Gå til innhold

ER jeg for streng??


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da er det det eneste dette barnet hører. For alt hun sier er bullshit og frekt. 

Anonymkode: 2e799...621

Det er lov å irettesette hvis hun snakker unødig i en frekk tone. Men jeg vil ikke anbefale å ha en holdning om at alt hun sier er «bullshit». Hun er et barn og sier det som er fornuftig for henne.

Anonymkode: 08085...843

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da er det det eneste dette barnet hører. For alt hun sier er bullshit og frekt. 

Anonymkode: 2e799...621

Har ikke sakt til henne at det hun sier er bullshit. Jeg og mannen har hadd våre diskusjoner om dette.

Anonymkode: 6ed80...53c

  • Nyttig 1
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Det er lov å irettesette hvis hun snakker unødig i en frekk tone. Men jeg vil ikke anbefale å ha en holdning om at alt hun sier er «bullshit». Hun er et barn og sier det som er fornuftig for henne.

Anonymkode: 08085...843

Ja, det er helt greit om man faktisk er frekk, meb poenget er måten mor omtaler alt dette barnet gjør, og det blir en selvoppfyllende profeti. Selv om hun sier noe søtt og hyggelig, blir det bokset inn som frekt når man har noen så i halsen. 

Anonymkode: 2e799...621

  • Liker 7
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har ikke sakt til henne at det hun sier er bullshit. Jeg og mannen har hadd våre diskusjoner om dette.

Anonymkode: 6ed80...53c

Nei, men du har holdningen med deg. 

Anonymkode: 2e799...621

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ikke sakt til henne at det hun sier er bullshit. Jeg og mannen har hadd våre diskusjoner om dette.

Anonymkode: 6ed80...53c

Det er bra du ikke har sagt det til henne. Jeg tenker uansett at det er en litt uheldig holdning å ha. Barn sier mye rart, noen ganger gir det kanskje lite mening for voksne, men det gir mening for barnet.

Anonymkode: 08085...843

  • Liker 3
Skrevet

Husk også å rose henne når hun snakker pent til dere. 

Anonymkode: 08085...843

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Er det noen sted jeg kan gå for å etterspørre veiledning? Nei, dere og mannen har vel kanskje rett da. Kanskje er det ikke henne jeg burde være streng med men lære å håndtere henne på en bra måte…

Anonymkode: 6ed80...53c

Det er fint at du er mottakelig for at du kanskje kan håndtere dette på en bedre måte. Allerede der viser du at du er en helt super mamma 😊

Det finnes hvertfall mye litteratur på temaet. Jeg er veldig begeistret for boka «sinte barn, sinte voksne». Den er på mange måter rettet mot foreldre med barn som er mye sinte, men den belyser så utrolig mye mer enn det. Den handler veldig mye om håndtering av egne følelser og hvorfor vi reagerer som vi gjør når barna trykker på knappene våre. 
 

Jeg skal ikke gjøre noen psykoanalyse her, men en teori som typisk eksemplifiseres i boken kan være at du i oppveksten eller voksen alder har vært «utsatt» for og irritert deg veldig av folk som har vært veldig sjefete og bedrevitere. De har kanskje dominert veldig og ikke gitt deg plass. Og du klarte kanskje ikke si ifra eller stå opp for egne meninger. Da kan barnets oppførsel trigge noe i deg og gamle følelser blomstrer opp og påvirker reaksjonene dine mot din datter. Og de kan da lett bli urimelig. For du tillegger henne egenskaper hun ikke har, eller forsterker de voldsomt. 
 

Om hun blir mer sjefete etter at du har svart henne vennlig eller humoristisk noen ganger kan feks si at «jeg må få lov til å bestemme selv hvordan jeg vil kutte. Det er selvsagt dumt hvis det plager deg, men da kan du kanskje gå i stua så det ikke er like plagsomt» og om hun enda fortsetter så er det innafor å overse adferden. Da kan du rolig si «nå har jeg svart flere ganger på hvorfor jeg kutter slik som dette. Jeg kommer ikke til å svare noe mer på det som handler om kuttingen. Du kan gå unna hvis det plager deg. Men jeg vil gjerne prate med deg om du vil prate om noe annet» så overser du helt til hun begynner å prate om noe annet. Da kobler du deg på igjen og er helt som normalt igjen. Da gir du null oppmerksomhet til adferden du ikke ønsker, og umiddelbar oppmerksomhet til adferden du ønsker i stede. Det virker! Ofte er det slik at den adferden du gir mest oppmerksomhet, den får du mer av og gjerne forsterket.

Anonymkode: 2b9ec...cb1

  • Liker 6
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leste jeg ikke ganske nylig et lignende innlegg? 

Anonymkode: 6a385...538

Ta har skrevet om datteren selv. 

Anonymkode: 0b276...815

Gjest Raphael
Skrevet (endret)

Så lenge du er et normalt oppegående menneske uten personlighetsforstyrrelser er en god regel at du ikke skal la barna dine oppføre seg på en måte som irriterer deg. Det vil sannsynligvis irritere andre også, og så blir de møtt av verden med unødvendig mye negativitet. Å oppdra dem er en plikt. Så nei, du er ikke streng. Men så klart må du ta problemet på en god måte. En skal selv heller ikke oppføre seg på måter en ikke vil at barna skal kopiere.

Endret av Raphael
Skrevet

hva med å prøve å forklare og snakke med henne? Si at «når du snakker på den måten så kan det virke som at du ikke er så hyggelige mot andre, og hvis du snakker sånn til venner,  så blir de kanskje lei seg.»  

ulike sosiale antenner må ofte læres, ikke alle barn som er like gode på de sosiale kodene. Man vil jo ikke at eget barn skal bli mislikt av andre, derfor er det viktig å lære de hvordan man skal omgås andre uten å såre de. 😎😎 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Pick your fights!

Anonymkode: 702af...d4b

Skrevet

Du kan fint fortelle henne at du opplever henne som litt for påpasselig for hva andre gjør, og at det ikke er bra å hele tiden skulle passe på at andre gjør det de skal. Det handler om å ha tillit.

Du bør likevel øve deg på å ta imot hennes «besservisser-kommenterer» som helt vanlige kommentarer og svare helt vanlig. Ellers blir det bare konflikt og dårlig kjemi mellom dere..

Anonymkode: d62ea...3b0

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ta har skrevet om datteren selv. 

Anonymkode: 0b276...815

*ts har skrevet om datteren før, mente jeg å skrive. Jeg kan tydeligvis ikke skrive😅

Anonymkode: 0b276...815

Skrevet

Husk at personlighet er ca 80% arvelig, så det er mulig du møtereferat selv i døra her;)

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har prøvd 100 ganger å være positiv mot henne og svare på bullshiten hennes positivt. Men det endrer ikke noe, gjør ting verre da hun begynner å sjefe enda mere. Begynner å tro at jeg trenger veiledning i mammarollen, for henne har jeg hatt utfordringer med siedn hun var liten. 

Kanskje mannen har rett og det bare er jeg som er gammeldags og kjedelig😐

Anonymkode: 6ed80...53c

Ja, du bør absolutt be om hjelp og veiledning, for du snakker om dattera di på 8 år som om du var 17 og hun var din jevnaldrende, irriterende venninne. Det er ikke normalt. Du framstår umoden og som om du har problemer med å regulere og forstå forskjellen på dine følelser og din datters atferd.

Anonymkode: a9128...307

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Skrevet

Det hørtes ut som du er stemor. 

Anonymkode: b7733...469

  • Liker 2
Skrevet

Minner meg om min eldste i 6-7 års alderen, såpass mye at jeg ble ekstremt irritert kun av å lese eksemplene 😂 jeg begynte å korrigere i form av "du er et barn, du er x år, mamma og pappa og xx(navn på søsken) er ikke ditt ansvar. Ditt ansvar er å passe på deg selv, hva var din oppgave nå?" For ofte gjorde jo ikke min det han skulle, bare bare passet på alle andre.. og dette sa jeg ørten ganger te dagen, i måneder.. usikker på om noe gikk inn, eller om han bare ble eldre, men det ble bedre 

Anonymkode: 08307...2df

  • Liker 1
Skrevet

Selv om eksemplene du kommer med ikke er av det groveste slaget (ja, jeg har overhørt verre), så ER det en irriterende uvane dette med å konstant kverulere, korrigere og kommentere. Min femåring kan ha de samme tendensene, og jeg har forklart henne flere ganger forskjellen på konstruktive/hjelpsomme kommentarer og det som bikker over til ren kverulering/kommentering. Hun vet det egentlig, men glemmer seg innimellom. Jeg pleier å si ifra til henne og/eller ignorere de utsagnene jeg anser som kverulering/unødvendig kommentering. "Typ: Du - det er ganske slitsomt å bli rettet på hele tiden. Du skjønte jo godt hva jeg mente, gjorde du ikke?" eller "Nå kverulerer du, så det velger jeg å ikke svare mer på." Selvfølgelig trenger man ikke å overreagere, men barn tåler helt fint å få tydelig tilbakemelding/veiledning. Det er en viktig del av sosialiseringsprosessen, og en 8-åring er ærlig talt ikke SÅ liten... På svarene her høres det ut som at hun skulle vært 2-3-4.

Anonymkode: 025d6...1a7

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet

Det skrives "teskje".

Anonymkode: dc30d...97b

  • Liker 1
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet

Hun høres jo litt bedrevitersk ut, og det er jo generelt en dårlig vane å kommentere/klage på alt andre gjør hele tida. Det er noe som kommer til å irritere andre også i framtida, så det er lurt å hjelpe henne med å kutte ned på dette. 

Men å bare tenke at hun er "bitchy" og frekk vil jo neppe hjelpe her, høres heller ut som om dere irriterer hverandre og forsterker hverandres dårlige sider.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...