Du som har en sunn vekt for din høyde, hva gjør du annerledes?

[AnonymBruker]

Jeg har omsider skjønt at det må være noe jeg ikke har skjønt. Og nå har jeg utspurt andre som sliter med vekta uten å bli noe klokere, så da spør jeg dere som fikser det: Hva pokker det det dere gjør? Hvordan tenker dere? Hvorfor er ikke mat et forferdelig problem for dere? Hvordan vet dere hva dere skal spise, og hvor mye? Spiser dere veldig lite? Blir dere ikke sultne? Hva gjør dere med snop, spiser dere lørdagsgodt? Får dere ikke søtsug utenom? Og er dere i aktivitet hele tiden? 

Anonymkode: bfbee...395

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har omsider skjønt at det må være noe jeg ikke har skjønt. Og nå har jeg utspurt andre som sliter med vekta uten å bli noe klokere, så da spør jeg dere som fikser det: Hva pokker det det dere gjør? Hvordan tenker dere? Hvorfor er ikke mat et forferdelig problem for dere? Hvordan vet dere hva dere skal spise, og hvor mye? Spiser dere veldig lite? Blir dere ikke sultne? Hva gjør dere med snop, spiser dere lørdagsgodt? Får dere ikke søtsug utenom? Og er dere i aktivitet hele tiden? 

Anonymkode: bfbee...395

Får du i deg mer kalorier enn du forbrenner vil det omdannes til fett. Men noen har høyere forbrenning og andre har lavere.

[AnonymBruker]

Ser ut som du tenker svært svart-hvitt. Slutt med det.

Anonymkode: 2e4f9...f38

[AnonymBruker]

Jeg er normalvektig, og gjør ikke noe spesielt tror jeg. 

Spiser godterier i helgene. Passer på å forsyne meg med grønnsaker til middag. Velger å bevege meg for å holde kroppen i gang. 

Vil anbefale å bruke f eks lifesum og logge måltider en periode. Da får du oversikt over hvor mye du faktisk spiser. Det ligger mange overraskelser i hva man får i seg av kalorier når du blir obs på det

Anonymkode: 794df...b20

[AnonymBruker]

Jeg er normalvektig, så har vel en sunnvekt.

Gjør ingenting. Spiser godteri flere ganger i uken, har et variert kosthold da. Har hund, så går en del tur. Har også to små barn.

Spiser når jeg er sulten, Spiser til jeg er mett.

Anonymkode: 06d23...920

[AnonymBruker]

Spiser vanlig mat, to-tre måltider hver dag. Til hverdags litt havregrøt eller ingenting til frokost, helger ordentlig frokost med egg og bacon mm.

To-tre brødskiver med vanlig pålegg til lunsj.  Alternativt salat med egg og/eller sardiner.

Vanlig middag. Halve tallerken er grønnsaker. Poteter og kjøtt/fisk. Litt dessert. 

Spiser frukt mellom måltider og på kvelden. 

Spiser sakte, og blir passe mett.

Sjelden snop, aldri søtt lørdagsgodt. Litt øl/vin, nøtter.

Spiser hvis jeg blir sulten.

Beveger meg, trener av og til, men sitter lite stille utenom jobb. Ligger sjelden på sofaen. Lite film/tv.

Anonymkode: f1642...092

[AnonymBruker]

spiser ikke snop, aldri brus -kun Sørlandschips- Går mellom 7 og 15 km. daglig. Av kjøtt spiser jeg kun kylling 1.gang i uka men uansett hva jeg spiser har jeg mer grønnsaker(inkl.poteter) enn kylling etc. . Spiser mest fisk, noen ganger fiskekaker.  Frokost og Lunch- to  brødskiver av god kvalitet (groveste speltbrødet eller rugbrød) med gulost og paprika.

Anonymkode: 74f78...04f

[Nevian]

I ny og ne har jeg et par måneder hvor jeg ikke spiser meg mett, og holder meg unna alt jeg trakter etter. Ikke så mye som en sjokoladebit. Kjedelig som fy, men vekta går i hvert fall ned.

[AnonymBruker]

Kanino skrev (Akkurat nå):

Men noen har høyere forbrenning og andre har lavere.

Nei. Det er minimal forskjell på forbrenningen til folk. Men noen har større apetitt enn andre, og det er selvsagt vanskeligere å la være å spise når man er sulten enn når man ikke er sulten.

Jeg har alltid sunn vekt, men i perioder føler jeg meg «feit» (typ BMI 21,5 i stedet for 19-19,5), og det er de periodene jeg trener mindre f.eks. på grunn av skade, og da får jeg økt appetitt, så jeg føler jeg aktivt må la være å spise mange ganger per dag - altså at jeg tenker på mat, hat lyst å spise, og må ta meg sammen for å la være, men jeg ender da ofte likevel med å spise minst tre ganger per dag i stedet for to. Godteri og sånt prøver jeg å spise minst mulig av, men av og til litt for å være høflig i sosialt samvær. Spiser aldri godteri/usunn snacks alene. Beveger meg mye, rastløs, skifter stilling, vipper med foten, trommer med fingrene, også i perioder hvor jeg ikke får trent så hardt at jeg svetter et par liter hver dag. En annen gjenganger de periodene jeg veier mer er at det er når jeg spiser korn. Dropper jeg korn, spesielt brød og pasta, hjelper det med en gang. De periodene jeg dropper korn, meieriprodukter minus smør, sukker, kunstig søtning og alle former for plantefett og ultraprosessert mat, blir jeg superdefinert på kort tid samme hvor mye jeg spiser.

Jeg liker ikke å spise lite, så jeg spiser vanligvis færre måltider, 1-2 per dag og ingen småspising i mellom, kun vann, svart kaffe eller te. Spiser ikke ultraprosessert mat, men teller ikke kalorier, bruker meierismør, avokado etc.

Anonymkode: 4a4fd...c70

[AnonymBruker]

Ordentlige måltider og ikke noe småspising i mellom. Mye grønnsaker, potet, egg, fisk kjøtt frukt- ordentlig mat. Spise når man er skikkelig sulten. 
Ser noen tjukke på jobben kan finne på å spise typ vestlandslefse til frokost og god morgen yoghurt og monster til lunsj. Det duger ikke. Skikkelig frokost, lunsj, middag og kvelds. 

Anonymkode: a2b5e...8a7

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere vært overvektig med 35kg, men har nå siste 15 år vært normalvektig (68kg).Tidligere tenkte jeg på neste måltid med engang jeg var ferdig med forrige. Spiste sjokolade (hele plater) i smug på do i lunsjpausen og ble aldri mett. Maten dominerte hele mitt tankesystem og var min eneste glede. 
Jeg la om til lavkarbo med myyyye grønnsaker, fisk, egg og kylling i moderate mengder. 
Tenker nå ikke så mye på mat før jeg blir sulten, sjokolade gir meg en emmen smak og søtsug er ikke eksisterende. Faktisk spiser jeg også nå alt jeg har lyst på, men nå lytter jeg til kroppen og den gir meg tydelige signaler. Jeg er velnært fordi alle kalorier inn er næring innpakket i energi. Kjenner aldri på energidropp. Tomme kalorier har jeg ikke i hus. Noen ganger får jeg gaver i form av sjokolade og den klarer jeg faktisk å glemme til den blir harsk og grå. 
Tankesettet mitt er nå fokusert på andre hobbyer, og følelsen av tiden som går har blitt helt annerledes! Nå lever jeg og merker merkelig nok at tiden går saktere. En halvtime ute i stedet for ligge på sofaen er merkbar. 
Jeg er ikke naturlig slank og merker fort at andre som er på samme vekt som meg spiser mye mer. Men så lenge jeg holder meg unna brød, pasta, poteter og ris står vekta rolig. Ikke er jeg oppblåst og full av vann slik jeg var før heller.  I tillegg i overgangsalderen nå og har enda ikke lagt på meg noe. 
Føler hele kroppen er omprogrammert. Men den gangen jeg endret livsstil, vare det tøffe 6 mnd med å få med hodet i prosessen. Merkelig nok klarer jeg fremdeles automatisk å gå bort til større str i klesbutikken og blir like forundret over at str 38/40 passer meg. Dette har ikke endret seg siste 15 år. 

Anonymkode: 7271c...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei. Det er minimal forskjell på forbrenningen til folk. Men noen har større apetitt enn andre, og det er selvsagt vanskeligere å la være å spise når man er sulten enn når man ikke er sulten.

Jeg har alltid sunn vekt, men i perioder føler jeg meg «feit» (typ BMI 21,5 i stedet for 19-19,5), og det er de periodene jeg trener mindre f.eks. på grunn av skade, og da får jeg økt appetitt, så jeg føler jeg aktivt må la være å spise mange ganger per dag - altså at jeg tenker på mat, hat lyst å spise, og må ta meg sammen for å la være, men jeg ender da ofte likevel med å spise minst tre ganger per dag i stedet for to. Godteri og sånt prøver jeg å spise minst mulig av, men av og til litt for å være høflig i sosialt samvær. Spiser aldri godteri/usunn snacks alene. Beveger meg mye, rastløs, skifter stilling, vipper med foten, trommer med fingrene, også i perioder hvor jeg ikke får trent så hardt at jeg svetter et par liter hver dag. En annen gjenganger de periodene jeg veier mer er at det er når jeg spiser korn. Dropper jeg korn, spesielt brød og pasta, hjelper det med en gang. De periodene jeg dropper korn, meieriprodukter minus smør, sukker, kunstig søtning og alle former for plantefett og ultraprosessert mat, blir jeg superdefinert på kort tid samme hvor mye jeg spiser.

Jeg liker ikke å spise lite, så jeg spiser vanligvis færre måltider, 1-2 per dag og ingen småspising i mellom, kun vann, svart kaffe eller te. Spiser ikke ultraprosessert mat, men teller ikke kalorier, bruker meierismør, avokado etc.

Anonymkode: 4a4fd...c70

Les deg opp på insulinresistens så skjønner du fort at denne påstanden er direkte feil. 

Anonymkode: 7271c...387

[AnonymBruker]

Spiser snop ett par dager i uka. Men spiser ikke en stor skål. Svært sjeldent søtsug, men kan bli sugen på salt på kvelden.

Spiser når jeg er sulten, men kjenner forskjell på om jeg er sulten eller om jeg bare er fysen. Er jeg fysen så spiser jeg litt nøtter eller tar en frukt eller grønnsaker.

Spiser meg alltid mett, men svært sjeldent stappmett. Spiser egentlig veldig mye, men jeg elsker grønnsaker og salat, og middagsmåltidene mine er alltid minst 50% salat/grønnsaker.

Hvordan jeg vet hva jeg skal spise, det går på at jeg har lært meg lytte til kroppen. Det innebærer også å kjenne når kroppen ikke fungerer. Etter ett tungt måltid blir jeg slapp, så da spiser jeg mindre porsjoner av den typen mat. Jeg vet at frukt og grønt er sunt, og at jeg kan spise bortimot ubegrenset av det. Jeg vet at fløte og olje er kaloririkt, og må begrenses. Det handler også om interesse, jeg elsker lese oppskrifter og prøve ut nye retter. For meg kan ett fantastisk måltid like mye bestå av kosen med å bruke en time på kjøkkenet først med ett glass vin og høy musikk. Jeg elsker variasjon i maten, og det får jeg med ulike grønnsaker og krydder, ikke masse saus eller fett.

Trener 2-5 dager i uken, stillesittende jobb, 37 år, bmi på 22,5 og bruker klesstørelse s.

Anonymkode: b1ee2...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har omsider skjønt at det må være noe jeg ikke har skjønt. Og nå har jeg utspurt andre som sliter med vekta uten å bli noe klokere, så da spør jeg dere som fikser det: Hva pokker det det dere gjør? Hvordan tenker dere? Hvorfor er ikke mat et forferdelig problem for dere? Hvordan vet dere hva dere skal spise, og hvor mye? Spiser dere veldig lite? Blir dere ikke sultne? Hva gjør dere med snop, spiser dere lørdagsgodt? Får dere ikke søtsug utenom? Og er dere i aktivitet hele tiden? 

Anonymkode: bfbee...395

Jeg har som filosofi at jeg spiser det jeg vil, men spiser ikke det jeg ikke vil. Det vil si at jeg bare spiser det jeg har lyst på, når jeg har lyst på det. Ofte har jeg ikke lyst på mat før i 10-11 tiden, og da spiser jeg bare hvis jeg har noe godt, f eks skolebolle eller frøbagett, så spiser jeg når jeg kommer hjem, da ofte en middag, fjordland eller Grandiosa , og så potetgull om kvelden. Men jeg spiser ikke havregryn, frukt, skiver, pølser, kokte gulrøtter eller annet jeg ikke liker. Jeg tar ikke så mye hensyn til sult, mer at jeg skal nyte.

Jeg nekter meg ingenting, men unngår alle kalorier jeg ikke har lyst på

jeg liker noen sunne ting og ( laks/avokado /kålrot)

jeg har utdannelse i ernæring, så jeg tar vitaminer/tilskudd hvis jeg i løpet av en dag vet at jeg mangler noe.

jeg gjør det sånn, fordi det funker for meg, jeg kan ellers bli litt opphengt i mat, og spise for mye. 
har vært 60 kg i 5 år nå, gikk ned fra 70 kg m denne dietten, før det pleide jeg å prøve å bli 52 kg, med tilsvarende overspising 

prøver å ikke tenke kalorier, men tror jeg ligger på et sted mellom 1600 og 2500 hver dag

Anonymkode: 4342a...af8

[AnonymBruker]

Jeg har BMI på 22, og har holdt meg her siden livsstilsomlegging for 15 år siden (hadde BMI på 26 og økende før omleggingen). 

Jeg har et veldig bevisst forhold til vekt, kosthold og aktivitetsnivå. Jeg løper rundt 10 km tre ganger i uken, og passer på å bestandig gå minst 10000 skritt (men som oftest en god del mer) også de dagene jeg ikke trener.

Jeg spiser ganske «normalt» tror jeg, men spiser magert, masse grønnsaker, fullkorn, mye fisk, og minimalt med pølser, pizza o.l. Spiser to rugsprø med smøreost e.l til frokost på hverdager og alltid to grovbrødskiver med diverse pålegg til lunsj. Men skeier ut mer med større frokoster i helgene (egg og bacon, omelett, rundstykker, juice, gode oster etc).

Godteri, snacks o.l kun på fredag og lørdag, og da i utgp aldri før kl 20 (jo senere jeg begynner å spise snop, jo mindre spiser jeg 😅).

Anonymkode: b5de0...c82

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei. Det er minimal forskjell på forbrenningen til folk. Men noen har større apetitt enn andre,

 

Anonymkode: 4a4fd...c70

For noe tull. Forbrenningen har veldig mye å si. Noen kan trøkke innpå ubegrenset uten å legge på seg et gram. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har omsider skjønt at det må være noe jeg ikke har skjønt. Og nå har jeg utspurt andre som sliter med vekta uten å bli noe klokere, så da spør jeg dere som fikser det: Hva pokker det det dere gjør? Hvordan tenker dere? Hvorfor er ikke mat et forferdelig problem for dere? Hvordan vet dere hva dere skal spise, og hvor mye? Spiser dere veldig lite? Blir dere ikke sultne? Hva gjør dere med snop, spiser dere lørdagsgodt? Får dere ikke søtsug utenom? Og er dere i aktivitet hele tiden? 

Anonymkode: bfbee...395

Er ikke redd for å kjenne på sulten... Det er ikke farlig, heller motsatt. Får helt fnatt av folk som må dytte i seg mat så fort de kjenner litt rulling i magen.

Spiser når jeg er skikkelig sulten, kanskje er det ved 11-tiden, kanskje er det ikke før middagstid.. Tenker ikke så nøye over det. 

Elsker god mat, men glemmer ofte å spise, og synes det er gørrkjedelig å lage mat. Og jeg er ikke så veldig glad i brødmat så da vil jeg ofte heller vente til jeg skal lage meg middag likevel. 

Er ikke spesielt glad i kaker. Godteri liker jeg veldig godt, spiser som reglel en potetgullpose og en liten sjokolade gjennom hele helgen. I uka ikke. Drikker heller aldri brus utenom helg, det er ikke noe gjennomtenkt greie, bare vokst opp med at brus er til helg, og sånn er det. 

Trener ikke, går litt turer bare. 

Anonymkode: 32b3b...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Les deg opp på insulinresistens så skjønner du fort at denne påstanden er direkte feil. 

Anonymkode: 7271c...387

https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-2/insulinresistens

«For lite mosjon i kombinasjon med for høyt næringsinntak over lengre tid kan "trette ut" kroppens insulin, det hormonet som regulerer sukkeromsetningen i kroppen.»

Man blir altså ikke overvektig fordi man har lav forbrenning, man fucker opp sine egne hormoner fordi man over tid spiser for mye og beveger seg for lite.

 

Kanino skrev (2 minutter siden):

For noe tull. Forbrenningen har veldig mye å si. Noen kan trøkke innpå ubegrenset uten å legge på seg et gram. 

Tull. De som tilsynelatende trykker innpå alt de vil uten å legge på seg har enten tarmsykdommer som gjør at de ikke tar opp næring (det har ingenting med forbrenning å gjøre), er ekstremt aktive, eller så spiser de mindre enn de selv og andre tror. Jeg trodde i mange år at jeg spiste sinnsykt mye, fordi jeg ikke tenkte over alle gangene jeg bare glemte eller hoppet over måltider, men kun fokuserte på de gangene jeg spiste tre ganger så mye til middag som de fleste menn etc. Samme med de tynne jeg kjenner som «spiser hele tiden», de spiser jo da ofte ganske små mengder. 

 

 

Anonymkode: 4a4fd...c70

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er stor forskjell på om man er normalvektig og prøver å holde den vekta vs om man er overvektig og skal ned i vekt. Den ene krever jo vedlikehold, mens den andre krever kaloriunderskudd over tid. Det er selvfølgelig tøffere å stå i. Merker selv om jeg bare skal ned 1-2 kg at det er plagsomt å være i underskudd. 
 

Men her er det jeg gjør for å holde meg normalvektig:

1. Tar tak med en gang om jeg merker vekta sniker seg opp over. Det er lett å tenke at 1-2 kg ikke gjør så mye, men hvis man tenker slik kilo for kilo blir det mye tilslutt. Og mye lettere mentalt å gå ned 1-2 kg enn 10-15 kg.

2. Spiser intuitivt. Er jeg sulten spiser jeg. Hvis jeg skal prøve å holde meg ender det opp med at jeg småspiser masse uansett. Og hvis fokuset blir på at det kan jeg ikke spise eller nå kan jeg ikke spise, blir fokuset på hva jeg IKKE kan. Da går det ofte galt. Og kroppen vil som regel ha de matvarene som er bra for meg. Og da spiser jeg som regel så mye som jeg trenger. Noen dager mer, andre mindre, men det balanserer seg ut. Tipper jeg ligger mellom 1700-2500 kalorier på en vanlig dag. 

3. Velger matvarer som holder meg mett. Ikke minst er det viktig med proteiner. Dersom jeg spiser for lite proteiner kan jeg føle meg utrolig sulten selvom jeg har spist nok kalorier. Så da lager jeg meg gjerne en proteinshake eller tar en skyr. 
 

4. Trener. Trener 4-5 dager i uka. Tipper jeg forbrenner ca. 500 kalorier på trening hver treningsdag. I tillegg har styrketrening den fordelen at økt muskelmasse = økt hvileforbrenning. Dette gjør at jeg kan spise flere kalorier enn dem som ikke trener styrke selv på dager uten trening. Jo eldre man er, jo viktigere er det med styrketrening for å holde forbrenningen høy. 
 

5. Følger 80/20-regelen. Trenger ikke å spise kun sunn mat i hverdagen. Fokuserer på å få i meg mest mulig sunn mat, men tar gjerne noen ruter melkesjokolade til dagen uten dårlig samvittighet. 
 

 

Anonymkode: 12e88...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-2/insulinresistens

«For lite mosjon i kombinasjon med for høyt næringsinntak over lengre tid kan "trette ut" kroppens insulin, det hormonet som regulerer sukkeromsetningen i kroppen.»

Man blir altså ikke overvektig fordi man har lav forbrenning, man fucker opp sine egne hormoner fordi man over tid spiser for mye og beveger seg for lite.

 

Tull. De som tilsynelatende trykker innpå alt de vil uten å legge på seg har enten tarmsykdommer som gjør at de ikke tar opp næring (det har ingenting med forbrenning å gjøre), er ekstremt aktive, eller så spiser de mindre enn de selv og andre tror. Jeg trodde i mange år at jeg spiste sinnsykt mye, fordi jeg ikke tenkte over alle gangene jeg bare glemte eller hoppet over måltider, men kun fokuserte på de gangene jeg spiste tre ganger så mye til middag som de fleste menn etc. Samme med de tynne jeg kjenner som «spiser hele tiden», de spiser jo da ofte ganske små mengder. 

 

 

Anonymkode: 4a4fd...c70

Årsaken til insulinresistens endrer ikke det faktum at forbrenningen ikke er lik for alle. Du skjønte det?

Anonymkode: 7271c...387