«Master­oppgaven til helse­minister Kjerkol: Flere tekst­likheter»

[anno19]

Hvorfor skriver folk en master? Det er stort sett bare et steg for å kunne få en bedre jobb eller tittel. Mastersyken er dessverre en sannhet i dagens samfunn. Hvorfor veileder en førsteamanuensis på en master? Kun for å lage hakk i beltet og legge det på sin cv på vei mot professortittel. Det er utrolig spisse albuer innen akademia, og få - om ingen, bryr seg om faget men derimot om tittel og prestisje. Har dere vært i nærheten av de som har førstekompetanse? De klarer bare ikke å snakke om noe annet enn seg selv og hvordan de vet best om metode, veien til opprykk osv. Dette er de folkene som skal avgjøre hva som er plagiat eller ikke, de har jo ikke peiling! De gjør kun det som gagner dem selv og det som ikke gjør noe som setter eget akademisk løp i fare.

[Mmmwhatever]

Felis skrev (30 minutter siden):

Tenker du seriøst at å senke nivået vi forventer på en master til Kjerkols nivå er en god ide? I så fall kommer nordmenn til å bli til latter i resten av verden. Ingen kommer til å ta en norsk utdanning på alvor. Se bare på hva dette gjør med omdømmet til Nord Uni. At de har sluppet igjennom dette makkverket er skremmende og bidrar til at alle som har sin utdannelse derfra nå blir uglesett. 

Jeg er enig i at et felles regelverk må på plass, men å gjøre masteroppgaver til hyllevare og egentlig ikke mer avansert enn et langt innlegg på KG, det er fryktelig feil vei å gå...

Tydelig at du aldri har sensurert noe, i alle fall… Denne artikkelen gir et mer balansert bilde av sensorers arbeid og reiser viktige spørsmål. 
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zEnkab/kjerkol-saken-hva-jurister-maatte-mene-er-ikke-spesielt-relevant

[MorTil2]

I Grosny skrev (37 minutter siden):

Har du link til hele Kjerkholoppgaven, gjerne med fremheving av feilene?

Det er fullt mulig du har rett. Men fordelen med å akseptere Kjerkholoppgaven er at veldig mange oppgaver som er i  gråsonen vil gå fri. Man flytter lista til et helt annet nivå, og tar bort  mye frykt hos studenter. 

Selvplagiatsaken er et eksempel som MÅ  godkjennes. Jeg leste også at en student har blitt tatt for å glemme hermetegn selv om referansen var på  plass i parantes. Toleransene for feil er uakseptabelt strenge og en frifinnelse av Kjerkhol vil jo åpne opp helt enormt. 

 

Så spørs det om det i praksis vil fungere slik. Erfaring tilsier at det gjør det ikke.

En på NAV krysser av feil i skjema, misforstår reglene - må i fengsel

Politikere på Stortinget krysser av feil i skjema, misforstår regler om reisegodtgjørelse, kravene til skattefri pendlerbolig - litt mas i media, betaler tilbake det de skylder, går videre til flotte jobber.

[Mmmwhatever]

anno19 skrev (6 minutter siden):

Hvorfor skriver folk en master? Det er stort sett bare et steg for å kunne få en bedre jobb eller tittel. Mastersyken er dessverre en sannhet i dagens samfunn. Hvorfor veileder en førsteamanuensis på en master? Kun for å lage hakk i beltet og legge det på sin cv på vei mot professortittel. Det er utrolig spisse albuer innen akademia, og få - om ingen, bryr seg om faget men derimot om tittel og prestisje. Har dere vært i nærheten av de som har førstekompetanse? De klarer bare ikke å snakke om noe annet enn seg selv og hvordan de vet best om metode, veien til opprykk osv. Dette er de folkene som skal avgjøre hva som er plagiat eller ikke, de har jo ikke peiling! De gjør kun det som gagner dem selv og det som ikke gjør noe som setter eget akademisk løp i fare.

Dette er jo ganske spenstige påstander. Dette må du gjerne forsøke å dokumentere. Hva er din kompetanse, egentlig? 

[Skravlekaspar]

I Grosny skrev (1 minutt siden):

Har du link til hele Kjerkholoppgaven, gjerne med fremheving av feilene?

Det er fullt mulig du har rett. Men fordelen med å akseptere Kjerkholoppgaven er at veldig mange oppgaver som er i  gråsonen vil gå fri. Man flytter lista til et helt annet nivå, og tar bort  mye frykt hos studenter. 

Selvplagiatsaken er et eksempel som MÅ  godkjennes. Jeg leste også at en student har blitt tatt for å glemme hermetegn selv om referansen var på  plass i parantes. Toleransene for feil er uakseptabelt strenge og en frifinnelse av Kjerkhol vil jo åpne opp helt enormt. 

 

Det er bare å lese deg gjennom. 
Men tror du skal spare deg for 121 sider med bortkastet tid, siden dette allerede er godt dokumentert av seriøse medier.
Men om du er interessert kan du jo starte med den mest alvorlige (forskningsjuks) fra første kapittel side 73.

Fra forskningspublikasjon fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold i 2015. Der tema er Implementering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenester. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/285837
Hvor det står: 
 «Det er også et lederansvar å lede tjenesteinnovasjonsarbeidet, slik at nye ansvarsområder blir ivaretatt og at eventuelle overflødige rutiner lukes ut. En problemstilling som kommer fram i vår forskning er behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at kommunen kan håndtere teknologien i perioder hvor de som håndterer teknologien er syke, eller avvikler ferie».

 

 

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2832567/IngvildKjerkolKristelBuanLinset.pdf?sequence=1&isAllowed=y

[I Grosny]

Skravlekaspar skrev (8 minutter siden):

Det er bare å lese deg gjennom. 
Men tror du skal spare deg for 121 sider med bortkastet tid, siden dette allerede er godt dokumentert av seriøse medier.
Men om du er interessert kan du jo starte med den mest alvorlige (forskningsjuks) fra første kapittel side 73.

Fra forskningspublikasjon fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold i 2015. Der tema er Implementering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenester. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/285837
Hvor det står: 
 «Det er også et lederansvar å lede tjenesteinnovasjonsarbeidet, slik at nye ansvarsområder blir ivaretatt og at eventuelle overflødige rutiner lukes ut. En problemstilling som kommer fram i vår forskning er behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at kommunen kan håndtere teknologien i perioder hvor de som håndterer teknologien er syke, eller avvikler ferie».

 

 

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2832567/IngvildKjerkolKristelBuanLinset.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Jeg skjønte ikke helt denne. Avsnittet  starter på side 72 og er slik:

"Velferdsteknologi anses som et virkemiddel som kan bidra til å opprettholde dagens nivå og kvalitet på tjenestene, og kommunene ble oppfordret av Hagen-utvalget til å tenke nytt og annerledes rundt organisering og levering av tjenester. Kommunene måtte bli mer innovative, og «Fokus på ledelse er avgjørende for å skape innovasjonskultur i offentlig sektor, heter det i utvalget (NOU 2011: 11(2011)).  Det er et lederansvar å lede tjenesteinnovasjonsarbeidet, slik at nye ansvarsområder blir ivaretatt og at eventuelle overflødige rutiner lukes ut. En problemstilling som kommer fram i vår forskning er behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at tjenesten kan håndtere teknologien i perioder hvor de som håndterer teknologien best er fraværende, eller har ferie"

Jeg uthevet det jeg tror er refereringen, som trolig er ment å gjelde hele avsnittet, og hvis dette stemmer så ser det mer ut som uklar referering enn direkte juks.

 

Endret 24. januar 2024 av I Grosny

[Skravlekaspar]

I Grosny skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønte ikkehelt denne. Avsnittet  starter på side 72 og er slik "Velferdsteknologi anses som et virkemiddel som kan bidra til å opprettholde dagens nivå og kvalitet på tjenestene, og kommunene ble oppfordret av Hagen-utvalget til å tenke nytt og annerledes rundt organisering og levering av tjenester. Kommunene måtte bli mer innovative, og «Fokus på ledelse er avgjørende for å skape innovasjonskultur i offentlig sektor, heter det i utvalget (NOU 2011: 11(2011)). 73 Det er et lederansvar å lede tjenesteinnovasjonsarbeidet, slik at nye ansvarsområder blir ivaretatt og at eventuelle overflødige rutiner lukes ut. En problemstilling som kommer fram i vår forskning er behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at tjenesten kan håndtere teknologien i perioder hvor de som håndterer teknologien best er fraværende, eller har ferie

Kopi. Ingen kildehenvisning. 

[I Grosny]

Skravlekaspar skrev (Akkurat nå):

Kopi. Ingen kildehenvisning. 

Jeg tror "(NOU 2011: 11(2011))." er kildehenvisningen. Altså det som står midt  i avsnittet rett før den kopierte teksten du uthevet står. 

Dette holder ikke i henhold til dagens apa7 regler, men hvor stor feil det er i forhold til datidens regler aner ikke jeg.

[Skravlekaspar]

I Grosny skrev (8 minutter siden):

Jeg skjønte ikke helt denne. Avsnittet  starter på side 72 og er slik:

"Velferdsteknologi anses som et virkemiddel som kan bidra til å opprettholde dagens nivå og kvalitet på tjenestene, og kommunene ble oppfordret av Hagen-utvalget til å tenke nytt og annerledes rundt organisering og levering av tjenester. Kommunene måtte bli mer innovative, og «Fokus på ledelse er avgjørende for å skape innovasjonskultur i offentlig sektor, heter det i utvalget (NOU 2011: 11(2011)).  Det er et lederansvar å lede tjenesteinnovasjonsarbeidet, slik at nye ansvarsområder blir ivaretatt og at eventuelle overflødige rutiner lukes ut. En problemstilling som kommer fram i vår forskning er behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at tjenesten kan håndtere teknologien i perioder hvor de som håndterer teknologien best er fraværende, eller har ferie"

Jeg uthevet det jeg tror er refereringen, som trolig er ment å gjelde hele avsnittet, og hvis dette stemmer så ser det mer ut som uklar referering enn direkte juks.

 

Ok. Vi får se hva Nord "universitet" kommer frem til..

[Skravlekaspar]

I Grosny skrev (1 minutt siden):

Jeg tror "(NOU 2011: 11(2011))." er kildehenvisningen. Altså det som står midt  i avsnittet rett før den kopierte teksten du uthevet står. 

Dette holder ikke i henhold til dagens apa7 regler, men hvor stor feil det er i forhold til datidens regler aner ikke jeg.

Nei. Forskningspublikasjonen er fra 2015. 

[I Grosny]

Skravlekaspar skrev (14 minutter siden):

Nei. Forskningspublikasjonen er fra 2015. 

Du har rett. Her mangler det helt klart referanse. Jeg tror egentlig ikke det skal være anførselstegn siden det er mer enn 40 ord. Tror utdraget skal fremheves med innrykk.

[Skravlekaspar]

Greia i dag er at det er mye enklere å skrive en masteroppgave om du vil ta snarveier (om du vil ta den risiko). Det er et tasteklikk på nettet og du finner materiale. Men samtidig også enklere å oppdage med dagens søkeverktøy for plagiat.
Er du tospråklig, hvor morsmålet ditt ikke er norsk, men kanskje tysk, russisk, fransk eller spansk, kan du derimot finne litteratur utenlands uten at det blir fanget opp tilstrekkelig. 
Du kan lett få tak ideer og omskrive litteratur du enkelt finner på nettet. Og erklære det som ditt eget. 
Før i tiden. Før internettets fremmarsj. Var det derimot mer jobb å hente andres materiale, men desto verre å oppdage.. 

[Aricia]

anno19 skrev (1 time siden):

Hvorfor skriver folk en master? Det er stort sett bare et steg for å kunne få en bedre jobb eller tittel. Mastersyken er dessverre en sannhet i dagens samfunn. Hvorfor veileder en førsteamanuensis på en master? Kun for å lage hakk i beltet og legge det på sin cv på vei mot professortittel. Det er utrolig spisse albuer innen akademia, og få - om ingen, bryr seg om faget men derimot om tittel og prestisje. Har dere vært i nærheten av de som har førstekompetanse? De klarer bare ikke å snakke om noe annet enn seg selv og hvordan de vet best om metode, veien til opprykk osv. Dette er de folkene som skal avgjøre hva som er plagiat eller ikke, de har jo ikke peiling! De gjør kun det som gagner dem selv og det som ikke gjør noe som setter eget akademisk løp i fare.

Dette er bare tøys og tull.

En førsteamanuensis veileder masterstudenter av samme grunner som en professor gjør det: Fordi det inngår i jobben til vitenskapelig ansatte på universiteter å gjøre dette. Det er vanlig å få tildelt masterkandidater til veiledning basert på fagfelt og spesialkompetanse, det er ikke sånn at ansatte kan velge (eller velge vekk) antall studenter til veiledning selv.

I tillegg kan jeg love deg at det er mye, mye faglig engasjement og interesse i akademia, og at for en stor andel vitenskapelig ansatte er faget selve hovedinnholdet i livet. De fleste jobber langt mer enn de får lønn for, og prestisjen er det nå virkelig så som så med, noe denne tråden etter hvert illustrerer ganske tydelig.

[anno19]

Aricia skrev (18 minutter siden):

Dette er bare tøys og tull.

En førsteamanuensis veileder masterstudenter av samme grunner som en professor gjør det: Fordi det inngår i jobben til vitenskapelig ansatte på universiteter å gjøre dette. Det er vanlig å få tildelt masterkandidater til veiledning basert på fagfelt og spesialkompetanse, det er ikke sånn at ansatte kan velge (eller velge vekk) antall studenter til veiledning selv.

I tillegg kan jeg love deg at det er mye, mye faglig engasjement og interesse i akademia, og at for en stor andel vitenskapelig ansatte er faget selve hovedinnholdet i livet. De fleste jobber langt mer enn de får lønn for, og prestisjen er det nå virkelig så som så med, noe denne tråden etter hvert illustrerer ganske tydelig.

Tøys og tull er det ikke, hvorfor sier du det? Ja, det inngår i jobben men det er ikke dermed sagt at det er en del av jobben som de med førstekompetanse ønsker å ha. Hva er årsak til at en jobber mye mer enn det som en får lønn for? Det er fordi arbeidsoppgaver i akademia er dårlig vektet. Hvor mye vekter feks sensur? Kritisk lite med tanke på at det er her det skal oppdages plagiat og det skal settes en karakter som har mye å si for fremtiden til en student. 

[Mmmwhatever]

anno19 skrev (1 minutt siden):

Tøys og tull er det ikke, hvorfor sier du det? Ja, det inngår i jobben men det er ikke dermed sagt at det er en del av jobben som de med førstekompetanse ønsker å ha. Hva er årsak til at en jobber mye mer enn det som en får lønn for? Det er fordi arbeidsoppgaver i akademia er dårlig vektet. Hvor mye vekter feks sensur? Kritisk lite med tanke på at det er her det skal oppdages plagiat og det skal settes en karakter som har mye å si for fremtiden til en student. 

Hva med professorer? Tror du at de er veldig mye mer interessert i masterveiledning enn førsteamanuenser er? Du hamrer jo ensidig løs på førsteamanuenser her, stort sett?
At tiden som er satt av til både sensur, veiledning og undervisning er fullstendig underdimensjonert: JA. Det er den uten tvil. Ansatte i akademia gidder dette krysspresset nettopp fordi de er så faglig engasjerte. Stikk i strid med dine påstander. De må bruke mer tid på sensur, veiledning og undervisning enn det som står i planen, for planen er grunnleggende feil. Og for at de da skal rekke alle sine oppgaver, er det nødvendig med arbeidsuker på - jeg tror gjennomsnittet ligger et sted mellom 45-47 timer, jeg husker ikke nøyaktig fra siste undersøkelse jeg leste. Og da er alle timer over 37,5 timer som hovedregel gratis, og de blir aldri registrert noe sted, så det regnes heller ikke som ulovlig overtidsbruk (noe det egentlig er). Og hvorfor gidder de ansatte dette? Jo, fordi de vil gi studentene god undervisning og riktig karakter. Enten man er universitetslektor, førsteamanuensis eller professor.
Akademia har et stort forbedringspotensiale når det gjelder både arbeidstidsordninger, realistiske arbeidsplaner (hvor mye tid skal oppgave x ta), og misbruk av midlertidige stillinger. Det er statens ansvar som arbeidsgiver. Men jeg må si det har kommet mange stygge og grunnløse «meninger» om ansatte i akademia i denne tråden. På tide å se litt ut av ekkokammeret og vurdere en smule ydmykhet for at man ikke alltid har hele bildet?

[Proaktiv]

anno19 skrev (2 timer siden):

Hvorfor skriver folk en master? Det er stort sett bare et steg for å kunne få en bedre jobb eller tittel. Mastersyken er dessverre en sannhet i dagens samfunn. Hvorfor veileder en førsteamanuensis på en master? Kun for å lage hakk i beltet og legge det på sin cv på vei mot professortittel. Det er utrolig spisse albuer innen akademia, og få - om ingen, bryr seg om faget men derimot om tittel og prestisje. Har dere vært i nærheten av de som har førstekompetanse? De klarer bare ikke å snakke om noe annet enn seg selv og hvordan de vet best om metode, veien til opprykk osv. Dette er de folkene som skal avgjøre hva som er plagiat eller ikke, de har jo ikke peiling! De gjør kun det som gagner dem selv og det som ikke gjør noe som setter eget akademisk løp i fare.

Dette er ant en avsporing i debatten, men jeg er helt enig.
Jeg har utallige ganger diskutert fag med både Bachelor og Master utdannede og  ser at at de med bachelor bakgrunn som har reell interesse for fag/problemstilling har mye mer å bidra med enn mange med master.
Samtidig er jeg skeptisk til en MBA mht bredden i kompetanse det gir en person.
I Kjerkol sitt tilfelle er det bare snakk om å ha en master for å skryte på seg en kompetanse hun ikke har om hun ikke har en Bachelor i bunnen (jeg vet ikke om hun har en Bachelor).

[Felis]

Mmmwhatever skrev (2 timer siden):

Tydelig at du aldri har sensurert noe, i alle fall… Denne artikkelen gir et mer balansert bilde av sensorers arbeid og reiser viktige spørsmål. 
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zEnkab/kjerkol-saken-hva-jurister-maatte-mene-er-ikke-spesielt-relevant

Litt usikker på hvorfor du driver å etterspør andre debattanters kvalifikasjoner, siden det ikke er lov å oppgi titler på KG... 

Men jeg skummet igjennom artikkelen din, og der sier da vitterlig Smedplass at de kjører besvarelsen gjennom et plagieringskontrollprogram, så det virker som det er rutine. Det kan de ikke ha gjort med Kjerkols besvarelse, da det var nettopp et slikt program som avslørte de første plagiatene. 

Videre har du random folk på Reddit, som har lest hele besvarelsen og googlet diverse tekstutdrag, fordi de syntes det språklig skilte seg fra resten av besvarelsen. Og de fikk treff på første forsøk. I artikkelen du linker til trekker de frem nettopp dette med helhetlig vurdering. Hvorfor har ikke alarmen gått, når deler av teksten åpenbart er forfattet av andre?

Forøvrig har jeg skummet igjennom deler av besvarelsen til Kjerkol og selv uten å være professor tenker jeg at karakteren A ikke henger spesielt høyt i Nord Uni. Som noen skrev før i tråden, det er mye synsing og mening. Og når vi nå vet at synsingen og meningen i stor grad bygger på hva andre har synset og ment før henne, så er det rett og slett litt skuffende at de ikke gjorde en bedre jobb.

[Topsi]

I Grosny skrev (På 24.1.2024 den 9.40):

Ja, fordi det gjør det vanskeligere å stryke andre studenter som bommer på siteringene.

Hvis jeg forsto den professoren som forsvarte henne riktig så var det ofte  sitering tidligere i avsnittet som ikke var gjentatt der den burde vært gjentatt.  

Og så er det regelen om hermetegn som varierer fra sted til sted. Noen skal bruke  hermetegn selv om de har byttet ut et ord, men andre har ikke lov til å bruke hermetegn dersom det er byttet ut et ord. 

Mulig hun allikevel bør straffes med å få en lavere bestått-karakter. Jeg ville straffet henne med å skrive om oppgaven med riktig sitering. Straffelekse. Den studenten som blir pålagt å skrive om slik at ting blir riktig lærer noe av det.

Min holdning handler om presedens, og jeg mener at studenter aldri bør strykes med mindre feilene er av så alvorlig art at det er åpenbart at studenten bør stoppes fra å komme inn i det yrket utdannelsen er rettet mot. Jeg forsvarer altså studenter som er i faresonen generelt, ikke Kjerkhol spesielt. 

Men dersom det er verre enn sitatslurv, f.eks. at Kjerkhol har forfalsket data og framstilt en løgnaktig oppgave, da er det verre. 

 

Beklager dobbeltsitering her, men nei, det er hele setninger og avsnitt som er svært lett omformulert med kanskje et ord eller to uten kildehenvisning overhodet.  Når dette skjer over 20 ganger er det ikke en feil, eller noe en bare fikser opp i, eller noe en skal tillate at andre gjør mot kun dårligere karakter, det vil åpne for storstilt fusk fra andre studenter hvis det blir presedens

I Grosny skrev (På 24.1.2024 den 11.02):

Har du link til hele Kjerkholoppgaven, gjerne med fremheving av feilene?

Det er fullt mulig du har rett. Men fordelen med å akseptere Kjerkholoppgaven er at veldig mange oppgaver som er i  gråsonen vil gå fri. Man flytter lista til et helt annet nivå, og tar bort  mye frykt hos studenter. 

Selvplagiatsaken er et eksempel som MÅ  godkjennes. Jeg leste også at en student har blitt tatt for å glemme hermetegn selv om referansen var på  plass i parantes. Toleransene for feil er uakseptabelt strenge og en frifinnelse av Kjerkhol vil jo åpne opp helt enormt. 

 

Man tar bort frykt , samtidig blir det tilnærmet umulig å straffe omfattende fusk. Det vil si at mange vil få ståkarakter på en master der det bevisst er fusket, og tilliten til norsk akademia vil gå ut med badevannet. Det er svært alvorlig. En kan slutte å forfølge selvplagiat med fordel, men massive mengder plagiering setninger må, og skal straffes. Så får heller studenter læres godt opp i fusk, og man må ha en nasjonal standard for hva som er fusk 

Endret 28. januar 2024 av Rhodiola
for å fikse den nevnte siterings-situasjonen - Rhodiola, adm.

[Drizzt]

Mmmwhatever skrev (3 timer siden):

Tydelig at du aldri har sensurert noe, i alle fall… Denne artikkelen gir et mer balansert bilde av sensorers arbeid og reiser viktige spørsmål. 
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zEnkab/kjerkol-saken-hva-jurister-maatte-mene-er-ikke-spesielt-relevant

Ja, hva vet en jusprofessor annet enn jussen, loven og regelverket.

Mye bedre å ikke forholde seg til det men avgjøre karakter ut fra trynefaktor, hvem sin far var ansatt og etterhvert rektor og om man kjenner folk på fornavn fra før. 

Sånne sensorer som utestenger studenter for å ha glemt '''' rundt sitatet selv om de har riktig kildehenvisning, har jeg mindre tro på. 

Ja, man må skille faglig vurdering og juridisk vurdering. Uansett hvor faglig godt gjennomført oppgaven er, er det problemer av juridisk karakter ved den, så kan den ikke bestå. Jussen trumfer alt, spesielt subjektiv vurdering av sensor. Så får oppgaven faglig karakter A, men har fusk fra juridisk ståsted, er det stryk.

 

[I Grosny]

Topsi skrev (På 24.1.2024 den 15.33):

Beklager dobbeltsitering her, men nei, det er hele setninger og avsnitt som er svært lett omformulert med kanskje et ord eller to uten kildehenvisning overhodet.  Når dette skjer over 20 ganger er det ikke en feil, eller noe en bare fikser opp i, eller noe en skal tillate at andre gjør mot kun dårligere karakter, det vil åpne for storstilt fusk fra andre studenter hvis det blir presedens

Man tar bort frykt , samtidig blir det tilnærmet umulig å straffe omfattende fusk. Det vil si at mange vil få ståkarakter på en master der det bevisst er fusket, og tilliten til norsk akademia vil gå ut med badevannet. Det er svært alvorlig. En kan slutte å forfølge selvplagiat med fordel, men massive mengder plagiering setninger må, og skal straffes. Så får heller studenter læres godt opp i fusk, og man må ha en nasjonal standard for hva som er fusk 

Du har gode poenger, men man må ikke tas for teknisk feil. som f.eks unnlatelse av hermetegnbruk på kort direkte sitat der henvisningen står i parentes rett bak. Har man sitert, så er det sitert.

Kjenner dere reglene for hermetegnbruk ved oversettelse? Jeg tror det ikke er lov å bruke hermetegn ved oversettelse, for da er det ikke direkte sitat, men hvor går grensa?  Hva regnes som oversettelse? språk? dialekt? svensk, dansk, nynorsk?