinnstillingen til ufrivillig barnløse og forsvarsholdningen til frivillig barnløse, om temaet barn skulle komme opp.

-Altså har jeg en fordom til: Frivillig barnløse går i forsvar hvis temaet kommer opp. Omtrent på samme måte som enbarnsmoren når hun blir spurt om når neste kommer.

-Barnløse gamle damer er mye mer opptatt av å holde huset støvfritt og polert.

Der gikk du fem på! Gammel er jeg vel ikke direkte, men 55 er jeg. Min mann og jeg er selvvalgt barnløse, men leiligheten vår ser veldig ofte ut som at her bor det hauger med rotete småbarn: Vask, støvtørking og polering, nei ikke øverst prioritert. Vi dyrker vår selvvalgte barnløse fritid med andre interesser enn støvkluten.

Hadde vi derimot hatt barn, og etter hvert barnebarn, ville vel "renslighet" stått mer i høysetet: Huff og huff, barn i våre dager tåler jo knapt et støvfnugg eller en basill. (Toalett og bad er rent, da, det skal det være.)

[Gjest Gjest_Surfeguri_*]

Jeg er inne på kvinneforum for første gang i dag! Det er interessant å lese hva folk tenker om det å være frivillig barnløs. Vil gjerne ha noen tilbakemeldinger på mine tanker om dette.

Jeg er 37, innbarka singel i mange år men nå med kjekk kjæreste. Jeg har alltid vært veldig glad i barn, har arbeidet i barnevernet i Norge og i utlandet i mange år tett på små barn. De siste årene har jeg blitt mer og mer bevisst på at jeg ikke ønsker å få barn. Jeg får mange reaksjoner på at jeg er egoistisk, at det er bare fordi jeg har bindingsangst ift menn, at jeg ikke vet hva jeg går glipp av osv. Folk sier også dette går over når jeg møter Mannen, og at jeg kommer til å angre når jeg er 50 uten barn.

Jeg mener at de fleste valg man tar her i livet er egoistiske, og hvorfor skal de ikke være det? Man har ett liv, man bør jo være bevisst på hva man gjør med det? Relasjoner til andre er jo en viktig del av dette, familie, venner, kjærste. Men klarer ikke se at jeg vil endre så fundamentalt på den livsstilen jeg har likt og bevisst valgt de siste 18-20 årene?

Jeg har en følelse av at hvis jeg skal få barn så må jeg/vi virkelig binde meg/oss til som foreldre å ha alt ansvar for å skape et nytt lite sterkt og trygt menneske her i verden, på godt og vondt, med mulighet for at barnet kan få all slags problemer man ikke kan kontrollere (sykdom, psykiatri osv). Jeg klarer ikke se for meg at jeg orker å gå inn i å skulle endre livet mitt i så stor grad. Jeg vil fortsette med lange slappe søndager og spontane fylleturer en tirsdag, reise, studere, fylle dagene slik jeg selv vil. Jeg orker ikke tanken på å miste sexlyst og krangle om smålige ting, måtte lage tirsdagsfisk og bli fanget i eller måtte bruke energi på å stå imot kjøpepress av rosa prinsesseklær og matbokser.. Jeg får litt hetta når jeg ser folk småkrangle på Ikea med store overfylte handlevogner og grinete unger, det er bare ikke det jeg ønsker meg..

Jeg vet alle sier at når man får egne barn vil dette føles helt annerledes, det er jeg også sikker på, men samtidig ser jeg godt hvordan venners liv endres med barn; både forholdet deres og ift oss andre single eller par. Men så har jeg andre venner der forholdet deres også med barn er veldig bra, vi har fine samtaler om spennende ting, barnet er en naturlig del av helheten - ikke nødv sentrum i all samtale. Da kjenner jeg at jeg blir litt usikker på om jeg faktisk ikke vil ha barn likevel.. Vanskelig! Kjæresten min vil i utgangspunktet ha barn, men vi er så nye sammen at vi ikke har tatt den store praten enda, det får komme etterhvert.

[Gjest snill egoist]

Når man får barn lever man for barnet. Når man er frivillig barnefri lever man for seg selv. Jeg skulle tro det beste og mest ærlige er å leve for seg selv. Hvorfor leve for andre? Man har bare ett liv. Men hyggelig at andre tenker annerledes, slik at vi overlever som art. Men jeg kan ikke si jeg misunner det trivielle småbarnsforelder-livet. Ei heller ikke tenåringsforelder-livet. Den eneste fordelen med å få barn er følelsen av å ha videreført genene sine og kanskje få ett og annet besøk av barn og barnebarn når man entrer pensjonisttilværelsen. Slikt er sikkert hyggelig. Men det finnes ingen garantier for at ikke poden heller vil bruke tida på sin egen familie enn å besøke sine gamle foreldre. Jeg vil ikke slite meg ut med slitsomme dager og bekymringer. Jeg vil leve livet MITT

[Anaconda]

Nei.

Jeg synes ikke at det er egoistisk å velge å ikke få barn..en annen ting er at jeg kanskje synes at barnløse (og enslige) kan tillegge seg en egoistisk væremåte etter at valget er tatt, naturlig nok, fordi man er over tid vant til å ikke må ta så mange hensyn som de med barn. Denne væremåten synes jeg kan være irriterende noen ganger.

Litt dårlig forklart kanskje...