fordommer mot frivillig barnløse

[Gjest ¤Humlen¤]

Det interessante i livet skjer i sosiale sammenhenger, synes jeg (og fler med meg, da det i veldig mange skalaer måles i hvor stort sosialt liv du har, og evnen til å kunne knyte intime bånd med andre ennd eg selv) - derfor er ett liv - annet enn ett famileliv, uinteressant ettersom det bare vil dreie seg om MEG heletiden. jeg er Meg, jeg kjenner Meg, jeg lever med Meg hver eneste dag. Så utrolig oppfriskende med flere enn Megselv, og mine Önsker. Det gir persepektiv, livslärdom og ikke minst - enn större radius enn 100 meter fra hjemmet. Kan du pröve å forestille deg alt man skal sette seg inn i som forelder? Livet foregår ikke på en teaterscene.

Jeg tror de som ikke vil ha barn, enten ikke törr i frykt for å miste seg selv fra fokus - eller så har de aldri opplevd en god familie(lykke) og alt det innebärer.

[Champagnepiken]

Det morer meg litt at en del tydeligvis sidestiller det å være selvvalgt barnløs kvinne med også å være singel.

Har det falt dere inn at PAR kan velge å være barnløse?

[Usikker]

Iallefall hører man stadig at "de skifter nok mening med alderen", eller at "de får det nok ikke til, men vil ikke si noe".

←

Den har jeg fått høre mange ganger. Akkurat som om andre vet bedre enn meg om hva jeg tenker og føler

De jeg har kjempefordommer om er derimot de som har barn, men som absolutt ikke burde hatt barn, eller riktig så mange. Bare for å snu det hele på hodet 

←

Og det er dessverre mange som ikke burde hatt barn. Se rundt deg - du vil sikkert se noen hver dag.

Hvorfor fokuserer alle her på hva vi barnløse går glipp av? Hvorfor er fokus på oss som eventuelt skal bli mødre/ikke bli mødre? Hvorfor er ikke fokus på barnas beste? 

←

 

Det tror jeg ikke mange tenker på når de ønsker seg barn. De fleste ønsker seg vel barn utfra "egoistiske" grunner?

Og hvem andre enn samfunnet er det som tar vare på deg når du er gammel med barn da? Ta deg en tur på nærmeste gamlehjem og se på alle de som sitter alene der fordi barna "ikke har tid" til å komme på besøk.

←

 

Nemlig.

Samtidig tar jeg hensyn til sykdommen jeg lever med, som jeg ikke er interessert i at skal gå utover et lite barn.

Barn vokser opp med mye rare foreldre nå til dags, jeg skal skåne mine for den opplevelsen.

←

 

Akkurat sånn har jeg også tenkt. (selv om mine omgivelser ikke er enig med meg i det)

-frivillig barnløse er sterkt venstrevridde, gjerne kunstnarar, jobbar frivillig i røde kors i Nairobi.

←

 

Passer hvertfall ikke på meg

De er høyt utdannede, artige kvinner med snert. Sære som beist, glade i rødvin, og snakker med tenåringen slik mamma aldri kan.

←

 

Tja - jeg er sikkert både sær og artig jeg

Også kan jeg si nøyaktig (med litt andre ord) det samme til mine tenåringsnieser som mamma'n dems sier - men når jeg sier det så er det nemlig okei.

For alt mamma sier er jo teit

Og de har seg selv, sine penger, sin karriere, og sine problemer i sentrum hver dag hele året... charming

←

Ikke har jeg penger - ikke har jeg karriere. Problemer har jeg ja - men det har vel andre også???

Jeg tror de som ikke vil ha barn, enten ikke törr i frykt for å miste seg selv fra fokus - eller så har de aldri opplevd en god familie(lykke) og alt det innebärer.

←

 

Det gjelder ikke meg - men for noen er sikkert det riktig.

Jeg er frivillig barnløs - noe jeg bestandig (siden sen ungdom) har vært fast bestemt på. Jeg har ikke følt meg istand til å ha barn. Årsakene er mange - og summen av disse årsakene er jo grunnen til at jeg ikke vil ha egne barn.

Det er ikke èn bestemt årsak - men flere.

Jeg er utrolig glad i barn. Har flere tantebarn som jeg får kose med - og låne når jeg vil. Mitt barnebehov blir tilfredsstilt gjennom disse. Kunne veldig gjerne tenkt meg å jobbe i barnehage også jeg.

Hilsen tante Usikker

[Malama]

Så sitter heldigvis ikke ALLE gamle alene på eldrehjem da, alle mine besteforeldre har ialle fall barn og svigerbarn (og barnebarn og oldebarn) som tar seg av dem og besøker dem. De bor nå hjemme alle da enda, men skulle vi slutte å besøke dem om de flyttet? Skulle mamma slutteå ringe hver formiddag for å spørre om mormor har husket å spise så hun ikke får føling? Slutte å følge henne til legen en gang i uken? Det ville kanskje ikke være nødvendig med barnebarn som klipper gresset, svigersønner som måker snø, legger gulv, fikser tv-antenne om de bodde på et hjem, men ville disse menneskene slutteå bry seg? Slutte å ta med farmor på gravstedet?

Hadde farmor ikke fått sine 4 sønner hadde hun nå vært alene, i stedet for å ha 4 sønner og 4 svigerdøtre som kan hjelpe henne. Selv om ikke alle er like "flinke" klarer de da tilsammen å sørge for at hun får betalt regningene sine, dratt på gravstedet ukentlig, får handlet og alt annet hun trenger skyss til (ettersom hun ikke kjører) Hadde ikke mormor fått sine 9 barn hadde ikke hun og morfar hatt den hjelpen de har i sine mange barn og barnebarn heller. Da hadde de antakelig måttet bodd på eldrehjem disse to (det hadde de sikkert hatt godt av, men de vil ikke.)

Men, det betyr ikke at man skal få barn for å ikke være alene i alderdommen. Mange ER alene likevel, og man kan uansett ikke få barn av den grunn alene. enhver må kunne gjøre seg opp sin egen mening om dette, og helst ta et bevisst valg.

Ofte virker det som om frivillig barnløse har tatt et bevisst valg, mens mnge får barn uten å ha hatt det samme valget bevisst, bare "selvsagt" fått barn. Mange tar vel heldigvis denne vurderingen også da, det har jeg selv gjort. For meg har det vært en selvfølg fra jeg var barn av at jeg skulle ha barn, jeg skulle bli mor. Men som voksen har jeg tatt en seriøs vurdering av hva jeg kan tilby et barn, hva et barn vil bety i mitt liv. Jeg har valgt å likevel holde på min instilling fra barndommen, jeg vil bli mor. (Det gjenstår å se om jeg KAN det da, det vil tiden vise, men som jeg har skrevet tidligere, kan vi ikke få egne barn vil vi antakelig adoptere)

Det er vårt valg.

"Tante Usikker" har tatt sitt valg, og andre har tatt sine. Og alle har vi nok ulike begrunnelser for de valgene vi tar. Heldoigvis lever vi fda i en verden med valgfrihet.

Så håper jeg at jeg og min bror kan ta like godt vare på våre foreldre som mine foreldre gjør med sine. Og sambos foreldre. Geografien vanskeliggjør dette, selv om vi skulle flyttet og bodd nærmere dem er det likevel en 7-8 timers kjøretur mellom våre foreldrehjem... Men ingen av oss er enebarn, så tilsammen håper jeg vi kan klare å ta vare på dem om de trenger oss. Ingen skal si at ikke mine foreldre har vist meg ved selv å gå forran som et godt eksempel hva det vil si å ofre visse friheter i sitt liv for sine foreldre. (uten å utslette seg selv selvsagt) Så håper jeg at jeg kan viderebringe dette om nødvendig.

[Gjest ¤Humlen¤]

Såklart lever folk i parforhold, (men de kan likevel leve svärt egoistisk...) og ikke alle lever som sex og singelliv menneskene.

Dette er mine innerste fäle fordommer som jeg overhodet ikke styres av. Jeg ser alldeles godt at det er like bra og det aller beste for mange at de ikke har barn - da de selv har valgt dette. Og mht sykdom og andre faktorer jeg ikke kan vite det aller minste om - synes jeg selvklart at det ikke bare er negantivt med at folk velger ikke få barn.

..Jeg har selv flere venner/venninner som ikke önsker barn. Og disse er da ikke forferdelige eller super egosentriske i mine öyne. Men det er bare det at jeg har fordommer .. jeg tror litt sånn automatisk at de som ikke vil ha barn, helst vil leve som Carrie.. Men det er selvfölgelig noe jeg ikke mener helt seriöst - jeg mener bare ett lite snev av det.

Jeg har massevis av fordommer - og pröver å vokse meg fra de

Endret 31. januar 2006 av ¤Humlen¤

[Seigdama]

Jeg blir ganske provosert av mange av innleggene her. Hvorfor tror dere med barn at det er det eneste rette for alle oss andre og hvordan kan dere vite hvordan vi er og hva vi ønsker. Og synd på oss? Det er da f... ikke synd på oss. Vi har tatt et valg. Jeg og min kjære er frivillig barnløse. Jeg er 37 år og har selvfølgelig tenkt nøye gjennom dette. Jeg har hverken lyst til å leve som Carrie eller blir hjelpearbeider i Afrika. Ikke har jeg en ulykkelig barndom og heller ikke er jeg mer egoistisk enn andre. Vi har rett og slett funnet ut at vi har det bra med hverandre og trenger ikke egne barn. Vi har nieser og nevøer, venners barn osv som vi får mer enn nok dosen vår av. Selvfølgelig har vi tenkt over at når vi bli gamle har vi "ingen" som kan hjelpe oss, men hvilken garanti har man for at man har det selv om man har satt barn til verden? Forøvrig er det nok av de som har barn som ikke burde hatt dem. Kanskje dere kunne ta i et tak der i stedet? Så til dere som mener at barn er toppen av lykke, flott for dere, men slutt og gnål om det og la oss alle sammen få lov til å leve som vi vil. Med eller uten barn.

[Gjest Very Victoria]

Jeg kjenner flere frivillig barnløse par og enslige og de kunne ikke vært lykkeligere sammen. Et par jeg kjenner godt fortalte venner og familie at de ikke ønsket barn på et tidlig tidspunkt og at de ville ha seg frabedt masing og hinting om barn. Et annet par har også vært åpen om hvorfor de ikke ønsker barn på grunnlag av at kvinnen har en mental lidelse og ikke føler seg skikket som mor.

Endret 31. januar 2006 av Very Victoria

[Gjest Gjest]

Det interessante i livet skjer i sosiale sammenhenger, synes jeg (og fler med meg, da det i veldig mange skalaer måles i hvor stort sosialt liv du har, og evnen til å kunne knyte intime bånd med andre ennd eg selv) - derfor er ett liv - annet enn ett famileliv, uinteressant ettersom det bare vil dreie seg om MEG heletiden. jeg er Meg, jeg kjenner Meg, jeg lever med Meg hver eneste dag. Så utrolig oppfriskende med flere enn Megselv, og mine Önsker. Det gir persepektiv, livslärdom og ikke minst - enn större radius enn 100 meter fra hjemmet. Kan du pröve å forestille deg alt man skal sette seg inn i som forelder? Livet foregår ikke på en teaterscene.

←

Jeg er frivillig barnløs og samboer. For tida kan jeg innrømme at jeg ikke treffer så mange andre mennesker, men det har med tilfeldigheter og midlertidig bosted å gjøre. Jeg har i løpet av de siste ti årene av mitt liv blitt kjent med sikkert et par-tre hundre mennesker - alt fra små babyer, via studiekamerater - og folk som studerer helt andre fag, stor svigerfamilie, min svigerinnes store familie, pasienter på sykehjem, døende, folk på tiltaksplasser, psykisk utviklingshemmede, Oscar-nominerte, musikere, bønder, pensjonister og til og med folk i utlandet - med diverse bakgrunner. Jeg føler ikke at jeg bare går rundt og tenker på meg selv og min egen lykke og karriere, selv om det andre mennesker gir meg også "brukes" i mitt eget liv. Med menneskene jeg har møtt har jeg forresten snakket om mye annet enn barn, og heller lite om karriere.

Jeg skjønner ikke helt hvor du har det fra at vi som ikke har barn bare tenker på oss selv, og at vi ikke har noe familieliv - eller sosialt liv. Jeg skjønner i grunn ikke hva du begrenser sosialt liv til.

(på den annen side er det jo mange foreløpig barnløse som svarer med dette perspektivet, det sier kanskje noe om dem selv)

Jeg er vel enig med deg i at de som er foreldre bør være opptatt av mer enn seg selv - og det er de vel. Jeg mener også at noe av det som helt sikkert er berikende med å ha barn er at man får en (eller fler) i livet som er viktigere enn en selv - og det er utelukkende positivt. Men jeg mener også at både foreldrene og barna er tjent med om de er opptatt av mer enn poden. Mange mister seg selv i stor grad når de får barn - med det mener jeg at de glemmer å ta hensyn til hva de selv trenger for å få påfyll. Resultatet blir i verste fall at man klandrer ungene fordi man ikke er lykkelig. Mange foreldre får selvsagt til dette her også.

Jeg tror de som ikke vil ha barn, enten ikke törr i frykt for å miste seg selv fra fokus - eller så har de aldri opplevd en god familie(lykke) og alt det innebärer.

←

Tja, jeg vil ikke si at jeg ikke tør å få barn. Men jeg har ikke lyst på, i hvert fall ikke de nærmeste årene. Jeg VIL ha fokus på noe som føles viktigere for meg, det er sant. Jeg tror faktisk ikke jeg ville blitt en spesielt dårlig mor, men for meg føles det helt naturlig å prioritere annerledes. Det kan hende jeg får tid til å få barn seinere, hvis jeg får lyst da, hvis ikke vet jeg at det ikke er noen krise. Jeg kommer helt sikkert til å bli tante, og mange av vennene mine har barn. Dette er mer enn bra nok for meg.

Jeg synes det er litt interessant at "det eneste riktige og naturlige" ( i hvert fall for alle normale, friske kvinner) er at man selvsagt ønsker å bli mor. Hvis man ser rundt seg i naturen er det svært sjelden slik at alle kvinnelige medlemmer av en flokk (hunder, ulver, aper, fugler, marsvin - steinaldermennesker også, sikkert) får egne unger. Det virker faktisk like naturlig at en del spiller rollen som tante, barnepasser eller har andre oppgaver. Man trenger i hvert fall ikke være syk, spesielt egoistisk eller ulykkelig fordi man ikke ønsker egne barn.

Ellers vil jeg slå et slag for skillet mellom egoistisk og selvopptatt. Jeg tror ikke det er noen forskjell mellom de med og uten barn når det gjelder egoisme. Men jeg tror nok det finnes en lett overvekt av mer selvopptatte barnløse - vi har nå tross alt mye tid til oss selv, SELV om vi gjør andre ting.

[Gjest ¤Humlen¤]

Joda gjest. Jeg er fullstendig enig i det du skriver og har ikke noe problem med å se hva du mener eller forstå dine synspunkter - forövrig er ikke det jeg skrev det som leder meg videre i livet. Jeg satt bare mine egne tanker på spissen og det resulterte i slike "fordommer"..

[Gjest ¤Humlen¤]

Og jeg vil bare få legge til her at jeg tror ikke du gir opp ditt eget liv, elsker noen like höyt som deg selv her..

..et par-tre hundre mennesker - alt fra små babyer, via studiekamerater - og folk som studerer helt andre fag, stor svigerfamilie, min svigerinnes store familie, pasienter på sykehjem, døende, folk på tiltaksplasser, psykisk utviklingshemmede, Oscar-nominerte, musikere, bønder, pensjonister og til og med folk i utlandet - med diverse bakgrunner. Jeg føler ikke at jeg bare går rundt og tenker på meg selv og min egen lykke og karriere, selv om det andre mennesker gir meg også "brukes" i mitt eget liv

[Lassie]

Har ikke fordommer mot frivillig barnløse, nei.

[Gjest Gjest]

Ja selvfølgelig har jeg fordommer mot dem:

De er:

- Egoistiske

- Kalde

- Kyniske

- Eier ikke glede og fantiasi: takler ikke å ha barn

- Ønsker ikke ansvar for andre og dermed er de svake/pysete

- Er ikke sjarmerende mennesker dette, fordi de ikke ser verdien i og skjønnheten i barn

- Har mer enn nok med seg selv og er mer kjedelig enn andre mennesker med barn

- Reiser mer

[Gjest gjest1]

Dette var mot FRIVILLIG barnløse, ikke UFRIVILLIG

Er det mange som har gjort den lesefeilen, er det derfor det innledes med SELVFØLGELIG ingen fordommer?

←

Ikke lesefeil - skrivefeil

Endret 31. januar 2006 av mysan

[Gjest Gjesta]

Nei, meget mulig jeg ender opp med å bli en selv. Jeg tror ikke jeg har det enorme behovet for å få barn

[Gjest gjest1]

Det har kanskje noe med ditt syn på familien å gjöre? Noen har vel ett harmonisk syn på livet - andre har det ikke. Noen er forberedt på det uforberedte - andre ikke.

←

Det har ikke noe med mitt syn på familien å gjøre - det har med mitt syn på mitt eget liv og gjøre.

Og jeg har et fullstendig harmonisk syn på livet - det finnes knapt et mer avbalansert menneske enn meg. Jeg er en person som evner å være lykkelig mens andre i samme situasjon ville vært i kjelleren for lengst... det har ikke noe med det å gjøre. Folk er bare forskjellige i hva de anser som meningen med livet.

At folk velger å ikke få barn har jeg ingen problemer med å skjønne... barn er ikke det viktigste i verden for alle. Selv om det er fryktelig vanskelig å forstå for enkelte.

Jeg har tre barn, jeg elsker dem høyere enn mitt eget liv, og ville ikke vært dem foruten når jeg først har dem, selvfølgelig.

Men hadde jeg visst da jeg var tjueen hvilket ansvar jeg påtok meg da jeg satte barn til verden, så hadde jeg ganske enkelt ikke gjort det.

og får man flere enn ett liv, og jeg husker dette neste gang det er min tur, så skal jeg ha et liv uten barn. Et liv hvor jeg kan gjøre det JEG har lyst til i MITT liv... uten å måtte legge livet på is i en tjue års tid pga barn.

[Gjest gjest1]

Det interessante i livet skjer i sosiale sammenhenger, synes jeg (og fler med meg, da det i veldig mange skalaer måles i hvor stort sosialt liv du har, og evnen til å kunne knyte intime bånd med andre ennd eg selv) - derfor er ett liv - annet enn ett famileliv, uinteressant ettersom det bare vil dreie seg om MEG heletiden. jeg er Meg, jeg kjenner Meg, jeg lever med Meg hver eneste dag. Så utrolig oppfriskende med flere enn Megselv, og mine Önsker. Det gir persepektiv, livslärdom og ikke minst - enn större radius enn 100 meter fra hjemmet. Kan du pröve å forestille deg alt man skal sette seg inn i som forelder? Livet foregår ikke på en teaterscene.

Jeg tror de som ikke vil ha barn, enten ikke törr i frykt for å miste seg selv fra fokus - eller så har de aldri opplevd en god familie(lykke) og alt det innebärer.

←

Du sier mye rart du Humle. Men jeg skjønner at dine barn og din familie er det største i livet for deg.

Det jeg ikke forstår er at du ikke forstår at andre ikke har det sånn, uten at du må forklare det med at de er redde for å miste seg selv, eller er fulle av seg selv på en eller annen måte.

Man trenger ikke være full av seg selv fordi om man ikke har egne barn eller en A4 familie.

Man kan godt brenne for barn i andre deler av verden, eller for miljøet på kloden vår, eller konflikten i midtøsten, og velge å gjøre noe aktivt i så måte... man får ikke gjort like mye av det dersom man har egne barn man har ansvaret for.

Noen velger bort barn fordi det ikke føles riktig å sette barn inn i denne verdenen.

Jeg kan forstå det også jeg.

Noen liker ikke barn spesielt godt heller, jeg kan forstå det og. Selv liker jeg kun barn jeg kjenner godt, som mine egne og tanteungene mine. Andres unger er kun kule så lenge de er blide, ikke snørrete og ikke masete.

Du snakker om perspektiv og livslærdom... jeg vil påstå at man får vel så mye av det på andre måter enn å oppdra et barn eller to. F.eks. ved å jobbe for å hjelpe folk i deler av verden hvor fattigdom og nød herjer..

Ellers er det sikkert mange som bare velger å ikke få barn fordi de vil ha livet sitt for seg selv - vi er her på jorda så innmari kort tid, og vil man bruke den tiden på å oppleve ting for seg selv, så er det fullt forståelig for meg. man har bare ett liv, og er ikke unger det største man kan tenke seg, hvorfor skal man ikke la det være?

[Malama]

Ikke lesefeil - skrivefeil

←

Ok.

Jeg bare tenkte det muligens var derfor så mange skrev at de selvfølgelig ikke hadde fordommer, at de hadde lest "ufrivillig" (det kan det jo fortsatt være, selv om det i ditt tilfelle var en testefeil.)

sånt skjer

[Gjest ¤Humlen¤]

FORDOMMER MYSAN, hverken noe mer - eller mindre. Jeg er åpen for andres synspunkter og fullstendig klar for revudering av egne meninger og stygge fordommer.

Du kan vel lese mine andre innlegg etter det du quotet

Jeg har heller ikke barn.

[Sheba]

Hvorfor går de glipp av noen mannfolk

←

Jøss, trodde vi fikk flere mannfolk jeg?

[Seigdama]

Jøss, trodde vi fikk flere mannfolk jeg?

←

Er det ikke det disse lykkelige mødrene er redd for da? At vi barnløse flotte damer uten hengepupper skal komme å ta mennene deres?