fordommer mot frivillig barnløse

[Gjest Gjest]

nei,jeg føler ikke jeg har noen spesielle fordommer mot frivillig barnløse.leste en undersøkelse en gang i dagbladet der det stod at folk med barn var mere ulykkelige enn dem uten

[Murf]

synes mange har fordommer mot frivillig barnløse.

Vi ventet litt med barneplaner etter å ha giftet oss, og fikk stadig høre at siden vi nå hadde giftet oss, så tok det ikke lang tid før magen kom. Vi måtte nesten forsvare oss i samtaler fordi vi ikke ville ha barn med en gang. (jada, vi er gravide nå, men i vårt tempo 2 år etterpå. )

Iallefall hører man stadig at "de skifter nok mening med alderen", eller at "de får det nok ikke til, men vil ikke si noe".

[Gjest camillo]

Iallefall hører man stadig at "de skifter nok mening med alderen", eller at "de får det nok ikke til, men vil ikke si noe".

←

Så frekt.

[Gjest gjesten]

Nei, jeg har ikke fordommer mot frivillig barnløse. Ser mer opp til slike mennesker som går imot strømmen og som står på sitt. Det står det respekt av.

De jeg har kjempefordommer om er derimot de som har barn, men som absolutt ikke burde hatt barn, eller riktig så mange. Bare for å snu det hele på hodet

[Nita]

På samme måte som frivillig barnløse menn går glipp av noen kvinner? Ikke alle mennesker deler dette synet (de fleste VIL jo faktisk ha barn) og ønsker ikke dele livet med en som ikke ønsker barn.

Jeg kunne ikke hatt en samboer/ektefelle som ikke ønsket barn, for meg er barn en grunnleggende viktig del av livet, jeg vet at jeg vil ha barn. Det har jeg alltid visst, og en som ikke delte dette øsnket ville ha "gått glipp av" meg. På samme måte ville nok en kvinne som ikke ønsket barn "gått glipp av" min samboer, for han kan heller ikke tenke seg å leve livet barnløs.

Men på den annen side, jeg ville ikke anse det som et stort tap, da vedkommende ikke fykker de grunnleggende "krav" jeg har til en partner, følgelig ikke er en potensiell partner, og følgelig går jeg ikke "glipp av" noe som helst.

←

Jeg forstår nå betydningen...MEN vet ikke helt om jeg er enig. Når vi møter noen vi ønsker å dele livet med, vil vi i de fleste tilfellene søke vår make, altså mennesker med lignende verdier og behov som vi selv har. De menneskene som har definert at de ikke ønsker barn, har som regel tenkt gjennom hvorfor, og vil velge partner deretter. Hva med de som er ufrivillig barnløs.....ville du forlatt din partner hvis det viste seg at han ikke kunne få barn?

OG siden jeg tror det finnes mer enn ett menneske i verden som kan være den "rette", tror jeg heller ikke man kan gå glipp av noen, det finnes mange der ute med lik eller lignende verdisyn..... det gjelder bare å ha øynene åpne

[Malama]

Jeg ville ikke forlate min smboer om det viste seg at han ikke kan få barn, og han forlater ikke meg om jeg ikke kan få barn. Vi anser det da som at VI ikke kan få barn (dette har vi snakket om) og om IVF etc ikke hjelper blir det å vurdere adopsjon da. For oss er det, for oss begge, et dyptfølt ønske om å få barn. Kan vi ikke få egne vil vi antakelig adoptere.

så ja, som du ser utfra hva jeg svarte, jeg ville ikke anse det som å "gå glipp av" heller, ettersom vedkommende ikke ville være en potensiell partner for meg.

Men, jo, til en vis grad skjønner jeg "gå glipp av" teorien likevel. Selv om jeg ikke ville anse det som noe stort tap. Jeg "går jo glipp av" alle dem som IKKE vil ha barn også... og det gjør meg ikke noe

Men nå har vi rotet oss bort fra tema... men ettersom det visstnok ikke er noen som har fordommer mot akkurat denne gruppen, så er det kanskje greit? Vi er jo ikke på et "seriøst" underforum, som det har blitt påpeket, ettersom jeg dristet meg til å svare seriøst....

[Gjest Gjest]

Hvorfor fokuserer alle her på hva vi barnløse går glipp av? Hvorfor er fokus på oss som eventuelt skal bli mødre/ikke bli mødre? Hvorfor er ikke fokus på barnas beste?

Selv velger jeg ikke å få barn. Jeg vet jeg ikke kan tilby et barn det jeg mener et barn burde få. Jeg har ingen familie som kommer til å stille opp for dem, tok seg ikke særlig av meg heller. Det er trist å vokse opp i en familie med så mye konflikter, det vil jeg ikke utsette et eventuelt barn for. Det er såpass myue psykiske problemer også, at jeg tipper at det er arvelig. Om enn ikke genetisk, så får man det overført via miljøet likevel.

Jeg synes jeg tar et ansvarlig valg. Så mange som ALDRI brude fått barn (inkl mine egne foreldre). At folk får barn kun for å oppfylle eget ønske om å kunne fylle morsrollen og å realisere seg gjennom et annet liv synes jeg er trist. jeg mener ikke alle mødre tenker slik. Men synes debatten her heller fokuserte på mors ønsker/behov enn på barnet.

Og så det er sagt: jeg har et meningsfullt liv. Jeg engasjerer meg i flere foreninger. Og så jobber jeg hver jul/helligdager, så de med barn skal få fri til å være hjemme sammen med barna sine.

[Malama]

Flott at du tar et beivsst valg, og ja, ikke alle burde fått barn, og det er flott om noen innser dette og derfor ikke får de barna de ikke bør få.

Da går du jo ikke glipp av noe, du sparer heller et barn for noe du mener det ikke bør måtte oppleve. Og det er en beslutning det tår respekt av!

[Gjest ¤Humlen¤]

Hvorfor er det en selvfølge å ikke ha fordommer mot frivillig barnløse, men det er en komplett selvfølge (ifølge de tidligere nevte tråder) å ha massevis av (tidvis idiotiske og grunnløse) fordommer mot alenemødre eller mødre i forhold?

Altså en selvfølge å ha fordommer mot mødre, men en selvfølge å ikke ha det mot dem som velger å ikke få barn? Til tross for at flertallet tross alt får barn, er dette altså et mindretall som man ikke har fordommer mot. Må være den eneste grupperingen hittil det har vært en tråd om her inne der det er en selvfølge å ikke ha fordommer. For ellers florerer fordommene mot alle som har barn, har en eks, ikke har en eks (altså har samme partner hele livet) vil gifte seg, er skilt, ja, nesten mot alle som puster eller går på do mer enn en gang i døgnet. Men ikke de frivillig barnløse.

Merkelig.

Men altså, jeg har ikke spesilet mange fordommer mot frivillig barnløse. Ikke flere enn jeg har mot de som ER foreldre i alle fall.

←

Jeg er så enig, jepp, som om jeg skulle ha skrevet det selv.

Og mine fordommer? - her inkluderer jeg ikke dine Malama, for dine fordommer kjenner jeg ikke.

Men altså, mine fordommer er at (...):

- de må väre enkle mennesker med alt det innebärer:

- de må väre uinteresserte i å utvikle seg selv som medmennesker

- kjedelige - söker ikke nye vendinger i livet, höydepunktet er en bar i ett ferieparadis

Jeg tror også de er:

- Komfertable, kanskje litt grunne - av den enkle anledning at de ikke törr å ta "neste steg" (uff nå får jeg skit ) i sitt lille liv

- redde

- usosiale

- rastlöse

Også, jeg vil gjerne påpeke at dette er FORDOMMER , og at det finns også mye som peker andre veien. Men noen ville höre mine villeste fordommer.

[Gjest gjest1]

Overhodet ingen fordommer mot ufrivillig barnløse - derimot har jeg fordommer mot alle de som mener at livet umulig kan være fullkomment uten barn. At man går glipp av det største i verden og selve meningen med livet liksom.. sprøyt fra ende til annen, og gjelder kun for dem som har det sånn selv.

ja, jeg har barn selv - tre stykker faktisk. I mitt neste liv skal jeg ha ingen.

[Malama]

Overhodet ingen fordommer mot ufrivillig barnløse...

←

Dette var mot FRIVILLIG barnløse, ikke UFRIVILLIG

Er det mange som har gjort den lesefeilen, er det derfor det innledes med SELVFØLGELIG ingen fordommer?

[Gjest ¤Humlen¤]

Overhodet ingen fordommer mot ufrivillig barnløse - derimot har jeg fordommer mot alle de som mener at livet umulig kan være fullkomment uten barn. At man går glipp av det største i verden og selve meningen med livet liksom.. sprøyt fra ende til annen, og gjelder kun for dem som har det sånn selv.

ja, jeg har barn selv - tre stykker faktisk. I mitt neste liv skal jeg ha ingen.

←

Det har kanskje noe med ditt syn på familien å gjöre? Noen har vel ett harmonisk syn på livet - andre har det ikke. Noen er forberedt på det uforberedte - andre ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg er frivillig barnløs selv, jeg vet foreløpig ikke om jeg kommer til å være det resten av livet, da jeg (vi) fortsatt er unge nok til å få barn. For oss er det et helt uproblematisk valg. Jeg synes unger er kjempefine, og er glad i barna til slekt og venner. Men for akkurat oss fungerer livet greiest uten barn. Jeg prioriterer jobb - ikke noen 200%-statuskarriere, men har et yrke som ikke gir fast inntekt eller faste arbeidstider, og som krever at jeg bruker mye tid på den. Samboern min synes så langt livet er veldig greit uten barn. Ingen av oss har noe stort ønske om mer materiell velstand heller, noe som ofte 8ikke alltid) er en forutsetning for å få barn. Trygghet, liksom.

Men jeg har nok fordommer mot frivillige barnløse jeg også... Mange hører vel til den såkalte "urbane" minoriteten som vaser rundt og aldri blir voksne og ansvarlige, jeg kan vel selv sies å tilhøre ytterkanten her. Jeg har flere barnløse eldre slektninger, og det må vel innrømmes at de er mer enn gjennomsnittet sære og kanskje også selvopptatte, også de som er gift/har kjæreste. Å få barn gjør jo at man må utfordre seg selv på en annen måte enn gjennom jobb, f eks. Man får et lite krek å ta vare på på flere måter enn når man har husdyr. Ma blir ikke nr 1 i livet sitt, med de konsekvenser det har. Så det er vel ofte forskjell på de som velger å bli foreldre og de som lar være.

Men synd på meg er det IKKE:-)

[Gjest Gjest]

Fordommer og fordommer...

Jeg har f.eks en tante som hverken er gift eller har barn, hun har valgt karriere foran familie. Sikkert greit for henne nå, men jeg synes synd på henne når hun blir eldre. Er snart 50 nå. Mine søsken og jeg er hennes eneste tantebarn, dvs. vi er nærmeste familie. Men vi har liten kontakt med henne, spesielt jeg er lite begeistret for henne. Så når hun blir gammel har hun ingen.... Trist, men sant.

Det finst de som ser på det som egoistisk å få barn, jeg ser på det som egoistisk å ikke få barn... Da er det ene og alene samfunnet som må ta hånd om deg når du blir gammel.

[Gjest Gjest]

Det finst de som ser på det som egoistisk å få barn, jeg ser på det som egoistisk å ikke få barn... Da er det ene og alene samfunnet som må ta hånd om deg når du blir gammel.

←

Og hvem andre enn samfunnet er det som tar vare på deg når du er gammel med barn da? Ta deg en tur på nærmeste gamlehjem og se på alle de som sitter alene der fordi barna "ikke har tid" til å komme på besøk.

[Shagya]

Overhodet ikke, jeg er nemlig en av de frivillig barnløse.

Jeg er 150 % skråsikker på at barn, det skal jeg ikke ha, og sånn er det med den saken.

Det er et gjennomtenkt og personlig valg, og jeg har mine grunner.

Jeg tar konsekvensene av at jeg er egoistisk og ikke ønsker å prioritere et barn 24/7 i 18 år ++ fordi jeg ikke ser den ultimate glede i å videreføre en kopi av meg selv.

I mitt hode, skal alt ligge til rette om man skulle fått et barn, og i min situasjon, taler faktisk alt imot.

Samtidig tar jeg hensyn til sykdommen jeg lever med, som jeg ikke er interessert i at skal gå utover et lite barn.

Barn vokser opp med mye rare foreldre nå til dags, jeg skal skåne mine for den opplevelsen.

Jeg føler rett og slett ikke det minste lille behov for å videreføre meg selv i form av en liten kopi, da jeg helt ærlig mener at det er det beste for alle parter.

I mitt tilfelle, i mine øyne er det bare mest ansvarlig å la være.

For barnets skyld, og for min egen skyld.

For oss begge, rett og slett.

En mann som var lysten på å formere seg, han hadde ikke jeg hatt interesse av.

Endret 30. januar 2006 av Shagya

[Gjest Gjest]

Mine fordomar:

-frivillig barnløse er sterkt venstrevridde, gjerne kunstnarar, jobbar frivillig i røde kors i Nairobi.

[Gjest Gjest]

Jeg har fordommer mot frivillig barnløse kvinner.

De er høyt utdannede, artige kvinner med snert. Sære som beist, glade i rødvin, og snakker med tenåringen slik mamma aldri kan.

[Gjest Gjest]

Jeg har fordommer mot frivillig barnløse kvinner.

De er høyt utdannede, artige kvinner med snert. Sære som beist, glade i rødvin, og snakker med tenåringen slik mamma aldri kan.

←

Og de har seg selv, sine penger, sin karriere, og sine problemer i sentrum hver dag hele året... charming

[Gjest Gjest]

Og de har seg selv, sine penger, sin karriere, og sine problemer i sentrum hver dag hele året... charming

←

Samtidig som vi i motsetning til en del familiefokuserte kvinner har tid og overskudd til å omgåes og konsentrere oss om venner og andre ting som skjer i mer enn 100 m radius fra hjemmet Vi har tid til å lese ferdig hele avisa, gå på konserter, utstillinger, delta i politisk arbeid... og selvsagt også karriere.

Selv synes jeg stort sett det er mer interessant å diskutere (egen og andres) karriere enn respektive snørrunger jeg, da. For ikke å snakke om oppussing.